Rundskriv

§ 11-15 Grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspenger

Utarbeidet 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling, Fag Drift og utvikling, Seksjon for Arbeid og aktivitet

Sist endret 31.12.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, jf. overskriftene:

Beregningsgrunnlag for brukere som mottar gradert uføretrygd
Pensjonsgivende inntekt

Innledning

Grunnlaget for arbeidsavklaringspenger er den inntekten arbeidsavklaringspengene beregnes etter og som bestemmer arbeidsavklaringspengenes størrelse.

§ 11-15 første ledd - Grunnlaget for beregningen

[Endret 6/10]

Grunnlaget for arbeidsavklaringspenger fastsettes ut fra brukerens pensjonsgivende inntekt i kalenderåret forut for det tidspunktet arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten (beregningstidspunktet). Dersom gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt de siste tre kalenderårene før samme tidspunkt gir et høyere grunnlag skal dette brukes. Dette fremkommer av § 11-15 første ledd, andre punktum. Gjennomsnittsberegning kan for eksempel være aktuelt for bruker som har fått gradvis reduksjon i inntektene forut for beregningstidspunktet. Det alternativet som gir det høyeste grunnlaget velges automatisk av systemet som grunnlag for arbeidsavklaringspenger. Brukere som ikke har hatt pensjonsgivende inntekt i den aktuelle perioden for beregning, eller brukere som har hatt en svært lav inntekt i denne perioden, er sikret en garantert minste årlige ytelse på 2 G. Se nærmere under kommentarene til § 11-16 andre ledd.

Beregningstidspunkt

[Endret 6/12]

Beregningstidspunktet er det tidspunktet da brukerens arbeidsevne ble nedsatt med minst halvparten. NAV-kontoret skal komme med sin innstilling til beregningstidspunkt ut fra opplysninger de har fra sykmeldinger og annen relevant dokumentasjon. NAV-kontorets innstiling skrives inn i et notat i Arena med overskrift "Beregningstidspunkt". Er NAV-kontoret usikre på når brukers arbeidsevne ble nedsatt med minst halvparten, bør det foretas en drøfting i notatet før saksbehandler gir sin innstilling. Det er imidlertid NAV Forvaltning som har det endelige ansvaret for å fastsette riktig beregningstidspunkt ut fra sakens opplysninger.

Brukere som har vært i arbeid

I tilfeller hvor bruker var i arbeid da arbeidsevnen ble nedsatt vil det vanligvis ikke være vanskelig å finne riktig beregningstidspunkt.

Beregningstidspunktet faller sammen med det tidspunktet brukeren ble sykmeldt minst 50 prosent dersom brukeren var i arbeid frem til den dagen vedkommende ble sykmeldt på grunn av sykdom, skade eller lyte som medførte den aktuelle nedsettelsen av arbeidsevnen.

Hvis bruker har hatt mange kortvarige sykmeldinger med samme diagnose i tiden forut for krav om arbeidsavklaringspenger, men har vært i jobb i perioder, kan det i noen tilfeller være riktig å komme til at beregningstidspunktet ligger tilbake i tid på tross av periodene hun/han har vært i arbeid. I slike tilfeller må det foretas en skjønnsmessig vurdering.

Eksempel:

Mona har vært ansatt i samme firma i over ti år. Siden august 2006 har hun hatt mange kortvarige sykmeldinger, samt to lengre perioder på rundt to måneder hver. Hun var 100 % sykmeldt i perioden 5. januar 2009 og har max dato for sykepenger 11. november 2009. Alle sykmeldingene kan relateres til hennes plager i venstre skulder, og disse plagene er nå årsaken til at hun søker arbeidsavklaringspenger. Hun leverer kravet om arbeidsavklaringspenger 13. oktober 2009. Beregningstidspunktet settes til 1. august 2006 som tilsvarer den første gangen hun ble sykmeldt for skulderplagene.

Brukere med liten tilknytning til arbeidslivet

Fastsettelse av beregningstidspunktet kan være vanskeligere dersom brukeren ikke var i inntektsgivende arbeid da sykdommen/skaden oppstod og arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Det samme gjelder dersom bruker har hatt tilknytning til arbeidslivet i liten grad. For eksempel vil personer med langvarig rusmiddelbruk bak seg ofte ikke ha noen eller bare ha en minimal yrkeserfaring.

I slike tilfeller er det viktig å få belyst utviklingen av de medisinske forholdene som grunnlag for å bestemme hvilket tidspunkt man skal legge til grunn. I de aller fleste tilfeller vil det foreligge sykemeldinger og legeerklæringer som skal anvendes som utgangspunkt for vurderingen.

