Rundskriv

§ 13 Ankemotpartens forberedelse av ankesaken

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Kunnskapsavdelingen, Juridisk seksjon.

 

 

§ 13 første ledd

§ 13 første ledd første punktum

Når et vedtak er påanket, skal ankemotparten alltid ta det opp til ny prøving. Det betyr at ankemotparten skal foreta en ny vurdering av saken, og særlig vurdere eget vedtak i klageomgangen i lys av nytt faktum og nye anførsler som har kommet til etter at det ble fattet.

Dersom ankefristen er oversittet, kan ankemotparten ikke selv avvise anken som for sent fremsatt, fordi Trygderetten skal vurdere om den kan se bort fra at ankefristen er oversittet, jf. trygderettsloven § 9 fjerde ledd. Se rundskrivet til trygderettsloven § 13 første ledd tredje punktum.

Vær likevel oppmerksom på at ankemotparten kan gjøre om sitt eget vedtak til gunst for den ankende part, selv om ankefristen ikke er overholdt. Se forvaltningsloven § 35 og rundskrivet til denne bestemmelsen (hovednummer 36).

Ankemotparten har samme kompetanse ved den nye prøvingen av det påankede vedtaket, som ved behandlingen av klagesak, jf. forvaltningsloven § 34 siste ledd.  

Resultatet av den nye prøvingen kan bli at ankemotparten omgjør vedtaket i klagesaken helt eller delvis og fatter nytt realitetsvedtak.

Dersom det under ankeforberedelsen viser seg at det er nødvendig å innhente ytterligere opplysninger for at saken skal bli tilstrekkelig opplyst, kan ankemotparten omgjøre sitt tidligere vedtak, slik at det påklagede vedtaket blir opphevet og hjemvist til ny behandling i underinstansen.

Når ankemotparten selv fatter nytt vedtak i saken, har den ankende part rett til å anke det nye vedtaket inn for Trygderetten. Dette gjelder både ved hel og delvis omgjøring. Når ankemotparten omgjør eget vedtak, slik at underinstansens vedtak blir opphevet og saken hjemvist til ny behandling, er det en prosessuell beslutning som den ankende part ikke kan anke over, jf. trygderettsloven § 2 og forvaltningsloven §§ 2 og 28. Når underinstansen har fattet nytt vedtak, får vedkommende rett til å klage. Dersom resultatet av ankemotpartens prøving er en avgjørelse som delvis er et enkeltvedtak (omgjøring) og delvis en beslutning (opphevelse), kan parten anke den delen av avgjørelsen som er et enkeltvedtak inn for Trygderetten.

§ 13 første ledd andre punktum

Dersom den nye prøvingen ikke medfører omgjøring, slik at anken faller bort, skal ankemotparten tilrettelegge saken og fremstille den i et oversendelsesbrev. Dette skal ankemotparten gjøre snarest mulig.

Dersom den nye prøvingen medfører omgjøring, må det vurderes nærmere om omgjøringen medfører at anken faller bort. Ankemotparten må sammenligne omgjøringsvedtaket og ankeerklæringen, og vurdere om det gjenstår noe som den ankende part har rett til å få behandlet i Trygderetten.

Dersom det er klart at den ankende part får fullt medhold i sin påstand i ankeerklæringen i omgjøringsvedtaket, faller anken bort. Den ankende part underrettes om dette i det nye vedtaket.

Dersom ankemotparten bare delvis har omgjort sitt tidligere vedtak, skal den ankende part spørres om vedkommende etter omgjøringen trekker anken tilbake. Dette gjøres i underretningen om det nye vedtaket, hvor det settes en konkret frist for å melde fra om anken trekkes. Dersom den ankende part ikke trekker anken innen fristen, anses anken som opprettholdt. Det som gjenstår av ankesaken etter omgjøringen, fremstilles i et oversendelsesbrev.

At ankemotparten skal tilrettelegge saken, betyr at dokumentene som tilhører ankesaken skal bli gjort klar for overføring til Trygderetten sammen med oversendelsesbrevet.

Oversendelsesbrevet skal bidra til å sikre god saksforberedelse og lette behandlingen i Trygderetten.

§ 13 første ledd tredje punktum

Oversendelsesbrevet skal inneholde en samlet fremstilling av sakens faktum, aktuelle rettsregler og partenes påstandsgrunnlag og påstander.

I oversendelsesbrevet skal det fremgå at ankemotparten har foretatt en full ny prøving av saken og kommet til at Trygderetten bør stadfeste det påankede vedtaket.

Det er viktig for rettssikkerheten til den som anker at det klart fremgår hvordan etaten oppfatter de faktiske forhold. Den ankende part har som regel ikke saksdokumentene for hånden, bare det vedtaket vedkommende har mottatt. Når oversendelsesbrevet gir opplysninger om hvordan ankemotparten oppfatter saksforholdet, får vedkommende en mulighet til å imøtegå, eller peke på feil eller misforståelser.

Når det gjelder fremstillingen av det rettslige grunnlaget, skal ankemotparten vise til hvilke lov- og forskriftsbestemmelser og eventuelle andre rettskilder som er relevante i saken. Ankemotparten skal også forklare hvordan rettsreglene som er brukt i saken er å forstå. Det skal videre fremgå av oversendelsesbrevet hvordan ankemotparten vurderer at de aktuelle rettsreglene får anvendelse på faktum i saken (subsumsjon).

