Rundskriv

§ 1-5 Sivilstand

Generell kommentar

Ekteskap, separasjon, skilsmisse, samboerforhold og dødsfall er endringer i sivilstand som medfører rett til stønad fra folketrygden eller tap av tilstått ytelse. Retten til ytelse i forhold til sivilstandsbegrepet vil variere ut fra stønadsområdet. F.eks. kan en faktisk separasjon i spesielle tilfeller kunne likestilles med formell separasjon og dermed kunne gi rett til stønad som enslig mor eller far, men vil ikke uten videre virke inn på retten til gjenlevendes ytelser ved dødsfall. Sivilstandsbegrepet og kravene til dokumentasjon av dette må derfor sees i sammenheng med det enkelte fagområdet. Se f. eks. § § 15-4 og 15-5.

En del lovbestemmelser gjelder bare en av ektefellene, bestemt ved dennes kjønn. Det fremgår av Innst. O. nr. 70 (1992-93) at departementet ikke fant det nødvendig å endre ordlyden i de bestemmelsene dette gjelder, men anser at problemet kan løses ved hjelp av analogislutninger eller ved formålstolkninger av de aktuelle bestemmelsene.

§ 1-5 Første ledd - Ekteskap

Lov om ekteskap av 4. juli 1991 nr. 47 del I har regler om inngåelse og oppløsning av ekteskap i Norge. Dersom det reises spørsmål om det foreligger gyldig ekteskap eller skilsmisse, må dette vurderes etter reglene i ekteskapsloven. Når det gjelder utenlandske ekteskap eller skilsmisser, vil anerkjennelse av disse måtte behandles etter konvensjoner mellom Norge og disse landene eller etter lov av 2. juni 1978 nr. 37 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner. I praksis blir spørsmålet om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser forelagt fylkesmannen til avgjørelse.

§ 1-5 Andre ledd - Partnerskap

Par av samme kjønn som er registrert etter reglene i partnerskapsloven, gis juridiske rettigheter og plikter overfor hverandre og overfor samfunnet. Etter partnerskapsloven § 3 har registrering av partnerskapet samme rettsvirkninger som inngåelse av ekteskap. Det er bare gjort unntak for ektefellers adgang til å adoptere barn, jf. § 4.

Registrering av partnerskap innebærer at partene har gjensidig forsørgelsesplikt, at ekteskapets formuesordning får anvendelse, at partene har legal arverett (krav på arv etter loven) etter hverandre, og at reglene om ektefellebeskatning og sosiale ytelser til ektefeller får anvendelse.

Trygdelovgivningen avspeiler forsørgelsesplikten for ektefelle. Det har imidlertid betydning om ektefellen er i inntektsgivende arbeid eller selv mottar pensjon. Retten til forsørgingstillegg er behovsprøvet. På den annen side vil den som mottar stønader som enslig forsørger (utvidet barnetrygd, overgangsstønad mv.) eller ytelser som gjenlevende ektefelle eller som tidligere familiepleier miste disse dersom partnerskap inngås. Ved oppløsning av registrert partnerskap er det mulighet for å pålegge den ene part bidragsplikt overfor den annen part. Ved den ene partnerens død kan det oppstå rett til ytelser til den gjenlevende partneren på samme måte som for gjenlevende ektefelle.

§ 1-5 Tredje og fjerde ledd - Samboere

Bestemmelsen omhandler visse grupper av samboere som i trygdemessig forstand skal behandles på samme måte som ektefeller. Hensikten med bestemmelsen har vært å likestille par som er gift og par som bor sammen i ekteskapsliknende forhold. Hensikten har også vært å motvirke at personer som økonomisk sett i prinsippet er i samme situasjon som ektefeller, fritt skal kunne tilpasse sin sivilstand der dette har betydning for trygderettighetene. Et par har f.eks. anledning til å velge om de vil gifte seg eller om de vil oppløse sitt bestående ekteskap.

Bestemmelsen gjelder samboerpar som har eller har hatt felles barn eller tidligere har vært gift med hverandre. Den siste gruppen omfatter også par som tidligere har inngått registrert partnerskap.

Plikt til å gi melding til trygdekontoret om samboerforholdet følger av § 25-4 . Vi viser til denne bestemmelsen for ytterligere kommentarer. Vi gjør oppmerksom på at samboerforhold også skal meldes til folkeregisteret etter folkeregisterloven §§ 7 og 9.