Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Kunnskapsavdelingen, Juridisk seksjon.
Bestemmelsen innebærer at reglene i tvisteloven kapittel 2 om prosessdyktighet og stedfortreder gjelder så langt de passer. På Trygderettens område er prosessdyktighet evnen til selv å opptre i en trygde- og/eller pensjonstvist. For personer som ikke er prosessdyktige, og for upersonlige rettssubjekter, ivaretar stedfortrederen alle partens rettigheter og plikter i rettssaken. Det aktuelle for Trygderetten er at lovlig stedfortreder opptrer i den ankende parts sted.
Et særlig spørsmål er interesseorganisasjoners adgang til å tre inn som partshjelper i saker for Trygderetten. Dette er det en viss adgang til i sivile saker for alminnelige domstoler (tidligere omtalt som hjelpeintervensjon). Det er ingen regler om dette i trygderettsloven, og det er heller ingen generell henvisning til tvistelovens regler om dette. Av forarbeidene til trygderettsloven § 18 første ledd, Prop. 139L (2014-2015) punkt 9.5 fremgår følgende:
«Trygderetten kan, i motsetning til de alminnelige domstoler, ta hensyn til skriftlige dokumenter som innkommer i tilknytning til saken fra ulike interesseorganisasjoner. Avgjørelsesgrunnlaget i Trygderetten er ikke begrenset til det grunnlag som følger av tvisteloven § 11-1 (behandling i muntlig rettsmøte), eventuelt supplert med skriftlige innlegg etter § 15-8. I motsetning til for de alminnelige domstoler er derfor ikke nødvendig for en interesseorganisasjon å opptre som partshjelper for å kunne fremføre og få vurdert sine argumenter i en sak for Trygderetten.
En partshjelper vil med hjemmel i tvisteloven § 14-1 tredje ledd få innsyn i sakens dokumenter. Opplysninger i saksdokumenter for Trygderetten er underlagt lovbestemt taushetsplikt med rett til innsyn for partene etter trygderettsloven § 17. Dette skiller Trygderetten fra de alminnelige domstoler. Innsynsretten i taushetsbelagte opplysninger kan tale mot å innføre partshjelp i saker for Trygderetten. Videre vil en partshjelper kunne forsinke saksbehandlingen for Trygderetten.
Departementet er på bakgrunn av de ovennevnte vurderingene kommet til at det ikke er et tilsvarende behov i Trygderetten, som for de alminnelige domstoler, til å ha en egen bestemmelse om interesseorganisasjoners mulighet til å gå inn som partshjelper.»
Etter denne bestemmelsen har en part rett til å la seg bistå av prosessfullmektig etter samme regler som etter tvistelovens kapittel 3, som gjelder sivile søksmål for tingrett eller lagmannsrett.
I hovedpunkter betyr dette:
Den ankende part kan selv bestemme om han vil benytte prosessfullmektig eller ikke, men han kan ikke benytte flere samtidig i samme sak.
Som prosessfullmektig kan alle advokater benyttes, og disse behøver ikke fremlegge skriftlig fullmakt. En autorisert advokatfullmektig kan opptre som advokat etter tvisteloven når ikke annet følger av domstolloven § 223 første ledd, og behøver derfor heller ikke skriftlig fullmakt. Personer som driver ervervsmessig eller stadig rettshjelpervirksomhet, kan bare være prosessfullmektig hvis de oppfyller vilkårene i domstolloven § 218.
I tillegg kan en av partens nærmeste være prosessfullmektig. I dette ligger at ektefelle, samboer, slektninger eller besvogrede i rett opp- eller nedstigende linje eller i sidelinjen så nær som søskenbarn, kan være prosessfullmektig i saker for Trygderetten, med mindre retten finner at vedkommende er uskikket.
Hvis tvisten har tilknytning til næringsvirksomhet, gjelder det samme for ansatte og andre personer knyttet til denne delen av virksomheten. Trygderetten kan for den enkelte sak tillate at en annen skikket myndig person opptrer som prosessfullmektig.
Dersom en organisasjon er brukt som fullmektig i klageomgangen, må det i ankeomgangen legges frem en fullmakt for en bestemt person. En organisasjon kan ikke være fullmektig i Trygderetten.
Prosessfullmektig som ikke er advokat, skal fremlegge skriftlig fullmakt.
At parten bruker prosessfullmektig stenger ikke for at han selv kan opptre ved siden av fullmektigen.