Rundskriv

§ 11-14 Arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid

Utarbeidet 01.3.2010 av NAV Drift og utvikling, Fag Drift og utvikling, Seksjon for Arbeid og aktivitet 

Sist endret 27.07.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret jf. overskriftene:

Innledning

Fullført aktivitetsplan

 

Innledning

[Endret 2/12, 12/14, 7/15]

Formålet med arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid er å sikre at vedkommende har inntektssikring mens han søker arbeid etter fullført aktivitetsplan. Det stilles krav om jobbsøkeraktivitet  i dette tidsrommet, det er ikke en passiv venteperiode. Etter at avklaring av brukers arbeidsevne er gjennomført anses vedkommende som arbeidssøker på lik linje med andre/ordinære arbeidssøkere, og vil derfor ha de samme plikter som andre ordinære arbeidssøkere, jf folketrygdloven § 4-5.. 

Det er kun aktuelt å tilstå arbeidsavklaringspenger i de tilfellene hvor bruker ikke har arbeid etter fullført aktivitetsplan, og dermed er i en jobbsøkersituasjon, og når aktivitetsplanen er tilpasset innsatsen "situasjonsbestemt innsats" og det klart fremgår at bruker er i en jobbsøkersituasjon. Dersom bruker har et arbeidsforhold han/hun skal tilbake til (hovedmål ”Beholde arbeid”), skal arbeidsavklaringspengene stanses med hjemmel i § 11-6, uten at det skal fattes noe vedtak om arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid.

Det er viktig at man ved anvendelsen av regelverket rundt arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid, har gjort seg kjent med det tilsvarende regelverket som er gitt for dagpenger. Bestemmelsene skal i all hovedsak praktiseres likt. 

Etter § 11-14 plikter vedkommende å ta høvelig arbeid og tiltak (for eksempel jobbklubb) som han blir tilbudt. Med høvelig arbeid menes et yrke eller et arbeid som brukeren vil være i stand til å utføre ut fra vedkommendes forutsetninger. Dette betyr at arbeidet må være i samsvar med fysiske og psykiske forutsetninger. Det er ikke et krav at brukeren skal gå direkte over i ordinært arbeid etter fullført aktivitetsplan, men at brukeren skal ha blitt i stand til å stille på lik linje med ordinære arbeidssøkere innen samme bransje eller yrkesretning. Arbeidet bør videre innebære at vedkommende blir selvforsørget så langt det er mulig. Unntak fra dette vil kunne være der hvor søker ikke kan arbeide mer enn deltid og uansett ikke vil kunne bli helt selvforsørget. Her vil en kombinasjon med gradert uføretrygd kunne være det riktige. 

Når oppfølgingen fra NAV-kontoret er fullført, plikter altså vedkommende å ta hvilket som helst arbeid han kan klare, også kortvarig arbeid. 

Det presiseres at for brukere som gjennomfører tiltak i tråd med aktivitetsplanen, skal Arena jevnlig oppdateres i forhold til oppnådd utdanning, praksis og øvrig kompetanse. Når aktivitetsplanen er fullført skal ikke bare utdanning/praksis og øvrig kompetanse oppdateres, men også brukerens profiler.
 

§ 11-14 første ledd - Vilkår 

[Endret 2/12]

Innledning - Kumulative vilkår

Alle vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid, se nedenfor, samt de øvrige vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger må være oppfylt før arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid kan tilstås. 

Fullført aktivitetsplan

[7/15]

For å ha rett til arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid, er det et vilkår at brukeren har blitt i stand til å skaffe seg arbeid som han/hun kan utføre. Brukeren må altså ha fullført aktivitetsplanen,eller ha en plan forenlig med det å være aktiv, reell arbeidssøker. I dette ligger det at arbeidsrettede tiltak og/eller behandling er gjennomført i henhold til aktivitetsplanen, og at brukeren har blitt i stand til å skaffe seg og utføre et høvelig arbeid. 

Det stilles ikke krav om at brukeren skal ha hatt ytelser etter kapittel 11 under gjennomføringen av aktivitetsplanen. Når aktivitetsplanen er fullført, kan bruker anses for å være i stand til å skaffe seg arbeid som han/hun kan utføre i folketrygdlovens forstand, selv om bruker ikke har mottatt ytelser under gjennomføring av behandlingen eller tiltakene  Vedkommende vil ha rett til arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid etter samme regler som andre (som har hatt ytelser under gjennomføring av behandling og/eller arbeidsrettede tiltak).

