Rundskriv

Utarbeidet 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling, Fag Drift og utvikling, Seksjon for Arbeid og aktivitet 

Sist endret 31.12.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret.

Tekst er gjennomgått og begrepet "Uførepensjon" er rettet til "Uføretrygd".

 

Innledning 

Grunnvilkåret for å få arbeidsavklaringspenger er at arbeidsevnen må være redusert med minst halvparten (50 prosent), jf § 11-13. Dette vilkåret gjelder som inngangsvilkår for arbeidsavklaringspenger. Når brukeren først har fylt dette vilkåret og arbeidsavklaringspenger er tilstått, kan arbeidsavklaringspengene ytes helt ned til 40 prosent, jf lovens § 11-18 andre ledd. Dette åpner for at brukeren kan kombinere arbeidsavklaringspenger og inntektsgivende arbeid i inntil 60 prosent stilling. Dette innebærer at det er lettere å kombinere trygd og arbeid. 

§ 11-18 regulerer reduksjon i utbetalingen av ytelsen på grunn av samtidig arbeid.

Det er en nær sammenheng mellom bestemmelsen om reduksjon i ytelsen på grunn av arbeide timer, bruk av meldekort og etterskuddsvis utbetaling hver fjortende dag. Det er viktig at NAV-kontoret informerer nøye om føring av arbeidede timer på meldekortet for mottakere av arbeidsavklaringspenger.

I vedtak om innvilgelse av arbeidsavklaringspenger vil dagsatsen alltid være beregnet som en 100 prosent ytelse. Det foretas altså ingen gradering av arbeidsavklaringspengene. Reduksjonen i utbetalingen foretas ut fra arbeidet tid, som brukeren fører på meldekortet eller melder fra til NAV-kontoret.

Dersom brukeren mottar andre samordningspliktige ytelser (f. eks. sykepenger eller uføretrygd), skal arbeidsavklaringspengene samordnes etter reglene i § 11-24. Samordning av arbeidsavklaringspengene skjer ved innvilgelsen, og da altså før reduksjon i utbetalingen på bakgrunn av arbeidet tid.

Eksempel
Paul mottar 50 prosent uføretrygd. Vedtak om arbeidsavklaringspenger gir en beregnet dagsats på kr. 600,- (100 prosent ytelse). Prosentsats uføretrygd trekkes først fra arbeidsavklaringspengene. Den samordnede dagsatsen på arbeidsavklaringspengene blir da kr. 300,-.

Utbetalingen av arbeidsavklaringspengene reduseres deretter i forhold til meldte arbeidede timer på meldekortet,, se mer om dette i kapitlet om hva som skal føres på meldekortet i rundskrivet om meldeplikt
 

§ 11-18 første ledd - Utgangspunkt

Det gis full ytelse til bruker som har tapt hele arbeidsevnen. Dette vil si at dersom brukeren ikke utfører inntektsgivende arbeid, så vil det som regel ikke foretas noen reduksjon i utbetalingen av ytelsen. 

Det er i utgangspunktet kun inntektsgivende arbeid som fører til reduksjon av arbeidsavklaringspengene, i motsetning til dagpenger der alt arbeid – både lønnet og ulønnet – skal oppgis på meldekortet og således føre til reduksjon i dagpengene.
 

§ 11-18 andre ledd - Reduksjon ved delvis tap av arbeidsevnen

Inntektsgivende arbeid utført i meldeperioden, dvs. den aktuelle 14-dagersperioden som meldekortet gjelder for, vil føre til reduksjon i utbetalingen av arbeidsavklaringspengene inkludert barnetillegg.

Dersom vedkommende har arbeidet i inntil 60 prosent stilling, vil han/hun få utbetalt reduserte arbeidsavklaringspenger.

Dersom vedkommende har arbeidet mer enn 60 prosent stilling, vil arbeidsavklaringspengene inkludert barnetillegg falle helt bort for den aktuelle meldeperioden.

Unntak gjøres i ventetid på arbeid etter femte ledd, der bruker kan arbeide i inntil 80 prosent stilling når han er nær ved å komme i fullt arbeid.

§ 11-18 tredje ledd - Beregningen av den reduserte ytelsen

Arbeidsevnen fastsettes ut fra forholdet mellom en arbeidstid på 37,5 timer pr uke og vedkommendes faktiske tid i inntektsgivende arbeid, eventuelt de timer vedkommende kunne vært i arbeid. 

Når man skal beregne hvor stor reduksjonen skal være, tas det alltid utgangspunkt i en arbeidstid på 37,5 timer. Dette vil si at alle stønadsmottakere vil bli ansett for å ha en normal arbeidstid på 37,5 timer pr uke, uansett hvor mye/lite de har arbeidet tidligere. 

