Rundskriv

Utarbeidet første gang 01.1.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet.

Omarbeidet i sin helhet 01.07.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser

 

Innledende kommentar

Folketrygdloven § 11-13 lister i første ledd opp to vilkår som etter hovedregelen, må være oppfylte for at medlemmet skal ha rett til arbeidsavklaringspenger. Det første vilkåret er at arbeidsevnen er "nedsatt i en slik grad at vedkommende hindres i å beholde eller skaffe seg inntektsgivende arbeid", jf. § 11-5. Nedsettelsen må være minst 50 prosent. Det andre vilkåret er at medlemmet får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen type oppfølging fra NAV for å komme i arbeid, jf. § 11-6.  

Bestemmelsene i andre til fjerde ledd gir unntak fra hovedregelen i første ledd. Andre ledd regulerer ulike ventetidsperioder, mens bestemmelsens tredje ledd er en bestemmelse om tilbakefall som i realiteten innebærer en utvidelse av retten til sykepenger, men med redusert sats ("sykepengeerstatning"). Fjerde ledd gir hjemmel til å tilstå arbeidsavklaringspenger til studenter som har behov for aktiv behandling for å kunne gjenoppta studiene. 

Når arbeidsevnen ikke lenger er nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, er vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger etter § 11-13 ikke oppfylt. 

§ 11-13 første ledd – hovedregel om inngangsvilkårene for arbeidsavklaringspenger 

Minst 50 prosent redusert arbeidsevne

Arbeidsavklaringspenger gis til medlem som har fått arbeidsevnen nedsatt, jf. § 11-5, med minst 50 prosent, og som fyller minst ett av vilkårene i § 11-6. For rett til arbeidsavklaringspenger må arbeidsevnen være redusert med minst halvparten på virkningstidspunktet. 

Selv om NAV har fattet vedtak om at medlemmet har nedsatt arbeidsevne etter § 11-5 innebærer det ikke at arbeidsevnen faktisk er redusert med minst halvparten. NAV skal i tillegg vurdere om arbeidsevnen er tilstrekkelig redusert til at inngangsvilkåret for rett til arbeidsavklaringspenger er oppfylt. Enkelte medlem vil derfor kunne få et vedtak hvor det fremgår at § 11-5 er oppfylt, men hvor ytelsen er avslått etter § 11-13. Vurderingen av om medlemmet har en nedsatt arbeidsevne med minst 50 prosent er en nåtidsvurdering. 

I likhet med vurderingen etter § 11-5, må det være en årsakssammenheng mellom sykdom, skade eller lyte og den nedsatte arbeidsevnen. Det kreves ikke at sykdom, skade eller lyte må være hovedårsaken til den reduserte arbeidsevnen, men det må være en vesentlig medvirkende årsak, jf. Ot.prp.nr. 4 (2008-2009) pkt. 4.4.4.4. Andre årsaker vil kunne bekrefte eller forsterke reduksjonen i arbeidsevnen. Disse kan ikke alene være utslagsgivende, men kan medregnes i vurderingsgrunnlaget for en reduksjon på minst 50 prosent. 

Arbeidsevnen skal vurderes med utgangspunkt i en arbeidsuke på 37,5 timer. Medlem som arbeidet mer enn 18,75 timer i uken før de ble syke, vil fylle inngangsvilkåret om minst 50 prosent redusert arbeidsevne. Dersom medlemmet arbeidet mindre enn 18,75 timer i uken, må det vurderes om det foreligger en uutnyttet arbeidsevne, jf. "kunne ha vært i arbeid" i § 11-18 tredje ledd. Medlem som ikke var i arbeid eller jobbet deltid da de ble syke skal også få den reduserte arbeidsevnen vurdert mot muligheten for heltidsarbeid 37,5 timer i uken. 

Dersom medlemmet mottar gradert uføretrygd skal uføregraden tas med ved vurdering av arbeidsevnereduksjonen. Den som er 50 prosent ufør eller mer fyller alltid inngangsvilkåret til å få innvilget arbeidsavklaringspenger. 

Der medlemmet ikke har noe arbeid og det ikke foreligger andre konkrete forhold som kan avgjøre graden av nedsatt arbeidsevne, kan det legges til grunn at arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent når NAV-kontoret har vurdert at § 11-5 oppfylt. 

