Forskrift
F03.12.1997 nr 1441 Forskrift om salær fra det offentlige til advokater mv.
F03.12.1997 nr 1441
Forskrift om salær fra det offentlige til advokater mv.
2010-12-08
Hjemmel: L22.05.1981 nr. 25 §§ 78, 107, 107d
L21.07.1916 nr. 2 § 10
L13.06.1980 nr. 35 § 3
F08.10.1982 nr. 1445
Forskrift om offentlig salær til advokater
Fastsatt av Justis- og politidepartementet 3. desember 1997 med hjemmel i lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i
straffesaker (straffeprosessloven) § 78, § 107 og § 107d, lov av 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse
m.v. § 10 og lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp § 3, jf. kgl.res. av 8. oktober 1982 nr. 1445.
Endret ved F13.01.1999 nr 504, F16.06.2006 nr 954 i kraft 01.09.2006, F07.01.2010 nr 51 i kraft 01.02.2009.
§ 1. Hvem forskriften gjelder for
Forskriften gjelder for fastsettelse av salær til offentlig oppnevnt forsvarer, privat antatt forsvarer som tilkommer offentlig salær, oppnevnt advokat for fornærmede i straffesaker, advokater uten fast lønn fra det offentlige som gjør tjeneste som aktor samt advokat/prosessfullmektig og andre som yter rettshjelp etter lov om fri rettshjelp. Forskriften gjelder likevel ikke for aktorer, forsvarere og advokat for fornærmede i straffesaker for Høyesterett.
Forskriften gjelder også salær til oppnevnte sakkyndige og rettstolker i saker for andre domstoler enn Høyesterett, sakkyndige/institusjoner og tolker som gjør tjeneste for påtalemyndigheten samt til sakkyndige, tolker eller andre som yter bistand etter lov om fri rettshjelp. Forskriften gjelder likevel ikke translatøroppdrag.
Forskriften gjelder videre for helsepersonell som utfører kroppslig undersøkelse i medhold av straffeprosessloven § 157 og fengselsloven § 30a.
Justisdepartementet kan for særskilte advokat- eller forsvarervaktordninger gi egne regler om salær.
Kommentarer
1.1. Forsvarere og bistandsadvokater
Forskriften kommer til anvendelse i alle tilfeller hvor det skal fastsettes salær til en offentlig oppnevnt forsvarer eller bistandsadvokat, med unntak av salær som gjelder straffesaker for Høyesterett. Forskriften gjelder videre i de tilfeller hvor retten finner at særlige forhold tilsier at en privat antatt forsvarer bør tilkjennes salær av staten som om han hadde vært offentlig oppnevnt, jf. straffeprosessloven § 107tredje ledd.
1.2. Advokater/rettshjelpere som yter fri rettshjelp
Forskriften gjelder både for advokater og rettshjelpere, jf. domstolloven § 218annet ledd nr. 1, som yter fritt rettsråd etter lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp (rettshjelploven) kap. II og for prosessfullmektiger i saker hvor det er innvilget fri sakførsel etter rettshjelploven kap. III.
Rettshjelperes adgang til å yte fritt rettsråd etter lov om fri rettshjelp, er regulert i lovens § 2tredje ledd jf. forskrift 9. oktober 1997 nr. 1087 om adgangen til å yte fritt rettsråd for juridiske kandidater som utøver rettshjelpvirksomhet.
1.3. Sakkyndige
Oppnevnt sakkyndig skal godtgjøres etter reglene i salærforskriften, uavhengig av hvem som faktisk betaler for oppdraget. Det er således uten betydning hvorvidt det er det offentlige eller den private part som skal betale den sakkyndiges honorar. Ved hver oppnevning bør den sakkyndige på forhånd gjøres oppmerksom på at honoraret vil bli fastsatt etter salærforskriftens regler.
Etter straffeprosessloven § 138tredje ledd har rettsoppnevnte sakkyndige krav på salær etter reglene i lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse mv., jf. § 1 og § 10. I henhold til § 10 skal oppnevnte sakkyndige som ikke har fast lønn, ha godtgjøring for sin tjenestegjøring. Sakkyndige må anses for å ha fast lønn i bestemmelsens forstand når det hører til vedkommendes alminnelige tjenesteplikter å fungere som sakkyndig. Det må være tilstrekkelig i denne forbindelse at tjenestegjøring som sakkyndig inngår som en av flere tjenesteplikter. Dette gjelder for eksempel tjenestemenn ved Kriminalpolitisentralen. Det vil for denne gruppen være en del av deres tjenesteplikt som ansatt å utføre oppdraget som rettsoppnevnt sakkyndig. De har således ikke krav på særskilt godtgjøring for dette.
For så vidt gjelder andre grupper vil det bero på en konkret vurdering av den enkeltes arbeidsavtale hvorvidt det er en del av vedkommendes tjenesteplikt å utføre oppdraget som rettsoppnevnt sakkyndig.
For så vidt gjelder ansatte ved Statens Rettstoksikologiske Institutt (SRI), er arbeidsavtalen pr. i dag slik at oppmøte i retten ikke regnes som en del av deres tjenesteplikter og således ikke godtgjøres av SRI. Dersom en ansatt ved SRI oppnevnes som sakkyndig, skal vedkommende således honoreres i henhold til salærforskriften for så vidt gjelder den tid som medgår til selve oppmøtet i retten, herunder saksgjennomgang direkte i tilknytning til oppmøtet i retten.
For så vidt gjelder såkalte "politisakkyndige", f.eks. sakkyndige som politiet benytter enten under ordenspolitiets tjeneste eller ved rent foreløpige undersøkelser, vil retten måtte vurdere behovet for oppnevning i henhold til tvisteloven § 25-2 og straffeprosessloven kap. 11. Departementet antar at det som regel ikke vil være grunn til å oppnevne disse som sakkyndige dersom oppdraget utføres i kontortiden som ledd i tjenesten, og på grunnlag av en foreliggende rapport i saken.
Forskriften gjelder også hvor fylkesmannen finner å kunne dekke utgifter til sakkyndige som ikke er oppnevnt av retten etter rettshjelploven § 22annet ledd, og for sakkyndig bistand i fritt rettsrådsaker etter rettshjelploven § 14annet ledd.
Det forekommer at leger som er oppnevnt som psykiatrisk sakkyndige finner det nødvendig at observanden blir undersøkt også av en annen sakkyndig, f.eks. en psykolog. Samtykke må da på forhånd innhentes fra den som har foretatt oppnevnelsen, og salærforskriften vil gjelde også denne sakkyndige.
I enkelte tilfelle blir det, særlig av politiet, rekvirert sakkyndig bistand hos institutter som pga. særlig apparatur, prøvemaskiner o.l. er spesielt velegnet til å foreta visse undersøkelser. En vesentlig del av regningen fra slike institutter vil knytte seg til bruk av maskinene. Det antas at kjøp av slike tjenester ikke omfattes av salærforskriften og at forskriftens satser således ikke nødvendigvis må legges til grunn for denne type sakkyndig bistand. Dersom vedkommende institutt ikke aksepterer at salærforskriften legges til grunn, skal imidlertid slike institusjoner bare benyttes hvor det anses strengt nødvendig, og den som har rekvirert assistansen skal attestere dette overfor den som skal fastsette salæret.
1.4. Tolker
Forskriften gjelder både for rettsoppnevnte tolker og tolker som gjør tjeneste etter rettshjelploven. Den gjelder videre for godkjent tolk i den utstrekning som følger av rundskriv G-113/88. Slike tolker skal godtgjøres etter reglene i salærforskriften uavhengig av hvem som faktisk betaler for oppdraget. Det er således uten betydning hvorvidt det er det offentlige eller en privat part som skal betale tolkens honorar.
Forskriften gjelder tolker som gjør tjeneste for påtalemyndigheten. Forskriften kommer imidlertid bare til anvendelse ved tolkeoppdrag i straffesaker, og ikke ved tolkeoppdrag som gjelder politiets forvaltningsmessige oppgaver, herunder utlendingssaker.
Departementet vil understreke betydningen av at brukerne av tolker er kritiske til hvem som oppnevnes til tolkeoppdrag, idet ikke alle som brukes er like egnet til å utføre slike oppdrag.
Det er for øvrig viktig å være klar over forskjellen mellom tolker og translatører. En statsautorisert translatør vil ikke nødvendigvis være å anse som fullt kvalifisert til å utføre tolkeoppdrag. Som påpekt ovenfor er det viktig å ha erfaring i å tolke. Hvis det under tolking oppstår behov for oversettelse av et dokument og nedtegning av innholdet i dokumentet, bør mottakeren (dvs. den det tolkes for) oppfordres til selv å nedtegne oversettelsen, slik at ikke tolken foretar skriftlig oversettelse.
Forskriften gjelder ikke for translatøroppdrag. Slike oppdrag anses som kjøp av tjenester og ikke som et sakkyndig oppdrag. Når det gjelder utførelsen av denne type oppdrag, oppstår det erfaringsmessig ofte uoverensstemmelser med hensyn til regningens størrelse. Departementet vil derfor anbefale at det allerede ved oppdragets inngåelse avtales hvilken sats som skal benyttes.
1.5. Helsepersonell
Med hjemmel i forskriften § 2 tredje ledd er det utarbeidet egne stykkprissatser for visse medisinsk sakkyndige forretninger, jf. Justisdepartementets rundskriv.