Påstandsgrunnlag er definert i trygderettsloven § 20 tredje ledd andre punktum, som «de rettsstiftende faktiske forhold en part bygger sin påstand på». Dette er samme definisjon som i tvisteloven § 11-2 første ledd tredje punktum. 

Ankemotparten skal fremstille både eget påstandsgrunnlag og den ankende parts påstandsgrunnlag i oversendelsesbrevet. Det samme gjelder begge parters påstander.

Dersom ankemotparten mener at ankefristen er oversittet, legger den ned påstand om at Trygderetten enten skal avvise anken eller om at Trygderetten skal se bort fra at ankefristen er oversittet, fordi særlig grunner taler for det, jf. trygderettsloven § 9 fjerde ledd. Se rundskrivet til denne bestemmelsen.

Når ankemotparten legger ned påstand om at Trygderetten bør avvise anken som for sent fremsatt, er det som hovedregel ikke nødvendig å behandle realiteten i saken og legge ned subsidiær påstand om at vedtaket stadfestes i oversendelsesbrevet. Dersom Trygderetten likevel kommer til at det skal ses bort fra fristoversittelsen, men ankemotparten ikke har behandlet realiteten i saken subsidiært, vil Trygderetten henvise saken til ankemotparten for realitetsbehandling av anken, jf. trygderettsloven § 21 fjerde ledd fjerde punktum.

Når ankemotparten legger ned påstand om at Trygderetten skal se bort fra at ankefristen er oversittet, skal realiteten i saken også være fremstilt i oversendelsesbrevet. Ankemotparten legger da ned to påstander:

1. om at Trygderetten skal se bort fra fristoversittelsen, og

2. om at vedtaket stadfestes.

Ankemotpartens redegjørelse for saken i oversendelsesbrevet er av stor betydning for Trygderettens arbeid med ankesaken. Målet bør være at oversendelsesbrevet er så utfyllende og godt begrunnet at Trygderetten kan vise til dette i sin kjennelse.

§ 13 andre ledd

Ankemotparten skal sende kopi av oversendelsesbrevet til den ankende part eller dennes fullmektig. Dette skal skje straks oversendelsesbrevet er utarbeidet. Sammen med denne kopien skal den ankende part få et brev med informasjon om at vedkommende må sende eventuelle merknader til innholdet i oversendelsesbrevet til ankemotparten.

Kopien av oversendelsesbrevet blir sendt den ankende part i rekommandert sending. Se trygderettsloven § 13 femte ledd, jf. trygderettsloven § 31 første ledd første punktum.

Fristen for å komme med merknader er tre uker regnet fra og med den dagen den ankende part mottar melding om rekommandert sending med tilsvarsbrevet vedlagt kopien av oversendelsesbrevet. Se rundskrivet til trygderettsloven § 10 om fristberegning.

§ 13 tredje ledd

Dersom den ankende part har gitt merknader til oversendelsesbrevet, skal ankemotparten kommentere, og eventuelt imøtegå, disse i ekspedisjonsbrevet til Trygderetten.

§ 13 fjerde ledd

§ 13 fjerde ledd første punktum

Den ankende part skal få tilsendt kopi av ekspedisjonsbrevet uavhengig av om vedkommende har gitt merknader til oversendelsesbrevet (tilsvar) eller ikke.

Kopi av ekspedisjonsbrevet blir sendt den ankende part med vanlig post.

Sammen med denne kopien, skal den ankende part få et brev med informasjon om muligheten vedkommende har til å komme med merknader til det ankemotparten skriver i ekspedisjonsbrevet.

Fristen er tre uker fra den ankende part mottar brevet vedlagt kopien av ekspedisjonsbrevet. Se nærmere om fristberegning i rundskrivet til trygderettsloven § 10.

§ 13 fjerde ledd andre punktum

Den ankende part skal sende eventuelle merknader til det ankemotparten skriver i ekspedisjonsbrevet direkte til Trygderetten. Det er ikke et lovkrav at ankemotparten skal få kopi fra den ankende part. Det følger av formuleringen «så vidt mulig med kopi til ankemotparten».

Trygderetten må vurdere hva det er naturlig at partene får adgang til å kommentere. Kontradiksjonsprinsippet er styrket gjennom endringene i trygderettsloven, jf. Prop. 139L (2014-2015) punkt 11.2.4. Se også trygderettsloven § 20 siste ledd og rundskrivet til denne bestemmelsen.

Det er videre vist til at i en stor andel av sakene har den ankende part advokat, som rutinemessig sender sine prosesskrift til ankemotparten. Kopimottakere fremgår normalt av slike dokumenter. Direkte oversendelse der parten har advokat er et krav etter tvisteloven
§ 12-3. Det er forutsatt i proposisjonen at dersom administrator i saken er i tvil om ankemotparten er tilsendt merknadene fra den ankende part, vil administrator måtte vurdere å gjøre det, for å sikre at ankemotpartens rett til imøtegåelse blir ivaretatt.

§ 13 fjerde ledd tredje punktum

Dersom ankemotparten har ytterligere merknader etter å ha mottatt kopi av den ankende parts merknader til ekspedisjonsbrevet, skal ankemotparten sende disse til Trygderetten og den ankende part. Fristen er tre uker fra ankemotparten mottar merknadene. Se nærmere om fristberegning i rundskrivet til trygderettsloven § 10.

Trygderetten avgjør om partene også senere skal gis adgang til å uttale seg, jf. trygderettsloven § 20 siste ledd. Se rundskrivet til denne bestemmelsen.