Brukeren skal kalles inn til avslutningssamtale, som må holdes snarest mulig etter at siste arbeidsrettede aktivitet jf § 11-6 bokstavene a – c er fullført. Dersom man på bakgrunn av en ny arbeidsevnevurdering og det som framkommer i avslutningssamtalen konkluderer med at aktivitetsplanen er fullført skal NAV fatte vedtak med utfall ”Standard innsats” og i noen tilfeller "Situasjonsbestemt innsats", jf. NAV-loven § 14a. En slik avslutningssamtale må være gjennomført for at en bruker skal kunne anses for ferdig avklart. 

I de tilfellene hvor bruker har et arbeidsforhold (hovedmål ”Beholde arbeid”) han/hun kan vende tilbake til etter fullført aktivitetsplan, er det ikke påkrevd med en avslutningssamtale med en ny arbeidsevnevurdering og oppfølgingsvedtak jf. NAV-loven § 14a. NAV-kontoret må i disse tilfellene dokumentere i notat når bruker skal begynne/har begynt i arbeid. NAV Forvaltning stanser arbeidsavklaringspengene på bakgrunn av NAV-kontorets notat med hjemmel i § 11-6. Vilkåret ”Søker har behov for bistand for å komme i arbeid” settes til ikke oppfylt. Selv om funksjonaliteten for stans av arbeidsavklaringspenger benyttes i Arena, skal disse vedtakene juridisk sett anses som ”endelig avslag”, jf § 11-20 andre ledd bokstav a) og b). NAV Forvaltning inaktiverer saken i Arena og angir ordinært arbeid (med dato) som årsak. 

Registrert som reell arbeidssøker og opprettholder meldeplikten

Brukeren må stå tilmeldt NAV som reell arbeidssøker og sende meldekort på vanlig måte, med mindre han/hun er unntatt fra plikten til selv å sende meldekort. 

Dersom brukeren tidligere har blitt innvilget fritak fra plikten til å selv sende inn meldekort, vil det være naturlig å foreta en ny vurdering ved overgang til arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid. Det kan være at vedkommende nå er i stand til å sende inn meldekort selv, og det er derfor ikke grunnlag for å videreføre fritaket fra plikten til å selv sende inn meldekort. 

For kommentarer til begrepet ”reell arbeidssøker” se nedenfor, for kommentarer til meldeplikten se rundskrivet til § 11-7.

Hva innebærer det å være reell arbeidssøker i folketrygdlovens forstand

Som reell arbeidssøker regnes den som er villig til, og i stand til

• å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane
• å ta arbeid hvor som helst i Norge
• å ta arbeid uavhengig av om det er på heltid eller deltid
• å delta i arbeidsmarkedstiltak hvor som helst i Norge

I vurderingen av hva som legges i begrepet ”reell arbeidssøker” legges til grunn samme forståelse som etter ftrl § 4-5 (se regelverket for dagpenger), at brukere som mottar arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid i utgangspunktet må ta ethvert høvelig arbeid.

Den som uten rimelig grunn setter generelle begrensninger med hensyn til geografisk mobilitet eller arbeid i fulltid, er som hovedregel ikke å anse som reell arbeidssøker, og skal ha avslag på søknad om arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid. Dersom brukeren fyller vilkåret om å være reell arbeidssøker, innvilges kravet. Men dersom brukeren senere under den løpende stønadsperioden ikke lenger fyller vilkåret om å være reell arbeidssøker skal arbeidsavklaringspengene stanses, fordi vedkommende ikke lenger fyller vilkåret om å være reell arbeidssøker. 

Imidlertid kan den enkelte bruker, etter en nærmere og individuell vurdering, bli ansett som lokal arbeidssøker/deltidsarbeidssøker. Dette vil si at vedkommende ikke plikter å søke arbeid over hele landet, og videre at vedkommende ikke plikter å søke fulltidsarbeid (stilling med ordinær arbeidstid på 37,5 timer pr uke). Omsorgen for små barn eller at bruker er over 60 år er eksempler på forhold som fører til at vedkommende anses som ”lokal arbeidssøker”. Det vises til Generelt rundskriv om dagpenger, kap 4, Krav til stønadsmottaker. 

Det kan ikke settes generelle begrensninger når det gjelder yrkesmessig mobilitet. De begrensningene som kan settes, må være begrunnet i helsemessige forhold hos brukeren. Helsemessige begrensninger må være dokumentert med legeerklæring, der det fremgår hvilke typer arbeid søker ikke kan ta. 