I tilfeller hvor det er vanskelig å fastslå om arbeidsevnen er nedsatt med minst 50 prosent fordi medlemmet har stor variasjon i arbeidstid, bør antall arbeidede timer i meldekortperioden som omfatter virkningstidspunktet, samt den forutgående perioden legges til grunn. 

Når det gjelder tilleggsstønadene er det derimot ikke krav til at arbeidsevnen skal være redusert med minst 50 prosent. Her vil vedkommende få innvilget stønadene såfremt han fyller vilkårene i §§ 11-5/11-6. Dette gjelder med unntak av tilleggsstønaden reisetilskudd etter § 11-12 tredje ledd, der det stilles krav til minst 50 prosent reduksjon i arbeidsevnen for å kunne innvilge stønaden.  

Et medlem som studerer kan ha rett til arbeidsavklaringspenger enten etter første ledd eller etter særbestemmelsen i fjerde ledd. Evnen til å studere kan ikke uten videre likestilles med evnen til å arbeide. Hvorvidt studiet kan likestilles med arbeid beror på en konkret vurdering av studiesituasjonen, sett opp mot medlemmets helse og arbeid som medlemmet er kvalifisert for å ta. Eventuelle tilretteleggingstiltak, muligheter til selvstudier, og lærestedets frammøteplikt er eksempler på forhold som kan tas med i vurderingen. Se også rundskrivet til § 11-13 fjerde ledd. 

Arbeidsrettet aktivitet § 11-6

For å kunne innvilge arbeidsavklaringspenger etter hovedregelen i første ledd, må medlemmet fylle minst ett av vilkårene i § 11-6. 

Det er et grunnleggende krav for å få arbeidsavklaringspenger at medlemmet er i aktivitet med sikte på å komme seg tilbake til arbeidslivet, enten tilbake til sitt tidligere arbeidssted eller tilbake til arbeidsmarkedet generelt, jf. aktivitetskravet i § 11-8. 

Virkningstidspunkt

Arbeidsavklaringspenger kan som hovedregel tidligst innvilges fra tidspunktet medlemmet fremmet søknaden om arbeidsavklaringspenger, jf. § 22-13 fjerde ledd bokstav d. 

Unntak er gitt i § 22-13 sjette ledd. Situasjoner som kan oppstå i overgangen mellom sykepenger og arbeidsavklaringspenger og som kan ha betydning for vurderingen av virkningstidspunktet er omtalt i rundskrivet til § 22-13. 

Hvis medlemmet fyller vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger og samtidig mottar fulle sykepenger på søknadstidspunktet, kan medlemmet velge ytelse, jf. § 11-23. Dersom medlemmet velger sykepenger etter å ha søkt om arbeidsavklaringspenger, gis arbeidsavklaringspenger fra tidspunktet retten til sykepenger opphører. 

Medlem som mottar fulle sykepenger for en deltidsstilling (60 prosent eller mindre) vil kunne motta arbeidsavklaringspenger samordnet med sykepenger, jf. § 11-24. Det er da en forutsetning at hele arbeidsevnen skal avklares og at medlemmet er for syk til å kunne arbeide i det som tilsvarer delen av arbeidsevnen vedkommende normalt ikke arbeider. 

§ 11-13 andre ledd – Unntak fra vilkåret om arbeidsrettet aktivitet

Andre ledd gir unntak fra vilkåret til arbeidsrettet aktivitet, jf. § 11-6. Vilkåret om at arbeidsevnen må være nedsatt med minst halvparten gjelder også her.  

Bokstav a) I ventetid under utarbeidelse av aktivitetsplanen

Det vil ofte ta noe tid før en aktivitetsplan blir utarbeidet. Arbeidsavklaringspenger kan gis i hele perioden det tar å utarbeide aktivitetsplanen. Søknaden om arbeidsavklaringspenger kan avslås hvis ikke medlemmet bidrar aktivt i prosessen med å utarbeide en aktivitetsplan, jf. § 11-8. 

Bokstav b) I ventetid før aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak starter  

Arbeidsavklaringspenger kan gis i hele perioden før behandling eller arbeidsrettede tiltak starter. Det kan også gis arbeidsavklaringspenger i perioder mellom avtalte tiltak/behandling og i utredningsfaser i forkant av tiltak/behandling.

Bokstav c) Under vurdering for uføretrygd

Formålet med bestemmelsen er å sikre medlemmet inntekt i perioden søknaden om uføretrygd blir behandlet. 

