Rundskriv

§ 10-7 Bokstav g - Tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde

Utarbeidet første gang av Rikstrygdeverket Hjelpemiddelkontoret 1.5.1997 som kommentar til forskrift til § 10-7 g.

Omarbeidet i sin helhet 22.4.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Tiltaksseksjonen.

 

Generell del

Stønad til tolke- og ledsagertjeneste kan gis til døvblinde som på grunn av funksjonsnedsettelse trenger tolk og ledsaging for å delta i kommunikasjon og orientere seg i situasjonen og omgivelsene.

NAV Hjelpemiddelsentral skal ved behov tilby informasjon, veiledning og annen bistand som kan bidra til å gi den døvblinde et tilrettelagt tilbud. Dette kan omfatte hjelpemidler og andre tekniske tiltak. Det kan også om ønskelig gjelde veiledning av personer i brukers omgivelser, så som personell i kommunen, ansatte på brukers arbeidsplass eller nærpersoner rundt bruker. Slike tiltak skal alltid skje i samarbeid med bruker.

Søknad om tolke- og ledsagertjeneste fremsettes på søknadsskjema fra NAV og behandles av hjelpemiddelsentralen i brukerens bostedsfylke, som fatter vedtak om rett til tolke- og ledsagertjeneste. Dette vedtaket er et enkeltvedtak. Det må fremgå av vedtaket at gjennomføring av enkeltoppdrag avhenger av om bestilling kommer i rimelig tid og om det er tolkeressurser tilgjengelig. 

I de tilfellene bruker har krav på stønad til tolke- og ledsagertjeneste etter folketrygdlovens bestemmelser, har NAV ansvar for å gi tolke- og ledsagertjeneste og for at utgiftene til dette dekkes gjennom folketrygden. 

Tolke- og ledsageroppdrag som blir delvis innvilget eller som avslås fordi oppdraget faller utenfor gjeldende lov- og regelverk er også enkeltvedtak. 

Enkeltvedtakene skal være skriftlige og begrunnet. 

Klage på tolke- og ledsagerbestillinger som ikke blir dekket fordi bestillingen ikke kommer inn i rimelig tid eller fordi det ikke er tolker tilgjengelig, skal behandles som serviceklager på administrative beslutninger. Rutiner for bestilling av tolk, prioritering av oppdrag og andre forhold knyttet til utformingen av tjenesten, fremgår av «Tolkeformidlingsrutiner» utformet av NAV Hjelpemidler og tilrettelegging.

Tolke- og ledsagertjeneste er først og fremst simultantolking mellom norsk tegnspråk, norsk talespråk og norsk skriftspråk, og kan i tillegg omfatte ledsaging og beskrivelse. Tolking kan skje både som tilstedetolking ved at tolken møter frem på tolkestedet, og som fjerntolking ved at tolken befinner seg i et bildetolkstudio. For mer informasjon se NAVs nettsider om tolk. Valget av tolkeløsning er NAVs ansvar.

Tilstedetolking

Tilstedetolking kan foregå med én eller flere tolker. Tolkemetoden skal tilpasses individuelt.

Bildetolktjeneste

Bildetolktjenesten kan benyttes til tolking av møter og telefonsamtaler, spontant og planlagt, i inn- og utland. Bildetolktjeneste er et tilbud til døvblinde dersom de i spesielle situasjoner kan gjøre seg nytte av dette. I utgangspunktet krever tolk-ledsaging av døvblinde tilstedeværelse av tolk-ledsager(e). For mer informasjon om hvilke situasjoner som egner seg å løse med bildetolktjeneste, og hvordan tilrettelegge for oppdragene, se NAVs nettsider om bildetolk. 

Nødvendig og hensiktsmessig  

Folketrygdloven § 10-5 og § 10-6 stiller krav om at tiltak som det ytes stønad til må være nødvendig og hensiktsmessig. Dette gjelder også for stønad til tolke- og ledsagertjeneste og den enkelte bestilling. 