For så vidt gjelder fast ansatt helsepersonell, har det i praksis vært knyttet noe tvil til hvorvidt det er arbeidstakeren selv eller den institusjon vedkommende er ansatt ved, som er salærberettiget i henhold til forskriften. Det avgjørende må være om det er arbeidstakeren som er oppnevnt som sakkyndig. I så fall skal salæret tilfalle vedkommende. Dette vil regelmessig være tilfelle hvor den sakkyndige er oppnevnt av retten. Om påtalemyndigheten henvender seg til et sykehus eller laboratorium for å få noen til å ta en blodprøve og analysere denne, må det derimot være vedkommende sykehus eller laboratorium som må anses salærberettiget.
1.6. Advokat- og forsvarervaktordninger
I medhold av bestemmelsens fjerde ledd har departementet fastsatt egne regler om salær for forsvarervaktordningen ved Oslo tingrett.
§ 2. Den offentlige salærsats
Salær gis etter en timesats som fastsettes av Justisdepartementet. Tolker godtgjøres med 4/5 av denne timesatsen.
Endring Det gis godtgjøring for hver påbegynte halvtime. Samlet tidsbruk, med unntak av tid medgått til reisefravær og oppmøte i rettsmøter, skal avrundes for oppdraget under ett oppover til nærmeste halvtime. Tid medgått til reisefravær skal avrundes for seg på samme måte. Tid medgått til rettsmøter avrundes oppover til nærmeste halvtime for hver enkelt dag. Rettsmøter som varer kortere enn én time godtgjøres med én time. Dersom det kan utbetales godtgjøring før et oppdrag er ferdigstilt, kan avrundinger etter denne bestemmelsen foretas for hver arbeidsoppgave som honoreres.
Justisdepartementet kan gi regler om stykkprissatser for nærmere bestemte saksområder og for medisinsk sakkyndige forretninger som begjæres av det offentlige.
Kommentarer
Den ordinære salærsats er ment å dekke utgifter til kontorhold og selvpensjonering. Kontorhold omfatter utgifter til husleie, kopiering, porto, telefon, skrivehjelp og innkjøp av litteratur m.v. Utgifter til tellerskritt for søking i Lovdata, telefaks-utgifter og telex-utgifter må også regnes som vanlige kontorholdsutgifter.
Salærsatsen inkluderer arbeid i forbindelse med skriving av arbeidsoppgave og eventuelt utferdigelse av klage, slik at dette arbeid ikke kan kreves dekket særskilt.
§ 3. Fastsettelse av salæret
Den salærberettigede har krav på salær etter forskriften fra det tidspunkt oppnevnelsen gjelder.
Ved salærfastsettelsen skal salæroppgaven honoreres etter den timesats som gjaldt da arbeidet ble avsluttet.
Den salærberettigede har ikke krav på noe tillegg til det salær han er berettiget til etter salærforskriftene selv om vedkommende p.g.a. oppdraget går glipp av sin faste lønn eller andre oppdrag eller må betale vikar for den tid oppdraget gjelder.
Den salærberettigede har ikke krav på godtgjøring for ventetid mellom hovedforhandling og domsavsigelse hvor domsavsigelsen finner sted samme dag.
Kommentarer
Forsvarere har bare krav på salær for arbeid utført etter oppnevningen og ikke i forbindelse med forutgående politiavhør e.l. Hvis arbeid utført forut for oppnevningen har ført til mindre arbeid senere, kan likevel også dette godtgjøres. Forsvarerens krav på salær for bistand ytet før rettsmøtet som holdes til avgjørelse av fengslingsspørsmålet, er ikke betinget av at han allerede var oppnevnt.
Advokater/rettshjelpere som utfører arbeid i forbindelse med fri sakførsel og fritt rettsråd har kun krav på salær fra det tidspunkt oppnevnelsen gjelder. Dersom det gis etterbevilling til fri rettshjelp må det påses at oppnevnelsen angir fra hvilket tidspunkt bevillingen gjelder. Hovedregelen er at en bevilling til fri sakførsel gjelder fra og med stevning eller tilsvar. Unntak gjelder hvor arbeidet med å utarbeide søknaden om fri rettshjelp er skjedd utenom det tidspunkt bevillingen angir, da arbeid vedrørende dette alltid kan tas med i arbeidsoppgaven og skal godtgjøres når fri rettshjelp blir innvilget.
Blir en søknad om fri sakførsel avslått, vil advokatens arbeid frem til stevning kunne dekkes etter reglene om fritt rettsråd dersom betingelsene for dette for øvrig foreligger.
Det bes påsett at arbeidsoppgaven inneholder opplysninger om når arbeidet ble avsluttet jf. nedenfor under punkt 5.2. Forskuddsutbetalinger skal skje etter den timesats som gjelder på utbetalingstidspunktet.
§ 4. Hvem som fastsetter salæret
Salær for å ha tjenestegjort som offentlig forsvarer eller aktor i straffesak, som advokat for fornærmede, som prosessfullmektig i benefisert sak eller som sakkyndig i straffesak eller sivil sak, fastsettes av den rett som har hatt saken til behandling. Dersom det er holdt rettergangsskritt ved en annen domstol enn den som har hatt hovedsaken, er det den rett som har hatt det rettergangsskritt arbeidsoppgaven gjelder som skal fastsette og utbetale salæret for dette.
Endring I andre saker etter lov om fri rettshjelp fastsettes salæret av det forvaltningsorgan som innvilget fri rettshjelp. I saker med fritt rettsråd der advokaten eller rettshjelperen selv har innvilget rettshjelpen, skal salæret likevel fastsettes av fylkesmannen.
Salær til sakkyndig som gjør tjeneste for påtalemyndigheten fastsettes av vedkommende politimester.
Kommentarer
4.1. Fastsettelse av retten
I arbeidsoppgaven til retten i fengslingssaker skal ikke medtas arbeid utført med henblikk på den kommende hovedforhandling i tingretten. Dette arbeidet skal følgelig medtas i arbeidsoppgaven til tingretten.
Rettshjelploven § 22første ledd tredje punktum gir den rett som har saken til behandling myndighet til å avgjøre om bevilling til fri sakførsel også skal omfatte rettergangsskritt ved annen domstol. En eventuell søknad om utvidelse av bevillingen skal fremsettes skriftlig til den rett som har saken til behandling.
4.2. Fastsettelse av fylkesmannen
Hvis søker flytter til et annet fylke etter innvilgelse av fritt rettsråd, men før innsendelse av salærkrav, skal salærkravet som hovedregel sendes til det fylkesmannsembete som innvilget fritt rettsråd.
§ 5. Innlevering av arbeidsoppgave
Arbeidsoppgave skal leveres den salærfastsettende myndighet snarest og senest innen 3 måneder etter avsluttet arbeid. Arbeidsoppgave innlevert etter fristen skal ikke honoreres med mindre forsinkelsen er å anse som unnskyldelig. I de tilfeller hvor kravet ikke dekkes av det offentlige, kan vedkommende heller ikke kreve salær av klienten.
Arbeidsoppgaven skal gis på skjema fastsatt av Justisdepartementet. Oppgaven skal gi så utførlige opplysninger om det arbeidet som er utført utenfor rettsmøter at salærfastsettende myndighet kan bedømme den tid som er medgått til arbeidet. Kun faktisk medgått tid skal faktureres.
Den salærfastsettende myndighet kan kreve fremlagt slik dokumentasjon fra den salærberettigede som er nødvendig for å vurdere sakens omfang. I arbeidsoppgaven skal det redegjøres for hvorvidt salær for utført arbeid i samme sak tidligere er fastsatt og anvist av samme eller annen salærfastsettende myndighet. Kopi av eventuelt tidligere anvist arbeidsoppgave i saken skal vedlegges.
I de tilfeller hvor advokaten eller den sakkyndige bruker tolk, er vedkommende ansvarlig for godtgjøring til tolken. Advokaten skal attestere tolkens regning og må i denne forbindelse bl.a. kontrollere dato og tidsbruk for tolketjenesten. Tolkens regning skal deretter som hovedregel inntas i advokatens arbeidsoppgave og vedlegges i forbindelse med innsendelse av oppgaven. Dersom tolken unntaksvis sender særskilt arbeidsoppgave må også denne attesteres av advokaten.
Legitimerte utlegg som er nødvendig for å utføre oppdrag som aktor, forsvarer, prosessfullmektig, advokat eller sakkyndig på tilfredsstillende måte, skal tas med i den salærberettigedes arbeidsoppgave.
Kommentarer
5.1. Frist for innlevering av arbeidsoppgave
Forsinkelser vil være unnskyldelig etter første ledd annet punktum dersom de skyldes forhold som ligger utenfor advokatens rådighet. Som eksempel kan nevnes manglende dokumentasjon vedrørende klientens økonomi. For at for sen innlevering skal kunne anses som unnskyldelig i slike tilfeller, forutsettes at advokaten har gjort flere aktive forsøk på å få opplysninger fra sin klient, og at tidsoverskridelsen utelukkende skyldes forhold fra klientens side. Departementet har på den annen side ikke ansett feilarkivering hos advokaten eller en ren forglemmelse som unnskyldelig.
Da et forsvareroppdrag kun gjelder det enkelte rettergangsskritt i saken, vil oppdraget som hovedregel anses avsluttet når det aktuelle rettergangsskrittet er foretatt. Det er følgelig dette tidspunkt som skal legges til grunn ved beregningen av tremånedersfristen. Ved varetektsfengsling anses imidlertid oppdraget for avsluttet når klienten løslates eller oppdraget overtas av en annen forsvarer. Arbeidsoppgave må likevel sendes inn senest innen tre måneder etter fengslingsmøtet som det kreves godtgjøring for.
