Rundskriv

§ 27 Gjenopptak av Trygderettens kjennelse. Vilkår

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Kunnskapsavdelingen, Juridisk seksjon.

 

 

Bestemmelsen er ny og kom inn ved revisjonen av lov om anke til Trygderetten som trådte i kraft 1. april 2016. Bestemmelsen lovfester Trygderettens praksis om gjenopptak. Praksis fra Trygderetten før lovfestingen er relevant ved tolkningen av denne bestemmelsen. Det er nytt at også ankemotparten kan begjære gjenopptak.

§ 27 første ledd

Det er kun Trygderetten som kan avgjøre om en kjennelse skal gjenopptas eller ikke. Dette er ikke sagt klart i lovteksten, men er uttalt i Prop. 139L (2014-2015) punkt 13.3.4.2. Se også rundskrivet til trygderettsloven § 28.

Retten til gjenopptak er begrenset til kjennelser, se trygderettsloven § 21. Adgangen til gjenopptak gjelder også tilleggskjennelser etter trygderettsloven § 25.

Gjenopptak kan bare skje etter begjæring fra en av partene i ankesaken. Trygderetten kan ikke gjenoppta en sak av eget tiltak. Den ankende parts rettsetterfølger kan etter omstendighetene også kreve gjenopptak. Eksempler på slike rettsetterfølgere er den ankende parts dødsbo eller konkursbo. Dersom det organ som var ankemotpart er erstattet av et annet organ med tilsvarende kompetanse, vil retten til å begjære gjenopptak tilligge dette organet.

Om kravene til begjæringens form og innhold, se trygderettsloven § 27 fjerde ledd og rundskrivet til denne bestemmelsen.

§ 27 andre ledd

I Prop. 139L (2014-2015) punkt 13.3.4.3, er det vist til Trygderettens kjennelse av 16. juni 2006 (ankenr. 06/01254), når det gjelder det nærmere innholdet i kriteriene for gjenopptak. Trygderetten har vist til disse kriteriene i de fleste kjennelser om gjenopptak:

«Retten vil innledningsvis bemerke at verken trygderettsloven eller folketrygdloven har bestemmelser om gjenopptakelse av tidligere avgjorte saker. Det har i Trygderettens praksis utviklet seg visse vilkår for ny realitetsbehandling. Etter praksis må det foreligge bestemte holdepunkter for å anta at utfallet av ny realitetsbehandling kan bli annerledes enn ved den tidligere behandlingen. En sak gjenopptas dersom det har kommet til opplysninger om det tidligere faktiske forholdet som er egnet til å føre til at kravet helt eller delvis må gis medhold. Det samme gjelder dersom det blir påvist at det tidligere var begått alvorlige saksbehandlingsfeil, at den tidligere rettsanvendelsen var uforsvarlig eller at skjønnsutøvelsen falt utenfor rammene av et forsvarlig skjønn.»

Ankesaken danner rammen for hva som kan omfattes av en begjæring om gjenopptak. Den ankende part eller ankemotparten kan ikke gjennom en slik begjæring oppnå noe annet eller mer enn det som var tvistegjenstand i ankesaken.

Det er ikke noe til hinder for at det settes fram begjæring om gjenopptak av en kjennelse av Trygderetten, selv om det foreligger en rettskraftig dom i saken. Dette ble lagt til grunn i Høyesterett når det gjaldt en begjæring fra den ankende part i dom av 1. februar 2007 (HR-2007-2A, Rt. 2007 side 1). Antakelig vil det kunne settes fram begjæring om gjenopptak selv om søksmålsfristen ikke er utløpt, jf. samme Høyesterettsdom.

Vær oppmerksom på at folketrygdloven § 22-14 fjerde ledd ikke er hjemmel for gjenopptak. Den forutsetter imidlertid at tidligere avgjorte saker kan gjenopptas og at tidligere vedtak kan endres. Folketrygdloven § 22-14 fjerde ledd har regler for fastsetting av virkningstidspunkt og om etterbetalingen av trygdeytelser, uten hensyn til bestemmelsene i foreldelsesloven, når en ytelse blir innvilget etter tidligere å ha blitt avslått på grunn av feil som Arbeids- og velferdsetaten har gjort.