Aktiv arbeidssøking – utdyping av kravet til å være reell arbeidssøker

Det er et vilkår at brukeren er aktiv arbeidssøker, og kan dokumentere det etter avtale med eller pålegg fra NAV, jf. forskrift om arbeidsavklaringspenger § 11. 

Bestemmelsen er den samme som for dagpenger (se § 4-1 i dagpengeforskriften) og skal fungere som en påminning og et signal om plikten til å selv ta initiativ til aktiv arbeidssøking. 

I møte med brukeren kan NAV-kontoret etter skjønn avtale, eventuelt fastsette, konkrete aktiviteter som vedkommende skal gjennomføre innen en angitt frist. Aktuelle aktiviteter kan være spesifisert jobbsøking, føring av jobblogg, deltagelse i jobbklubb eller på jobbmesser, abonnement på jobbmail, tilmelding til privat formidlingsbyrå m.v. 

Avtalt aktivitet og eventuelle krav til dokumentasjon av at avtalen oppfylles, skal nedtegnes skriftlig. Det skal her benyttes skjema NAV 04-05.09 (avtale om aktivitet). 

Arbeidsavklaringspengene kan stanses hvis vedkommende uten rimelig grunn unnlater å gjennomføre avtalt jobbsøkeraktivitet. Hjemmel for vedtaket om stans er at mottakeren ikke lenger fyller vilkåret om å være reell arbeidssøker, se § 11-14 første ledd sammenholdt med forskrift om arbeidsavklaringspenger § 11. 

Merk at det bare kan gis "stans" i ytelsen, ikke "bortfall" for en nærmere angitt tid slik som ved nekt av tilbud om arbeid eller tiltak jf. § 11-14 andre ledd. Dersom vedkommende gjenopptar arbeidssøkingen eller gjennomfører den aktuelle aktiviteten etter en slik "stans", er det grunnlag for å vurdere om arbeidsavklaringspengene skal settes i gang igjen. 

Selv om det er gitt hjemmel for stans i disse tilfellene, må det understrekes at det er oppfølgingen og veiledningen som skal stå i fokus for å anspore mottakerne av arbeidsavklaringspenger til forsterket innsats for å komme i arbeid. Bestemmelsenes sanksjonsfunksjon vil først og fremst være et redskap for NAV overfor dem som ikke fremstår som særlig reelle arbeidssøkere. Kombinert med informasjonen om mulig stans av arbeidsavklaringspengene, antas kravet om å være aktiv arbeidssøker i forskriften § 11 å gi brukeren et sterkt insentiv til å gjennomføre den aktivitet som begge parter finner hensiktsmessig.
 

§ 11-14 første ledd - Stønadsperiode

[Endret 2/12, 4/14, 7/14, 7/15]

Arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid skal sikre stønad til livsopphold de påfølgende tre månedene regnet fra det tidspunkt vedkommende anses å ha fullført tiltakene / behandlingen / aktivitetsplanen. Med dette menes tidspunktet vedtak med utfall ”Standard innsats” ble fattet jf. NAV-loven § 14a. For å kunne få denne stønadsperioden kan vedtakets utfall også være "Situasjonsbestem innsats, så lenge grunnen til dette er forenlig med å være reell arbeidessøker. Denne stønadsperioden løper fra dato til dato i tre måneder. Det vil si at retten til ytelse faller bort etter dette tidsrommet, uansett om vedkommende pga arbeid eller deltakelse i ordinære tiltak ikke har hatt løpende ytelse i hele perioden. 

Når NAV Forvaltning mottar oppgave fra NAV-kontoret med teksten ”Ferdig avklart – skal søke arbeid”, skal de kontrollere at arbeidsevnevurdering med utfall ”Standard innsats” eller "Situasjonsbestemt innsats" og oppfølgingsvedtak § 14a foreligger. Dersom arbeidsevnevurdering er satt til "Situasjonsbestemt innsats" må de også undersøke nøye at bruker faktisk er reell arbeidssøker. Finnes det et løpende vedtak om arbeidsavklaringspenger under arbeidsavklaring, skal dette endres til arbeidsavklaringspenger i fasen ”Ferdig avklart”. NAV Forvaltning må sørge for at begrunnelsen for vedtaket samsvarer med konklusjonen i arbeidsevnevurderingen og oppfølgingsvedtaket. Det bør fremgå av vedtaket at vilkårene for ordinære arbeidsavklaringspenger ikke lenger er oppfylt.

NAV Forvaltning må også sørge for å stanse eventuelle løpende tilleggsstønader, jf § 11-12 som har vært knyttet til tiltak under arbeidsavklaringen. 

Stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid (”Ferdig avklart”) løper fra vedtaksdato om innvilgelse etter § 11-14, og 3 måneder frem i tid: 

Eksempel:

David fullførte aktivitetsplanen, i form av utdanning ved landbrukshøyskolen, den 15-11-10. Han var inne til oppfølgings-/avslutningssamtale den 20-11-10. NAV-kontoret og David var etter å ha gjennomført en ny arbeidsevnevurdering enig i at han nå var ferdig avklart og kunne begynne å søke arbeid. NAV-kontoret fattet den 25-11-10 oppfølgingsvedtak med utfall ”Standard innsats” med hjemmel i NAV-loven § 14a. Videre ble han av NAV Forvaltning innvilget arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid (§ 11-14) fra og med 25-11-2010. 

Siden David har krav på arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid i maksimalt 3 måneder, blir vedtaket om arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid med hjemmel i § 11-14 for tidsrommet 25-11-10 til 24-02-11. 

Har brukeren for eksempel vært i arbeid de første to månedene etter avsluttet arbeidsavklaring, vil han/hun likevel ha rett til arbeidsavklaringspenger den tredje måneden. Får han/hun tilbud om en måneds arbeid etter to måneder med arbeidsavklaringspenger, kan stønaden ikke gjenopptas når det midlertidige arbeidet opphører. 

Melder brukeren seg som arbeidssøker igjen, er han/hun i samme situasjon som andre nykommere på arbeidsmarkedet. Vedkommende bør gjøres spesielt oppmerksom på bestemmelsene i dette punktet, men må også motiveres til å være aktiv for å skaffe seg arbeid. Det må så vidt mulig unngås at han/hun kommer inn i lengre perioder med passiv ytelse. 

I noen tilfeller kan vedkommende ha begynt i arbeid i denne tre måneders perioden etter gjennomført aktivitetsplan, men arbeidsstedet er stengt fordi bedriften tar fellesferie i sommertiden. På grunn av kortvarig arbeidsforhold har vedkommende imidlertid ikke opptjent rett til lønn eller feriepenger i fellesferien. I slike tilfeller kan arbeidsavklaringspenger tilstås i fellesferien (tvungen ferie). 

Brukeren skal ha klar beskjed om fra hvilken dag NAV anser han som ferdig avklart, og det skal derfor fattes oppfølgingsvedtak av NAV-kontoret med utfall ”Standard innsats” eller "Situasjonsbestemt innsats". Vedkommende kan klage på dette vedtaket dersom han mener at han trenger ytterligere innsats fra NAV, for eksempel fordi han trenger ytterligere kompetansetilførsel eller trenger en lengre periode med ytterligere behandling. 

Oppfølgingsvedtak om at bruker ikke lenger har behov for ytterligere behandling eller tiltak eller annen oppfølging, skal ikke fattes tilbake i tid. 

Eksempel:

Anne fullførte aktivitetsplanen den 10-11-10, og hun var til oppfølgings-/avslutningssamtale den 20-11-10 der man etter en ny arbeidsevnevurdering konkluderte med at hun nå var ferdig avklart og klar til å søke arbeid. Imidlertid fattet ikke NAV-kontoret noe oppfølgingsvedtak med utfall ”Standard innsats”, og hun ble derfor gående på arbeidsavklaringspenger til tross for at hun var ferdig avklart. Den 20-02-11 ble feilen oppdaget, og NAV-kontoret fattet samme dag oppfølgingsvedtak med utfall ”Standard innsats” den 20-11-10. Fordi arbeidsavklaringspenger i påvente av arbeid bare kan ytes i inntil tre måneder ble alle utbetalinger umiddelbart stanset da det var gått tre måneder siden hun var ferdig avklart. Dette er feil saksbehandling av NAV.

NAV-kontoret skulle her ha fattet oppfølgingsvedtak med utfall ”Standard innsats” fra 20-02-11, og bruker skulle hatt arbeidsavklaringspenger i inntil tre måneder frem i tid. Brukeren skal ikke være den som må bære konsekvensen av eventuelle feil i saksbehandlingen fra NAV sin side. 

NAV-kontoret må sikre gode oppfølgingsrutiner av sine brukere slik at de blir innkalt til oppfølgings-/avslutningssamtale snarest mulig etter fullført aktivitet. Avslutningssamtalen er verktøyet for å avklare hvorvidt brukeren nå er ferdig avklart og vedtak om dette nå skal fattes, eller hvorvidt brukeren har behov for ytterligere arbeidsrettet aktivitet (behandling, tiltak og / eller annen oppfølging). Dersom man etter en arbeidsevnevurdering kommer til at brukeren har behov for ytterligere arbeidsrettet aktivitet, skal aktivitetsplanen endres (forlenges).
 