5.2. Om arbeidsoppgaven
Oppgaven skal være så utførlig at den instans som fastsetter salæret kan bedømme rimeligheten og nødvendigheten av den tid som er oppgitt. Dette betyr at spesielt oppgaven over forberedende arbeid må spesifiseres grundig og tidsforbruket begrunnes. Arbeidsoppgaven må videre inneholde opplysninger om når arbeidet ble avsluttet. Arbeidsoppgaver som ikke er spesifisert (bl.a. vedrørende forberedende arbeid og eventuelt reisefravær) eller ikke er utfylt med tidspunktet for arbeidets avslutning osv., skal ikke honoreres før manglene er rettet. Arbeidsoppgaver hvor det f.eks. kun er benyttet stikkordsmessige standarduttrykk/summariske timelister uten nærmere klargjørende kommentarer, vil således ikke gi grunnlag for honorering.
Det skal opplyses om saken er overtatt fra en annen, samt hva som tidligere er utbetalt i salær, jf. § 12 med kommentarer.
Parters, vitners og oppnevnte sakkyndiges utgifter skal ikke medtas i advokatens arbeidsoppgave. Disse skal eventuelt dekkes etter egen regning.
Vervet som prosessfullmektig, forsvarer, oppnevnt sakkyndig eller tolk er personlig og kan ikke overdras til andre. Dette innebærer at arbeidsoppgaven må sendes inn av vedkommende personlig. Oppgjør må således foretas med den salærberettigede med mindre det foreligger en transporterklæring.
5.3. Spesielt om nødvendige legitimerte utlegg og ekstraordinære utgifter
Endring Med legitimerte utlegg etter femte ledd forstås kostnader som ikke omfattes av salærsatsen, jf. § 2 med kommentarer, og som har vært nødvendig for utførelsen av oppdraget, f.eks. kostnader i forbindelse med medisinske sakkyndige forretninger og tekniske undersøkelser. Forutsetningen for godtgjøring er at arbeidet er rimelig og at den som har utført arbeidet, sender regning til den salærberettigede for dette.
Utgifter til nødvendige skriftlige oversettelser dekkes etter forhåndsgodkjennelse av den salærfastsettende myndighet. Advokaten må begrunne behovet for skriftlige oversettelser.
Utlegget godtgjøres kun i den utstrekning den salærfastsettende myndighet finner at det har vært nødvendig for utførelsen av oppdraget.
Endring Det presiseres at utgifter til kontorhold og selvpensjonering ikke er å anse som utlegg. Slike utgifter omfattes av den ordinære salærsats, se nærmere kommentarene til § 2. Helt ekstraordinære utgifter kan imidlertid dekkes dersom det finnes rimelig grunn til det. Søknad om dette må særskilt begrunnes. Dersom kopieringsutgifter anses som ekstraordinære, godtgjøres hver kopi med kr 1,-. Det vil f.eks. anses som ekstraordinært dersom politiet i straffesaker overlater til forsvareren å forestå nødvendig kopiering av dokumenter i saken, jf. påtaleinstruksen § 25-5. Også kopiering av dokumenter til ankeutdrag dekkes med kr 1 pr. kopi. Tid som er medgått til selve kopieringen omfattes av utgifter til vanlig kontorhold og dekkes ikke særskilt. Advokatens arbeid med å utarbeide ankeutdrag dekkes særskilt som forberedende arbeid. I saker som betales med en stykkpris, omfattes arbeidet med å utarbeide ankeutdrag av stykkprisen.
§ 6. Salærfastsetting og utbetaling
Salærfastsetting og utbetaling av salæret skal skje så vidt mulig innen 30 dager.
Godkjent salær utbetales selv om klagefristen ikke er ute eller klagebehandlingen ikke er avsluttet.
Endring Dersom en sak er spesielt langvarig og tidkrevende, kan det utbetales et forskudd tilsvarende det salær som hittil er opptjent i saken. Det må i så tilfelle innleveres en spesifikasjon av hvilket arbeid forskuddsutbetalingen gjelder, og i hvilket tidsrom dette arbeid er utført.
Ved forskuddsbetaling kan utbetalt beløp kreves tilbake dersom arbeidsoppgaven ikke blir godkjent eller beløpet overskrider det som er endelig godtatt.
Kommentarer
30-dagers-fristen for fastsetting og utbetaling av salæret løper fra det tidspunkt den salærfastsettende myndighet har fått seg forelagt alle nødvendige opplysninger for vurdering av salærkravet. Dersom salærfastsettingen er påklaget/påkjært, kan utbetaling likevel skje for det beløp som er godkjent.
Hvis siktede skifter forsvarer under saksforberedelsen, har den først oppnevnte forsvarer krav på å få sitt salær i saken fastsatt og utbetalt når hans arbeid er avsluttet.
Endring Reglene om forskuddsbetaling gjelder ikke i stykkprissaker, jf. Rt-2006-1327 og Justisdepartementets kommentarer til stykkprisforskriften § 11 i rundskriv G-13/05. Unntaket er ikke til hinder for fortløpende betaling etter stykkpris i fengslingssaker, jf. stykkprisforskriften § 11 annet ledd annet punktum med kommentarer
§ 7. Nedsettelse av salæret
Endring Finner den salærfastsettende myndighet at det er benyttet lengre tid enn hva som er rimelig og nødvendig, skal salæret settes ned. I straffesaker og i saker etter lov om fri rettshjelp kap. III skal vedkommende som har innlevert arbeidsoppgaven, gis mulighet til å uttale seg før salæret settes ned. I straffesaker kan retten, om det finnes nødvendig, innhente sakens dokumenter for vurdering av saksforberedelsens omfang.
Når den salærfastsettende myndighet setter ned salæret, skal det gis en kort begrunnelse.
Kommentarer
7.1. Generelt
Det er en forutsetning for godtgjøring etter forskriften at arbeidet er utført på en faglig forsvarlig måte. Hvis den salærfastsettende myndighet kommer til at arbeidet ikke holder faglig mål, er vedkommende ikke berettiget til full godtgjøring.
7.2. Nedsettelse av salæret for arbeid utover det som er rimelig og nødvendig
Bestemmelsen innebærer en plikt til å sette ned salæret i tilfeller hvor tidsbruken overskrider det rimelige og nødvendige. Det vises for øvrig til Rt-1992-1556.
Arbeidet til personer som er oppnevnt som prosessfullmektig eller forsvarer i medhold av tvisteloven § 3-3 eller straffeprosessloven § 95, skal vurderes etter samme standard som advokater/advokatfullmektiger. Dette innebærer at det ikke skal tilstås godtgjøring i større grad enn det en advokat/advokatfullmektig ville ha fått for arbeidet.
Salærnedsettelser i straffesaker og i saker som gjelder fri sakførsel, jf. lov om fri rettshjelp kap. III, skal tas opp med den salærberettigede før reduksjon foretas. Ved omfattende salærnedsettelser bør også den salærberettigede i saker som gjelder fritt rettsråd, jf. lov om fri rettshjelp kap. II, gis mulighet til å uttale seg. Ubetydelige endringer, korreksjon av regnefeil og andre åpenbare feil som ikke kan regnes som en salærnedsettelse, trenger ikke forelegges for den salærberettigede.
7.3. Hva er rimelig og nødvendig arbeid i saken
Hvilket tidsforbruk som kan anses rimelig og nødvendig må avgjøres etter et konkret skjønn i den enkelte sak. Advokaten skal klarlegge de faktiske og rettslige sider ved en sak. Arbeidet må imidlertid ikke gå ut over det som må anses nødvendig for å kunne ivareta klientens behov. Det må legges til grunn at advokaten har et alminnelig godt kjennskap til rettsregler og rettspraksis på det saksområdet den konkrete sak gjelder, slik at arbeid som nærmest får karakter av studier faller utenfor det som det er rimelig at det offentlige dekker.
Endring I noen saker, deriblant familie- og straffesaker og kanskje spesielt i saker hvor man er advokat for fornærmede, har advokatene ofte en viss pågang fra klienten for å drøfte forhold som ligger utenfor de egentlige rettslige sider av saken. Utgangspunktet er at det ikke er rimelig at det offentlige skal dekke advokaters engasjement på dette feltet. Bare dersom behovet for dette finnes særlig påkrevd, kan det i rimelig utstrekning gis godtgjøring også for slikt arbeid.
Endring Arbeid som består i kontakt med presse o.l. skal som hovedregel ikke dekkes av det offentlige. Departementet er imidlertid av den oppfatning at straffeprosessloven § 107annet ledd ikke er til hinder for at en offentlig oppnevnt forsvarer kan kreve dekket av siktede honorar for arbeid knyttet til oppgaver som ligger utenfor det salæret dekker. Den siktede må i så tilfelle være gjort oppmerksom på dette før utgiftene påløper.
§ 8. Reisefravær
Endring I tidsrommet kl. 0800-1600 på hverdager (mandag til fredag) gis godtgjøring for reisetid og annet fravær. Til andre tider gis godtgjøring for reisetid.
Endring Salæret fastsettes etter den sats som ellers gjelder. Godtgjøring gis kun for sammenhengende fravær ut over 30 minutter.
Fraværsgodtgjøring gis ikke for reise frem og tilbake til rettsstedet dersom det vil være billigst for staten om den salærberettigede tar opphold på stedet.