I noen tilfeller gir ikke tidspunkt for sykemelding tilstrekkelig veiledning. Da må man foreta en skjønnsmessig vurdering. I vurderingen kan blant annet opplysninger om helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og interesser være relevante. I tvilstilfeller kan saken forelegges rådgivende overlege eller det kan være aktuelt å innhente ytterligere dokumentasjon, for eksempel fra en spesialist. Spesialisten bør anmodes om å uttale seg om fra hvilket tidspunkt vedkommende antas å ha fått sin arbeidsevne nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte. Disse medisinske opplysningene må da brukes som et ledd i den totale vurderingen.

For mange med lav arbeidstilknytning vil det være stor sannsynlighet for at de uansett får minsteytelse.

Brukere som ikke har hatt en markert start på sykdommen

Fastsettelse av beregningstidspunktet kan også være mer vanskelig dersom det ikke har vært noen markert start på sykdommen eller ingen konkret forverring som forklarer når sykdommen/skaden førte til at arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten.

Som for tilfellene over er det her viktig å få belyst utviklingen av de medisinske forholdene som grunnlag for å bestemme hvilket tidspunkt man skal legge til grunn. I de aller fleste tilfeller vil det foreligge sykemeldinger og legeerklæringer som skal anvendes som utgangspunkt for vurderingen.

Eksempel:

Torunn søker om arbeidsavklaringspenger i desember 2009. Hun har de siste tre årene studert mens hun har jobbet deltid i butikk, men hun har hatt vanskeligheter med å følge undervisningen på grunn av sine psykiske plager. Hun har også hatt hyppige sykmeldinger fra deltidsjobben men har også ofte byttet vakter fordi hun ikke har vært i form. I november 2008 tiltok Torunns plager og hun har vært sykmeldt siden da og har vært ute av stand til både å jobbe og studere. Legen opplyser at Torunns arbeidsevne må anses å ha vært nedsatt siden februar 2008 ettersom hun siden da ikke har fungert verken i jobb eller studier. Beregningstidspunktet settes derfor til februar 2008.

Det er viktig å få frem sikrest mulig tidspunkt, da tidspunktet kan påvirke størrelsen på beregningsgrunnlaget, og eventuelt utløse minste årlige ytelse.

Pensjonsgivende inntekt

[Endret 2/11, 12/14]

Det er brukerens pensjonsgivende inntekt jf. ftrl. § 3-15 som skal legges til grunn for beregningen.

Hensikten er at grunnlaget for arbeidsavklaringspenger i størst mulig grad skal tilsvare den inntekten brukeren ville ha hatt på årsbasis ved arbeid hele året hvis han ikke fikk sin arbeidsevne nedsatt.

Når vedkommende deler av året har mottatt trygd i stedet for lønnsinntekt, kompenseres dette ved at også ulike pensjonsgivende trygdeytelser skal legges til grunn.

Pensjonsgivende inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet regnes også med i grunnlaget.

Som pensjonsgivende inntekt regnes også vartpenger og ventelønn.

Følgende trygdeytelser regnes også som pensjonsgivende inntekt:

Dagpenger etter ftrl. kapittel 4
Sykepenger etter ftrl. kapittel 8
Arbeidsavklaringspenger etter ftrl. kapittel 11
Uføretrygd etter ftrl. kapittel 12
Foreldrepenger etter ftrl. kapittel 14 (med unntak av engangsstønad)

Pensjonsgivende inntekt tilsvarer for øvrig personinntekt etter skatteloven, se skatteloven § 55 (med de unntak som gjelder i ftrl. § 3-15 andre ledd).

Dokumentasjon av arbeidsinntekt

Det er likningsmyndighetene som fastsetter pensjonsgivende inntekt. Som dokumentasjon for arbeidsinntekt benyttes vanligvis opplysninger gitt til NAV fra likningsmyndighetene. NAV fører register over fastsatt pensjonsgivende inntekt for alle år.

Hvis bruker mener at den fastsatte pensjonsgivende inntekten er feil, må han ta dette opp med rette instans, nemlig ligningsmyndighetene. NAV tar ikke stilling til hvorvidt pensjonsgivende inntekt som er oppgitt fra ligningsmyndighetene er korrekt.

Hvis det aktuelle årets likning ikke er ferdig, kan NAV legge til grunn opplysninger fra lønns- og trekkoppgaver fra arbeidsgiver der fordeling av inntekt fremgår. Eventuelt kan det legges til grunn en bekreftet datautskrift fra ligningskontoret av lønns- og trekkoppgaver for det aktuelle året. Hvis bruker ønsker at dette skal legges til grunn er det opp til bruker selv å fremskaffe disse opplysningene.

Beregningsgrunnlag for brukere som mottar gradert uføretrygd

[Tilføyd 2/12. Endret 12/14]

Dersom bruker mottar en uføretrygd med redusert uføregrad skal man ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for arbeidsavklaringspengene velge det gunstigste tidspunktet av følgende:

Tidspunktet da brukers arbeidsevne ble nedsatt med minst 50 prosent
Tidspunktet da brukers arbeidsevne ble ytterligere nedsatt pga sykdom, skade eller lyte

Førstnevnte vil som regel være uføretidspunktet for den graderte uføretrygden. Det andre tidspunktet kan være aktuelt dersom bruker har hatt en deltidsjobb ved siden av den graderte uføretrygden, men må trappe ytterligere ned på grunn av sykdom, skade eller lyte.

Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 13 ble endret med virkning fra 1. januar 2012 og bestemmelsens tredje og fjerde ledd skal anvendes for personer som får vedtak om arbeidsavklaringspenger etter denne datoen. For personene som er omfattet av forskriftsendringen skal inntekten fra brukers deltidsstilling oppjusteres til 100 prosent stilling før den prosentvise reduksjonen i arbeidsavklaringspengene foretas.

Beregningsgrunnlagene som etter forskriften § 13 skal sammenlignes er dermed:

Brukers pensjonsgivende inntekt i deltidsstilling i kalenderåret før eller de siste tre kalenderårene (gjennomsnitt) før brukers arbeidsevne ble nedsatt med minst 50 prosent
Brukers pensjonsgivende inntekt i deltidsstilling i kalenderåret før eller de siste tre kalenderårene (gjennomsnitt) før brukers arbeidsevne ble ytterligere redusert, oppjustert til en inntekt tilsvarende en hundre prosent stilling.

Deltidsstillingen skal i disse tilfellene anses for å utgjøre differansen mellom en hundre prosent stilling og graden på brukers graderte uføretrygd. Hvis bruker har uføretrygd med 60 prosent uføregrad skal man derfor forutsette at deltidsstillingen utgjør en 40 % stilling. Denne beregningsmåten skal anvendes selv om bruker arbeider mer eller mindre enn 40 % på det aktuelle tidspunktet.

Oppjustert inntekt legges inn systemet, som deretter foretar en oppjustering av inntektsgrunnlaget mht grunnbeløpet jf. § 11-15 andre ledd. Det er de oppjusterte inntektsgrunnlagene som skal sammenlignes mht hva som er mest gunstig, jf. forskriften § 13 tredje ledd samt sammenlignes mot grunnlagene for minsteinntekt, ung ufør, yrkesskade og EØS der dette er aktuelt, jf. §§ 11-16, 11-26 og EØS-reglene.

Dersom man ikke har noe avsluttet kalenderår, kan man benytte sykepengegrunnlaget fra deltidsstillingen på nytt beregningstidspunkt. Dette grunnlaget må legges inn manuelt, hvis ikke vil man få en feilaktig oppjustering mht grunnbeløpet.

Se kommentarene til § 11-24 for hvordan den prosentvise samordningen mellom uføretrygden og arbeidsavklaringspengene skal gjøres.

§ 11-15 andre ledd - G-justering av pensjonsgivende inntekt

Pensjonsgivende inntekt etter første ledd skal reguleres i tråd med endringer i grunnbeløpet som har funnet sted i tiden frem til krav om arbeidsavklaringspenger ble fremsatt.

Denne omregningen skjer maskinelt ved utregning av ytelsen.

§ 11-15 tredje ledd - Maksimalt beregningsgrunnlag

Pensjonsgivende inntekt over seks ganger grunnbeløpet skal ikke regnes med i grunnlaget for arbeidsavklaringspenger, jf § 11-15 tredje ledd.

Dersom de tre siste kalenderårene brukes som grunnlag for beregningen av arbeidsavklaringspenger gjelder den øvre grensen på 6G for gjennomsnittet av inntekten i de tre årene til sammen.

Eksempel:

Per er innvilget arbeidsavklaringspenger med et beregningstidspunkt i 2009.
I 2006 tjente han 750 000 kroner. I 2007 tjente han 650 000,- kroner. I 2008 tjente han 100 000 kroner. Fremgangsmåten for å finne gjennomsnittet for de tre siste årene blir da: 750 000 + 650 000 + 100 000 / 3 = 500 000. Denne sluttsummen justeres deretter i forhold til maksimalt beregningsgrunnlag på 6G.

Inntekt for tidligere år oppjusteres i forhold til nåværende G (grunnbeløp i folketrygden). Dette skjer automatisk. I Arena skal det derfor legges inn opprinnelige inntekter for hvert år, uten manuell G-justering først.

Oppjusteringen skjer i det beregning av grunnlag og dagsats foretas. Det oppjusteres med forholdet mellom nåværende G (fra-dato på vedtaket) og gjennomsnittlig G for hvert inntektsår.

Grunnlaget for arbeidsavklaringspenger avrundes til nærmeste hele krone.

§ 11-15 fjerde ledd - G-regulering av arbeidsavklaringspengene

For løpende ytelser skal grunnlaget for beregning av arbeidsavklaringspenger oppjusteres i henhold til den årlige endringen i grunnbeløpet, jf § 11-15 fjerde ledd.

Oppjusteringen skjer som hovedregel maskinelt.