Rundskriv

§ 1-8 Arbeidstaker

Utarbeidet av Rikstrygdeverket 01.05.97.

Sist endret 18.09.2002, jf overskriftene:

Avlastere og personer med omsorgslønn

Støttekontakter

Generell kommentar

Verken frilansere ( § 1-9 ) eller selvstendig næringsdrivende ( § 1-10 ) omfattes av begrepet “arbeider i en annens tjeneste”. Skillet mellom disse grupper av yrkesaktive har derfor avgjørende betydning for en persons tilknytning til folketrygden. Det må skilles mellom tre typer arbeidsforhold:

a.       Arbeid i tjenesteforhold

b.      Arbeid utenfor tjenesteforhold (frilansere)

c.       Selvstendig næringsvirksomhet.

De ulike grupper av yrkesaktive er definert henholdsvis i § § 1-8 , 1-9 og 1-10. I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å skille mellom gruppene.

Hvilken yrkesmessig status en person har, får betydning for sykepengerettighetene etter kapittel 8. Det er gitt ulike bestemmelser for sykepenger til de tre ovennevnte gruppene. Se bestemmelsene om sykepengegrunnlag i § 8-10 . Det samme gjelder rettighetene etter særbestemmelsene ved yrkesskade. En arbeidstaker har obligatorisk yrkesskadedekning, mens en frilanser og en selvstendig næringsdrivende må tegne frivillig yrkesskadetrygd for å oppnå de samme rettighetene (se § § 13-6 og 13-13).

Begrepet "arbeider i en annens tjeneste"

Det er i Ot prp nr 29 (1995-96), side 28, listet opp momenter som det skal legges vekt på ved avgjørelsen av om en person skal regnes for å være arbeidstaker eller ikke:

“..... Det legges blant annet vekt på

•        om vedkommende har stilt sin arbeidskraft til disposisjon for en annen person (arbeidsgiveren),

•        om vedkommende er underlagt en annen persons (arbeidsgiverens) instruksjonsmyndighet og tilsyn,

•        om vedkommende har ansvaret for arbeidsresultatet,

•        om vedkommende har plikt til å utføre arbeidet personlig,

•        om vedkommende benytter en annens (arbeidsgiverens) redskaper, materialer og lokaler.”

Det vil også ha betydning om det foreligger en arbeidsavtale.

Momentet om instruksjonsmyndighet og tilsyn er meget viktig ved den konkrete vurdering av hvor grensen skal trekkes mot arbeid utenfor tjenesteforhold. I de tilfeller der de øvrige momenter, i større eller mindre grad, er til stede, men der det ikke utøves instruksjonsmyndighet og tilsyn, kan arbeidet ikke anses å være i en annens tjeneste. Som eksempel kan nevnes verv som styremedlem i aksjeselskap.

Generelt er det forutsatt at trygdemyndighetene følger skattemyndighetenes vurdering med hensyn til hvilken gruppe en person tilhører. I tvilstilfeller vil derfor trygdekontoret normalt kunne få forholdet avklart ved å henvende seg til likningskontoret. Likningskontoret skiller imidlertid ikke mellom arbeidstakere og frilansere, så det skillet må trygdekontoret ta stilling til.

Hvem kan anses som arbeidstaker

For å bli ansett som arbeidstaker må det foreligge en arbeidsavtale, muntlig eller skriftlig, som går ut på at arbeidstakeren helt eller delvis har stilt sin personlige arbeidskraft til disposisjon for en arbeidsgiver. En arbeidstaker har plikt til personlig å utføre arbeidet eller tjenesten. Vedkommende må med andre ord stå i et underordningsforhold til en arbeidsgiver.

Dersom en person er meldt inn i arbeidstakerregisteret (se § 25-1 ), er dette et tungtveiende argument for at vedkommende er arbeidstaker. At en person ikke er innmeldt, kan ikke i samme grad tas til inntekt for at vedkommende ikke er arbeidstaker. Dersom trygdekontoret oppdager at en arbeidstaker ikke er meldt inn i arbeidstakerregisteret, må trygdekontoret ta kontakt med arbeidsgiveren.