Salærberettiget med fast lønn tilstås ikke fraværsgodtgjøring i arbeidstiden, med mindre vedkommende kan dokumentere trekk i lønn under fraværet fra sitt faste arbeidssted.
Utgifter som påløper i forbindelse med fravær, f.eks. utgifter til reise, opphold osv., skal ikke honoreres etter salærforskriften, men utbetales i henhold til satsene i statens reiseregulativ.
Kommentarer
8.1. Tidspunktet for og omfanget av fraværsgodtgjøring
Etter bestemmelsens første ledd første pkt. skal det gis godtgjøring både for faktisk reisetid og for den tid man for øvrig er fraværende fra kontoret på hverdager i tiden mellom kl. 0800 og 1600. Til andre tider gis godtgjøring kun for faktisk reisetid, inkludert eventuell ventetid i forbindelse med reisen. Med ventetid skal forstås venting på avreise eller korresponderende transportmiddel samt forsinkelser under reisen. Ventetid etter ankomst reisemålet, herunder overnatting i forkant av et rettsmøte e.l. regnes ikke som "reisetid", men anses som "annet fravær" som kan godtgjøres etter § 8 første ledd første punktum. Dette er aktuelt i de tilfeller hvor den salærberettigede reiser til rettsstedet dagen før rettsmøte eller ankommer rettsstedet forut for møtet samme dag.
Forskriftens § 8 første ledd skal ses i sammenheng med bestemmelsen i Statens reiseregulativ § 3 nr. 1 der det fremgår at reisen skal foretas på den for staten hurtigste og billigste måte så langt det er forenelig med utførelsen av oppdraget når man herunder tar samlet hensyn til alle utgifter og til en effektiv og forsvarlig avvikling av tjenesten.
8.2. Godtgjøringens størrelse
Salær ved godtgjøring for reisefravær etter første og annet ledd er det samme som for annen godtgjøring etter salærforskriften og betales således med ordinær salærsats pr. påbegynt halvtime. Godtgjøring gis imidlertid kun for sammenhengende fravær med en varighet på mer enn 30 minutter. Dette innebærer at det ikke gis godtgjøring for fravær som utgjør mindre enn 30 minutter hver vei. Dersom fraværet utgjør mer enn 30 minutter hver vei, gis det godtgjøring for det samlede totale fraværet, dvs. at det ikke skal gjøres fradrag for de første 30 minuttene.
8.3. Trekk i lønn som vilkår for fraværsgodtgjøring
Dersom den salærberettigede kan dokumentere trekk i lønn p.g.a. fraværet i forbindelse med oppdraget, vil vedkommende være berettiget til fraværsgodtgjøring tilsvarende lønnstrekket, dog begrenset oppad til salærsatsen pr. time.
8.4. Bostedsforbehold som vilkår for fraværsgodtgjøring
Fraværsgodtgjøring kan som hovedregel bare tilstås dersom reglene om bostedsforbehold ikke er til hinder for det. Se nærmere forskriftens § 9 med kommentarer.
Det tilstås imidlertid fraværsgodtgjøring for den reisetid som medgår for forsvarer til å oppsøke siktede/tiltalte i fengsel til nødvendige samtaler selv om siktede/tiltalte er varetektsfengslet utenfor rettskretsen. Utgifter til reise ved slike besøk godtgjøres etter reglene i statens reiseregulativ.
8.5. Spesielt om salær til medisinske sakkyndige
Det er funnet mest praktisk og hensiktsmessig å ha en fast betaling for enkelte sakkyndige forretninger som utføres av leger og annet helsepersonell. I forbindelse med de forretninger som honoreres etter stykkprissatser, jf. forskriften § 2 tredje ledd, er det adgang til å tilkjenne fraværsgodtgjøring også når reisefraværet faller utenfor det som ellers regnes som vanlig arbeidstid.
§ 9. Bostedsforbehold
Det offentlige godtgjør ikke merutgifter som følge av at det er valgt advokat med kontor utenfor rettskretsen.
Det offentlige godtgjør ikke merutgifter som følge av at det i fritt rettsrådsak eller i fri sakførselsak for forvaltningsorgan er valgt advokat eller annen rettshjelper utenfor rimelig nærhet av den rettshjelpsberettigedes bosted eller oppholdssted.
Den salærfastsettende myndighet kan i spesielle tilfelle bestemme at reise- og oppholdsutgifter og/eller fraværsgodtgjøring likevel skal dekkes helt eller delvis av det offentlige. Beslutningen skal i tilfelle begrunnes.
Søknad om opphevelse av bostedsforbeholdet skal som hovedregel fremsettes før bistand ytes.
Kommentarer
9.1. Fri sakførselsaker og straffesaker
Første ledd gjelder både fri rettshjelpsaker og straffesaker. Rettskretsen i saker for lagmannsretten er lagsognet, jf domstolloven § 16. Inndelingen i rettskretser er regulert i forskrift 16. desember 2005 nr. 1494 om domssogn og lagdømmer.
I de tilfellene hvor siktede i henhold til straffeprosessloven har krav på offentlig forsvarer, vil utgiftene til forsvarerens arbeid i saken alltid bli dekket av det offentlige. Det følger imidlertid av § 9 første ledd at det offentlige ikke skal belastes med merutgiftene ved at siktede velger en forsvarer som har kontor utenfor rettskretsen. Dersom siktede allikevel velger en slik forsvarer og dette medfører merutgifter, vil han som hovedregel selv måtte dekke advokatens ekstrautgifter ved reise og fravær. Vurderingen av hva som er merutgifter som ikke kan dekkes, er omtalt i Rt-1994-1160.
Bestemmelsen gir i praksis den siktede en reell valgmulighet og innebærer ikke en innskrenkning i vedkommendes rett til fritt forsvarervalg. Det vises i den forbindelse til den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen art. 6 tredje ledd litra c, hvoretter den siktede skal ha rett til gratis advokatbistand men ikke nødvendigvis etter eget valg. Det vises for øvrig også til Rt-1994-1160.
Hvor pådømmelse/spørsmål om forlengelse av fengsling skjer ved en annen domstol enn den som har hatt fengslingsspørsmålet til behandling, må det søkes om opphevelse av bostedsforbeholdet. For en nærmere vurdering i slike tilfelle vises det til punkt 9.3 og Rt-1994-671.
Det må likevel antas at den første oppnevnelsen står ved lag inntil retten på det nye stedet har oppnevnt ny forsvarer. Inntil ny oppnevnelse er skjedd, må den første forsvareren kunne kreve at det offentlige dekker de utgifter som har vært nødvendige for å ivareta siktedes interesse.
Dersom den fornærmede velger en bistandsadvokat med kontor utenfor rettskretsen, må vedkommende selv dekke utgiftene. Unntaksbestemmelsen i tredje ledd kan anvendes dersom det er særlig behov for en advokat med et bestemt kjønn eller en advokat med erfaring som bistandsadvokat, og dette ikke finnes innenfor rettskretsen. Ved opphevelse av bostedsforbeholdet på dette grunnlaget bør det normalt forutsettes at fornærmede velger den nærmeste advokat av ønsket kjønn eller den nærmeste advokat med erfaring som bistandsadvokat.
9.2. Forvaltningssaker
Endring Det fremgår av rettshjelploven § 3tredje ledd annet punktum at søker normalt må velge en advokat i rimelig nærhet av sin bopel eller oppholdssted. Dette gjelder også hvor fritt rettsråd gis uten behovsprøving.
Dersom advokaten er i tvil om hans kontor er i slik rimelig nærhet, skal han ta spørsmålet opp med fylkesmannen/fylkesnemnda før han yter bistand til klienten. Dette vesentlig av hensyn til klienten, idet bostedsforbeholdet innebærer at det kan påløpe ekstra utgifter for klienten.
Ved stor avstand mellom advokat og klient er det adgang til å søke fylkesmannen om opphevelse av bostedsforbeholdet, jf. punkt 9.3.
9.3. Opphevelse av bostedsforbeholdet
Endring Det fremgår av bestemmelsens fjerde ledd at søknad om opphevelse av bostedsforbehold skal fremmes før bistand ytes. I unntakstilfelle kan salærfastsettende myndighet likevel oppheve bostedsforbeholdet etter at bistanden er gitt. Dette forutsetter at det ikke kan legges advokaten til last at søknaden ikke er fremsatt på et tidligere tidspunkt.
Endring Ved vurderingen av om bostedsforbeholdet skal oppheves, skal det særlig tas hensyn til sakens art, omfang, vanskelighetsgrad og viktighet for klienten. Dersom sakens art eller andre spesielle forhold tilsier et særlig behov for å benytte en advokat i nærheten av klientens bopel/oppholdssted, vil dette kunne være et moment i vurderingen. Dette vil f.eks. kunne være tilfelle hvor rettskretsen er et annet sted enn der klienten bor/oppholder seg.
Endring Det vil ved vurderingen også være av betydning om advokaten tidligere har hatt befatning med saken. Det forhold at advokaten tidligere har bistått i forbindelse med fengslingen, kan i seg selv ikke anses som tilstrekkelig grunnlag til å oppheve bostedsforbeholdet ved senere hovedforhandling i en annen rettskrets. Hvis skifte av forsvarer vil bli dyrere for det offentlige enn opphevelse av bostedsforbeholdet, kan bostedsforbeholdet oppheves.
Heller ikke sakens tilsynelatende alvorlige karakter og høye strafferamme vil automatisk gi grunn til å dispensere. Hvor det i slike tilfeller foreligger en tilståelse eller hvor rettspraksis er relativt klar, må saken som hovedregel anses såvidt uproblematisk at det ikke vil være grunnlag for å dispensere. Det vises her til Rt. 1997 side 467.