Hvis bruker kommer i arbeid før de tre månedene er løpt ut, skal § 11-14 benyttes som hjemmel for avslag. Vilkåret ”Søker er klar til å ta arbeid og står tilmeldt som reell arbeidssøker” skal settes til ikke oppfylt. Selv om funksjonaliteten for stans benyttes i Arena, skal disse vedtakene juridisk sett anses som ”endelig avslag”, jf § 11-20 andre ledd bokstav a) og b).

§ 11-14 andre ledd - Tidsbegrenset bortfall 

[Endret 2/12]

Hva er tidsbegrenset bortfall?

Vedtak om tidsbegrenset bortfall innebærer en sanksjon ved at retten til stønad bortfaller for en periode. 

Man anses likevel som mottaker av arbeidsavklaringspenger med tilhørende rettigheter og plikter uten at arbeidsavklaringspenger kommer til utbetaling. Uker med avtjening av ilagt sanksjon går til forbruk av stønadsperioden på 3 måneder. 

Når ilegges tidsbegrenset bortfall?

Retten til arbeidsavklaringspenger i påvente av arbeid kan falle bort i en tidsbegrenset periode dersom brukeren uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om arbeid eller delta i arbeidsrettede tiltak som NAV finner høvelig for vedkommende, jf § 11-14 andre ledd bokstav a. Videre kan tidsbegrenset bortfall ilegges dersom brukeren uten rimelig grunn nekter å møte til konferanse med NAV etter innkalling, jf § 11-14 andre ledd bokstav b. 

Retten til arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid faller ikke bort hvis vedkommende har rimelig grunn til å takke nei til tilbudet om arbeid/tiltak eller møte etter innkalling. Kjernen i spørsmålsstillingen blir derfor hvorvidt vedkommende hadde rimelig grunn eller ikke for å nekte å ta arbeid/tiltak eller nekte å møte. 

Om det foreligger rimelig grunn, må avgjøres etter en helhetsvurdering i det enkelte tilfellet. Det skal være den samme vurderingen her som ved vurderingen av ”rimelig grunn” i forhold til bortfall av dagpenger jf. ftrl kap 4. 

Det er ikke mulig å gi uttømmende retningslinjer for hva som kan anses som rimelig grunn i det enkelte tilfelle, det må avgjøres etter en konkret vurdering. 

Generelt sett kan man imidlertid peke på visse forhold som ofte vil bli ansett som rimelig grunn:

• vedkommende skal på arbeid
• vedkommende skal i konferanse om jobb
• vedkommende skal til avtalt time hos lege/tannlege/eller lignende, som ikke kan omberammes
• Vedkommende er selv syk
• Vedkommendes nærmeste familie har akutt sykdom 

For at forholdene skal kunne legges til grunn må de dokumenteres. 

Forhåndsvarsling jf forvaltningsloven § 16

Før NAV ilegger tidsbegrenset bortfall må det sendes forhåndsvarsel til brukeren, og han/hun må gis en rimelig frist til å svare på dette forhåndsvarselet. Det skal fremgå av forhåndsvarselet hva NAV legger til grunn som faktum i saken, altså hvorfor NAV vurderer å ilegge tidsbegrenset bortfall. Slikt forhåndsvarsel må sendes snarest mulig etter at forholdet inntrådte. 

Nærmere om å nekte å ta imot høvelig arbeid eller tiltak

Etter § 11-14 andre ledd bokstav a skal det fattes vedtak om tidsbegrenset bortfall dersom brukeren, uten rimelig grunn, nekter å ta imot høvelig arbeid eller tiltak. 

Både det å takke nei til et konkret tilbud om høvelig arbeid, eller unnlate å søke høvelig arbeid, vil anses som om vedkommende "nekter" å motta tilbud om høvelig arbeid. Dette gjelder uansett enten tilbudet kommer fra NAV-kontoret eller direkte fra en arbeidsgiver. Er tilbudet slått opp på oppslagstavle på NAV-kontoret, er dette ikke tilstrekkelig til å anse det som et tilbud om høvelig arbeid. 