Begrepet nødvendig innebærer at det i den enkelte sak skal vurderes hvorvidt tolke- og ledsagertjeneste er nødvendig for å kunne delta i kommunikasjon eller orientere seg i situasjonen og omgivelsene, eller om den døvblindes behov kan løses på en rimeligere måte. Alternativet kan være et rimeligere hjelpemiddel eller bildetolk i stedet for tilstedetolk, men det kan også være tiltak utenfor folketrygden. Det er ikke adgang til å yte stønad utover det som er tilstrekkelig for å dekke behovet. For ytterligere utdyping av begrepet nødvendig, vises det til rundskriv til folketrygdloven § 10-5 og rundskriv til § 10-6 .  

Begrepet hensiktsmessig innebærer at den døvblinde ønsker og klarer å nyttiggjøre seg tolke- og ledsagertjeneste, og at tolke- og ledsagertjenesten avhjelper behovet. For ytterligere utdyping av begrepet hensiktsmessig vises det til rundskriv til folketrygdloven § 10-5  og rundskriv til § 10-6 . 

 

Til § 1 - Personkrets, formål og omfang 

Før stønad til dekning av utgifter til tolke- og ledsagertjeneste gis, må det foreligge uttalelse fra lege eller spesialist som godtgjør behovet for tolk og ledsaging.

Til § 1 første ledd

Døvblinde som fyller vilkårene i folketrygdloven § 10-6 har rett til stønad til nødvendig programvare for oppkobling til bildetolktjenesten. Bruker må selv ha tilgang til nødvendig utstyr som kan sende og ta imot videobilde og tekst som er tilpasset brukerens spesifikke behov, slik som pc, webkamera og internettilkobling.

Døvblinde som fyller vilkårene i folketrygdloven § 10-5 har i tillegg rett til stønad til nødvendig utstyr som kan sende og ta imot videobilde og tekst på en måte som er tilpasset brukerens spesifikke behov. Dette gjelder både til bruk i arbeid og under utdanning med sikte på arbeid, i læretid, arbeidspraksis og yrkesrettede praksisperioder ved høyere utdanning. Det gis ikke stønad til mobiltelefon.

Til § 1 tredje ledd bokstav a

Langvarig praksis innebærer at man praktiserer en videre definisjon av begrepet dagligliv for tolke- og ledsagerområdet enn det som fremgår av folketrygdloven kapittel 10 med tilhørende retningslinjer. På tolke- og ledsagerområdet kan det derfor gis stønad til tolke- og ledsagertjeneste til flere situasjoner enn definisjonen i folketrygdloven kapittel 10 tilsier, forutsatt at det finnes tilgjengelige tolkeressurser til å gjennomføre det aktuelle oppdraget. Kravet til nødvendig og hensiktsmessig må imidlertid være oppfylt.

Tolk gis der det primært er behov for språktolking, og for døvblinde vil det også innebære ledsaging og beskrivelse integrert i tolkeoppdraget. I begrepet ”ledsaging” er det naturlig å inntolke et behov for kommunikasjon og et behov for å få beskrevet omgivelsene.

Retten til tolk og ledsaging er hovedsakelig knyttet til brukers behov for bistand til kommunikasjon. Oppdrag som primært omhandler praktisk bistand faller utenfor retten til tolke- og ledsagertjeneste.

Vurderingen av om det skal gis tolke- og ledsagertjeneste i et enkelttilfelle må avgjøres på grunnlag av en konkret vurdering. Nødvendighetsvurderingen vil også være avhengig av brukers egen fungering, og det må søkes å legge til rette for individuelle løsninger.

Hjelpemiddelsentralene skal bistå kommunene i opplæring av personell som skal yte praktisk bistand til døvblinde.

Folketrygdens ansvar begrenses også i de tilfeller ansvar for utgifter til tolk faller inn under annen lovgivning. Se kommentarene til § 5 nedenfor og rundskrivet til folketrygdloven § 10-8.

Videre faller utdanning utover grunn- og videregående skoles nivå, arbeid og utdanningstiltak fra NAV (tidligere yrkesrettet attføring) utenfor begrepet dagliglivet. Tiltak/hjelpemidler i forhold til disse arenaer, omfattes av folketrygdloven § 10-5.

Til § 1 tredje ledd bokstav b

Denne bestemmelsen gjelder både arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende.

Tolke- og ledsagertjeneste for å fungere i høvelig arbeid kan enten bestilles fra gang til gang eller skje på grunnlag av en avtale mellom arbeidsgiver og NAV.

