Utarbeidet 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling, Fag Drift og utvikling, Seksjon for Arbeid og aktivitet
Sist endret 31.12.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret.
Teksten er omarebidet i sin helhet.
Tilleggsstønadene skal gi en økonomisk kompensasjon for nærmere bestemte merutgifter som brukeren har i tilknytning til gjennomføring av arbeidsrettet aktivitet.
Etter § 11-12 ytes tilleggsstønader til bruker som gjennomfører et arbeidsrettet tiltak eller er under utredning. Dette innebærer at tilleggsstønader kun kan tilstås i den perioden som inngår i en godkjent aktivitetsplan. Retten til tilleggsstønader faller derfor bort i ventetidsperioder utenfor godkjent aktivitetsplan.
Unntak finnes for stønad til daglige reiseutgifter, flytting, barnetilsyn og boutgifter. Disse stønadene kan tilstås også i perioder som ikke omfattes av en godkjent aktivitetsplan. Se nærmere under de enkelte stønadene i ny forskrift om tilleggsstønader.
Med utredning menes avklaring for å finne passende arbeidsrettede tiltak. Med arbeidsrettede tiltak menes:
For å kunne innvilge livsoppholdsytelsen (arbeidsavklaringspenger) er det et vilkår at arbeidsevnen er redusert med minst halvparten, jf. § 11-13 første ledd. For å kunne innvilge tilleggsstønader etter § 11-12 er det derimot tilstrekkelig at arbeidsevnen er redusert i en slik grad at vedkommende hindres i å skaffe eller beholde arbeid. Unntak gjelder for tilleggsstønaden reisetilskudd etter § 11-12 tredje ledd der det stilles krav til minst 50 prosent reduksjon i arbeidsevnen.
Medlemmer som mottar uføretrygd kan motta tilleggsstønader etter § 11-12 dersom de deltar på et arbeidsrettet tiltak som sannsynligvis vil øke arbeidsinntekten utover beløpsgrensen og få redusert utbetalingsgrad. Tiltaksdeltakere som mottar ordinær lønn ,, etterlønneller sykepenger kan ikke motta stønader etter § 11-12, med unntak for stønader til bøker og undervisningsmateriell. Deres utgifter til reise og opphold i forbindelse med tiltaket må dekkes av lønnen/sykepengene.
Tilleggsstønadene i folketrygdloven kapittel 11 er subsidiære i forhold til andre stønader/ytelser til samme formål, jf § 11-25. Dersom vedkommende har krav på å få dekt utgiftene med hjemmel i annen lovgivning, kan ikke den aktuelle tilleggsstønaden ytes. Vedkommende kan ikke velge om han vil ha dekning etter folketrygdloven kapittel 11 eller etter annen lovgivning.
For å behandle krav om tilleggsstønader etter § 11-12, første og annet ledd må man lese forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid (tilleggsstønadsforskriften) av 02-07-2015 med tilhørende rundskriv.
Formål
Formålet med stønaden er å dekke brukeren sine utgifter til bøker og undervisningsmateriell ved arbeidsrettede tiltak i skole, kurs eller bedrift.
Se tilleggsstønadsforskriften §§ 12 og 13, med rundskriv.
Øvrige tilleggsstønader følger av bokstavene a til e.
Sykepenger, lønn, og tiltakslønn
Stønadene ytes ikke til bruker som mottar fulle sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8, eller til bruker som har full lønn gjennom tiltaket, eller til bruker som har full ordinær lønn (med lønn menes her også etterlønn), jf § 11-12 andre ledd.
Bruker som deltar på deltidstiltak med full lønn, kan ikke motta stønader etter bokstav a - e . Hvis bruker samtidig deltar på et annet deltidstiltak uten lønn, kan han motta stønader etter bokstav a, b, d, og e i forbindelse med dette tiltaket.
