Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Kunnskapsavdelingen, Juridisk seksjon.
Bestemmelsen er ny og kom inn ved revisjonen av lov om anke til Trygderetten som trådte i kraft 1. april 2016.
Det følger av bestemmelsen at den ankende part setter frem begjæring om gjenopptak for ankemotparten i den aktuelle ankesaken. Dette betyr ikke at det er opp til ankemotparten å avgjøre om vilkårene for gjenopptak er oppfylt. Det er det bare Trygderetten som kan gjøre.
Ankemotparten kan imidlertid gi den ankende part medhold i det underliggende kravet. Det vil si at de kan gjøre om det tidligere påankede vedtaket (sitt eget vedtak) i den aktuelle saken. En slik omgjøring må følge forvaltningsrettslige regler (når ankemotparten er et forvaltningsorgan), jf. særlig forvaltningsloven § 35. Dersom ankemotparten ikke omgjør sitt eget underliggende vedtak etter disse reglene, følger det av bestemmelsens første ledd andre punktum at ankemotparten må forberede sak om gjenopptak for Trygderetten. En slik forberedelse skal skje med utgangspunkt i de regler som gjelder for ankemotpartens forberedelser av ordinære ankesaker, jf. trygderettsloven § 13.
Dersom ankemotparten ønsker gjenopptak, skal begjæring om dette settes frem for Trygderetten. Kravene til begjæringens innhold, som fremgår av trygderettsloven § 27 fjerde ledd, vil i slike tilfeller representere et minimum. Dersom det er nødvendig må det gis en bredere fremstilling av saken, slik at Trygderetten får et best mulig grunnlag for å kunne ta stilling til om saken skal gjenopptas.
Trygderettens avgjørelse i en sak om gjenopptak kan bringes inn for lagmannsretten ved søksmål. Dette gjelder både når avgjørelsen er knyttet til begjæringen om gjenopptak og når avgjørelsen er knyttet til realiteten i saken.
Hvis saken blir gjenopptatt til ny behandling, skal motparten få anledning til å uttale seg før saken blir realitetsbehandlet. Dette er et utslag av det kontradiktoriske prinsippet. Det er «motparten» som skal få en mulighet til å uttale seg. Bestemmelsen gjelder dermed gjenopptak både etter første og etter andre ledd. Dersom gjenopptak kreves av den ankende part, skal altså ankemotparten få anledning til å uttale seg. Hvis det er ankemotparten som krever gjenopptak, er det den ankende part som skal gis en anledning til å komme med sine uttalelser før realitetsbehandlingen. Se for øvrig rundskrivet til trygderettsloven § 20.