Avtalene skal bygge på et trepartssamarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og hjelpemiddelsentral der NAV har besluttende og kontrollerende myndighet. En fast avtale om tolke- og ledsagertjeneste bør omfatte alle tolkebrukere på arbeidsplassen, inkludert vikarer og andre med tilknytning til arbeidsplassen. For lærlinger, se kommentarene til forskriften § 5 om opplæringsloven nedenfor.

Utforming og dimensjonering av tolke- og ledsagertjenesten på arbeidsplassen skal skje på grunnlag av:

• Kartlegging av individuelle tolke- og ledsagerbehov
• Tiltak for tilrettelegging av arbeidsplassen
• Det samlede kommunikasjonsbehovet på arbeidsplassen

Faste avtaler skal tas opp til vurdering og eventuell justering én gang i året i et møte mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og hjelpemiddelsentral.  Arbeidsgiver skal rapportere i henhold til krav fastsatt av NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, og reguleres i avtalen med arbeidsgiver.

Tolk på arbeidsplass

Av forskriftene § 1 femte ledd fremgår at tolketjeneste for å fungere i høvelig arbeid kan organiseres som tolk på arbeidsplass.

Arbeidsgivere som velger å administrere tolkeløsningen på arbeidsplassen, påtar seg samtidig arbeidsgiveransvar for tolkene som blir ansatt i ordningen.

Ordningen innebærer at ansatte avgir sin individuelle rett til tolk og ledsaging etter bokstav b til en ”fellespott” for arbeidsplassen. Den individuelle retten blir således ”kollektivisert” ved at arbeidsgiver ansetter tolk(er) som gir tolk og ledsaging til de ansatte som har avgitt sin individuelle rett.  Arbeidsgiver innhenter selv fullmakt fra de ansatte om at de avgir sin individuelle rett. Fullmakten fra arbeidstaker sendes NAV Hjelpemiddelsentral i det fylket hvor arbeidsplassen har tilhold. Arbeidstakerne har anke- og klagerett i henhold til folketrygdlovens kapittel 21, og kan trekke sin fullmakt om å avgi sin individuelle rett til tolke- og ledsagertjeneste med øyeblikkelig virkning.

Arbeidstakere som overfører sin individuelle rett til tolke- og ledsagertjeneste til arbeidsgiver vil ikke ha anledning til å bestille oppdrag til tolk og ledsaging i forbindelse med arbeid fra NAV Hjelpemiddelsentraler utover det som allerede er avtalt. Bildetolketjenesten kan brukerne imidlertid fortsatt benytte seg av. Bestilling av tolke- og ledsdageroppdrag til dagliglivets gjøremål, lege/helsetjenester osv. skal fremdeles bestilles på NAV Hjelpemiddelsentraler.

Det gis mulighet til at arbeidsplasser med få døve, hørselshemmede eller døvblinde kan gå sammen om å ansette felles tolk(er). Arbeidsplassen må da i fellesskap avgjøre hvem som har arbeidsgiveransvaret for tolken(e).

Arbeidsgiver har ansvaret for å holde seg innenfor det tildelte taket (antall stillinger), og vil ha et ansvar for å fordele tolke- og ledsagerbistanden likeverdig i forhold til ansattes behov.

Etter avtale kan tolken(e)s reise- og oppholdsutgifter ved tolkeoppdrag utenom arbeidsstedet også refunderes av hjelpemiddelsentralen.

Ved ledig kapasitet skal arbeidsgiver stille tolkene til rådighet for NAV, og ved ekstra behov for tolking på arbeidsplassen skal NAV stille tolker til rådighet for arbeidsgiver. Dette avstemmes én gang i halvåret. Eventuelle ekstra reise- og oppholdskostnader utenom arbeidsstedet knyttet til dette betales av NAV.

Det skal inngås rammeavtale mellom arbeidsgiver og NAV der arbeidsgiver rapporterer i henhold til krav fastsatt i den inngåtte avtalen.  Avtalen skal tas opp til årlig vurdering med eventuell justering av rammen.