"Tilbudt arbeid" må ikke bare forstås som et faktisk tilbud fra arbeidsgiver om en konkret stilling. Det er også "tilbudt arbeid" når NAV tilviser en ledigmeldt stilling som er høvelig til brukeren. Vedkommende plikter å gjøre det han kan for å få stillingen, bl.a. ved å søke, møte til intervju, osv. Det anses som å ha nektet å motta en stilling både ved aktivt avslag og ved unnlatelse av å søke. Det vises for øvrig til regelverket for dagpenger. 

Når aktivitetsplanen er gjennomført plikter vedkommende å ta hvilket som helst høvelig arbeid han kan klare, også kortvarig arbeid eller deltidsarbeid. 

Det er ikke rimelig grunn til å nekte å ta imot tilbud om arbeid at arbeidstiden er på ukurante tider, for eksempel om kvelden, natten eller i helger, med mindre arbeidssøkeren er godkjent som deltidsarbeidssøker, se dagpengeregelverket del A pkt 4.19. 

Når bruker har arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid, må det forlanges at vedkommende kan fremskaffe pass til barn i tilfelle tilbud om arbeid, tiltak eller innkallinger til NAV, jfr. dagpengeregelverket. Bruker må også være villig til å utsette eller avbryte ferie o.l. ved tilbud om arbeid. Det bør ikke gis lange dispensasjoner etter lovens § 11-3 tredje ledd. 

Nærmere om å nekte å møte til konferanse etter innkalling

Etter § 11-14 andre ledd bokstav b skal det fattes vedtak om tidsbegrenset bortfall dersom brukeren, uten rimelig grunn, nekter å møte etter innkalling til NAV-kontoret. 

Både det å takke nei til møte, eller unnlate å møte opp, vil anses som om vedkommende "nekter" å møte til konferanse. 

Det er bare der hvor NAV kan sannsynliggjøre at det har blitt sendt ut skriftlig innkalling til brukeren om konferanse, at bestemmelsen kommer til anvendelse. NAV skal derfor sende skriftlig innkalling, og kopi av innkallingen skal legges i saksmappen. Brukeren skal innkalles med en rimelig frist. 

Det er ikke mulig å gi uttømmende retningslinjer for hva som kan anses som rimelig grunn for ikke å møte til konferanse eller innkalling til NAV-kontoret. Det må avgjøres etter en konkret vurdering. 

Bortfallsperioden

For å sikre et rimelig forhold mellom ytelsen og sanksjonene som eventuelt ilegges, har man komme til at bortfallsperioden skal være på fire uker for hvert enkelt tilfelle. Med fire uker menes fire uker – ikke én måned. 

Det tidsbegrensede bortfallet løper fra den dagen bortfallet ilegges. Bortfallsperioden løper maksimalt til 3 måneders perioden med arbeidsavklaringspenger i ventetid på høvelig arbeid. Sanksjoner som ikke er ferdig avspasert blir ikke tatt med videre i eventuelt nye perioder. 

Er brukeren ilagt tosanksjonsvedtak i rask rekkefølge, må begge avtjenes fullt ut. Dette innebærer blant annet at det første og det andre vedtaket om tidsbegrenset bortfall ikke kan løpe samtidig. Det første vedtaket om tidsbegrenset bortfall må avspaseres før det neste vedtaket om tidsbegrenset bortfall kan begynne å løpe. 

Eksempel:

Inger har fullført aktivitetsplanen, og har fått oppfølgingsvedtak og vedtak om arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid. To uker ut i stønadsperioden får hun tilbud om jobbklubb, men takker nei da dette ser kjedelig ut. NAV vurderer saken, men kommer til at Inger ikke hadde rimelig grunn til å takke nei til jobbklubben. På denne bakgrunn fattes det vedtak om tidsbegrenset bortfall for fire uker. Bortfallsperioden begynner å løpe fra vedtaksdato, som i Inger sitt tilfelle var 01-12-10. 

Den 06-12-10 mottar hun innkalling til møte, men når hun ser at møtet er kl 09.00 orker hun ikke å stille fordi hun skal på fest kvelden før og hun vet av erfaring at hun da ikke er i form til å stå opp så tidlig. NAV vurderer saken, men kommer til at Inger ikke hadde rimelig grunn til å takke nei / unnlate å møte. På denne bakgrunn fattes det igjen vedtak om tidsbegrenset bortfall, og også her er bortfallsperioden på fire uker.
Fordi Inger fortsatt avspaserer det første ilagte tidsbegrensede bortfallet vil den andre bortfallsperioden ikke begynne å løpe før etter at den første bortfallsperioden er helt avspasert. 

