Rundskriv

§ 11-16 Arbeidsavklaringspengenes størrelse

Utarbeidet 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling, Fag Drift og utvikling, Seksjon for Arbeid og aktivitet

 

Sist endret 01.12.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Seksjon for ytelsesfag, Regelverkskontoret jf overskriften:

 

§ 11-16 fjerde ledd - Barnetillegg

 

Innledning

Årlig ytelse utgjør 66 prosent av beregningsgrunnlaget for arbeidsavklaringspenger. 

I tillegg kan det ytes barnetillegg. 

Dagsatsen pluss barnetillegget ganger fem stønadsdager utgjør ukesatsen. 

For brukere som ikke har hatt, eller som har hatt svært liten arbeidsinntekt, ytes det en garantert minste årlige ytelse.
 

§ 11-16 første ledd - Arbeidsavklaringspengenes størrelse

Årlig ytelse utgjør 66 % av grunnlaget for arbeidsavklaringspengene. Årlig ytelse blir omregnet til dagsats. Dagsatsen fremkommer ved at årsytelsen deles på 260. Dagsatsen ytes for fem dager per uke (virkedager), jf. ftrl § 11-17. 

Barnetillegget ytes som en fast dagsats og blir utbetalt for fem dager per uke.
 

§ 11-16 andre ledd - Garantert minste årlige ytelse

[Endret 6/10]

Bestemmelsen får anvendelse for brukere som ikke, eller i svært liten grad, har hatt tilknytning til arbeidslivet og som på grunn av dette har hatt ingen eller svært lav inntekt forut for arbeidsavklaringen. 

Minste årlige ytelse tilsvarer 2 ganger grunnbeløpet. 

Dette innebærer at dersom man etter beregning etter første ledd kommer til at bruker får en ytelse som er lavere enn 2G, skal vedkommende innvilges minsteytelsen etter andre ledd. 
 

§ 11-16 tredje ledd - Minste årlige ytelse for brukere som har fått sin arbeidsevne nedsatt før fylte 26 år 

[Endret 01/14, 2/15]

Innledning

Fordi arbeidsavklaringspenger beregnes ut i fra tidligere inntekt, jf § 11-15, vil de som har fått redusert arbeidsevnen i ung alder, og derfor ikke har hatt inntektsgivende arbeid i særlig grad, få en lavere livsoppholdsytelse sammenlignet med andre mottakere av ytelsen. For å kompensere for dette er det innført regler i § 11-16 tredje ledd om en minste årlige ytelse for brukere som har fått redusert arbeidsevnen sin før fylte 26 år. 

Bestemmelsen i § 11-16 tredje ledd skal anvendes for de som fikk redusert arbeidsevnen med minst halvparten før fylte 26 år, på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert. Heretter brukes kun samlebetegnelsen ”sykdom”. 

Minste årlige ytelse for brukere som fyller vilkårene i § 11-16 tredje ledd er 2,44G. 

Først må man vurdere om vedkommende fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger på søknadstidspunktet, og dernest vurderes det om vedkommende fyller vilkårene for å få beregnet arbeidsavklaringspengene etter den særlige beregningsregelen i § 11-16 tredje ledd. 

Det er viktig å merke seg at vilkårene i § 11-16 tredje ledd må leses i sammenheng med de generelle inngangsvilkårene i § 11-13. Dette vil si at ved vurderingen av om den særlige beregningsregelen i tredje ledd kommer til anvendelse, må vedkommende kunne sies å ha fått redusert arbeidsevnen sin med minst halvparten (jf § 11-13) før fylte 26 år, og videre må dette skyldes alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert. 

Alvorlig og varig sykdom

Paragraf 11-16 tredje ledd stiller strengere krav til sykdommens alvorlighet enn § 11-13 jf § 11-5. For å kunne innvilge arbeidsavklaringspenger etter § 11-13 jf 11-5, er det tilstrekkelig at det foreligger ”sykdom”. For å beregne arbeidsavklaringspengene etter den særlige beregningsregelen i § 11-16 tredje ledd må det derimot foreligge ”alvorlig og varig” sykdom. Det er altså et strengere krav her. 

Sykdommen må være både alvorlig og varig for å kunne oppfylle vilkåret i § 11-16 tredje ledd. Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle med tanke på om sykdommen er alvorlig og varig. Kravet til alvorlig og varig sykdom skal tolkes like strengt etter § 11-16 tredje ledd som etter § 12-13. Det skal altså ikke lempes på vilkårene for minsteytelsen i relasjon til arbeidsavklaringspenger. 