Beregningsnøkkel
Øvre grense er at 3,5 ansatt (døvblinde) kan utløse 1 tolkestilling. Tolkene skal tilbys lønn tilsvarende den lønnsramme ansatte tolker ved NAV Hjelpemiddelsentral har. Lønnsnivået må avtales med hjelpemiddelsentralen. Det gis også stønad til gjeldende sats for feriepenger, arbeidsgiveravgift og lovpålagte pensjons- og forsikringsordninger for tolkestillingene.

Administrative merkostnader for tolk i full stilling dekkes med et fastsatt beløp som fremgår i oversikten over satser på nav.no. For virksomheter som er lokalisert geografisk flere steder, eller som har inngått samarbeidsavtaler med andre virksomheter, skal det i tillegg refunderes reiseutgifter etter regning. Eventuelle utgifter til administrering og koordinering av tolkene belastes arbeidsplassen.

De administrative merkostnadene skal dekke kurs/kompetansehevende tiltak, mobiltelefonutgifter, ekstra lønnsutgifter til teamleder og leie av lokaler m.m.

Tolke- og ledsagerbrukere som er innvilget utdanning som arbeidsrettet tiltak fra NAV (tidligere yrkesrettet attføring) vil kun omfattes av forskriften bokstav b og ordningen tolk på arbeidsplass, dersom deres utdanningstiltak vil vare gjennom hele avtaleperioden. Personer med kortvarige utdanningstiltak kan bestille tolk gjennom NAV Hjelpemiddelsentraler.

Til § 1 tredje ledd bokstav c

Denne bestemmelsen gjelder bare ved opplæring etter folketrygdloven § 10-7 tredje ledd, jf. § 6 i forskrift om stønad til hjelpemidler mv. til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet og i dagliglivet og til ombygging av maskiner på arbeidsplassen.

Til § 1 tredje ledd bokstav d

Denne bestemmelsen gjelder tolke- og ledsagertjeneste til all utdanning, opplæring og arbeidstrening som skjer med sikte på å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid, også opplegg som ikke er godkjent som arbeidsrettede tiltak.

Stønad til tolke- og ledsagertjeneste ved kortvarig undervisning i utlandet kan gis dersom denne utdanningen er en del av skolens obligatoriske undervisning. Nødvendigheten av tolk og ledsaging må bekreftes av skolen eller opplæringsstedet. Reise- og oppholdsutgifter for tolken dekkes i henhold til satsene i Regulativ for reiser utenlands for statens regning. Se også forskriften § 3 og kommentarene til denne under.

Til § 1 tredje ledd bokstav e

Det gis stønad til tolke- og ledsagertjeneste som er nødvendig for å kunne motta helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5, og til tolke- og ledsagertjeneste ved poliklinisk undersøkelse og behandling gitt av helseforetak. Utgifter til tolke- og ledsagertjeneste ved undersøkelse eller behandling som krever innleggelse i sykehus/ helseinstitusjon dekkes ikke gjennom folketrygden.

Til § 1 femte ledd

Se kommentarene til § 1 bokstav b om ordningen tolk på arbeidsplass.

Til § 2 - Beregning av takster og tid

Denne bestemmelsen gjelder for frilanstolker med rammeavtale med NAV. Tolker ansatt i NAV har egne ansettelsesavtaler som regulerer lønn med mer.

Et tolkeoppdrag er å anse som en avtale mellom NAV og tolken. Avtaleforholdet reguleres gjennom gjeldende regelverk, herunder ramme- og tilleggsavtaler for frilanstolker og "Vilkår ved frilanstolkeoppdraget" fastsatt av NAV Hjelpemidler og tilrettelegging.

Departementet fastsetter tolkesatsen, se gjeldende takster i vedlegg 1. Den første påbegynte timen regnes som en time. For tidsbruk utover den første timen, betales det for faktisk brukt tid.

I tolketaksten inngår ordinære forberedelser til tolkeoppdraget tilsvarende inntil 50 % av tolketiden. Ved tolking som krever ekstraordinære forberedelser, kan det gis godtgjørelse utover dette til forberedelser som er nødvendige og hensiktsmessige. Omfanget av slike ekstraordinære forberedelser fastsettes av NAV Hjelpemiddelsentral i forkant av oppdraget. Det kan ikke utbetales godtgjørelse for forberedelser som NAV Hjelpemiddelsentral ikke har gitt skriftlig forhåndssamtykke. Forberedelser til tolkeoppdrag godtgjøres med den til enhver tid gjeldende tolketakst.