Når sanksjonen(e) er avspasert, og forutsatt at vedkommende da fyller alle vilkår, blir arbeidsavklaringspenger utbetalt uten at det må fremmes ny søknad. 

Ved tidsbegrenset bortfall av arbeidsavklaringspenger gis det ikke, i motsetning til tidsbegrenset bortfall av dagpenger, utvidet sanksjon ved gjentakelsestilfeller. Det ilegges altså fire uker tidsbegrenset bortfall uansett om det er første eller andre gang forholdet inntrer. Likevel skal bestemmelsen i ftrl § 4-20 femte ledd gis tilsvarende anvendelse ved tidsbegrenset bortfall av arbeidsavklaringspenger. Dette vil si at det kan ikke fattes vedtak om nytt tidsbegrenset bortfall for forhold som inntrådte etter det første forholdet og før vedkommende mottok det første vedtaket om tidsbegrenset bortfall. 

Eksempel:

Berit har fullført aktivitetsplanen, og har fått oppfølgingsvedtak og vedtak om arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid. Hun får så tilbud om jobbklubb, men takker nei fordi hun heller vil slappe av etter en lang og krevende avklaringsperiode som hun selv sier. NAV sender henne forhåndsvarsel om tidsbegrenset bortfall den 01-11-09, og hun gis fjorten dager på seg til å svare. Den 15-11-09 blir hun innkalt til samtale fordi NAV trenger å få oppdatert Berit sin CV. Berit ser av innkallingen at møtet skal være kl 09.00, og fordi hun synes dette er alt for tidlig på dagen velger hun å ikke gå på møtet. Den 01-12-09 fattet NAV vedtak om tidsbegrenset bortfall under henvisning til at Berit hadde takket nei til jobbklubben uten rimelig grunn. Den 15-12-09 fattet NAV vedtak om tidsbegrenset bortfall under henvisning til at hun ikke hadde møtt etter innkalling.

Imidlertid kunne ikke NAV fatte dette siste vedtaket fordi regelen i ftrl § 4-20 femte ledd skal gis tilsvarende anvendelse på arbeidsavklaringspenger. Dette vil si at NAV bare kunne fatte vedtak om tidsbegrenset bortfall for det første forholdet, og deretter må dette vedtaket være mottatt av Berit. Det er kun forhold som inntrer etter at Berit har mottatt det første vedtaket som kan danne grunnlaget for et senere vedtak om tidsbegrenset bortfall. 

Bestemmelsen i ftrl § 4-20 femte ledd er gitt for å sikre brukeren forutberegnelighet og derigjennom adgang til å innrette seg slik at hun/hun i fremtiden unngår nye vedtak om tidsbegrenset bortfall. Imidlertid skal det her påpekes at ved mange forhold i rask rekkefølge må det vurderes om vedkommende er reell arbeidssøker. Dersom vedkommende ikke kan anses for reell arbeidssøker skal stønaden stanses med hjemmel i § 11-14 første ledd.
 

§ 11-14 tredje ledd - Foreldelse

Det kan ikke gis tidsbegrenset bortfall for forhold som inntrådte før det ble fattet vedtak om arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid etter § 11-14 første ledd, fordi bortfallsregelen i § 11-14 andre ledd kun relaterer seg til arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid. 

Muligheten til å ilegge tidsbegrenset bortfall på arbeidsavklaringspengene gjelder derfor kun etter at det er fattet vedtak om vedkommende er innvilget arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid med hjemmel i § 11-14.
 

§ 11-14 fjerde ledd - Plikter i bortfallsperioden

[Endret 2/12, 7/14]

Tidsbegrenset bortfall løper etter § 11-14 bare i perioder hvor vedkommende står tilmeldt som reell arbeidssøker og forøvrig fyller vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger. Dette innebærer at sanksjonen ikke avspaseres i perioder hvor vedkommende for eksempel

• har mer enn 60 % arbeid (av 37,5 timer som gjelder for alle)
• er sykmeldt
• har ferie

I slike tilfeller forskyves sanksjonen tilsvarende den perioden vedkommende ikke fyller alle vilkårene. 

Bortfallet løper altså bare i perioder hvor brukeren står tilmeldt NAV som reell arbeidssøker og oppfyller meldeplikten. Meldeplikten må derfor opprettholdes i hele bortfallsperioden. Står vedkommende ikke tilmeldt NAV blir det midlertidige bortfallet forlenget tilsvarende. 