Det er først når medlemmet på grunn sykdom, skade eller lyte har fått fastsatt bistandsbehovet til "varig tilpasset innsats" og medlemmet søker om uføretrygd, at det kan gis arbeidsavklaringspenger etter denne bestemmelsen. "Varig tilpasset innsats" betyr at det er fattet vedtak etter NAV-lovens § 14a, og det er konkludert med at medlemmet har liten mulighet for å kunne komme i arbeid igjen. I rundskrivet til § 11-6 er de forskjellige bistandsbehovene er nærmere omtalt. Dersom saken er godt nok dokumentert til å konkludere med at behandling og tiltak åpenbart ikke er hensiktsmessig, kan man unnlate å foreta en arbeidsevnevurdering og kun fatte vedtak etter NAV-lovens § 14a. 

Arbeidsavklaringspenger etter denne bestemmelsen kan gis i inntil fire måneder mens medlemmet vurderes for uføretrygd. Perioden forlenges med inntil fire nye måneder hvis uføresøknaden ikke er behandlet i løpet av denne perioden. Søknaden anses ferdig behandlet når det er fattet vedtak om uføretrygd. Perioden kan ikke forlenges utover åtte måneder. Dette gjelder selv om søknaden ikke er ferdig behandlet. Perioden løper fra søknadstidspunktet for uføretrygd, men kan ikke gis før retten til sykepengene utløper, jf. § 22-12 andre ledd. 

Når vedtak om uføretrygd er innvilget og virkningstidspunktet er satt, skal arbeidsavklaringspengene opphøre fra virkningstidspunktet for uføretrygden, se § 22-12 tredje ledd. 

Dersom medlemmet har mottatt kvalifiseringsstønad eller sosialstønad, kan arbeidsavklaringspenger etter bokstav c som utgangspunkt ikke innvilges dersom medlemmet ikke har mottatt arbeidsavklaringspenger etter første ledd først. Dette fordi perioden på arbeidsavklaringspenger skal ivareta avklaringen av medlemmets arbeidsevne med hensyn til sykdom, skade eller lyte. Dersom det konkluderes med at det vil være åpenbart at verken behandling eller arbeidsrettede tiltak vil være hensiktsmessige for å komme tilbake i arbeid/øke arbeidsinnsatsen, kan arbeidsavklaringspenger etter bokstav c innvilges også i disse tilfellene. 

Dersom medlemmet får avslag på uføretrygd fordi vilkåret i § 12-5 ikke er oppfylt, må det vurderes om medlemmet likevel fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger. Avslag etter § 12-5 innebærer at medlemmet ikke anses for å ha gjennomført hensiktsmessig behandling og/eller arbeidsrettede tiltak. Får medlemmet avslag på sin søknad om uføretrygd skal arbeidsavklaringspenger som er innvilget med hjemmel i § 11-13 andre ledd bokstav c opphøres fra vedtakstidspunktet for uføretrygden. En klage på vedtak om uføretrygd gir ikke grunnlag for å forlenge arbeidsavklaringspengene etter denne bestemmelsen. 

Dersom medlemmet får innvilget gradert uføretrygd og på dette tidspunktet er helt eller delvis arbeidsledig når det gjelder den delen av arbeidsevnen som er i behold, kan medlemmet få arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid i inntil tre måneder, jf. § 11-14. Arbeidsavklaringspengene skal i så fall samordnes med uføretrygden, jf. 11-24. I slike perioder skal NAV ha avgjort at medlemmet har bistandsbehovet ”standard innsats”, eller i noen tilfeller "situasjonsbestemt innsats", fordi medlemmet mottar formidlingsrettet bistand fra NAV.

§ 11-13 er ikke til hinder for at arbeidsavklaringspenger og uføretrygd kan kombineres. Som en hovedregel vil det likevel ikke være aktuelt å fortsette med ordinære, graderte arbeidsavklaringspenger etter at kravet om uføretrygd er ferdig behandlet. Dette med bakgrunn i at medlemmets arbeidsevne skal være ferdig avklart før det er aktuelt med uføretrygd. Det ikke er meningen at det skal skje noen videre avklaring av medlemmets arbeidsevne i kombinasjon med graderte uføretrygd. Så lenge medlemmets arbeidsevne ikke er endelig avklart, vil det være arbeidsavklaringspenger som er korrekt ytelse.

