FASTSATT AV HELSEDIREKTØREN DEN 29. AUGUST 1986 I MEDHOLD AV § 5 I MIDLERTIDIGE FORSKRIFTER OM STØNAD TIL HØREAPPARATER
Den lege som utfører eller har ansvaret for undersøkelse av den hørselshemmede, og på grunnlag herav kan rekvirere høreapparat for trygdens regning, skal være godkjent spesialist i øre-nese-halssykdommer, ha minst seks måneders tjeneste i audiologi og ha praktisert audiologi/tilpasning av høreapparater de siste tre år.
a. sykehistorie og klinisk øre-nese-halsundersøkelse, med nødvendige tilleggsundersøkelser
b. terskelaudiometri med luft- og benledning
c. taleaudiometri med bruk av énstavelsesord og tallord (Norsk Taleaudiometri)
d. relevante supplerende audiologiske undersøkelser så som lekeaudiometri, impedansaudiometri m.m.
e. valg og utprøving av apparat på grunnlag av kjennskap til apparatets elektroakustiske ytelser i relasjon til den dokumenterte hørselfunksjon.
f. avtrykk av øregang og fremstilling av individuelt tilpassede ørepropper, enten av legen selv eller hans kvalifiserte hjelpepersonale, eller under legens faglige ansvar av høreapparatforhandler som legen har avtale med
g. instruksjon og opplæring i bruk og vedlikehold av høreapparat, og eventuelt pedagogisk veiledning og behandling med sikte på å gi den hørselshemmede optimal evne til kommunikasjon
h. tilpasning, justering og kontroll av høreapparat med tilbehør, herunder ørepropp, før endelig rekvisisjon
i. ny kontroll og eventuell justering og opplæring etter 1. gangs rekvisisjon, etter 6-12 måneders bruk av apparatet.
j. informasjon og rådgivning av såvel den hørselshemmede som den nærmeste familie e.l. med sikte på å ivareta de sosiale funksjoner og å minske den sosiale funksjonshemning som hørselstapet medfører.
Barn, psykisk utviklingshemmede og ungdom og voksne med særskilte problemer, skal henvises til hørselsentral.
Legen skal føre nøyaktige oppgaver over undersøkelse i forbindelse med høreapparater, og skal på anmodning gi vedkommende hørselsentral og/eller fylkeslege nødvendige statistiske og administrative opplysninger.
Ved undersøkelse mv. av den hørselshemmede skal det forefinnes, foruten vanlig utstyr til spesialistpraksis i øre-nese-halssykdommer:
a. rentoneaudiometer og
b. utstyr for taleaudiometri som minst tilfredsstiller kravene i IEC 177 (angitt på deklarasjonen for apparatet)
c. impedansmeter (ønskelig av hensyn til diagnostikken)
d. adekvat utvalg av høreapparater (f.eks. kroppsbårne, bak øret osv.) for utprøving
e. utstyr for øregangsavstøpning og for fremstilling av individuelt tilpassede ørepropper, jf. punkt 2 f. Audiometrisk utstyr skal regelmessig kontrolleres subjektivt, og kalibreres ved et kompetent laboratorium minst hver 3. år, eller når resultatet av den subjektive kontroll tilsier det. Lydhode renses og taleaudiometri-båndet skiftes i henhold til leverandørens instruksjon.
I forbindelse med tildeling av høreapparat skal det, foruten vanlige lokaler for spesialistpraksis i øre-nese-halssykdommer være til disposisjon:
a. rom der det kan foretas hørselsmåling med tone- og taleaudiometri, som tilfredsstiller tekniske krav i ISO-6189 tilpasset norske forhold. (Kravene i ISO-6189 er inntatt i rundskriv fra direktoratet for arbeidstilsynet: Hørselkontroll av støyeksponerte arbeidstakere. Bestillingsnr. 416.)
b. rom for høreapparatutprøving som er tilfredsstillende lyddempet, dvs. har en lydisolasjon som holder støynivået fra ukontrollerbare støykilder under 30 dB (A), og en etterklangstid som ved 500 HZ ikke overskrider 0,8 S. Der det av medisinske grunner er nødvendig med ambulerende virksomhet, så som i aldershjem, sykehjem o.l., kan kravene til romstandard fravikes.
Den lege som utfører undersøkelser etter disse regler, er ansvarlig for den virksomhet som utføres av legens hjelpepersonale (audiograf o.l.) og for avstøpning og eventuell fremstilling av ørepropper som utføres av den som legen har avtale med.
Legen skal samarbeide med den lokale hørselsentral og etter anmodning fra denne motta hørselshemmede for vurdering av høreapparat innenfor sin kompetanse og kapasitet.
Det som er nevnt om krav til kvalifikasjoner, undersøkelser, utstyr og lokaler under punktene 1 til 4, gjelder også hørselsentraler. Hørselsentralen skal:
Helsedirektøren kan etter individuell vurdering fravike disse krav og regler når særlige grunner foreligger.
Fylkeslegen/stadsfysikus i Oslo fører tilsyn med virksomheten og kan be om de opplysninger som er nødvendige for å føre tilsyn.