Timer med inntektsgivende arbeid trekkes fra og det beregnes et gjennomsnittlig tap i hele meldeperioden som arbeidsavklaringspengene skal dekke.

Uutnyttet arbeidsevne
Det er ikke bare det faktiske antall arbeidede timer som skal tas hensyn til ved reduksjonen av ytelsen. Ved vurderingen av arbeidsevnen skal det også tas hensyn til vedkommendes reelle muligheter for arbeid og inntekt. Det innebærer at dersom en bruker har en gjenværende arbeidsevne som det kan forventes at vedkommende utnytter, men som ikke utnyttes fullt ut, skal arbeidsavklaringspengene reduseres i forhold til de timene vedkommende kunne ha vært i arbeid. 

Dersom det er gjennomføringen av det arbeidsrettede tiltaket eller aktiv behandling som forhindrer utnyttelse av gjenværende arbeidsevne, skal det likevel utbetales fulle arbeidsavklaringspenger jf lovens § 11-18 tredje ledd andre punktum. 

Eksempel 1
Dersom vedkommende har en gjenværende arbeidsevne på 50 prosent, men tiltaket krever deltakelse på 100 prosent basis, så skal hele arbeidsevnen i utgangspunktet anses som tapt. Det vil si at arbeidsavklaringspengene blir utbetalt fullt ut. Det er bare arbeidsrettede aktiviteter (tiltak eller behandling) som inngår i godkjent aktivitetsplan som kan tillegges vekt i denne vurderingen.

Eksempel 2
Kari hadde en deltidsjobb på 70 prosent fordi hun ønsket mer tid hjemme med sønnen sin på 3 år. Kari blir sykmeldt fra jobben, og det viser seg at hun må finne annet arbeid fordi hun har utviklet kontaktallergi. Kari ønsker imidlertid ikke å ta noen tiltak eller jobber som er mer enn 70 prosent stilling, fordi hun fortsatt ønsker å være hjemme med sønnen 1,5 dag i uka. NAV kan derfor legge inn uutnyttet arbeidsevne på 30 prosent.

§ 11-18 fjerde ledd – Lavere reduksjon enn faktisk arbeidet timeantall i spesielle tilfeller

Tiltak med lav eller ingen lønn

Lovens § 11-18 fjerde ledd gjør unntak fra regelen i tredje ledd om faktisk arbeidet tid i de tilfeller der brukeren arbeider i tiltak uten lønn eller med lønn inntil grunnbeløpet. I slike tilfeller foretas reduksjonen i arbeidsavklaringspengene etter et lavere antall timer enn det som faktisk arbeides. 

Dette gjelder dersom brukeren arbeider i et godkjent arbeidsrettet tiltak hvor lønnen ikke er basert på vanlige prinsipper for avlønning eller arbeidet er fullstendig ulønnet. Det er bare tiltak som inngår i godkjent aktivitetsplan som kan tillegges vekt i denne vurderingen, og videre må lønnen ikke overstige grunnbeløpet. I vurderingen av om lønnen overstiger grunnbeløpet, er det lønn for tiltaksdeltakelse på full tid som ikke må overstige 1G.  

Unntaket innebærer at den faktiske lønnen som utbetales skal ses i forhold til det som antas å utgjøre en "normal" lønn for arbeidet. Forholdet mellom faktisk lønn og normal lønn uttrykkes i et timetall som fører til en fast reduksjon av arbeidsavklaringspengene. NAV forvaltning skal, når vedtaket om arbeidsavklaringspenger fattes, legge inn en fast gradering under ”Generelle saksopplysninger” og feltet ”Tiltakslønn” i Arena.

Bruker skal ikke føre opp arbeidstimer i tiltak NAV anser som omfattet av unntaket for tiltak med lav eller ingen lønn. Hvis lønnen er inntil 1G, skal det legges inn fast gradering i Arena. Arbeidstimer bruker utfører for arbeidsgiver utenom tiltaksdeltakelsen, skal imidlertid bruker føre opp som vanlig. Se eksempel om lærlinger nedenfor.

Tiltak hvor dette unntaket vil kunne komme til anvendelse

Tiltakstype	Avlønning	Føre timer på meldekort	Fast gradering i Arena
Avklaring	Ikke lønn	Nei	Nei
Arbeidsrettet rehabilitering	Ikke lønn	Nei	Nei
Arbeidspraksis (ordinær)	Ikke lønn	Nei	Nei
Arbeidspraksis (skjermet) - APS	Ikke lønn	Nei	Nei
Oppfølging	Ikke lønn	Nei	Nei
Arbeid med bistand	Varierende	Ja, hvis lønn > 1G	Hvis lønn < 1G
Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift	Nei	Nei	Nei
Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift	Varierende	Ja, hvis lønn > 1G	Hvis lønn < 1G
Varig tilrettelagt arbeid (VTA)	Varierende	Ja, hvis lønn > 1G	Hvis lønn
Jobbklubb	Nei	Nei	Nei

Det er viktig at bruker som arbeider i tiltak uten lønn får tydelig informasjon om at disse arbeidstimene ikke skal føres på meldekortet.