Når en sak overføres til sideordnet domstol, jf. domstolloven § 38, vil dette tale for en opphevelse. Tilsvarende vil gjelde i de tilfeller hvor det avholdes rettergangsskritt ved en annen domstol enn den som har saken til behandling. Som eksempel kan nevnes at dersom det avholdes bevisopptak ved en annen domstol enn den som har saken til behandling, må siktede ha krav på å beholde den opprinnelige forsvarer også ved bevisopptaket. Det samme gjelder ved bevisopptak i utlandet.
I straffesaker må det alltid vurderes om det er mulig å skaffe en kvalifisert lokal forsvarer som kan yte uhildet bistand i saken. Dette er ikke alltid mulig i distrikter med få advokater. Spesielt i kompliserte saker/ankesaker vil det fremstå som urimelig at den siktede/tiltalte ikke har noen reell valgmulighet med hensyn til valg av forsvarer. Dette vil være et moment som bør tillegges stor vekt ved vurderingen om opphevelse av bostedsforbeholdet. I alvorlige straffesaker hvor tiltalte har automatisk rett til fornyet prøving i lagmannsretten både av skyldspørsmålet og av straffeutmålingen, jf. straffeprosessloven § 321tredje ledd, kan det være grunn til å oppheve bostedsforbeholdet således at siktede/tiltalte kan velge forsvarer innen lagsognet.
For øvrig bør størrelsen av merutgiftene ved en eventuell opphevelse tillegges vesentlig vekt ved vurderingen.
Departementet vil understreke at den enkelte instans har både rett og plikt til å foreta en selvstendig vurdering av spørsmålet om opphevelse av bostedsforbeholdet. Det forhold at bostedsforbeholdet er frafalt i underinstansen, er dog et moment for å dispensere også i ankeinstansen.
§ 10. Etterarbeid
Nødvendig etterarbeid som faktisk er utført av forsvarer, aktor, prosessfullmektig, bistandsadvokat eller sakkyndig godtgjøres med inntil to timer.
I unntakstilfelle kan det gis godtgjøring for etterarbeid ut over dette.
Endring Bestemmelsen i første og annet ledd gjelder ikke i saker hvor salæret fastsettes etter stykkprissatser i medhold av stykkprisforskriften.
Kommentarer
Bestemmelsen gjelder både straffesaker og sivile saker. Den vil primært være aktuell for advokater, men kan også komme til anvendelse for sakkyndige. Dette vil f.eks. kunne være tilfelle i barne- og familiesaker der det er behov for å gjennomgå rapporten med partene eller bistå med drøfting eller tilrettelegging av tiltak.
Etter bestemmelsens første ledd får den salærberettigede dekket to timers nødvendig og faktisk utført etterarbeid (herunder vurdering av anke og eventuelt utferdigelse av ankeerklæring) i den enkelte sak.
I de fleste saker vil etterarbeidet ikke overstige 1-2 timer og fanges da opp av første ledd. I større og mer kompliserte saker vil 2 timer ikke være tilstrekkelig til at forsvareren kan utføre sine plikter etter straffeprosessloven § 313 på en tilfredsstillende måte. I disse sakene skal det gis godtgjøring etter bestemmelsens annet ledd for det faktisk utførte etterarbeidet. Det samme vil gjelde i større sivile saker.
Regning for utført etterarbeid sendes den rett som har hatt saken til behandling, jf. § 4.
I saker som omfattes av stykkprisforskriften er godtgjøring for etterarbeid inkorporert i stykkprissatsen, jf. stykkprisforskriften § 2 annet ledd første og tredje punktum.
§ 11. Utsettelse eller bortfall av rettsmøte/oppdrag
Ved avlysing eller utsettelse av rettsmøte eller fylkesnemndsmøte ytes salær med tre ganger den offentlige salærsats pr. dag for de to første dagene av møtets beregnede varighet.
Ved avlysning eller utsettelse av rettsmøte eller fylkesnemndsmøte med beregnet varighet utover to dager, kan den salærberettigede etter særskilt søknad tilstås godtgjøring med to ganger den offentlige salærsats pr. dag fra og med dag tre, forutsatt at vedkommende har som hovedbeskjeftigelse å utføre oppdrag som advokat, sakkyndig eller tolk, og kan dokumentere at andre oppdrag ikke kan tre i stedet for det som er bortfalt.
Ved avlysning eller utsettelse av rettsmøte eller fylkesnemndsmøte med beregnet varighet utover to uker, kan den salærberettigede etter særskilt søknad tilstås skjønnsmessig godtgjøring fra og med dag tre, forutsatt at vedkommende har som hovedbeskjeftigelse å utføre oppdrag som advokat, sakkyndig eller tolk og kan dokumentere at andre oppdrag ikke kan tre inn i stedet for det som er bortfalt.
Ved utsatt eller avlyst rettsmøte eller fylkesnemndsmøte kan advokater og sakkyndige etter en konkret vurdering tilstås særskilt godtgjøring for nødvendige forberedelser til møtet.
Dersom et rettsmøte eller fylkesnemndsmøte avholdes, men oppdraget bortfaller, skal den salærberettigedes godtgjøring for de to første dagene tilsvare godtgjøring for møtets faktiske varighet. For møter med beregnet varighet utover to dager skal den salærberettigedes godtgjøring fra og med dag 3 beregnes etter reglene i annet til tredje ledd.
Første, annet, tredje og femte ledd gjelder kun ved utsettelser, avlysninger eller bortfall som skjer tre virkedager eller færre før møtets første dag.
Kommentarer
Bestemmelsen gjelder også i saker hvor salæret fastsettes etter stykkprisforskriften, jf. stykkprisforskriften § 2 annet ledd annet punktum.
Første ledd er ment å skulle gi hjemmel for en standardgodtgjørelse slik at man slipper vanskelige vurderinger av om den salærberettigede faktisk lider et tap ved at rettsmøtet eller fylkesnemndsmøtet avlyses eller utsettes. Standardgodtgjørelsen utgjør både minimum og maksimum for hva den salærberettigede skal ha utbetalt i slike tilfelle.
Godtgjøring etter annet og tredje ledd gjelder kun for de som har som sin hovedbeskjeftigelse å opptre som advokat, sakkyndig eller tolk. Regelen innebærer at personer som tar sporadiske oppdrag som tolk eller sakkyndig ikke er berettiget til godtgjøring etter disse bestemmelsene. Dette vil f.eks. være tilfellet for studenter, hjemmeværende eller ansatte som har som hovedoppgave å utføre andre typer oppdrag. Det er en forutsetning for godtgjøring etter disse bestemmelsene at den salærberettigede kan dokumentere at det ikke har vært mulig å fylle tiden fullt ut med annet arbeid. Dersom en advokat har overlatt saken til sin fullmektig, må det som regel legges til grunn at prinsipalen faktisk har hatt muligheter til å fylle tiden med annet arbeid. Videre må det legges til grunn at fullmektigen i slike tilfelle kan utføre andre arbeidsoppgaver. Dersom den salærberettigede fyller de nærmere vilkårene for godtgjøring etter tredje ledd, skal salæret fastsettes skjønnsmessig. Ved vurderingen må det blant annet sees hen til hvor lang tid som er satt av til rettsmøtet.
Det er en absolutt forutsetning for godtgjøring etter bestemmelsens første, annet, tredje og femte ledd at avlysningen/utsettelsen/bortfallet skjer tre virkedager eller færre før møtets første dag. Med virkedager menes mandag til fredag.
Dersom et rettsmøte/fylkesnemndsmøte blir avlyst, skal det etter fjerde ledd foretas en skjønnsmessig salærfastsettelse for advokatens eller den sakkyndiges forberedende arbeid til dette møtet. Vurderingen av det forberedende arbeidet i slike tilfeller må foretas i samsvar med standarden i § 7. I de tilfeller hvor møtet blir utsatt, vil det bero på en konkret vurdering om det forberedende arbeid skal honoreres særskilt eller medtas i arbeidsoppgaven for arbeid i forbindelse med det senere møtet. Avgjørende vil være om det på bakgrunn av årsaken til utsettelse, utsettelsens lengde og/eller sakens omfang/ karakter er nødvendig helt eller delvis å utføre det forberedende arbeid på ny i forbindelse med nytt møte. Ved utsettelse av rettsmøte i saker som honoreres etter stykkprisforskriften, blir denne vurderingen også avgjørende for om noe av det forberedende arbeidet kan dekkes i tillegg til salæret etter stykkprisforskriften, jf. forskriftens § 2 annet ledd annet punktum.
§ 12. Skifte av forsvarer/advokat/rettshjelper
Det skal som hovedregel foretas skjønnsmessig avkorting i den nye forsvarers/advokats/rettshjelpers salær.
Den salærfastsettende myndighet skal ved et skifte av forsvarer/advokat/rettshjelper ta uttrykkelig forbehold om at skiftet kan føre til avkorting i den nye forsvarerens/advokatens/rettshjelperens salær.
Kommentarer
Med unntak for fritt rettsrådsaker og fengslingssaker, skal det foretas en skjønnsmessig salærfastsettelse både for den advokat/forsvarer som først har påtatt seg oppdraget og for den som overtar oppdraget. Dette gjelder også for saker som ellers godtgjøres etter stykkprissatser, jf. stykkprisforskriften § 3 annet ledd første punktum.
