Rundskriv

§ 20 Rettens forhold til partenes prosesshandlinger

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Kunnskapsavdelingen, Juridisk seksjon.

Bestemmelsen er ny og kom inn ved revisjonen av lov om anke til Trygderetten som trådte i kraft 1. april 2016.

§ 20 første ledd

Av første ledd fremgår det at Trygderetten kan prøve alle sider av saken, og at den selv kan treffe en realitetsavgjørelse. Trygderetten må imidlertid holde seg til «saken». Det er ikke alltid lett å avgjøre hva som er samme sak. Generelt kan man si at det som inngår i en og samme avgjørelsesprosess utgjør en sak.

§ 20 andre ledd

Trygderetten kan ikke endre et påanket vedtak i den ankende parts disfavør. Trygderetten kan imidlertid ved sin avgjørelse gå ut over partenes påstand, hvis det er til gunst for den ankende part, jf. trygderettsloven § 20 andre ledd. Dette skiller trygderettssaker fra saker for de ordinære domstolene. I sivile saker for domstolene avgrenses saken av de krav partene fremsetter. Retten kan ikke gå utover de påstander partene har nedlagt, og den kan heller ikke bygge på andre påstandsgrunnlag enn dem partene har påberopt seg. I forbindelse med revisjonen av lov om anke til Trygderetten som trådte i kraft 1. april 2016, ble det inngående drøftet hvorvidt det skulle gjøres endringer i trygderettsloven, slik at også Trygderetten skulle være bundet av de påstander som partene hadde satt frem. Et sentralt hensyn som ble trukket frem i denne forbindelse var kontradiksjon og likestilling mellom partene i saken. Det ble også pekt på at Trygderetten ikke får den samme grad av overprøvingsinstans, dersom Trygderetten fatter en avgjørelse i saken uten at ankemotparten har vurdert saksforholdet og fattet vedtak først. Departementet kom imidlertid til at hensynet til å oppnå materielt riktige avgjørelser bør veie tyngst, og opprettholdt dermed ordningen om at Trygderetten kan gå ut over påstandene, dersom det er til gunst for den ankende part, jf. Prop. 139L (2014-2015) punkt 11.4.4.

§ 20 tredje ledd

Trygderetten kan gå utenfor både den ankende parts og ankemotpartens påstandsgrunnlag, det vil si at den kan bygge på andre fakta som utløser en plikt eller en rett, enn det partene har påberopt seg. Et praktisk viktig eksempel er at retten kan finne at vilkårene for foreldelse eller for motregning foreligger, selv om dette ikke er påberopt av partene.

Retten er ikke bundet av partenes rettslige forståelse, eller av deres vurdering av bevisene, jf. fjerde ledd.

Det kontradiktoriske prinsippet ble styrket ved innføringen av bestemmelsene i sjette og sjuende ledd, som kom nye inn ved revisjonen av lov om anke til Trygderetten som trådte i kraft 1. april 2016.

§ 20 femte ledd

Av bestemmelsen fremgår det at retten har et ansvar for et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag. Hvor godt opplyst saken skal være må vurderes mot sakens betydning, jf. proporsjonalitetsprinsippet. Hvis retten innhenter nye opplysninger, er det viktig at kontradiksjonsprinsippet blir ivaretatt.

§ 20 sjette ledd

Etter sjette ledd skal retten gi begge partene mulighet til å uttale seg, dersom retten går utenfor partenes påstandsgrunnlag. Dette sikrer at saken ikke vil bli avgjort på et annet grunnlag enn partene har prosedert på, uten at partene er varslet om dette og har fått muligheten til å komme med sine uttalelser.

§ 20 sjuende ledd

Av sjuende ledd følger at partene skal gis mulighet til å uttale seg om faktiske forhold som er av betydning for avgjørelsen. Det typiske tilfellet her vil være opplysninger som tilkommer etter at ankemotparten har forberedt ankesaken og sendt den til Trygderetten.