Vilkårene for gjenopptak - gjenopptaksgrunnene - i andre ledd er alternative. Det betyr at det er tilstrekkelig at ett av vilkårene er oppfylt for at en kjennelse skal kunne gjenopptas.

§ 27 andre ledd bokstav a

Etter andre ledd bokstav a, må det dreie seg om opplysninger om det tidligere faktiske forholdet som retten ikke var kjent med. Opplysninger om senere utvikling av de faktiske forholdene kan ikke danne grunnlag for gjenopptak av den tidligere saken, men kan danne grunnlag for et nytt krav.

Vilkårene i bokstav a forutsettes praktisert i en kvalifisert forstand, jf. Prop. 139L (2014-2015) punkt 18.2. Det betyr at ikke enhver ny faktisk opplysning om det tidligere faktiske forholdet vil kunne danne grunnlag for gjenopptak. Nye opplysninger som må regnes som presiseringer og utfyllinger av tidligere kjente forhold, vil ikke kunne danne grunnlag for gjenopptak.

I Hålogaland lagmannsretts dom av 3. desember 2015 (LH-2015-49239), legger lagmannsretten, i tråd med Trygderettens femmedlemskjennelse av 2. mai 2014 (TRR-2013-2530), til grunn at nye, eventuelt grundigere, spesialisterklæringer basert på samme funn som tidligere erklæringer, men med en annen vurdering, ikke i seg selv er tilstrekkelig til gjenopptak av trygdesaken.

Lagmannsretten kommer til at verken nye medisinske uttalelser og fullstendig legejournal, som ikke var lagt fram da Trygderetten avsa kjennelsen som var begjært gjenopptatt, innebærer nye opplysninger, men må betraktes som presisering og utfylling av tidligere kjente opplysninger, som normalt ikke kan danne grunnlag for gjenopptak.

Lagmannsretten uttaler imidlertid at den er enig med Trygderetten når retten i femmedlemskjennelsen uttaler at den likevel ikke vil avvise at en ny medisinsk vurdering/ erklæring etter omstendighetene kan lede til gjenopptak. Forholdet kan for eksempel være at det skjønn som ble utøvet i den tidligere erklæringen må anses som uforsvarlig eller at den nye erklæringen baserer seg på ny, og i tillegg allment akseptert, kunnskap. I slike tilfeller kan den nye erklæringen gi grunnlag for gjenopptak.

Det kreves ikke at Trygderetten eller den instans som var ankemotpart kan klandres for at opplysningene ikke var kjent ved førstegangsbehandling av saken.

§ 27 andre ledd bokstav b

Andre ledd bokstav b, regulerer situasjonen der gjenopptak begjæres på grunn av påståtte feil ved rettens behandling av ankesaken. Det må dreie seg om relativt betydelige feil eller mangler. Det er ikke tilstrekkelig at retten i gjenopptakssaken er uenig i utfallet i den saken som kreves gjenopptatt, eller at en annen rettsanvendelse eller skjønnsutøvelse hadde latt seg forsvare. I Trygderettens kjennelse av 16. juni 2006 (TRR-2006-1254), uttaler retten etter å ha vist til kriteriene for gjenopptak (se sitatet over) at:

«I og med at spørsmålet i saken dreier seg om gjenopptakelse innebærer dette at kriteriene er strengere enn at retten bare er uenig i et tidligere vedtak, eller hvordan saken har vært håndtert, jf. de ovennevnte vilkårene for gjenopptakelse. Saksbehandlingsfeilen må være «alvorlig», eller rettsanvendelsen «uforsvarlig»».

Det foreligger ingen dom i Høyesterett som eksplisitt tar stilling til Trygderettens praksis om de ulovfestede kriteriene for gjenopptak. I Prop. 139L (2014-2015) punkt 13.3.4.3, er det vist til dom i Gulating lagmannsrett av 5. juli 2007 (LG-2010-167678), der lagmannsretten uttaler:

«Lagmannsretten er i likhet med Trygderetten kommet til at rettsanvendelsen ikke var uforsvarlig. Lagmannsretten er ikke enig med saksøker i at enhver uriktig rettsanvendelse kan defineres som uforsvarlig i forhold til hva som skal kreves for gjenopptakelse. For at det skal foreligge en uforsvarlig rettsanvendelse må det kreves noe mer. Lagmannsretten er videre enig med saksøker i at dersom rettsanvendelsen bygger på et rettskildebilde og en metodebruk som ikke avviker for det allment aksepterte må rettsanvendelsen anses forsvarlig».