Avkorting av honorar ved skifte av advokat/rettshjelper i fritt rettsrådssaker og fengslingssaker som honoreres med stykkpris reguleres i stykkprisforskriften § 3.
Avkortingen etter § 12 første ledd skal i utgangspunktet svare til det arbeid som er utført før skiftet fant sted. Her må det imidlertid utvises et rimelig skjønn hvor det blant annet ses hen til sakens omfang og kompleksitet. Det bør videre legges vesentlig vekt på hvorvidt det tidligere er foretatt skifte av advokat i samme sak. Hyppig skifte av advokat bør tilsi avkorting tilsvarende det arbeid som er utført før skiftet fant sted. Det vises for øvrig til Rt-1994-1180.
Unntak fra utgangspunktet om full avkorting kan gjøres dersom parten er uten skyld i at han må skifte advokat, f.eks. ved advokatens sykdom eller dødsfall. I straffesaker kan det dessuten ses hen til siktedes/tiltaltes begrunnelse for å skifte forsvarer. Det vil f.eks. være grunn til å gjøre unntak dersom den opprinnelige forsvarer var en fast offentlig forsvarer, og siktede/tiltalte nå ønsker å velge en annen forsvarer.
Det skal som regel gjøres unntak hvor den første advokaten med berettiget grunn må trekke seg fra saken uten at dette er begrunnet i klientens forhold. Betydelig arbeidspress anses ikke som berettiget grunn. Det gjør heller ikke planlagte permisjoner eller styrt avvikling av advokatpraksis.
De faste forsvarere ved vedkommende domstol antas ikke å ha plikt til å påta seg forsvarerverv hvor det er tatt forbehold om salæravkorting.
For at den salærfastsettende myndighet skal kunne vurdere spørsmålet om avkorting, plikter den salærberettigede i forbindelse med innlevering av arbeidsoppgaven å opplyse om hvorvidt saken er overtatt fra en annen, samt hva som tidligere er utbetalt i salær jf. kommentarene punkt 5.2.
§ 13. Klage og kjæremål
Avgjørelser truffet av domstolene i medhold av denne forskrift kan ankes til overordnet domstol etter reglene i rettshjelploven § 27, jf. straffeprosessloven § 78annet ledd. Ankefristen er én måned.
Øvrige salærfastsettelser og vedtak i medhold av denne forskrift kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning etter reglene i forvaltningsloven.
Kommentarer
13.1. Domstolenes salærfastettelser
Tvistelovens regler for anke kommer til anvendelse ved anke over salærfastsettelser, jf. rettshjelploven § 27annet ledd. Dette gjelder også salærfastsettelser etter straffeprosessloven § 78annet ledd.
Ettersom det vanligvis ikke vil være noen motpart ved slike anker, er det viktig at ankedomstolen får saken tilstrekkelig opplyst fra begge de involverte sider. Det er derfor fastslått i rettshjelploven § 27fjerde ledd at domstolen som har fastsatt godtgjørelsen, skal tilrettelegge saken for ankedomstolen og gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig for ankedomstolen.
Borgarting lagmannsrett er ankedomstol for avgjørelser truffet av Trygderetten, jf. rettshjelploven § 27første ledd tredje punktum.
Utgangspunktet for beregningen av ankefristen fremgår av rettshjelploven § 27tredje ledd.
13.2. Øvrige salærfastsettelser
Fristen for å klage er tre uker fra mottagelsen av underretning om vedtaket, jf. forvaltningsloven § 29.
§ 14. Overgangsbestemmelse
Forskriften får anvendelse på alle salærfastsettelser og øvrige vedtak truffet i medhold av forskriften som foretas etter ikrafttredelsen. Forskriften §§ 8 og 9 gjelder likevel ikke der oppdraget er påbegynt eller oppnevnelsen er foretatt før ikrafttredelsen. Forskriften § 2 første ledd gjelder ikke for tolker som etter forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v. av 26. oktober 1992 nr. 969 var berettiget til full sats. I disse tilfellene anvendes forskrift av 26. oktober 1992 nr. 969 §§ 3, 7 og 8.
§ 15. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 1998. Samtidig oppheves forskrift av 26. oktober 1992 nr. 969 om salær fra det offentlige til advokater m.v.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Nye kommentarer til § 1.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 5 pkt. 5.3 fjerde ledd er endret. Før endring:
Det presiseres at utgifter til kontorhold og selvpensjonering ikke er å anse som utlegg. Slike utgifter omfattes av den ordinære salærsats, se nærmere kommentarene til § 2. Helt ekstraordinære utgifter kan imidlertid dekkes dersom det finnes rimelig grunn til det. Søknad om dette må særskilt begrunnes. Dersom kopieringsutgifter dekkes, godtgjøres hver kopi med kr. 1,-. Det vil f.eks. anses som ekstraordinært dersom politiet i straffesaker overlater til forsvareren å forestå nødvendig kopiering av dokumenter i saken, jf. påtaleinstruksen § 25-5. Også kopiering av dokumenter til ankeutdrag dekkes med kr. 1,- pr. kopi. Tid som er medgått til selve kopieringen omfattes av utgifter til vanlig kontorhold og dekkes ikke særskilt. Advokatens arbeid med å utarbeide ankeutdrag dekkes dog særskilt.
F13.01.1999 nr 504 i kraft 01.02.1999. § 6 tredje ledd er endret. § 6 tredje ledd før endring:
Det kan utbetales et rimelig forskudd dersom en sak er spesielt langvarig og tidkrevende. Det må i så tilfelle innleveres en nøyaktig spesifikasjon av hvilket arbeid forskuddsutbetalingen gjelder, og i hvilket tidsrom dette arbeid er utført.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 6 nytt tredje ledd.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. § 7 første ledd er endret. Før endring:
Finner den salærfastsettende myndighet at det er benyttet lengre tid enn hva som er rimelig og nødvendig, skal salæret settes ned. Før dette skjer skal vedkommende som har innlevert arbeidsoppgaven gis mulighet til å uttale seg. I straffesaker kan retten, om det finnes nødvendig, innhente sakens dokumenter for vurdering av saksforberedelsens omfang.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 7 pkt. 7.1 er endret. Før endring:
Departementet vil understreke at det er en forutsetning for godtgjøring etter forskriften at arbeidet er utført på en faglig forsvarlig måte. Hvor den salærfastsettende myndighet kommer til at arbeidet ikke holder faglig mål, er vedkommende ikke berettiget til full godtgjøring.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 7 pkt. 7.2 er endret. Før endring:
Dersom den salærfastsettende myndighet kommer til at det er benyttet lengre tid enn hva som er rimelig og nødvendig, skal salæret settes ned. Bestemmelsen innebærer ikke bare en rett, men også en plikt til å sette ned salæret i slike tilfeller. Det vises for øvrig til Rt. 1992 side 1556.
Bestemmelsen kommer også til anvendelse ved oppnevnelser i medhold av tvistemålsloven § 44 eller straffeprosessloven § 95, jf. forskriften § 2 siste ledd. I disse tilfellene skal vurderingen tilsvare den vurdering som foretas overfor en advokat/advokatfullmektig. Dette innebærer at vedkommende ikke skal tilstås godtgjøring i større grad enn det en advokat/advokatfullmektig ville ha fått for tilsvarende arbeid.
I de tilfeller der det er aktuelt med salærnedsettelse, skal dette tas opp med den salærberettigede før reduksjon foretas. Dette er spesielt viktig hvor det er tale om en vesentlig reduksjon i forhold til arbeidsoppgaven. Reduksjon av salæret skal begrunnes i salærfastsettelsen. I straffesaker vil det kunne være aktuelt for retten å innhente sakens dokumenter for å få et inntrykk av hvilket arbeid som har vært rimelig og nødvendig.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 7 pkt. 7.2 annet ledd er endret. Før endring:
I noen saker, deriblant familie- og straffesaker, og kanskje spesielt i saker hvor man er advokat for fornærmede, har advokatene ofte en viss pågang fra klienten for å drøfte forhold som ligger utenfor de egentlige rettslige sider av saken. Utgangspunktet er at det ikke er rimelig at det offentlige skal dekke advokaters engasjement på dette felt. Det er imidlertid i noen tilfelle neppe til å unngå at advokaten må engasjere seg også i slike forhold. Dersom behovet for dette finnes særlig påkrevd, kan det i rimelig utstrekning gis godtgjøring også for slikt arbeid.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 7 pkt. 7.3 tredje ledd er opphevet. Før endring:
For så vidt gjelder bistandsadvokater skal disse etter straffeprosessloven § 107 litra c ivareta fornærmedes interesser i forbindelse med etterforskningen og den senere hovedforhandling. Sentralt i advokatens oppgave vil være bistand ved rettslig og utenrettslig avhør av fornærmede. Advokaten vil også kunne ta initiativ til ytterligere etterforskningsskritt. Det fremgår videre av straffeprosessloven § 107 litra cfjerde ledd at bistandsadvokaten skal gis adgang til å uttale seg om borgerlige rettskrav som tilkommer fornærmede også når kravet fremmes av påtalemyndigheten. For øvrig vil det i denne type saker ofte være et spesielt behov for at advokaten gir annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i anledning saken. Det kan f.eks. både før og etter et avhør være behov for samtaler med fornærmede. Dersom behovet for utenrettslig støtte er spesielt stort, bør advokaten vurdere å henvise vedkommende til det øvrige hjelpeapparatet.