Dersom et tolkeoppdrag bortfaller, og det ikke kan skaffes nytt tolkeoppdrag, gjelder følgende for frilanstolker: Det kan gis ordinær tolketakst for inntil 14 dager regnet fra og med datoen da tolkeoppdraget bortfalt. Det betales kun for den delen av det bortfalte tolkeoppdraget som evt. faller innenfor disse 14 dagene. Ved tilleggsavtale om tolking i arbeid og utdanning kan perioden utvides til 30 dager. Retten til godtgjørelse bortfaller hvis tolken i denne perioden ikke er villig til å ta erstatningsoppdrag. Tolken kan bare avvise erstatningsoppdraget under henvisning til manglende kompetanse eller til at erstatningsoppdraget avviker uforholdsmessig fra det bortfalte oppdraget. Et erstatningsoppdrag kan avvike fra det opprinnelige oppdraget i tid, innhold og omfang, men anses å avvike uforholdsmessig dersom det pålegger tolken urimelig merbelastning. Ved bortfall av tolkeoppdrag gis det bare dekning for kostnader og forberedelser som er påløpt. Det gis ikke erstatning for tillegg som kunne påløpt om oppdraget hadde blitt gjennomført .

Til § 3 - Reise- og oppholdsutgifter

Tolkens reise- og oppholdsutgifter dekkes etter Statens regulativ for reiser innenlands.

Ved reiser som omfattes av bestemmelsene i § 10-5, og for barn under 18 år etter § 10-6, dekkes reise- og oppholdsutgifter i utlandet etter Statens regulativ for reiser i utlandet

Ved opphold i utlandet som ikke omfattes av § 10-5, dekkes tolkens reise- og oppholdsutgifter bare fram og tilbake til/fra utreisestedet i Norge.

Ventetid mellom reise og selve tolkeoppdraget regnes som reisetid.

Det ytes ikke særskilt godtgjørelse for tolkens eventuelle utgifter til telefon, porto mv.

Til § 4 - Oppgjørsform

Det kan kun gis refusjon for tolke- og ledsageroppdrag som ligger innenfor folketrygdens finansieringsansvar og som er avtalt med NAV Hjelpemiddelsentral.

Det skal trekkes skatt og foretas lønnsinnberetning av godtgjørelse til tolk som ikke er ansatt i NAV Hjelpemiddelsentral. Det skal ikke betales feriepenger, unntatt til tolker som omfattes av ordningen tolk på arbeidsplass, se kommentarene til dette.

Arbeids- og velferdsdirektoratet beregner arbeidsgiveravgiften i henhold til folketrygdloven § 23‑2.

Til § 5 – Forholdet til annen lovgivning

Tolketjenesten i NAV har ansvar for å gi tolke- og ledsagertjeneste også i de tilfellene hvor andre instanser har finansieringsansvaret for tolk og ledsaging. Der retten til tolk og ledsaging følger av annen lovgivning vil det være den aktuelle etat/ institusjon som vil være ansvarlig for bestilling av og utgifter til tolk og ledsager. Tolk og ledsaging kan bestilles hos NAV, som fakturerer den aktuelle etat/institusjon i henhold til gjeldende satser.

I de tilfellene bruker har krav på stønad til tolke- og ledsagertjeneste etter folketrygdlovens bestemmelser har NAV ansvar for å gi tolke- og ledsagertjeneste og utgiftene for denne tolke- og ledsagertjenesten dekkes gjennom folketrygden.

Folketrygdloven § 10-8, jf. forskriften § 5, omhandler i hvilke tilfeller NAV ikke har ansvar for å bære kostnadene for tolke- og ledsagertjenesten.

I henhold til folketrygdloven § 10-8 avgrenses folketrygdens stønadsansvar for blant annet tolk og ledsaging for døvblinde mot rettigheter som følger av annen lovgivning. Se rundskrivet til folketrygdloven § 10-8.

Tolke- og ledsagerbrukere gis rett til tolking etter tre lover: Folketrygdloven, opplæringsloven og domstolloven.