I unntakstilfeller hender det at medlemmet blir syk i den delen av arbeidsevnen som ble vurdert å være i behold da innsatsbehovet ble satt til "varig". Noen blir for syke til å benytte restarbeidsevnen allerede mens de mottar arbeidsavklaringspenger i ventetid på uføretrygd, og noen rett etter at han/hun fikk innvilget uføretrygd. For disse vil rett ytelse igjen være ordinære arbeidsavklaringspenger. Fordi disse medlemmene er vurdert av NAV som "ferdig avklart" må de sette frem nytt krav om ordinære arbeidsavklaringspenger. Ved vurderingen av slike krav må gammel og ny sak sees i sammenheng. Det må gjøres en vurdering av om tidligere sak ble avsluttet på et godt nok grunnlag og om det er grunnlag for å revurdere beslutningen om at medlemmet var ferdig avklart. En slik vurdering er avgjørende for om medlemmet trer inn i gammel sak, eller får arbeidsavklaringspenger på nytt – for en potensiell ny fireårsperiode.

Medlemmet ønsker ikke å delta i hensiktsmessige aktiviteter og fremmer krav om uføretrygd

Enkelte medlem velger å søke om uføretrygd selv om NAV ikke har anbefalt medlemmet å søke. En slik søknad vil være uten betydning for retten til arbeidsavklaringspenger. Unnlater medlemmet å gjennomføre avtalt aktivitet, eller ikke bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid, kan arbeidsavklaringspengene stanses, jf. § 11-8. 

§ 11-13 tredje ledd – Tilbakefall på grunn av annen eller samme sykdom (sykepengeerstatning)

Om sykepengeerstatning

Denne bestemmelsen sikrer inntekt for medlem som tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger eller som har brukt opp sykepengeretten, og som igjen blir syke uten at det er opptjent ny sykepengerett, jf. § 8-12. Bestemmelsen innebærer i realiteten en "sykepengeerstatning", men med redusert sats. 

Bestemmelsen gir unntak fra varighetsvilkåret i § 11‑5 og aktivitetsvilkåret i § 11-6. Medlemmet anses ikke som å ha behov for bistand fra NAV i den aktuelle perioden ettersom arbeidsevnen kun er rent forbigående nedsatt. Vilkåret til at arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50 prosent gjelder også her. Videre gjelder det generelle vilkåret i femte ledd om arbeidsgiverperioden. 

Etter hovedregelen i § 11-13 første ledd må nedsettelsen av arbeidsevnen være av en viss varighet. Forarbeidene gir anvisning på at unntaksbestemmelsen i tredje ledd skal fange opp tilfeller hvor arbeidsevnen er kortvarig nedsatt. Skillet går ved seks måneder, det vil si at det kan gis arbeidsavklaringspenger etter unntaksregelen i tredje ledd i inntil seks måneder. 

Dersom det på søknadstidspunktet eller på et senere tidspunkt må antas at medlemmet har mer enn en kortvarig nedsettelse av arbeidsevnen, og trenger bistand fra NAV for å komme i arbeid, skal saken anses som en søknad om en ny periode med arbeidsavklaringspenger jf. § 11-20 og behandles på ordinær måte. Medlemmet har da krav på en aktivitetsplan, jf. NAV-loven § 14a. 

Arbeidsavklaringspenger etter tredje ledd kan bare gis i inntil seks måneder. Det kan gis arbeidsavklaringspenger i flere korte perioder som til sammen ikke overstiger seks måneder.  Forutsetningen for å kunne innvilge en ny seksmånedersperiode med arbeidsavklaringspenger som sykepengeerstatning, er at medlemmet har mottatt ordinære arbeidsavklaringspenger og så blitt ferdig avklart, eller har mottatt ordinære sykepenger i en ny periode. 

Bokstav a – ny periode med arbeidsavklaringspenger på grunn av annen sykdom

Arbeidsavklaringspenger etter bokstav a kan gis til et medlem som innen seks måneder etter at arbeidsavklaringspengene ble eller skulle blitt endelig opphørt, igjen blir arbeidsufør. Sykdommen må være en annen enn den som lå til grunn for tidligere periode med ordinære arbeidsavklaringspenger. 

Seksmånedersfristen for å sette frem krav løper fra tidspunktet de ordinære arbeidsavklaringspengene ble endelig opphørt fordi medlemmet var satt i stand til å kunne skaffe/beholde arbeid (§ 11-13, jf. § 11-6) eller fra tidspunktet det er innvilget arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid (§ 11‑14). I perioden med arbeidsavklaringspenger i påvente av arbeid er medlemmet arbeidsfør og opptjener derfor rett til sykepenger. Medlem som har fått stanset sine arbeidsavklaringspenger på grunn av brudd på aktivitetsplikten, jf. § 11-8, omfattes ikke av § 11-13 tredje ledd. 