F13.01.1999 nr 504 i kraft 01.02.1999. § 8 første ledd er endret. § 8 første ledd før endring:
Salær for nødvendig reisefravær fastsettes etter den sats som ellers gjelder. Godtgjøring gis kun for sammenhengende fravær utover 30 minutter. Det gis kun fraværsgodtgjøring for reisefravær på hverdager i tiden mellom kl. 0700 - 1800.
F13.01.1999 nr 504 i kraft 01.02.1999. § 8 annet ledd er endret. § 8 annet ledd før endring:
For reisetid mellom kl. 1800 og 0700 og på lørdager, søndager og helligdager, kan det gis godtgjøring med halv sats til sakkyndige eller tolker dersom det må antas å være helt nødvendig at reisen foretas til slike tider.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. § 2 annet ledd er endret. Før endring:
Det gis godtgjøring for hver påbegynte halvtime. Forberedende arbeid og reisefravær avrundes under ett oppover til nærmeste halvtime. For rettsmøter som går over flere dager avrundes tiden oppad til nærmeste halvtime for hver enkelt dag. Rettsmøter som varer kortere enn en time godtgjøres med en time.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 8 pkt. 8.1 er endret. Før endring:
I henhold til bestemmelsens første ledd første pkt. skal det gis godtgjøring både for faktisk reisetid og for den tid man for øvrig er fraværende fra kontoret på hverdager i tiden mellom kl. 0800 og 1600. Til andre tider gis godtgjøring kun for faktisk reisetid, inkludert eventuell ventetid.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 8 pkt. 8.2 er endret. Før endring:
Salær ved godtgjøring for reisefravær etter første og annet ledd er det samme som for annen godtgjøring etter salærforskriften og betales således med ordinær salærsats pr. påbegynt halvtime.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 8 pkt. 8.3 er endret. Før endring:
Det er i henhold til bestemmelsens fjerde ledd en absolutt forutsetning for rett til fraværsgodtgjøring i arbeidstiden at den salærberettigede kan dokumentere trekk i lønn under fraværet fra sitt faste arbeidssted.
Dersom den salærberettigede kan dokumentere trekk i lønn p.g.a. fraværet i forbindelse med oppdraget, vil vedkommende være berettiget til fraværsgodtgjøring tilsvarende lønnstrekket, dog begrenset oppad til salærsatsen pr. time.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 8 pkt. 8.5 er endret. Før endring:
Det er funnet mest praktisk og hensikstmessig å ha en fast betaling for enkelte sakkyndige forretninger som utføres av leger og annet helsepersonell. I forbindelse med de forretninger som honoreres etter stykkprissatser, jf. forskriften § 2 tredje ledd, er det adgang til å tilkjenne fraværsgodtgjøring også når reisefraværet faller utenfor det som ellers regnes som vanlig arbeidstid. I slike tilfelle skal det gis godtgjøring etter full timesats uansett til hvilke tider utrykningen foretas. Det presiseres imidlertid at det kun er reisetiden som berettiger til fraværsgodtgjøring, ikke den tid som er medgått til utførelse av selve forretningen.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 9 pkt. 9.1 er endret. Før endring:
Første ledd gjelder både fri rettshjelpsaker og straffesaker.
I de tilfellene hvor siktede i henhold til straffeprosessloven har krav på offentlig forsvarer, vil utgiftene til forsvarerens arbeid i saken alltid bli dekket av det offentlige. Det følger imidlertid av § 9 første ledd at det offentlige ikke skal belastes med merutgiftene ved at siktede velger en forsvarer som har kontor utenfor rettskretsen. Dersom siktede allikevel velger en slik forsvarer og dette medfører merutgifter, vil han således som hovedregel selv måtte dekke advokatens ekstrautgifter ved reise og fravær.
Bestemmelsen gir i praksis den siktede en reell valgmulighet og innebærer ikke en innskrenkning i vedkommendes rett til fritt forsvarervalg. Det vises i den forbindelse til den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen art. 6 tredje ledd litra c, hvoretter den siktede skal ha rett til gratis advokatbistand, men ikke nødvendigvis etter eget valg. Det vises for øvrig også til Rt. 1994 side 1160.
Hvor pådømmelse/spørsmål om forlengelse av fengsling skjer ved en annen domstol enn den som har hatt fengslingsspørsmålet til behandling, må det søkes om opphevelse av bostedsforbeholdet. For en nærmere vurdering i slike tilfelle vises det til punkt 9.3 og Rt. 1994 side 671.
Det må likevel antas at den første oppnevnelsen står ved lag inntil retten på det nye stedet har oppnevnt ny forsvarer. Inntil ny oppnevnelse er skjedd må den første forsvareren kunne kreve at det offentlige dekker de utgifter som har vært nødvendige for å ivareta siktedes interesse.
Dersom den fornærmede velger en bistandsadvokat med kontor utenfor rettskretsen, må vedkommende selv dekke utgiftene. Fornærmede kan imidlertid ha rimelig grunn til å velge en advokat utenfor rettskretsen dersom det av særlige grunner f.eks. ønskes en kvinnelig advokat eller en advokat som har erfaring som bistandsadvokat fra før. Unntaksbestemmelsen i tredje ledd kan da benyttes. Det vil imidlertid normalt ikke være grunn til å oppheve bostedsforbeholdet dersom fornærmede ikke velger den nærmeste kvinnelige advokat eller den nærmeste advokat som har erfaring med ordningen.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 9 pkt. 9.2 første ledd er endret. Før endring:
Det fremgår av rettshjelploven § 14tredje ledd at søker normalt må velge en advokat i rimelig nærhet av sin bopel eller oppholdssted. Dette gjelder også hvor fritt rettsråd gis uten behovsprøving.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 9 pkt. 9.3 første ledd er endret. Før endring:
Det fremgår av bestemmelsens fjerde ledd at søknad om opphevelse av bostedsforbehold skal fremmes før bistand ytes. I unntakstilfelle vil imidlertid den salærfastsettende myndighet likevel kunne oppheve bostedsforbeholdet etter at bistanden er ydet. Dette forutsetter imidlertid at det ikke kan legges advokaten til last at søknaden ikke er fremsatt på et tidligere tidspunkt.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 9 pkt. 9.3 annet ledd er endret. Før endring:
Ved vurderingen av om bostedsforbeholdet skal oppheves skal det særlig tas hensyn til sakens art, omfang, viktighet for klienten og vanskelighetsgrad. Dersom sakens art eller andre spesielle forhold tilsier et særlig behov for å benytte en advokat i nærheten av klientens bopel/oppholdssted, vil således dette kunne være et moment i vurderingen.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 9 pkt. 9.3 tredje ledd er endret. Før endring:
Det vil ved vurderingen også være av betydning om advokaten tidligere har hatt befatning med saken. Det forhold at advokaten tidligere har bistått i forbindelse med fengslingen, kan dog i seg selv ikke anses som tilstrekkelig grunnlag til å oppheve bostedsforbeholdet ved senere hovedforhandling i en annen rettskrets. Hvis skifte av forsvarer vil falle dyrere for det offentlige enn opphevelse av bostedsforbeholdet, kan bostedsforbeholdet oppheves.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. § 10 nytt tredje ledd.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 10 er endret. Før endring:
Bestemmelsen gjelder både straffesaker og sivile saker. Den vil primært være aktuell for advokater, men kan også komme til anvendelse for sakkyndige. Dette vil kunne være tilfelle i barne- og familiesaker der det er behov for å gjennomgå rapporten med partene eller bistå med drøfting eller tilrettelegging av tiltak.
Etter bestemmelsens første punktum får den salærberettigede dekket to timers nødvendig og faktisk utført etterarbeid (herunder vurdering av eventuell anke/kjæremål og eventuelt utferdigelse av slik erklæring) i den enkelte sak.
I det store antall saker vil etterarbeidet ikke overstige 1-2 timer og fanges da opp av første punktum. I de saker som omfattes av stykkprisforskriften av 28. oktober 1994 nr. 981 § 7 er godtgjøring for etterarbeid inkorporert i stykkprissatsen.
I større og mer kompliserte saker vil 2 timer ikke være tilstrekkelig til at forsvareren kan utføre sine plikter etter straffeprosessloven § 313 på en tilfredsstillende måte. I disse sakene skal det gis godtgjøring etter bestemmelsens annet punktum for det faktisk utførte etterarbeidet. Det samme vil gjelde i større sivile saker.
Regning for utført etterarbeid sendes den rett som har hatt saken til behandling, jf. § 4. Dersom etterarbeidet består i utferdigelse av anke-/kjæremålserklæring og denne avvises eller nektes fremmet, jf. straffeprosessloven §§ 318, 319, 321 og 322, skal arbeidet honoreres av anke-/kjæremålsinstansen.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. § 11 er endret. Før endring:
Ved avlysning eller utsettelse av rettsmøte/fylkesnemndsmøte med beregnet varighet inntil 2 dager ytes salær med tre ganger den offentlige salærsats pr. dag, og for inntil to dager.
Ved avlysning eller utsettelse av rettsmøte/fylkesnemndsmøte med beregnet varighet utover to dager, kan den salærberettigede etter særskilt søknad tilstås godtgjøring med to ganger den offentlige salærsats pr. dag, forutsatt at vedkommende har som hovedbeskjeftigelse å utføre oppdrag som advokat, sakkyndig eller tolk, og kan dokumentere at andre oppdrag ikke kan tre i stedet for det som er bortfalt.
