Rundskriv
§ 23 Beslutninger
Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Kunnskapsavdelingen, Juridisk seksjon.
Bestemmelsen er ny og kom inn ved revisjonen av lov om anke til Trygderetten som trådte i kraft 1. april 2016. Bestemmelsen er i hovedsak en lovfesting av Trygderettens praksis.
§ 23 første ledd første punktum
Beslutningsformen skal være knyttet til saksstyrende eller prosessledende avgjørelser. Dette er avgjørelser som skjer under sakens gang og som bare gjelder saksbehandlingen.
De mest praktiske eksemplene er beslutning om oppsettende virkning, jf. trygderettsloven
§ 14, om muntlig behandling, jf. trygderettsloven § 19 andre ledd første punktum, om en muntlig behandling skal skje for åpne
eller lukkede dører, jf. trygderettsloven § 19 andre ledd andre punktum og om fritak for vitneplikt, jf. trygderettsloven
§ 15.
Flere, mindre praktiske, eksempler finnes i trygderettsloven §§ 15 og 16.
Det er som hovedregel ikke krav til begrunnelse av beslutninger. Det er likevel ikke noe til hinder for at begrunnelse blir gitt, og unntak kan også følge av kravet til forsvarlig saksbehandling og god forvaltningsskikk.
§ 23 første ledd andre punktum
Trygderettens avgjørelse om å heve en sak som bortfaller uten realitetsavgjørelse skal treffes ved beslutning.
Retten treffer beslutning om heving i saker der den ankende part trekker anken eller ankemotparten kaller saken tilbake til ny behandling hos seg.
Beslutning om heving skal begrunnes. Det følger av kravene til forsvarlig saksbehandling og god forvaltningsskikk, jf. Prop. 139L punkt 18.2.
Se rundskrivet til trygderettsloven § 23 andre ledd andre punktum om hvilke beslutninger som kan omgjøres, hvilke avgjørelser som kan omgjøres, vilkårene for omgjøring og reglene om saksbehandling ved omgjøring.
§ 23 andre ledd først punktum
Det er i utgangspunktet ingen adgang til å bringe de beslutninger Trygderetten treffer under forberedende saksbehandling inn for de alminnelige domstoler som separat sak. Trygderettens avgjørelser om fri sakførsel kan ankes inn for lagmannsretten, jf. trygderettsloven § 29 fjerde ledd. Rettens avgjørelse om å nekte innsyn i dokumenter kan påklages til departementet, jf. trygderettsloven § 17 siste ledd.
Retten eller administrator kan foreta omgjøring av eget tiltak eller etter begjæring fra den ankende part eller ankemotparten. Se tvisteloven § 19-10 fjerde ledd andre punktum.
Partene har ikke noe rettskrav på å få behandlet en begjæring om omgjøring. Retten eller administrator behandler bare en begjæring hvis den finner grunn til det. Se tvisteloven § 19-10 fjerde ledd andre punktum.
De fleste beslutninger treffes av administrator alene. Beslutningen kan da omgjøres av den administrator som har truffet beslutningen.
Er beslutningen truffet av retten, kan ikke administrator alene gjøre den om. Det må den samme retten samlet gjøre.
Dersom retten eller administrator kommer til at begjæringen skal behandles, skal avgjørelse om å omgjøre den tidligere beslutningen, eller avgjørelse om ikke å omgjøre den tidligere beslutningen, treffes ved ny beslutning.
Se rundskrivet til trygderettsloven § 23 andre ledd andre punktum om hvilke beslutninger som kan omgjøres, hvilke avgjørelser som kan omgjøres, vilkårene for omgjøring og reglene om saksbehandling ved omgjøring.
§ 23 andre ledd andre punktum
Ved omgjøring av beslutninger gjelder tvisteloven § 19-10 første ledd, der det går fram at beslutninger kan omgjøres hvis hensynet til lovens formål tilsier det, og omgjøring ikke er uforholdsmessig tyngende for den part som har innrettet seg etter avgjørelsen.
Tvistelovens formål følger av lovens § 1-1 første ledd.
Ved vurderingen av om en beslutning skal gjøres om, skal det først gjøres vurdering av om lovens formål tilsier omgjøring. Hvis det er tilfellet, skal det gjøres en vurdering av om omgjøringen vil være uforholdsmessig tyngende for den ankende part som har innrettet seg etter avgjørelsen.
Momenter ved vurderingen vil være hva beslutningen gjelder og hvor lang tid det har gått siden den ble truffet. I Norsk lovkommentar til den tidligere tvistemålsloven § 164 tredje ledd, som med en noe annen form og ordlyd er tatt inn i tvisteloven § 19-10, hvor det fremgår at avveiningen må bero på en konkret vurdering av om avgjørelsen har skapt forventninger det ville være urimelig å gripe inn i.