Tiltak hvor unntaket ikke kommer til anvendelse

Tiltakstype	Avlønning	Føre timer på meldekort
Tidsbegrenset lønnstilskudd	Lønn	Ja
Tidsubestemt lønnstilskudd	Lønn	Ja

 

Lærlinger

Forskriftens § 8 åpner for unntak fra reglen i tredje ledd om faktisk arbeidet tid i de tilfeller der hvor brukeren arbeider som lærling som et tiltak / ledd i godkjent aktivitetsplan. Årsaken til dette er at lærlingelønnen begynner på et forholdsvis lavt nivå, og stiger etter hvert som arbeidsevnen bygges opp hos tiltaksdeltakeren.

Dersom brukeren arbeider som lærling og mottar 60 prosent eller mindre av normal lønn for vedkommende yrke, skal dette føre til en lavere reduksjon enn hva faktisk antall timer arbeidet tilsier. 

Det må tas utgangspunkt i hva som er normal begynnerlønn for vedkommende yrke. Med dette menes den lønn som normalt vil bli gitt til en nyutdannet fagarbeider i samme yrke. Kopi av lærlingekontrakten bør derfor alltid innhentes i slike tilfeller.

Unntaket innebærer at den faktiske lønnen som utbetales ses i forhold til det som antas å utgjøre en normal lønn som ferdig utdannet. Forholdet mellom faktisk lønn og normal lønn uttrykkes i et timetall som fører til en fast reduksjon av arbeidsavklaringspengene. NAV forvaltning skal, når vedtaket om arbeidsavklaringspenger fattes, legge inn en fast gradering under ”Generelle saksopplysninger” og feltet ”Tiltakslønn” i saksbehandlingssystemet Arena.

Disse timene skal brukeren aldri føre på meldekortet. Det er kun lønnet arbeid han utfører utenom tiltaket brukeren skal føre på meldekortet.

Arbeidstimer bruker utfører for arbeidsgiver utenom tiltaksdeltakelsen, skal imidlertid bruker føre opp som vanlig.

Eksempel
Petter har er lærling, og har i sin aktivitetsplan at han skal være 37,5 time i uka i arbeid i et lagerfirma. Petter er i startfasen av opplæringen, og mottar lønn på 30% av ferdig fagarbeider. Han skal ikke føre timer for dette på meldekortet, men det er lagt inn en fast gradering i Arena på 15 timer i uka. Noen helger er det mye å gjøre i firmaet, og Petter har derfor blitt spurt om å ta jobbe som ryddehjelp noen helger utenom tiltaksdeltakelsen. For disse timene mottar han ordinær lønn fra lagerfirmaet, og skal derfor føre disse timene på meldekortet.

§ 11-18 femte ledd - ”Nær ved å komme i fullt arbeid” 

Det er her gitt mulighet for å gradere arbeidsavklaringspengene ned til 20 prosent i sluttfasen av en avklaringsperiode. Vedkommende må ved innvilgelsen av arbeidsavklaringspengene ha hatt minst 50 prosent reduksjon i arbeidsevnen, jf § 11-13 første ledd. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er at brukeren skal kunne få en lettere overgang til full stilling ved å kunne foreta en gradvis opptrapping av arbeidet. 

Perioden med graderte arbeidsavklaringspenger skal være et ledd i en godkjent aktivitetsplan. Etter endt periode skal vedkommende være satt i stand til å utføre sitt arbeide i full stilling eller tilnærmet. 

Dersom vedkommende må avbryte opptrappingsperioden på grunn av sykdom, er han/hun ikke å anse som ferdig avklart og aktivitetsplanen må derfor justeres/endres. Dersom vedkommende må avbryte perioden av andre årsaker enn sykdom, for eksempel fordi arbeidsgiver går konkurs slik at vedkommende blir arbeidsledig/permittert fra arbeidet, vil han/hun likevel kunne anses for ferdig avklart med den konsekvens at vedkommende vil ha krav på ytelser etter § 11-14.   

Perioden med arbeid i inntil 80 prosent stilling kombinert med 20 prosent arbeidsavklaringspenger kan vare i inntil 6 måneder, og den kan kun benyttes en gang i arbeidsavklaringsperioden.  

§ 11-18 sjette ledd – Forskriftshjemmel

Regler er gitt i forskrift om arbeidsavklaringspenger § 8, se kommentarer til 11-18 fjerde ledd.