Rundskriv

§ 10-5 - Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Arbeids- og rehabiliteringsdivisjonen 21.06.2006

Endret 31.12.2014 av Arbeids- og velferdsdirektpratet, Tjenesteavdelingen, Tiltaksseksjonen.

Rundskrivet er omarbeidet i sin helhet.

 

Kommentarer til § 10-5

1.1 Intensjon og formål

Intensjonen med ytelser etter folketrygdlovens § 10-5 er å bygge ned barrierer som medlemmer med nedsatt funksjonsevne møter i samfunnet som hindrer like muligheter til aktivitet og deltakelse. For mange i yrkesaktiv alder betyr deltakelse muligheten til å forsørge seg og sine gjennom arbeid og egen inntekt.

Formålet med folketrygdloven § 10-5 er å sikre inntekt, og å kompensere for bestemte utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevne i arbeidslivet for at medlemmer som har sykdom, skade eller lyte skal ha muligheter til deltakelse i arbeidslivet på linje med andre samfunnsborgere

Formål med stønad etter denne paragrafen er å hindre utstøting fra arbeidslivet, skape et mer inkluderende arbeidsliv, føre til at flere kommer i arbeid, samt redusere sykefravær. Hjelpemiddelsentralene og arbeids- og velferdsetaten er viktige aktører for å lykkes med et inkluderende arbeidsliv. Det betyr at hjelpemiddelsentralenes ansvarsområde kan strekke seg lenger enn folketrygdlovens ytelser tilsier.

Hjelpemiddelsentralene bør ha et internasjonalt fokus i sitt arbeid og jobbe forebyggende for å hindre utstøting fra arbeidslivet. Folketrygdlovens ytelser er ikke fullt ut tilpasset en slik tenkning. Rundskrivet angir derfor innenfor hvilke rammer ytelse kan gis. Innenfor disse rammene skal intensjoner og formål med ytelsene vektlegges.

1.1 Vilkår i loven

1.1.1 Sykdom, skade eller lyte

Det er et vilkår for rett til ytelser etter folketrygden § 10-5 at medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) varig nedsatt, eller har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket.

Det medisinske vilkåret i folketrygden § 10-5 består av følgende komponenter: Det må foreligge sykdom, skade eller lyte. Sykdom, skade eller lyte må ha medført varig funksjonsnedsettelse, og funksjonsnedsettelsen må være hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen eller arbeidsevnen. Det kreves en nær sammenheng mellom sykdom, skade, lyte - funksjonsnedsettelsen og den nedsatte inntekts- og arbeidsevnen. Sykdommen må ha en reell innvirkning for at den skal kunne ses på som årsak til at inntektsevnen er nedsatt.

Når det skal avgjøres om det foreligger sykdom, legges det til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Begrepet «sykdom» er det mest omfattende av disse uttrykkene, og kan også brukes i en overordnet betydning slik at det omfatter alle tilstandene som dekkes av vilkåret. Medfødte og ervervede sykdommer og skader, både legemlige og psykiske, omfattes av sykdomsbegrepet.

Sykdomsvilkåret er oppfylt når en diagnose kan stilles, selv om den bare bygger på subjektive symptomer. Det avgjørende er at legen har stilt en diagnose. Med begrepet skade forstås en form for mer eller mindre omfattende «ødeleggelse» av legemsdeler eller av fysiologiske eller psykiske funksjoner, for eksempel personskade som påføres utenfra ved trafikkulykker, arbeidsulykker, hjemmeulykker osv. En skade kan ha oppstått ved en plutselig hendelse, men kan også inntre etter uheldig påvirkning over lengre tid.

Lyte betyr i denne sammenhengen medfødte legemlige mangler og psykisk utviklingshemning.

FUNKSJONSEVNE

Begrepet funksjonsevne knytter det medisinske og det ervervsmessige vilkåret sammen. En persons funksjonsevne sier noe om hvordan vedkommende greier å utføre ulike typer oppgaver, altså hvordan vedkommende kan fungere i forhold til arbeidsoppgavene sine. En del symptomer som i og for seg er av sykdomsmessig art, er såpass lite omfattende at de uansett må aksepteres som del av en normal tilværelse og ikke kan karakteriseres som sykdom.

Den medisinske lidelsen må ha medført en varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til nedsettelsen av inntektsevnen/arbeidsevnen.

VARIG

Det er et vilkår for rett til ytelser etter § 10-5 at vedkommende har sykdom, skade eller lyte som medfører varig nedsatt funksjonsevne. Med varig menes her en varighet utover 2 år. Det vises til punkt 1.2.1 i kommentarene til § 10-6.

1.1.2 Nødvendig

Et vilkår for tilståelse av ytelser etter § 10-5 er at ytelsen eller tiltaket er nødvendig og hensiktsmessig. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt.

En ytelse eller tiltak anses nødvendig dersom behovet ikke kan løses på annen måte, for eksempel med rimeligere alternative hjelpemidler eller andre tiltak, uavhengig av om disse faller inn under folketrygdlovens ansvarsområder.

Det må videre være en årsakssammenheng mellom den sykdommen medlemmet har og behovet for hjelpemiddelet, tiltaket eller ytelsen. Hjelpemiddelet eller tiltaket må direkte avhjelpe eller redusere følgene av den funksjonsnedsettelsen medlemmet har. Det kan ikke ytes stønad i større utstrekning enn det som skal til for at vedkommende skal få eller beholde høvelig arbeid. Til støtte for en slik forståelse vises det til Trygderettskjennelse 02/02288 der retten uttaler:

”Bestemmelsene kan ellers ikke forstås slik at det gir noen ubetinget rett til stønad til de hjelpemidlene og/eller tilretteleggingen som er optimalt i den enkelte sak. Her gjelder som utgangspunkt at det ikke kan ytes stønad i større utstrekning enn det som skal til for å oppnå at vedkommende skal få eller beholde høvelig arbeid.”