I tillegg gir pasient- og brukerrettighetsloven pasienter rett til medvirkning, informasjon og innsyn, herunder retten til tilrettelagt kommunikasjon. Forvaltningsloven fastslår det offentliges plikt til å veilede og informere og til å høre partene før vedtak fattes. Forvaltningsorganet avgjør selv om veiledningen til parter og andre skal gis skriftlig eller muntlig. Det skal legges vekt på ønsket og behovet til den som skal få veiledning, jf. forvaltningslovforskriften § 2. Omfanget av veiledningen bør tilpasses det konkrete behovet hos den som skal få veiledning. Dette innebærer at dersom en part som er døvblind har behov for tolk, så må forvaltningsorganet bestille og bære utgiften for slik tolketjeneste. 

Opplæringsloven

Opplæringsloven gir rett til tolking for døvblinde barn i barnehage og grunnskole, samt til ungdom i videregående skole. For lærlinger som har undervisning/opplegg i regi av skolen, er det skolen som har finansieringsansvaret for tolk. For lærlinger som er ute i arbeidspraksis tilsier praksis at NAV har finansieringsansvaret for tolk etter forskriften § 1 bokstav b, jf. folketrygdloven § 10-5. 

Domstolloven

Domstolloven tolkes slik døvblinde har rett til tolking under hele forhandlingen i retten. Videre tolkes loven slik at retten til tolking omfatter både tegnspråk- og skrivetolking. 

Pasient- og brukerrettighetsloven

Pasient- og brukerrettighetsloven gir pasienter rett til medvirkning, informasjon og innsyn. Det fremgår også av loven at informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger. Dette innebærer at dersom en person som er døvblind har behov for tolk, så må helse- og omsorgstjenesten bestille og bære utgiften for slik tolketjeneste. Med helse- og omsorgstjenesten menes den kommunale helse- og omsorgstjenesten og private som har avtaler med kommunen. 

Nødvendig tolke- og ledsagertjeneste for å motta helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5 gis det imidlertid stønad til gjennom folketrygden, jf. tolkeforskriften § 1 tredje ledd bokstav e. 

Spesialisthelsetjenesteloven

Spesialisthelsetjenesteloven etablerer et "sørge for"-ansvar og en plikt for helseinstitusjonen til å gi tilstrekkelig informasjon som pasienten har rett til etter pasient- og brukerrettighetsloven. Det innebærer at pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter. Det er naturlig å tolke det slik at det også innebærer at informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger. Det vil si at dersom en person som er døvblind har behov for tolk, så må spesialisthelsetjenesten bestille og bære utgiften for slik tolketjeneste. Spesialisthelsetjenesteloven omfatter det statlige ansvaret for nødvendig spesialisthelsetjeneste, herunder de regionale helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenester. 

Nødvendig tolketjeneste ved poliklinisk undersøkelse og behandling gitt av helseforetak gis det imidlertid stønad til gjennom folketrygden, jf. tolkeforskriften § 1 tredje ledd bokstav e. 

Akutt-tolk

Tolketjenesten har ansvar for å gi nødvendig tolketjeneste i akuttsituasjoner. Dette gjelder også i tilfeller som i utgangspunktet faller innunder ansvarsforholdet i annen lovgivning. Ansvaret for å gi og dekke utgifter til akutt-tolk ble lagt til NAV gjennom St.prp. nr. 1 (2005-2006) med oppstart fra 1. juli 2006. Behovet er akutt når det å vente til neste virkedag vil gi urimelig store konsekvenser for bruker. Akutte situasjoner kan oppstå ved for eksempel sykdom, ulykke og skade, ved brann eller kontakt med politiet. Dette er ikke en uttømmende liste over akutte situasjoner som kan oppstå. For mer informasjon se NAVs nettsider om tolk. 

Tolking på større arrangementer

Hvorvidt utgifter til tolking på større arrangementer skal dekkes etter folketrygden eller av den aktuelle arrangør avgjøres av hvilken lovgivning ansvaret for tolk faller innunder, jf. kommentarene ovenfor. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging har utviklet rutiner for bestilling av tolk på større arrangementer, se NAVs nettsider for mer informasjon.