Lærlinger mottar kun en viss prosentandel av begynnerlønn til ferdig fagarbeider. Lærlingelønn anses derfor ikke som ordinær lønn iht § 11-12 andre ledd.
Formål
Stønadsordningen skal dekke brukeren sine nødvendige utgifter til reise i forbindelse med utredning og/eller arbeidsrettet tiltak.
Se tilleggsstønadsforskriften §§ 3 og 5 med tilhørende rundskriv.
Formål
Formålet med stønaden er å kompensere for merutgifter som oppstår fordi bruker må bo borte under gjennomføring av et arbeidsrettet tiltak.
Formål
Det kan gis tilskudd til dekning av brukers flytteutgifter i forbindelse med arbeidsrettede tiltak eller for å ta imot arbeid etter gjennomført arbeidsrettede tiltak.
Se tilleggsstønadsforskriften §§ 6 og 7 med rundskriv.
Formål
Til bruker som deltar i utredning eller arbeidsrettet tiltak, kan det ytes tilsynstillegg til dekning av dokumenterte utgifter dersom det på grunn av tiltaket eller utredningen blir nødvendig med leid hjelp til stell og pass av barna.
Se tilleggsstønadsforskriften §§ 10 og 11 med rundskriv.
Formål
Det kan gis stønad til dekning av ekstra utgifter til bolig for bruker som må bo borte fra hjemmet i forbindelse med gjennomføring av utredning eller arbeidsrettede tiltak.
Med boutgifter menes utgifter både til leie og kjøp (avdrag/renter på boliglån) av hybel/leilighet.
Se tilleggsstønadsforskriften § 8 og 9 med rundskriv.
Innledning
Reisetilskuddet skiller seg fra den ordinære tilleggsstønaden i § 11-12 første ledd og andre ledd, fordi det ytes som alternativ til livsoppholdsytelsen, ikke som supplement i tillegg til livsoppholdsytelsen. Derfor må brukeren ved krav om denne tilleggsstønaden i utgangspunktet fylle vilkårene for arbeidsavklaringspenger i § 11-13, og ha en arbeidsevne som er redusert med minst halvparten, noe som ikke er nødvendig for å tilstå ordinær reisestønad.
Dersom brukeren til tross for sykdom/skade kan være i delvis arbeid med reisetilskudd, kan det gis en kombinasjon av reisetilskudd og reduserte arbeidsavklaringspenger. Bruker må da føre timer i arbeid på meldekortet for den andelen han er i arbeid og mottar reisetilskudd.
Reisetilskuddet er ment for de som rent midlertidig ikke kan reise til/fra sitt arbeidssted på grunn av sykdom eller skade. Det vil si at denne gruppen av brukere ikke skal vurderes opp mot ethvert arbeid når man vurderer om vilkårene i § 11-5 er oppfylt. Bestemmelsen gjelder også for studenter som ikke kan reise til/fra sitt studiested på vanlig måte, og disse skal vurderes opp mot sitt studie (ikke ethvert arbeid) når man vurdere om vilkårene er oppfylt.
Formål
Situasjonen her er den at brukeren har sitt arbeidsforhold i behold, men på grunn av sykdom eller skade kan vedkommende midlertidig ikke reise til arbeids- eller undervisningsstedet på sin vanlige måte.
Eksempel:
Peter bor i Sandvika og jobber i Oslo. Vanligvis benytter han buss til/fra arbeidsstedet. Peter brekker foten, og kan derfor midlertidig ikke lenger benytte offentlig kommunikasjon. Han kan likevel utføre sine arbeidsoppgaver / være på jobb. Løsningen for Peter kan være å anvende taxi til/fra arbeidsplassen. Dette representerer en merkostnad som det kan gis reisetilskudd til dekning av. Det er differansen mellom buss og taxi som dekkes, det vil si merkostnaden.