Det er viktig at NAV gir brukeren klar informasjon om dette, slik at vedkommende kan se viktigheten av å overholde alle sine plikter, herunder å oppfylle meldeplikten /  aktiv arbeidssøking / takke ja til tilbudt arbeid / møte etter innkalling /osv, i hele bortfallsperioden. 

§ 11-14 femte ledd - Forskriftshjemmel

[Endret 2/12, 7/14]

Det er i forskrift om arbeidsavklaringspenger kapittel 4 gitt hjemmel for krav om aktiv arbeidssøking som en presisering av kravet i § 11-14 første ledd om at vedkommende må være reell arbeidssøker. Bestemmelsen er den samme som for dagpenger (se § 4-1 i dagpengeforskriften) og skal fungere som en påminning og et signal om plikten til å selv ta initiativ til aktiv arbeidssøking.
 

Forholdet til andre ytelser 

Tilleggstønader etter ftrl § 11-12

[Endret 2/12, 4/14, 7/14]

Tidligere ble stønad til arbeidssøkere med arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid gitt etter regelverket for individstønader. Etter 1.1.2014 er det ikke lenger hjemmel til å gi tilleggsstønader etter forskrift om tiltakspenger til denne målgruppa, jf. tiltakspengeforskriften §§ 2 og 7.

Det kan etter § 11-12 gis tilleggsstønad  til et medlem som gjennomfører et arbeidsrettet tiltak. Jobbklubb faller inn under begrepet i § 11-12. Personer som mottar arbeidsavklaringspenger under arbeidssøking og deltar på jobbklubb, kan derfor gis stønad til reise etter kapittel 11 på lik linje med arbeidssøkere som får stønad til reise etter tiltakspengeforskriften. 

Stønad til flytting etter ftrl § 11-12 andre ledd bokstav c, kan ytes i forbindelse med flytting til arbeid  etter fullført avklaring. Dette gjelder selv om personen flytter tilbake til hjemstedet etter å ha fått flytting til annet sted på grunn av det arbeidsrettede tiltaket.

Andre livsoppholdsytelser

[Endret 7/14]

Dersom medlemmet har rett til arbeidsavklaringspenger etter § 11-14, kan vedkommende ikke velge ytelser etter forskrift om tiltakspenger istedenfor. Dette følger av tiltakspengeforskriften §§ 2 tredje ledd og 7 første ledd, og gjelder både for livsoppholdsytelser og tilleggsstønader.  

Avgrensningen mellom stans og tidsbegrenset bortfall

Den som ikke lenger kan anses for å være reell arbeidssøker, skal ha stans i ytelsen fordi han ikke lenger fyller vilkårene, jf § 11-14 første ledd.   

Dersom brukeren gjentatte ganger, eller på et mer generelt grunnlag, unnlater å oppfylle vilkårene om å være reell arbeidssøker i folketrygdloven § 11-14, er vedkommende ikke i målgruppen for arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid. Krav om arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid må derfor avslås under henvisning til at vedkommende ikke fyller vilkårene i § 11-14 første ledd. 

Løpende stønad må stanses med hjemmel i § 11-14 første ledd. En slik stans i ytelsen er ikke en sanksjon, slik som tidsbegrenset bortfall er, og arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid kan gjenopptas når man igjen er reell arbeidssøker etter folketrygdloven § 11-14. En gjør oppmerksom at ved sanksjon (tidsbegrenset bortfall) begynner stønaden å løpe igjen automatisk når sanksjonsperioden på fire uker er avspasert, men ved vedtak om stans må brukeren søke om gjenopptak – altså utføre en aktiv handling overfor NAV. Dette fordi det ved stans ikke er noen automatikk i at stønaden begynner å løpe igjen. Ved stans begynner stønadsforholdet å løpe igjen tidligst fra dato for krav om gjenopptak, selv om vedkommende kan dokumentere at han igjen var reell arbeidssøker på et tidligere tidspunkt. Vedtak om gjenopptak må ligge innenfor opprinnelig vedtaksperiode på tre måneder.

Det kan ikke fattes vedtak om både stans og sanksjon (tidsbegrenset bortfall) med bakgrunn i samme hendelser/forhold. Dette vil si at dersom vedkommende takker nei til arbeid, kan ikke NAV fatte vedtak om tidsbegrenset bortfall samt vedtak om stans. Tidsbegrenset bortfall er en sanksjon som ilegges ved bestemte typer av forhold, at vedkommende takker nei til arbeid/tiltak eller ikke møter, men stans skal benyttes når vedkommende ikke lenger kan anses for å fylle vilkårene i § 11-14 første ledd, herunder å være reell arbeidssøker.