Varig sykdom

Forarbeidene gir lite konkret veiledning i spørsmålet om innholdet i begrepet ”varig”. Det som er klart er at det er ikke meningen å endre på intensjonen om at det kun er de alvorligste tilfellene som skal kunne gis garantert minsteytelse som ”ung ufør”. Om en sykdom er varig i relasjon til § 11-16 tredje ledd må avgjøres etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Bestemmelsen i § 11-16 tredje ledd skal tolkes restriktivt. Vurderingen må sees i sammenheng med at sykdommen skal være ”alvorlig” noe som i seg selv indikerer at sykdommen må være varig. 

Alvorlig sykdom

Forarbeidene gir lite konkret veiledning i spørsmålet om innholdet i begrepet ”alvorlig”, men ved å stille særlige krav til lidelsens alvorlighet får man en bedre målretting mot de som ikke har hatt mulighet til å delta i inntektsgivende arbeid på grunn av en tidlig omfattende medisinsk lidelse. Det kreves ikke en bestemt medisinsk uføregrad for å kunne si at sykdommen er alvorlig, det må foretas en konkret og skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. 

Retningslinjene angitt i § 12-13 gir eksempler på sykdomstilstander som kan anses som alvorlige. Det er ikke mulig å gi en uttømmende liste, og det må foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. I noen tilfeller har brukeren flere lidelser som til sammen gir en alvorlig og varig nedsettelse i arbeidsevnen i ung alder. Disse kan ha rett til garantert minsteytelse, da det er den samlede nedsettelsen i arbeidsevnen som skal legges til grunn. 

Dokumentasjonskravet

Det må være klart dokumentert at det forelå alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte før fylte 26 år.

Hvilken dokumentasjon som må foreligge for at vilkåret skal anses som oppfylt, vil variere ut fra sykdommens art. Stort sett forlanges det dokumentasjon i form av medisinske helseopplysninger. Ved lidelser som har vært vanskelig å diagnostisere fordi det ikke foreligger klare objektive funn, kreves det at dokumentasjonen strekker seg over en lengre observasjonsperiode. 

Reduksjon i arbeidsevnen med minst halvparten

Arbeidsevnen må være redusert med minst halvparten før fylte 26 år. Det anses hensiktsmessig å skille mellom de situasjoner hvor brukeren er over / under 26 år ved kravfremsettelsen. 

Krav som fremsettes før fylte 26 år:

Her må man starte med å vurdere om vedkommende fyller inngangsvilkåret i § 11-5 (at arbeidsevnen er nedsatt, pga sykdom, slik at vedkommende hindres i å skaffe eller beholde arbeid). Deretter må det vurderes om vilkåret i § 11-13 er oppfylt (at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 % samt øvrige vilkår i 11-13). Til slutt må det vurderes om vilkåret i § 11-16 tredje ledd er oppfylt (at nedsettelsen skyldes alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert). 

Krav som fremsettes etter fylte 26 år:

Når man skal vurdere om arbeidsevnen var nedsatt før fylte 26 år skal momentene som nevnt i § 11-5 tillegges vekt. Det vil si at man skal se hen til helse, utdanning, yrkeserfaring, osv, ved vurderingen av om arbeidsevnen var nedsatt eller ikke. 

Man skal altså foreta en slags ”arbeidsevnevurdering” tilbake i tid, for å avgjøre om arbeidsevnen var nedsatt før fylte 26 år. 

Videre må arbeidsevnen være redusert med minst halvparten, vedkommende må altså fylle inngangsvilkåret til livsoppholdsytelsen (jf § 11-13) før fylte 26 år. 

Dersom man er kommet til at arbeidsevnen var nedsatt før fylte 26 år i en slik grad at vedkommende ble hindret i å skaffe eller beholde arbeid, vil det være naturlig å videre konkludere med at reduksjonen i arbeidsevnen var på minst 50 %, med mindre det foreligger helt klare indikasjoner på den ikke var redusert i en slik grad som det kreves. 

Det må videre være klart dokumentert at det forelå alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte før fylte 26 år. 

Rett til minsteytelsen i inntil 10 år  også ved arbeid over 50 prosent

[Endret 1/14]

Den fødte eller unge uføre kan beholde retten til en garantert minsteytelse i inntil 10 år (til fylte 36 år) i forbindelse med arbeidsforsøk dersom det er klart dokumentert at vilkårene for minsteytelsen var oppfylt før fylte 26 år. 

Dette vil si at minsteytelsen vil også kunne gis selv om vedkommende etter fylte 26 år har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv.

Det må i slike tilfeller foreligge klar dokumentasjon på at vedkommende før fylte 26 år har hatt en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte. Lidelsen må ha ført til at arbeidsevnen ble nedsatt før fylte 26 år. Videre må kravet være fremsatt før vedkommende fylte 36 år.

Denne bestemmelsen er gitt for at brukere som anses å fylle vilkårene for minsteytelsen skal kunne forsøke seg i arbeid uten å miste retten til minsteytelsen ved tilbakefall. 

Når kan det tidligst utbetales

Arbeidsavklaringspenger utmålt etter reglene om ”ung ufør”, skal tidligst utbetales fra og med den dagen brukeren fyller 20 år. 