Dekning av reiseutgifter som alternativ til arbeidsavklaringsspenger kan være et godt virkemiddel for å få sykmeldte tidligere tilbake til arbeid. Ordningen kan som eksempel være aktuell å bruke ved sykdom eller skade i bevegelsesorganene, ved hjertelidelser, psykiske lidelser og astma der transportbehovet er midlertidig.
Reisetilskudd er ment for personer som rent midlertidig ikke kan reise til/fra sitt arbeidssted på grunn av sykdom eller skade (ikke lyte). Dersom det er behov for reisetilskudd på en mer permanent basis, altså at den medisinske tilstanden og derigjennom utgiften er av en mer varig karakter, skal det i stedet søkes om grunnstønad etter ftrl § 6-3 eller stønad til egen bil. Det fremgår av rundskrivet til § 6-3 at ekstrautgiftene som et utgangspunkt må vare i 2-3 år for å kunne betraktes som varige. Periodevise ekstrautgifter regnes som varige dersom de er stadig tilbakevendende over lengre tid.
Dette vil si at utgifter som har en varighetsperiode opp til 2 år kan dekkes etter § 11-12 tredje ledd.
Vilkår
For å få rett til reisetilskudd må vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger være oppfylt, det vil si at vilkårene i § 11-13 må være oppfylt.
Hvorvidt det skal kunne gis reisetilskudd istedenfor arbeidsavklaringspenger må avgjøres av NAV blant annet på grunnlag av legeerklæring. Legen må attestere at brukeren har sykdom eller skade, slik at vedkommende ikke kan reise på sin vanlige måte, og at vedkommende ellers ville vært sykmeldt.
Stønadsbeløp
Reisetilskuddet skal dekke nødvendige ekstra transportutgifter. Dette vil si at brukeren får dekket de faktiske utgiftene fratrukket de utgiftene brukeren vanligvis ville hatt til transport. Stønadsbeløpet begrenses likevel til det beløpet som vedkommende ville fått i arbeidsavklaringspenger for samme tidsperiode.
Godkjenner man at brukeren benytter egen bil, dekkes reiseutgiftene med en fast sats pr km. Satsen fremgår av forskrift om tilleggsstønader § 6. Nødvendige parkeringsavgifter og bompenger blir dekket i tillegg. Dette gjelder med fratrekk av de utgifter vedkommende vanligvis ville ha hatt til transport. De som tidligere ikke hadde utgifter til reise til/fra jobb, for eksempel de som går til jobben, skal ikke ha noe fratrekk.
Det er bare den merkostnad i transportutgifter som brukeren har, på grunn av sykdommen eller skaden, som dekkes.
Stønadsperiode
Dager det utbetales reisetilskudd skal ikke medregnes i tidsperioden på fire år det som hovedregel kan tilstås arbeidsavklaringspenger jf § 11-10.
Imidlertid ytes denne stønaden kun i forbindelse med rent midlertidige transportbehov, og det vil si at ved varige transportbehov bør brukeren henvises til stønadsordningene grunnstønad eller stønad til egen bil.
Utbetaling
Reisetilskuddet utbetales forskuddsvis i henhold til utbetalingsplanen, eventuelt etterskuddsvis (refusjon ved månedsslutt) når det fremlegges kvittering eller fremmøte-/kjørelister. Nav kan etter fullmakt fra bruker, betale stønaden direkte til taxi-selskapet.
Forholdet til andre ytelser / annen lovgivning
Stønaden utbetales ikke dersom brukeren har krav på tilsvarende dekning etter annen lovgivning / avtale, jf ftrl § 11-25. Dette kan for eksempel være dersom bruker kan søke reisetilskudd etter § 8-14.
Etter fjerde ledd er det gitt hjemmel for å gi ytterligere bestemmelser om tilleggsstønadene.
Slike nærmere bestemmelser er gitt i forskrift om stønader til dekning av utgifter knyttet til å komme i eller å beholde arbeid
(tilleggsstønadsforskriften) av 02-07-2015. Kommentarer til forskriften fremkommer i eget rundskriv.