Bestemmelsen er aktuell både for de som ikke er i et arbeidsforhold og for de som er i et arbeidsforhold, såframt medlemmet ikke har opptjent ny rett til sykepenger fra folketrygden. Den som er i et arbeidsforhold kan det først få sykepengeerstatning etter arbeidsgiverperioden. 

Bokstav b – ny periode med arbeidsavklaringspenger på grunn av samme sykdom

Arbeidsavklaringspenger etter bokstav b kan gis til et medlem som innen ett år etter at arbeidsavklaringspengene ble endelig opphørt igjen blir arbeidsufør. Sykdommen må være den samme som lå til grunn for tidligere periode med ordinære arbeidsavklaringspenger. 

Ettårsfristen for å sette frem krav løper fra tidspunktet arbeidsavklaringspengene ble endelig opphørt fordi medlemmet var satt i stand til å kunne skaffe/beholde arbeid (§ 11-13, jf. § 11-6) eller fra tidspunktet det er innvilget arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid (§ 11‑14). I perioden med arbeidsavklaringspenger i påvente av arbeid, er medlemmet arbeidsfør og opptjener derfor rett til sykepenger.  Et medlem som har fått stanset sine arbeidsavklaringspenger på grunn av brudd på aktivitetsplikten, jf. § 11-8, omfattes ikke av § 11-13 tredje ledd. 

Bestemmelsen er aktuell både for den som ikke er i et arbeidsforhold og for den som er i et arbeidsforhold, såframt medlemmet ikke har opptjent ny rett til sykepenger fra folketrygden. Den som er i et arbeidsforhold kan først få sykepengeerstatning etter arbeidsgiverperioden. 

Bokstav c – tilbakefall på grunn av sykdom uten å ha mottatt arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger etter bokstav c kan gis til et medlem som i løpet av de tre siste årene har brukt opp sykepengeperioden, jf. § 8-12, og igjen blir arbeidsufør mens vedkommende er i arbeid eller mottar dagpenger etter kapittel 4. Det er en forutsetning at medlemmet i denne perioden ikke har mottatt arbeidsavklaringspenger.   

Medlemmet må ha blitt helt arbeidsfør etter forrige sykepengeperiode. Uførheten må oppstå mens vedkommende er i arbeid eller mottar en ytelse etter kapittel 4 i folketrygdloven (om dagpenger under arbeidsløshet), jf. § 11-13 tredje ledd c medlemmet "igjen blir arbeidsufør mens vedkommende er i arbeid". Bestemmelsen omfatter både de som har vært i heltidsarbeid, delvis har vært i arbeid, delvis har vært arbeidssøkere og de som mottar dagpenger fullt ut eller gradert etter folketrygdloven kapittel 4. Dersom medlemmet bare har vært delvis arbeidsfør etter forrige sykepengeperiode, har vedkommende ikke rett på arbeidsavklaringspenger etter § 11-13 tredje ledd bokstav c 

§ 11-13 fjerde ledd – studenter som trenger behandling for å komme tilbake til studiene

Hovedregelen i første ledd stiller som vilkår for retten til arbeidsavklaringspenger at medlemmet har fått arbeidsevnen nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Arbeidsevnen skal som hovedregel vurderes i forhold til mulighetene for å utføre ethvert arbeid.  

Studentbestemmelsen i fjerde ledd gir unntak fra vilkåret om at medlemmet skal vurderes til ethvert arbeid. Etter denne bestemmelsen kan arbeidsavklaringspenger tilstås i en periode med aktiv behandling slik at medlemmet skal kunne gjenoppta ett avbrutt studie. Dette innebærer at det ikke skal vurderes hvorvidt andre tiltak vil få medlemmet raskere i arbeid.  Man skal ikke anvende unntaket i fjerde ledd dersom sykdommen medfører at avbruddet vil være av lengre varighet, at medlemmet må avslutte den påbegynte utdanningen eller at medlemmet trenger annen og mer omfattende bistand fra NAV for å komme i arbeid. Medlemmet må i slike tilfeller vurderes etter hovedregelen. Det samme gjelder i de tilfellene hvor det etter hvert viser seg at arbeidsuførheten vil vare ut over seks måneder. 

