Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Kunnskapsavdelingen, Juridisk seksjon.
Bestemmelsen gir uttrykk for det grunnleggende prinsippet om at Trygderetten er en overprøvingsinstans. Klagen skal ha vært behandlet i klageinstansen før den bringes inn for Trygderetten. Dette innebærer at samtlige av de spørsmål som saken omhandler, må ha blitt vurdert og behandlet av klageinstansen før Trygderetten kan ta stilling til temaene. Se for eksempel Trygderettens kjennelse av 23. november 2012 (TRR-2012-1185), hvor saken ble avvist nettopp fordi problemstillingen som ble forelagt Trygderetten, var en annen enn den som var behandlet av NAV Klageinstans. Dersom saken eksempelvis omhandler tre temaer, og kun to av disse er behandlet av klageinstansen, vil Trygderetten ta stilling til de temaene som er behandlet. Videre vil Trygderetten henvise saken for behandling av det temaet som ikke tidligere er behandlet av klageinstansen.
Legg imidlertid merke til regelen i folketrygdloven 21-12 andre ledd andre punktum, som bestemmer at overprøving av en sak i sin helhet skal skje i Trygderetten, dersom hensynet til sammenhengen i saken tilsier dette. Dette vil typisk kunne skje i tilfeller hvor det både er fattet vedtak om opphør og tilbakekreving av en stønad, og hvor det er fattet klagevedtak i stønadssaken, men ikke i tilbakekrevingssaken. I slike tilfeller gir folketrygdloven § 21-12 andre ledd andre punktum hjemmel til å sende begge sakene samlet til Trygderetten for avgjørelse, uten at det er nødvendig først å fatte et klagevedtak i tilbakekrevingssaken.