Det er videre sagt i samme punkt i forarbeidene at ut fra den grundige saksbehandlingen som skjer i Trygderetten, videreføres praksis med en noe høyere terskel når det gjelder å få gjenopptatt en sak (uforsvarlig rettsanvendelse) i den lovfestede ordningen. En ordning der Trygderetten skulle være forpliktet til å underkaste en sak full ny behandling kun etter en påstand om at retten har tatt feil i sin rettsanvendelse, ville innebære at reglene om klage- og ankefrister ble uten praktisk innhold.

Uttrykket «kan» i innledningen til første ledd indikerer ikke at det skal foretas en skjønnsmessig vurdering av om gjenopptak skal skje. Er vilkårene oppfylt, skal ankesaken gjenopptas. Uttrykket reflekterer at gjenopptak bare skal skje når det foreligger begjæring om det, og at Trygderetten verken har rett eller plikt til å gjenoppta en ankesak etter eget tiltak.

§ 27 tredje ledd 

§ 27 tredje ledd første punktum

Fristen for å begjære gjenopptak er seks måneder. Fristens utgangspunkt er det tidspunktet parten ble kjent med det forholdet begjæringen bygger på.

§ 27 tredje ledd andre punktum

Med særlige grunner siktes det til forhold som er en direkte årsak til at fristen ble oversittet, for eksempel omstendigheter knyttet til kvalifisert sykdom. Se trygderettsloven § 9 fjerde ledd og rundskrivet til denne bestemmelsen om hva som ellers kan være særlige grunner til å se bort fra at fristen er oversittet.

Det er bare Trygderetten som kan se bort fra fristoversittelse.

Dersom oppreisning ikke gis, avviser Trygderetten gjenopptaksbegjæringen. Se trygderettsloven § 28 tredje ledd og rundskrivet til denne. Denne bestemmelsen er ikke til hinder for at det settes fram begjæring om gjenopptak flere ganger innen fristen.

Det er bare Trygderetten som kan avvise begjæring om gjenopptak som for sent fremsatt.

§ 27 fjerde ledd

§ 27 fjerde ledd første punktum

Her er det et absolutt krav om at begjæringen skal settes fram skriftlig. Dette er forskjellig fra det som gjelder for en ankeerklæring etter trygderettsloven § 11 andre ledd. Den ankende part har ikke anledning til å sette fram muntlig begjæring. 

§ 27 fjerde ledd andre punktum

Kravene til form og innhold er de samme som for ankeerklæring. Se trygderettsloven § 11 tredje ledd og rundskrivet til denne bestemmelsen.

Dersom kravene til innhold ikke er oppfylt, skal begjæring om gjenopptak avvises ved kjennelse, men både retten og ankemotparten har plikt til å veilede og avklare uklare punkter i en begjæring om gjenopptak. Se trygderettsloven § 27 femte ledd.

§ 27 fjerde ledd tredje punktum

Det er et vilkår at den ankende part eller ankemotparten skal angi om begjæringen gjelder gjenopptak av hele kjennelsen eller bare deler av den.

§ 27 femte ledd

§ 27 femte ledd første punktum

Femte ledd forutsetter at det skal drives en viss veiledning. Veiledningsplikten vil primært påhvile ankemotparten, når det gjelder begjæring om gjenopptak fra den ankende part. Se trygderettsloven § 28 første ledd, der det går fram at den ankende part skal sette fram begjæring om gjenopptak for ankemotparten i den aktuelle ankesaken.

Er det ankemotparten som begjærer gjenopptak, er det Trygderetten som må veilede, i og med at det er Trygderetten som er adressat for begjæringer fra ankemotparten. Se trygderettsloven § 28 andre ledd.

§ 27 femte ledd tredje punktum

Det er bare Trygderetten som kan avvise en begjæring om gjenopptak dersom innholdsvilkåret ikke er oppfylt, uavhengig av om det er den ankende part eller ankemotparten som har satt fram begjæringen.