Etter Ot.prp.nr. 4 (2008-2009) er det kun studenter med rett til støtte fra Lånekassen som kan få arbeidsavklaringspenger etter studentbestemmelsen. Også videregående opplæring omfattes. Dette er i samsvar med det som ble lagt til grunn etter de tidligere reglene om rehabiliteringspenger, da med utgangspunkt i forarbeider (se Ot.prp. nr. 4 (2001-2002) pkt. 6, s. 17). 

Studenten må ha avbrutt studiet helt. Det er ikke tilstrekkelig at studieprogresjonen er blitt redusert, jf. § 11-13 fjerde ledd hvor det slås fast at studenter må "kunne gjenoppta studiene". Medlemmet må være ute av stand til å følge undervisningen, studere hjemme, levere oppgaver eller delta på eksamen i den tiden vedkommende er syk. Forholdet må dokumenteres med både legeerklæring og bekreftelse fra studiestedet. I ferieperioder må det være dokumentert at studiet ikke kan påbegynnes som planlagt ved semesterstart for å fylle kravet om at studiet skal være avbrutt. 

Arbeidsavklaringspenger etter studentbestemmelsen gis bare så lenge medlemmet ikke er i stand til å gjenoppta studiet helt eller delvis.  Medlemmet må i tillegg ha behov for og gjennomføre aktiv behandling i henhold til behandlingsplan fra lege. Målet for behandlingen må være bedring av arbeidsevnen slik at studiet kan gjenopptas. Det må fremgå av behandlingsplanen hvilken behandling medlemmet skal gjennomføre, hos hvem og i hvilket tidsrom. Dette for å dokumentere at behandlingsvilkåret er oppfylt. Dersom medlemmet unnlater å gjennomføre nødvendig behandling må det vurderes stans etter § 11-8. 

Arbeidsavklaringspenger etter studentbestemmelsen gis først når muligheten for sykestipend i Lånekassen er uttømt jf. § 11-25. Sykestipend gis i inntil fire måneder og femten dager per undervisningsår, se forskrift om utdanningsstøtte kapittel 44. Dersom medlemmet ikke har benyttet seg av låneretten i Lånekassen, kan det heller ikke kreves at vedkommende søker om sykestipend. Dersom studenten bare har studielån for deler av sykmeldingsperioden, kan arbeidsavklaringspenger innvilges fra det tidspunktet lånet (som kan omgjøres til sykestipend) opphører. Dette kan for eksempel være aktuelt ved overgang til nytt semester. Dato for opphør av studielån må dokumenteres. 

Mange studenter har deltidsjobb ved siden av studiene og kan derfor ha sykepengerettigheter. Det følger av § 11-23 første ledd at fulle sykepenger av deltidsstilling skal anses som en redusert ytelse etter § 11-24. Dersom sykdommen fører til at medlemmet blir sykmeldt fra både deltidsjobben og studiet, kan vedkommende få sykepenger i kombinasjon med arbeidsavklaringspenger. Timer som studenten arbeider må gå til avkortning av arbeidsavklaringspengene.

Studenter som har rett til fulle eller graderte sykepenger eller allerede har fått innvilget arbeidsavklaringspenger, vil ikke få omgjort studielån til sykestipend for den tiden vedkommende har/har rett til slike ytelser, jf. forskrift om tildeling av utdanningsstøtte § 44-6. Når studenten har rett til sykepenger/arbeidsavklaringspenger for en deltidsstilling, er det derfor ikke nødvendig å avvente dokumentasjon fra Lånekassen før søknad om arbeidsavklaringspenger etter studentbestemmelsen behandles. Arbeidsavklaringspenger etter § 11-13 fjerde ledd kan i slike tilfeller tilstås fra kravtidspunktet forutsatt at vilkårene ellers er oppfylt.

Dersom medlemmet fortsetter i deltidsjobben, selv om han må avbryte studiene helt, kan han innvilges fulle arbeidsavklaringspenger etter studentbestemmelsen. Han skal i slike tilfeller føre på meldekortet de timene han arbeider i deltidsjobben.

§ 11-13 femte ledd – arbeidsgiverperioden

Arbeidsgiverperioden for sykepenger er på 16 kalenderdager jf. § 8-19. I denne perioden gis det ikke arbeidsavklaringspenger. 

§ 11-13 sjette ledd – forskriftshjemmel

Det er per i dag ikke gitt forskrifter til bestemmelsen.