Rundskriv

§ 10-7 Bokstav b - Høreapparat og tinnitusmaskerer

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Hjelpemiddelkontoret 01.05.97

Omarbeidet i sin helhet 30.9.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Tiltaksseksjonen.

Sist endret 4.4.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Tiltaksseksjonen, jf. overskriftene § 4 og § 11 Oppstart med utprøving.

Innledning

Dette rundskrivet gir utfyllende retningslinjer om hvordan F18.04.1997 nr. 337 Forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer skal praktiseres. Rundskrivet må ses i sammenheng med forskriften.

Definisjoner

Avtalespesialist: Øre-nese-halslege som har avtale med et regionalt helseforetak om å tilpasse høreapparat.
Høreapparatformidler: Avtalespesialist eller offentlig hørselssentral.

§ 1 Personkrets

Bestemmelser om medlemskap i folketrygden, asylsøkeres rettigheter med videre fremgår av folketrygdloven kapittel 2 med tilhørende forskrifter og rundskriv.

§ 2 Stønadsomfang

Høreapparat, tinnitusmaskerer og tilbehør

Det kan gis stønad til høreapparater, tinnitusmaskerere og tilbehør som er på rammeavtale.

Hvis ingen av modellene som er på rammeavtale i tilstrekkelig grad avhjelper den hørselshemmedes behov, kan det gis stønad til andre modeller. I slike tilfeller må NAV gi dispensasjon før brukeren kan få tildelt utstyret. Se rettledning ved søknad om dispensasjon fra rammeavtaleprodukter.


Reserveapparat

Det kan gis reserveapparat til barn under 18 år som har høreapparat som krever lang reparasjonstid. Voksne har ikke den samme retten.

Ifølge forskriften kan «reserveapparat» til voksne kun gis til personer som står i fare for å falle ut av arbeidslivet. Det må dokumenteres at brukeren trenger én type apparat for å fungere i dagliglivet og en annen for å fungere i arbeidslivet. Det må også dokumenteres at det ikke finnes et apparat på markedet som kan dekke begge behov.

Praksis tilsier imidlertid at også voksne kan få stønad til to sett høreapparat av samme type til bruk i henholdsvis dagligliv og arbeidsliv. Dette gjelder når det er helt nødvendig for denne personen å bruke reserveapparatet hver uke eller oftere for å fungere tilfredsstillende.

I helt spesielle tilfeller vil belastningen ved å være uten høreapparat i forbindelse med reparasjon bli så stor at det kan gis reserveapparat. Dette gjelder for eksempel når brukeren i praksis blir både blind, døv og ute av stand til å orientere seg uten høreapparat. Praksis er ment å være svært restriktiv. Den må ikke komme i konflikt med den grunnleggende oppfatningen at de aller fleste ikke har nødvendig og tilstrekkelig behov for reserveapparat når hovedapparatet er til service eller reparasjon.


Hørebrille

Det kan gis stønad til dekning av utgifter til brillestang, adapter og høreapparat som monteres på brillestangen. Det gis ikke stønad til brillefront, brilleglass eller arbeidspenger for montering, jamfør imidlertid Vedlegg 7 til § 10-7 a, c, d samt annet og tredje ledd. Regler for særskilte hjelpemiddelgrupper.


Ørepropper

Det kan gis stønad til ørepropper som er på rammeavtale.

Hvis ingen av øreproppene som er på rammeavtale passer, kan det gis stønad til andre typer ørepropper. Da må det foreligge dispensasjon fra NAV. Se rettledning ved søknad om dispensasjon fra rammeavtaleprodukter.

Ny ørepropp kan dekkes når det er nødvendig.


Spesialbehandlet ørepropp

Dersom den som rekvirerer øreproppen vurderer at det er nødvendig med en spesialbehandlet ørepropp, kan dette dekkes.


Avstøpning

Avstøpning av øregang hos avtalespesialist godtgjøres etter takst i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege.
Avstøpning av øregang hos andre enn avtalespesialister og hørselssentraler godtgjøres med 80 kroner (eksklusiv merverdiavgift).


Tilbehør

Tilbehør som er på rammeavtale kan dekkes når slikt tilbehør er nødvendig.


Forbruksmateriell og annet materiell som brukes i forbindelse med utprøving

Forbruksmateriell som brukes ved utprøving dekkes ikke.

Ørepropper og tinnitusputer som en bruker har hatt til utprøving kan dekkes, selv om brukeren ikke beholder utstyret til varig bruk. Det er en forutsetning at det er dokumentert at utstyret har vært til utprøving.


Etui

I prisen på høreapparatet er ett etui inkludert. Brukeren mottar etuiet sammen med høreapparatet. Gjenanskaffelse av etui dekkes ikke.