Selgere

Hvorvidt en selger ansatt på provisjonsbasis skal anses som arbeidstaker, beror på kontraktsforholdet. Som hovedregel må det foreligge avtale om en fast lønn ved siden av provisjonen, eller om en garantert minsteinntekt, for at vedkommende skal anses som arbeidstaker. Selv om det ikke er avtalt annen godtgjørelse enn provisjon, kan kontraktsforholdet være slik at vedkommende må anses som arbeidstaker. Se også kommentaren til § 1-9 om selgere.

Aksjeselskap

Ansatt i aksjeselskap anses som arbeidstaker. Det gjelder selv om vedkommende er hoved- eller eneaksjonær. Ved overgang til aksjeselskap skal vedkommende vanligvis tidligst anses som arbeidstaker fra det tidspunkt melding om omdanning til aksjeselskap er levert handelsregisteret til registrering. Det kan forekomme tilfeller der skattemyndighetene har godtatt omdanning til aksjeselskap uten at melding om dette er innlevert til handelsregisteret. I slike tilfeller kan det være riktig å anse bedriften som aksjeselskap fra det tidspunkt de skattemessige forhold er omlagt. På den annen side kan innlevering til registrering ikke legges til grunn som omdannelsestidspunkt dersom ikke regnskapene og de skattemessige forhold endres fra samme tidspunkt.

Dagmamma

En dagmamma som passer barn i barnets hjem, anses som arbeidstaker. Bestemmelsen i § 8-21 om forsikring av sykepengeansvar for små bedrifter kan anvendes så langt den passer.

Dagmammaer som har pass av barn i eget hjem skal vurderes som selvstendig næringsdrivende.

Offshore-ansatte

Ansatte i offshorevirksomhet anses som arbeidstakere. Særbestemmelsen i § 8-44 omfatter ansatte på norske skip i utenriksfart. Hvorvidt boreskip og flyttbare boreinnretninger er registrert som skip i norsk skipsregister, kan Sjøfartsdirektoratet opplyse om. Utenriksdepartementet har myndighet til å avgjøre hva som kan registreres som skip i henhold til skipsfartsloven.

Hjemmehjelp

Hjemmehjelpere (familiehjelpere) i kommunen må som regel anses som arbeidstakere, selv om de ikke er fast ansatt.

Avlastere og personer med omsorgslønn

[Tilføyd 9/02.]

Avlastere og personer med omsorgslønn er vanligvis frilansere, jf. § 1-9. Bare hvis vedkommende har en avtale med kommunen som tilsier et arbeidsforhold kan vedkommende anses som arbeidstaker.

Støttekontakter

[Tilføyd 9/02.]

Støttekontakter er vanligvis frilansere, jf. § 1-9, men noen støttekontakter er arbeidstakere. De tradisjonelle ”fritidsstøttekontakter” som har avtale med kommunen og som driver sosial trening med de som har behov for det i sin fritid, og ”private støttekontakter” hvor støttekontakt og klient har avtale seg imellom uten at kommunen er involvert, anses som frilansere. Støttekontakter som er tilknyttet institusjoner og støttekontakter som er tilknyttet beboere i beboers eget hjem og har dette som avtalebasert deltidsjobb med fast turnus, anses vanligvis som arbeidstakere.

Arbeidsmarkedstiltak

En person som er ansatt i et midlertidig arbeidsforhold med vanlige lønnsvilkår, må anses som arbeidstaker, selv om lønnen delvis finansieres gjennom tilskottsordninger fra arbeidsmarkedsetaten.

Personer på tiltak har rett til sykepenger fra arbeidsgiveren etter vanlige regler når arbeidsforholdet har vart i minst to uker før arbeidsuførheten inntrer. Dersom arbeidsforholdet har vart kortere enn to uker, men vedkommende har vært i arbeid eller har mottatt ytelser etter kapittel 4, 8, 9 eller 14 i til sammen to uker umiddelbart før sykefraværet ( § 8-17 første ledd bokstav b), f.eks. etter § 8-49 , yter trygden sykepenger som for arbeidstakere. I slike tilfeller kan bestemmelsen om tidsbegrenset arbeidsforhold i § 8-30 femte ledd være aktuell.

Arbeidsgiver-/arbeidstaker-registeret

Arbeidsgiveren plikter å sende melding om inntak i tjeneste og opphør av tjenesteforhold i medhold av folketrygdloven § 25-1 andre ledd. Arbeidsgiver som ikke har etterkommet plikten til å sende slik melding, kan ilegges løpende dagsmulkt, jf. § 25-3 .