Etterbetaling

Hvis brukeren på et senere tidspunkt blir ansett å fylle vilkårene i § 11-16 tredje ledd, har vedkommende krav på å få utbetalt differansen mellom ytelsene for tidligere perioder på arbeidsavklaringspenger. Dette gjelder også selv om arbeidsavklaringen er avsluttet.

 

§ 11-16 fjerde ledd - Barnetillegg

[Endret 6/12, 12/15]

I tillegg til grunnsatsen for arbeidsavklaringspenger ytes det et fast barnetillegg med kr 27,- pr. stønadsdag for hvert barn brukeren forsørger, jfr. § 11-16 fjerde ledd og forskrift om arbeidsavklaringspenger § 7. 

Med barn menes en person under 18 år, jfr. ftrl. § 1-6. Barn som brukeren har bidragsplikt for anses som forsørget. Dette gjelder selv om bidraget er satt ned eller bortfalt på grunn av den bidragspliktiges økonomi.

Barnetillegget opphører fra og med den dagen barnet fyller 18 år.

Det ytes barnetillegg for egne barn, dvs. barn som brukeren er biologisk far/mor til eller barn som brukeren har adoptert. Barn som retten har tilkjent vedkommende foreldreansvaret for, likestilles med barn som vedkommende er biologisk far/mor til. Det er ikke et krav om at barnet må være medlem i folketrygden.

I tillegg ytes det barnetillegg for fosterbarn dersom brukeren har forsørget fosterbarn de siste to årene før krav om barnetillegg settes fram, jfr. forskrift om arbeidsavklaringspenger § 7. NAV kan fravike kravet om at fosterbarn skal ha vært forsørget de siste to årene før krav om barnetillegg settes fram, hvis særlige forhold tilsier dette. Slike særlige forhold kan for eksempel være når fosterhjemsordningen er av varig karakter. Dersom det ytes barnetrygd for barnet til fosterforeldre, regnes fosterhjemsordningen for å være av varig karakter.

Barn som på det aktuelle tidspunktet har en inntekt, inkludert kapitalinntekt, som omregnet til årsinntekt minst utgjør folketrygdens grunnbeløp på det tidspunkt krav om arbeidsavklaringspenger fremsettes, anses ikke som forsørget. Det skal derfor ikke ytes barnetillegg etter § 11-16 fjerde ledd femte punktum for disse barna. Det samme gjelder hvis de har rett til barnepensjon etter ftrl. kapittel 18, uavhengig av barnepensjonens størrelse.

Dersom barnet får inntekter over 1G etter vedtakstidspunktet, fyller ikke bruker vilkåret for rett til barnetillegg. Dersom inntekten blir redusert til under 1G, vil bruker igjen fylle vilkåret for rett til barnetillegg.

For å få barnetillegg må man sette frem krav, jf. § 22-13, første ledd. Dette følger av TR 13/01262, TR 13/02800 og TR 14/00038. Der det ikke er ført opp barn på ordinært kravskjema for arbeidsavklaringspenger, må det settes frem et eget skriftlig krav om barnetillegg.

Får bruker barn mens bruker mottar arbeidsavklaringspenger, må bruker gi NAV skriftlig melding innen tre måneder fra fødselen for å få barnetillegg fra fødselstidspunktet. Dersom NAV får meldingen mer en tre måneder etter at barnet er født, , kan det tidligst innvilges barnetillegg fra den dagen det meldes fra. Dette følger av vanlige regler for virkningstidspunkt for arbeidsavklaringspenger, jf. § 22-13, fjerde ledd, bokstav d.

Forholdet til andre folketrygdytelser

Barnetillegg ytes selv om den andre forsørgeren mottar andre folketrygdytelser med barnetillegg eller forsørgertillegg.

Hvis begge forsørgerne mottar arbeidsavklaringspenger, ytes barnetillegg til begge forsørgerne.

Hvis en forsørger mottar arbeidsavklaringspenger og den andre mottar dagpenger, vil begge kunne få utbetalt hvert sitt barnetillegg. Det samme gjelder tilfeller hvor en forsørger mottar arbeidsavklaringspenger og den andre mottar individstønad.

Hvis vedkommende samtidig med arbeidsavklaringspenger mottar andre reduserte folketrygdytelser hvor det også ytes barnetillegg, vil utbetalingen av arbeidsavklaringspenger inkludert barnetillegg bli redusert etter § 11-24 første ledd.

§ 11-16 femte ledd - Høyeste samlede ytelse

[Endret 6/10]

Arbeidsavklaringspenger inklusive barnetillegg kan ikke utgjøre mer enn 90 prosent av brukers arbeidsavklaringspengegrunnlag. Dette gjelder også for mottakere av minsteytelsene 2G og 2,44G.