Dersom andre tiltak eller rimeligere hjelpemidler kan benyttes, anses ikke det omsøkte hjelpemiddelet eller tiltaket som nødvendig. Folketrygdens ytelser skal komme i tillegg til, ikke i stedet for, ytelser som kommer inn under ansvarsområdet i annen lovgivning, se folketrygdloven § 10-17.

1.2.3 Hensiktsmessig

Et hjelpemiddel eller tiltak er hensiktsmessig dersom medlemmet kan nyttiggjøre seg det og det avhjelper det problemet som medlemmet har søkt hjelp til.

Det må videre foreligger en funksjonssvikt som hjelpemiddelet eller tiltaket er egnet å kunne avhjelpe.

Vurderingen av hva som er hensiktsmessig må foretas på grunnlag av det målet som søkes oppnådd ved hjelp av det omsøkte tiltaket eller hjelpemiddelet. Det vises for øvrig til kommentarene under punkt 1.2.3 til § 10-6.

1.2.4 Varig nedsatt evne til å utføre inntektsgivende arbeid eller vesentlig innskrenket mulighet til å velge yrke eller arbeidsplass

Det kan ytes stønad etter folketrygdloven § 10-7 til et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte har:

• fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt eller
• fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket

Loven stiller to alternative vilkår. Det er tilstrekkelig at et av vilkårene er oppfylt.

Det er de inntekts-/ arbeidsmessige konsekvenser av sykdom, skade eller lyte som er avgjørende for om inngangsvilkårene i folketrygdloven § 10-5 er oppfylt.

Stønad kan gis til den som allerede er falt ut av arbeidslivet og som må ha hjelp til å kunne skaffe seg arbeid, men også til den som er i arbeid og som på grunn av en sykdom under utvikling står i fare for å miste arbeidet.

Det må foretas en konkret helhetsvurdering i forhold til alle momenter for å komme fram til i hvilken grad medlemmet har fått inntektsevnen varig nedsatt eller mulighetene til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket. Det er ikke tilstrekkelig å bare se på nåværende arbeidssituasjon, det er også nødvendig å foreta en vurdering av fremtidige inntektsmuligheter ut fra helsemessige begrensninger/prognose.

Ved vurderingen av i hvilken utstrekning sykdommen, skaden eller lytet har ført til redusert arbeidsevne eller innskrenkede muligheter ved valg av yrke eller arbeidsplass, må det, i tillegg til det medisinske, tas hensyn til alder, evner, utdanning, yrkesmessig bakgrunn og arbeidsmuligheter på hjemstedet og andre steder det er rimelig at vedkommende tar arbeid.

Et medlem som er etablert i arbeidslivet vil som oftest ha vesentlig innskrenkede muligheter ved valg av yrke eller arbeidsplass, når det ikke lenger kan fortsette i sitt tidligere arbeid på grunn av sykdom, skade eller lyte. For medlemmer som er ”godt etablert” i arbeidslivet vil kanskje omstilling til annet arbeid være betydelig vanskeligere enn hos personer med mindre tilknytning til arbeidslivet.

Det skal legges særlig vekt på at medlemmet skal beholde tidligere arbeid og at helsen bevares best mulig.

Når det gjelder unge uten tidligere utdanning eller yrkeserfaring er det avgjørende om funksjonshemmingen er av så stor betydning at yrkesmulighetene av den grunn er vesentlig begrenset i forhold til den situasjonen vedkommende ville ha vært i som frisk.

Et medlem som fyller vilkårene i folketrygdloven § 11-5 og som mottar arbeidsavklaringspenger, fyller inngangsvilkårene i folketrygdloven § 10-5 første ledd. Det avgjørende i slike saker blir om tiltaket er nødvendig og hensiktsmessig for å gjennomføre utdanning eller arbeidstrening.

Tiltakene må ha en klar sammenheng med funksjonshemmingen og må avhjelpe denne jf. hjelpemiddelrundskrivet pkt. 2.2.2 Arbeidsrettede tiltak.

Det kan gis stønad til hjelpemidler og tilrettelegging etter folketrygdloven § 10-5 til medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger dersom det er sannsynlig at slik stønad vil føre til at ytelsen faller bort helt eller delvis. Tilsvarende kan det gis stønad til medlemmer som mottar uføretrygd dersom dette kan bidra til inntekt utover fribeløpet.

Det gis ikke stønad for at medlemmet skal kunne skaffe seg friinntekt etter folketrygdlovens § 12-14 annet ledd. Medlemmet må redegjøre for hvordan inntekten kommer til å øke utover fribeløpet. Dette kan eksempelvis gjøres i form av en arbeidsavtale eller vedtak om arbeidsrettede tiltak. Selvstendig næringsdrivende må sende inn firmadokumentasjon. Det må være sannsynlig at inntekten kommer til å øke ut over fribeløpet. I tvilstilfeller bør NAV kontoret kontaktes.

I henhold til folketrygdloven § 12-10 tredje ledd kan et medlem som ikke får utbetalt uføretrygd på grunn av høy inntekt, § 12-14 tredje ledd, får beholde retten til uføretrygd i inntil ti år.  Rett til stønad etter § 10-5 forutsetter ikke at uføregraden reduseres. Det er tilstrekkelig at inntekten overstiger fribeløpet jf. § 12 -14 annet ledd slik at ytelsene reduseres eller faller bort.