Utarbeidet første gang 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling, Fag Drift og utvikling, Seksjon for Arbeid og aktivitet
Omarbeidet i sin helhet 26.06.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for arbeidsytelser.
Bestemmelsen setter en ytre tidsramme for hvor lenge et medlem skal kunne motta arbeidsavklaringspenger. Denne perioden skal som hovedregel ikke være lenger enn fire år.
I første ledd er det gitt mulighet for unntak fra hovedregelen på fire år. Stønadsperioden kan forlenges utover fire år i særlige tilfeller.
I andre ledd fremgår det at ytelsen også kan gis i tre måneder etter at medlemmet er satt i stand til å skaffe seg arbeid som han eller hun kan utføre.
I tredje ledd gis departementet hjemmel for å fastsette forskrift, med nærmere bestemmelser om varigheten, herunder i hvilke tilfeller stønadsperioden kan forlenges utover fire år.
Bestemmelsen om varighetsbegrensningen må ses i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i kapittel 11 Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader. Samlet stønadsperiode skal ikke vare lenger enn det som anses som helt nødvendig tidsbruk for å nå målet om arbeid.
Unntak – forlengelse i særlige tilfelle
Enkelte vil trenge lenger tid enn fire år for å komme i arbeid eller få avklart framtidig arbeidsevne. Loven åpner derfor for å forlenge vedtaksperioden i særlige tilfeller.
Nærmere bestemmelser for når det kan gjøres unntak er gitt i Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 a og Forskrift om tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 § 2.
§ 11-10 som hjemmel for endelig opphør
§ 11-10 er hjemmel for endelig opphør i de tilfeller der den maksimale stønadsperioden på fire år er forbrukt, og det ikke er hjemmel for å forlenge stønadsperioden etter unntaksbestemmelsene.
Dersom medlemmet har fått innvilget arbeidsavklaringspenger etter unntaksbestemmelsene i § 11-10, vil stans eller endelig opphør i unntaksperioden hjemles i de alminnelige bestemmelsene i § 11-13, jf. §§ 11-5, 11-6 eller § 11-8.
Nærmere regler om arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid er gitt i § 11-14. Ytelse etter § 11-14 medregnes ikke i den maksimale stønadsperioden på fire år.
I tredje ledd er departementet gitt hjemmel til å gi forskrift om varigheten av stønadsperioden, samt i hvilke tilfelle stønadsperioden kan forlenges utover fire år. Med hjemmel i tredje ledd har departementet gitt Forskrift om arbeidsavklaringspenger og Forskrift om tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader.
Bestemmelsen regulerer hvilke perioder med arbeidsavklaringspenger som skal regnes med i den samlede maksimale stønadsperioden på fire år. Det fremgår at «alle perioder» skal inngå i denne beregningen, det vil si at alle perioder der medlemmet har vedtak om arbeidsavklaringspenger skal legges sammen.
Det er etablert praksis at den enkelte stønadsperioden beregnes ved å telle dager fra virkningstidspunktet og frem til utløpsdato i vedtaket. Hvorvidt ytelsen har kommet til utbetaling eller ikke, styrer ikke beregningen av stønadsperioden. Perioder hvor medlemmet har et løpende vedtak, men hvor ytelsen ikke kommer til utbetaling (for eksempel på grunn av arbeid eller fravær), vil inngå i beregningen av maksimal stønadsperiode.
I bokstavene a til d er det uttømmende regulert at perioder der medlemmet har et vedtak om arbeidsavklaringspenger etter følgende bestemmelser, inngår i den maksimale stønadsperioden:
Arbeidsavklaringspenger etter andre bestemmelser skal ikke inngå i beregningen av fireårsperioden. Nærmere bestemt vil perioder med vedtak om arbeidsavklaringspenger etter følgende bestemmelser ikke medføre forbruk av stønadsperioden:
Vilkår for forlengelse av stønadsperioden utover fire år er knyttet nært opp til de helsemessige forhold. Det må være på grunn av sykdom, skade eller lyte at medlemmet har behov for en lengre stønadsperiode.
Stønadsperioden kan forlenges utover fire år dersom medlemmet fortsatt har en viss mulighet for å komme i arbeid, og har behov for særlig langvarig:
Det må foreligge en arbeidsevnevurdering hvor momentene ovenfor er vurdert og en aktivitetsplan hvor medlemmets aktiviteter etter fireårsperioden fremgår.
I noen tilfeller vil man allerede tidlig i prosessen vurdere at medlemmet har behov for behandling og tiltak utover fire år. Det vil være anledning til å godkjenne et løp utover fire år allerede da. Dette må fremkomme av aktivitetsplanen, og revurderes under den jevnlige oppfølgingen. Se nærmere om oppfølgingspunkter under rundskrivet til § 11-11.
De alminnelige vilkårene i § 11-6 må fortsatt være oppfylt, og det vises til kravene til oppfølging og aktivitet som er nedfelt i bokstavene a til c i denne bestemmelsen.
Særlig langvarig behov
Eksempler på når medlemmet kan oppfylle unntaksvilkårene, vil være der hvor det er behov for særlig langvarig behandling og opptrening, typisk ved:
Listen ovenfor er ikke uttømmende.
Forarbeidene nevner særlig medlem med mer uavklarte tilstander og hvor prognosen kan være usikker selv etter lang tid (se Ot.prp.nr. 4 (2008-2009) pkt. 4.5.4, s. 26). Dersom medlemmet får en ny sykdom som gjør at tilbakeføringen til arbeid tar lenger tid enn tidligere forutsatt, vil også dette kunne gjøre at vilkårene for unntak er oppfylt.
Andre årsaker som liten medvirkning fra medlemmet eller manglende oppfølging omfattes ikke av bestemmelsen. Selv om medlemmet anses å ha behov for særlig langvarig utredning, behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak på tidspunktet hvor arbeidsavklaringspengene har løpt i fire år, så vil en ytterligere forlengelse bare kunne skje dersom det er sykdommen som er årsaken til dette. Har medlemmet, i løpet av fire år med arbeidsavklaringspenger, hatt fravær fra tiltak som ikke skyldes sykdom, eller ikke fulgt opp avtalt aktivitetsplan, skal dette inngå som moment i en konkret vurdering av hvorfor arbeidsevnen ikke er avklart etter fire år. I slike tilfeller skal det gjøres en samlet vurdering av hva som mest sannsynlig er grunnen til at medlemmets situasjon er ikke avklart etter fire år.
Det er ikke fastsatt noen absolutt tidsramme for forlengelse av ytelsen utover fire år, men departementet omtaler det i forarbeidene som en «begrenset» forlengelse.
Bestemmelsen angir at vedtak om arbeidsavklaringspenger kan fattes for inntil ett år om gangen. Begrensingen på ett år gjelder også i saker hvor det er klart at oppfølgingen vil gå over flere år.
Regelen må forstås slik at den gjelder generelt både innenfor en ytre ramme på fire år, og når det gis forlengelse utover fire år. Bestemmelsen setter opp en maksimal tidsramme for vedtaket. Det er mulig å fatte vedtak av kortere varighet der dette fremstår som hensiktsmessig.
Det er gitt tilnærmet likelydende unntaksbestemmelse i Forskrift om tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader, men med den forskjell at det oppstilles et vilkår om at det må «anses klart» at medlemmet fortsatt har en viss mulighet for å komme tilbake til arbeid. Se forskriftens § 2.
For en nærmere omtale av særlig langvarig utredning, oppfølging, behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak vises det til kommentarene til Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 a (se over).