Reparasjon

Det kan gis stønad til reparasjon av høreapparater, tinnitusmaskerere og tilbehør. Reparasjonen må foretas ved leverandørens verksted.

Hørselssentraler og avtalespesialister kan likevel utføre enkle reparasjoner på høreapparat. Med enkle reparasjoner menes reparasjoner som i rammeavtalene omfattes av Takstgruppe 1. Taksten er kr 250 kroner (eksklusiv merverdiavgift) per reparasjon og omfatter både arbeid og reservedeler. Faktura for enkle reparasjoner skal inneholde brukerens navn, fødselsdato og bokommune. Det skal også fremgå hva reparasjonen består i. For brukere som er bosatt i samme kommune kan det sendes samlefaktura. Reparasjonsseddel som er attestert av brukeren skal vedlegges fakturaen.

Garantitiden og garantivilkårene fremgår av rammeavtalene. Leverandøren dekker alle fraktutgifter i garantisaker.

For reparasjoner som ikke omfattes av leverandørens garanti dekkes frakt av høreapparatet fra brukeren til leverandørens verksted, eventuelt via høreapparatformidler til leverandørens verksted. Ved retur dekkes frakt fra leverandørens verksted til brukeren. Utgifter til rekommandert postforsendelse dekkes. Utgifter til postforsendelse Ekspress - Over natten kan dekkes for studenter, yrkesaktive og personer under 18 år som ikke har et reserveapparat som fungerer.


Service

Service er enklere vedlikeholdsarbeid og er nærmere beskrevet i rammeavtalene.

Serviceutgifter for brukere over 18 år dekkes ikke. Dette gjelder også når hørselstapet skyldes yrkesskade.

Utgifter til materiell som brukes i servicearbeidet dekkes som hovedregel ikke. Lydgiver til RITE-apparat kan likevel dekkes.

Krigspensjonister får dekket service når hørselstapet skyldes godkjent krigsskade, se rundskriv 31 Nr. 1 Krigspensjonering, punkt 3.11.3.

Se også retningslinjer om servicegodtgjørelse under § 8.


Implanterbare høreapparat

Implanterbare høreapparat dekkes ikke.

Helseforetakene dekker cochleaimplantat og den ytre delen av cochlea-apparatet.

Benforankret høreapparat dekkes når slikt høreapparat er nødvendig.


Støypropp, badepropp mv.

Støypropp, badepropp, deksel og lignende dekkes ikke med hjemmel i forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer. Brukere kan søke NAV Hjelpemiddelsentral om å få dekket støypropp etter folketrygdlovens § 10-7 bokstav a på søknadsskjema 10-07.03.


Lader

Lader til høreapparat dekkes ikke.

§ 3 Gjenanskaffelse

En bruker kan få nytt høreapparat når det har gått minst 6 år og det er nødvendig og hensiktsmessig med nytt apparat.

Det kan også gis nytt høreapparat før det har gått 6 år. Behovet må da skyldes endret hørselstap, vesentlig endret funksjon eller at det har kommet et nytt apparat på markedet som kan avhjelpe hørselstapet på en vesentlig bedre måte enn det gamle. I sistnevnte tilfelle er det tilstrekkelig at det har kommet en ny og forbedret modell på markedet. Det er ikke et absolutt krav at det er kommet et nytt apparat med helt ny teknologi, det avgjørende er at det nye apparatet gir vesentlig bedre hørsel. Nytt apparat kan ikke gis dersom brukeren oppnår tilstrekkelig hørselsfunksjon med det apparatet han allerede har. En tilsvarende nødvendighetsvurdering må gjøres når søknaden om gjenanskaffelse er begrunnet i endret hørselstap.   

Dersom det dokumenteres at de gamle apparatene aldri har fungert tilfredsstillende, kan det også gis stønad til gjenanskaffelse før det har gått 6 år. Dette fremkommer blant annet av Trygderettens praksis, jamfør 12/01030 og 03/04271. I disse sakene ble det gitt stønad fordi Trygderetten fant det dokumentert at de gamle apparatene aldri hadde avhjulpet brukerens hørselstap på en god nok måte. Det må dokumenteres at problemene har vedvart siden utleveringen og at utprøvingen og tilpasningen av apparatet har vært forsvarlig fra høreapparatformidlerens side.


Krigspensjonister

6-årsgrensen gjelder ikke for krigspensjonister når hørselstapet skyldes godkjent krigsskade, se rundskriv 31 Nr. 1 Krigspensjonering, punkt 3.11.3.


Tap av høreapparat

Brukere over 18 år må erstatte høreapparat som er mistet, stjålet eller ødelagt i utprøvingsperioden.

Brukere over 18 år får ikke stønad til gjenanskaffelse av høreapparat dersom apparatet er mistet, stjålet eller ødelagt og det har gått mindre enn 6 år siden brukeren sist fikk stønad til høreapparat. Avtalespesialist/hørselssentral bør gjøre brukeren oppmerksom på dette og at det er mulig å forsikre høreapparatet i et privat forsikringsselskap.

Dersom brukeren har høreapparat på begge ører og må gjenanskaffe høreapparat til begge ørene selv om bare det ene høreapparatet er gått tapt, dekkes kun det ene apparatet.

§ 4 Søknad om stønad til høreapparat

[Endret 4/16]

Avtalespesialister og offentlige hørselssentraler skal sende søknad om stønad for alle høreapparat, tinnitusmaskerere og tilbehør. Offentlige hørselssentraler skal sende søknad for utprøvinger som starter 1. oktober 2015 eller senere.

Det skal likevel ikke sendes søknad om reparasjoner, gjenanskaffelse av ørepropper og RITE-lydgivere.

Søknaden fremsettes på skjema NAV 10-07.08 Del A. Søknaden skal sendes når utprøvingen starter. Hvis brukeren bytter utstyr i løpet av utprøvingstiden, skal det ikke sendes ny søknad.

Avtalespesialister og offentlige hørselssentraler må påse at det foreligger vedtak før de tildeler utstyret til brukeren. Tildelingen skjer når høreapparatformidleren har avgjort at brukeren skal beholde utstyret og attestert for dette på søknadsskjema NAV 10-07.08 Del B.

Det gis ikke særskilt godtgjørelse til legen for utfylling av søknadsskjema NAV 10-07.08 Del A.

§ 5. Undersøkelse og tilpasning

De regionale helseforetakene har ansvar for at tilpasning og formidling av høreapparat skjer i samsvar med forsvarlig medisinskfaglig fremgangsmåte og at fagpersonene har nødvendige kvalifikasjoner. Helseforetakene godkjenner avtalespesialister i sin region for å tilpasse høreapparat. NAV har ingen kontrollfunksjon på det faglige området.

§ 6. Avtaler om pris og levering

Informasjon om gjeldende rammeavtaler finnes på  Hjelpemiddeldatabasen.

 
§ 7 Eiendomsforhold

Høreapparat og tinnitusmaskerer som det er gitt stønad til blir brukerens eiendom.

§ 8 Stønad til høreapparat

Benforankret høreapparat dekkes fullt ut, uten hensyn til stønadsgrensen.

Innkjøpsprisen på tidspunktet for oppstart med utprøving av høreapparatet legges til grunn ved beregning av brukerens egenbetaling.

NAV kan utbetale en godtgjørelse på 250 kroner (eksklusiv merverdiavgift) til hørselssentral eller avtalespesialist per utført service på høreapparat til barn under 18 år. Servicegodtgjørelsen må dokumenteres med signatur fra brukerens foresatte og kan faktureres samlet hvert halvår.

 

§ 10 Reiseutgifter

Tilpasning av høreapparat er en spesialisthelsetjeneste. De regionale helseforetakene har ansvar for å dekke reiseutgifter i forbindelse med tilpasningen, jamfør Lov om pasient- og brukerrettigheter § 2-6.

§ 11. Gjennomføring

Utprøvingslager

[Endret 10/15]

Ifølge rammeavtalen skal leverandøren stille høreapparat, tinnitusmaskerere og tilbehør til rådighet i et utprøvingslager hos hørselssentraler og godkjente avtalespesialister. Leverandøren kan også stille utstyret til rådighet i et utprøvingslager hos en frittstående audiograf. Leverandøren eier utstyret frem til det er klart at en bruker skal beholde det og NAV har betalt for utstyret, se avsnittet «Tildeling».

Utprøvingslageret består av utstyr som leverandørene eier og som befinner seg hos høreapparatformidlere eller er lånt ut til brukere.

Utprøvingslagrene skal kun inneholde produkter som er på rammeavtale.

Høreapparatformidleren og leverandøren avtaler etablering og etterfylling av utprøvingslageret.

Leverandøren dekker alle kostnader knyttet til distribusjon og forsendelse av produkter i forbindelse med etablering og etterfylling av utprøvingslageret.

Høreapparater og annet utstyr som har vært til utprøving skal sendes tilbake til leverandøren etter utprøving når brukeren ikke skal beholde utstyret. Leverandøren dekker kostnadene i forbindelse med retur av utprøvd utstyr. Høreapparatformidlere kan returnere høreapparater til den enkelte leverandør i samleforsendelser inntil én gang per måned.

Høreapparatformidlere bør om mulig opplyse om dato for tilpasningstime, navn og fødselsdato på pasient ved bestilling av utstyr til utprøvingslager.

Ved utgangen av hvert halvår skal høreapparatformidlerne foreta lagertelling og rapportere til den enkelte leverandør. Leverandørene kan bestemme at høreapparatformidlerne skal foreta lagertelling hvert år i stedet for hvert halvår.

Rapporten skal omfatte alle høreapparater som høreapparatformidleren har bestilt til utprøvingslageret fra den enkelte leverandør. Den skal minimum vise serienummer, artikkelnavn og status. Med status menes hvor apparatet befinner seg, for eksempel «på lager hos formidler», «hos en bruker til utprøving», «tildelt til en bruker» eller «returnert til leverandøren». Rapporten skal være i Excel-format eller i et format som kan gjøres om til Excel.


Oppstart med utprøving

[Endret 10/15, 4/16]

Når utprøvingen starter, skal høreapparatformidleren fylle ut søknadsskjema 10-07.08. Høreapparatformidleren sender Del A med underskrifter til NAV, og sørger for at brukeren underskriver i utlånsfeltet på Del B. Høreapparatformidleren beholder Del B til det er klart at brukeren skal beholde utstyret.

Bytte av utstyr i utprøvingsperioden

Hvis brukeren bytter høreapparat i løpet av utprøvingsperioden, fyller høreapparatformidleren ut en ny versjon av 10-07.08 Del B og sørger for at brukeren underskriver i utlånsfeltet.

Når brukeren bytter høreapparat i løpet av utprøvingsperioden, skal ikke høreapparatformidleren sende søknadsskjema 10-07.08 Del A til NAV.

Tildeling

[Endret 10/15]

Når det er klart at brukeren skal beholde utstyret, skal høreapparatformidleren fylle ut resterende felter, tildelingsdato og underskrive i tildelingsfeltet på søknadsskjema 10-07.08 Del B. Så snart som mulig, og når vedtak foreligger, skal høreapparatformidleren sende søknadsskjema 10-07.08 Del B til leverandøren.

Leverandøren trenger Del B av søknadsskjema 10-07.08 som grunnlag for å fakturere og må legge denne ved faktura til NAV.

Ved offentlig hørselssentral kan lege eller audiograf underskrive søknadsskjema 10-07.08 Del B. Hvis en avtalespesialist er ansvarlig for tilpasningen, kan audiografen underskrive dersom det fremgår av skjemaet hvilken avtalespesialist som er ansvarlig for tilpasningen.

Leverandør og høreapparatformidler kan avtale at høreapparatformidler sender samleoversikt over tildelte RITE-lydgivere til leverandør i stedet for søknadsskjema 10-07.08 Del B, for eksempel hver måned. Hver samleoversikt skal kun omfatte brukere som er bosatt i samme fylke.


Brukers egenbetaling

Dersom prisen overstiger stønadsgrensen, betaler brukeren direkte til leverandøren.


Maksimal utprøvingstid på 6 måneder

Normert øvre grense for utprøving er 6 måneder.

Hvis leverandøren ikke mottar søknadsskjema 10-07.08 Del B innen 6 måneder etter at utprøvingen startet, skal han kontakte høreapparatformidleren for å avklare om høreapparatet skal returneres til leverandøren. Hvis det ikke lykkes å få høreapparatet i retur fra brukeren, skal leverandøren fakturere brukeren. Leverandøren skal tilby brukeren å returnere apparatet i stedet for å betale.

I samråd med høreapparatformidleren kan leverandøren gi lenger utprøvingstid enn 6 måneder. Leverandøren kan bare forlenge utprøvingstiden når det er begrunnet med individuelle behandlingshensyn for pasienten. Leverandøren kan ikke gi unntak på annet grunnlag, for eksempel at utprøvingen er forsinket på grunn av manglende kapasitet hos høreapparatformidleren.


Dekning av tapt eller skadet utstyr på utprøvingslager

NAV kan dekke tap fra utprøvingslager etter begrunnet søknad fra leverandøren med vedlagt erklæring fra høreapparatformidleren om at apparatet er tapt og årsaken til tapet. NAV dekker ikke tap fra utprøvingslager hos frittstående audiografer.

NAV kan dekke tap når det ikke er mulig å få det utlånte utstyret i retur eller å få brukeren til å betale for det. Dette kan for eksempel skje når asylsøkere som har høreapparat på utlån reiser ut av landet. Leverandøren må dokumentere at han har forsøkt å få utstyret i retur eller få brukeren til å betale.

Se også § 4 om brukerens ansvar for å erstatte høreapparat som er tapt eller skadet i utprøvingsperioden.

Bestilling av ørepropper

Ved bestilling av ørepropper fra leverandør skal høreapparatformidleren skrive brukerens navn, adresse, fødselsdato/år og NAV-kontor på bestillingen.