Ved avlysning eller utsettelse av rettsmøte/fylkesnemndsmøte med beregnet varighet utover 14 dager, kan den salærberettigede etter særskilt søknad tilstås skjønnsmessig godtgjøring, forutsatt at vedkommende har som hovedbeskjeftigelse å utføre oppdrag som advokat, sakkyndig eller tolk og kan dokumentere at andre oppdrag ikke kan tre inn i stedet for det som er bortfalt.
Første, annet og tredje ledd gjelder kun hvor rettsmøtet/fylkesnemndsmøtet utsettes med kortere frist enn tre virkedager.
Ved utsatt eller avlyst rettsmøte/fylkesnemndsmøte kan advokater og sakkyndige etter en konkret vurdering tilstås særskilt godtgjøring for nødvendige forberedelser til møtet.
Dersom rettsmøtet avholdes men oppdraget bortfaller, gis den salærberettigede maksimalt godtgjøring for den tid møtet faktisk har vart.
F13.01.1999 nr 504 i kraft 01.02.1999. § 11 er endret. § 11 før endring:
Utsettes eller avlyses rettsmøtet/fylkesnemndsmøtet med kortere frist enn tre virkedager, ytes salær med tre ganger den offentlige salærsats pr. dag, og for inntil to dager. Dersom rettsmøtet avholdes, men oppdraget bortfaller, gis det maksimalt godtgjøring for den tid møtet faktisk har vart.
Advokater tilstås som hovedregel ikke salær etter første ledd.
Ved utsatt eller avlyst rettsmøte/fylkesnemndsmøte kan advokater og sakkyndige etter en konkret vurdering tilstås særskilt godtgjøring for nødvendige forberedelser til møtet.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 11 er endret. Før endring:
Første ledd er ment å skulle gi hjemmel for en standardgodtgjørelse slik at man slipper vanskelige vurderinger av om den salærberettigede faktisk lider et tap ved at rettsmøtet/fylkesnemndsmøtet avlyses eller utsettes. Standardgodtgjørelsen utgjør både minimum og maksimum for hva den salærberettigede skal ha utbetalt i slike tilfelle. Det gjøres oppmerksom på at dersom det gis godtgjøring etter denne bestemmelsen, vil den salærberettigede ikke ha krav på ytterligere salær etter forskriften § 2 annet ledd fjerde punktum.
Godtgjøring etter annet og tredje ledd gjelder kun for de som har som sin hovedbeskjeftigelse å opptre som advokat, sakkyndig eller tolk. Regelen innebærer at personer som tar sporadiske oppdrag som tolk eller sakkyndig ikke er berettiget til godtgjøring etter disse bestemmelsene. Dette vil f.eks. være tilfellet for studenter, hjemmeværende eller ansatte som har som hovedoppgave å utføre andre typer oppdrag. Det er en forutsetning for godtgjøring etter disse bestemmelsene at den salærberettigede kan dokumentere at det ikke har vært mulig å fylle tiden fullt ut med annet arbeid. Dersom en advokat har overlatt saken til sin fullmektig, må det som regel legges til grunn at prinsipalen faktisk har hatt muligheter til å fylle tiden med annet arbeid. Videre må det legges til grunn at fullmektigen i slike tilfelle kan utføre andre arbeidsoppgaver. Dersom den salærberettigede fyller de nærmere vilkårene for godtgjøring etter tredje ledd, skal salæret fastsettes skjønnsmessig. Ved vurderingen må det blant annet sees til hvor lang tid som er satt av til rettsmøtet.
Det er en absolutt forutsetning for godtgjøring både etter bestemmelsen første, annet og tredje ledd at rettsmøtet/fylkesnemndsmøtet avlyses/utsettes med kortere frist enn tre virkedager. Med virkedager menes mandag til fredag. Dette innebærer at dersom et møte er berammet til mandag, men avlyses/utsettes onsdag uken før, vil vedkommende være berettiget til godtgjøring. Dersom møtet i stedet hadde blitt avlyst/utsatt tirsdag, ville nevnte vilkår for godtgjøring ikke være oppfylt.
Dersom et rettsmøte/fylkesnemndsmøte blir avlyst, skal det i henhold til femte ledd foretas en skjønnsmessig salærfastsettelse for advokatens eller den sakkyndiges forberedende arbeid til dette møtet. I de tilfeller hvor møtet blir utsatt, vil det bero på en konkret vurdering om det forberedende arbeid skal honoreres særskilt eller medtas i arbeidsoppgaven for arbeid i forbindelse med det senere møtet. Avgjørende vil være om det på bakgrunn av årsaken til utsettelse, utsettelsens lengde og/eller sakens omfang/karakter er nødvendig helt eller delvis å utføre det forberedende arbeid på ny i forbindelse med nytt møte.
I de tilfeller hvor rettsmøtet/fylkesnemndsmøtet holdes, men oppdraget bortfaller, (f.eks. ved bytte av tolk), skal det etter sjette ledd bare gis godtgjøring for den tid møtet faktisk har vart, selv om dette er vesentlig kortere tid enn hva som var satt av til møtet.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 12 er endret. Før endring:
Med unntak for fritt rettsrådsaker, skal det foretas en skjønnsmessig salærfastsettelse både i forhold til den advokat/forsvarer som først har påtatt seg oppdraget og den som overtar oppdraget. Dette gjelder også for saker som ellers godtgjøres etter stykkprissatser, jf. forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser) ved fritt rettsråd og i straffesaker § 9.
For så vidt gjelder skifte av advokat/rettshjelper i fritt rettsrådssaker vises det til stykkprisforskriften § 6. Ved skifte av advokat/rettshjelper skal den som først påtar seg et oppdrag godtgjøres etter stykkprissystemet. For at vedkommende skal ha krav på salær må det dokumenteres at det faktisk er utført så vidt mye arbeid i saken at det er rimelig at det skal ytes godtgjøring. Overfor den som overtar saken skal det foretas skjønnsmessig salærfastsettelse.
Etter salærforskriften § 12 første ledd skal det som hovedregel foretas en skjønnsmessig avkorting i den nye forsvarerens/advokatens/rettshjelperens salær. Avkortingen skal i utgangspunktet svare til det arbeid som er utført før skiftet fant sted. Her må det imidlertid utvises et rimelig skjønn hvor det blant annet ses hen til sakens omfang og kompleksitet. Det bør videre legges vesentlig vekt på hvorvidt det tidligere er foretatt skifte av advokat i samme sak. Hyppig skifte av advokat bør tilsi avkorting tilsvarende det arbeid som er utført før skiftet fant sted. Det vises for øvrig til Rt. 1994 side 1180.
Unntak kan gjøres dersom parten er uten skyld i at han må skifte advokat, f.eks. ved advokatens sykdom eller dødsfall. I straffesaker kan det dessuten ses hen til siktedes/tiltaltes begrunnelse for å skifte forsvarer. Det vil f.eks. være grunn til å gjøre unntak dersom den opprinnelige forsvarer var en fast offentlig forsvarer, og siktede/tiltalte nå ønsker å velge en annen forsvarer.
Det skal som regel gjøres unntak hvor den første advokaten med berettiget grunn må trekke seg fra saken uten at dette er begrunnet i klientens forhold. Betydelig arbeidspress anses ikke som berettiget grunn.
De faste forsvarere ved vedkommende domstol antas ikke å ha plikt til å påta seg forsvarerverv hvor det er tatt forbehold om salæravkorting.
For at den salærfastsettende myndighet skal kunne vurdere spørsmålet om avkorting, plikter den salærberettigede i forbindelse med innlevering av arbeidsoppgaven å opplyse om hvorvidt saken er overtatt fra en annen, samt hva som tidligere er utbetalt i salær jf., kommentarene punkt 5.2.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. § 13 er endret. Før endring:
Avgjørelser truffet av domstolene i medhold av denne forskrift kan påkjæres til overordnet domstol etter reglene i rettshjelploven § 28a, jf. straffeprosessloven § 78 annet ledd. Kjæremålsfristen er to uker. Ved oversittelse av kjæremålsfristen gjelder forvaltningsloven § 31 tilsvarende.
Øvrige salærfastsettelser og vedtak i medhold av denne forskrift kan påklages til Justissekretariatene. Klagefristen er tre uker fra mottagelsen av underretning om vedtaket.
F16.06.2006 nr 954 i kraft 01.09.2006. § 13 annet ledd etter endring:
Øvrige salærfastsettelser og vedtak i medhold av denne forskrift kan påklages til Justisdepartementet. Klagefristen er tre uker fra mottagelsen av underretning om vedtaket.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 13 er endret. Før endring:
13.1. Domstolenes salærfastettelser
Kjæremålet erklæres for den rett hvis avgjørelse angripes. Kjæremål over salærfastsettelser hører inn under den overordnede domstol i det domssogn eller lagdømme hvor vedkommende domstol som har foretatt salærfastsettelsen har sitt sete.
Tvistemålslovens regler for kjæremål kommer til anvendelse ved kjæremål over salærfastsettelser, jf. rettshjelploven § 28a annet ledd. Dette gjelder også salærfastsettelser etter straffeprosessloven § 78annet ledd. Saksbehandlingen er således den samme enten det dreier seg om salær til forsvarere, prosessfullmektiger i benefiserte saker, e.l.
Salærfastsettelser kan som hovedregel påkjæres av enhver som avgjørelsen rammer. Det vises her til tvistemålsloven § 396.
Ettersom det vanligvis ikke vil være noen motpart ved slike kjæremål, er det viktig at kjæremålsretten får saken tilstrekkelig opplyst fra begge de involverte sider. Det er derfor fastslått i rettshjelploven § 28a femte ledd at domstolen som har fastsatt godtgjørelsen skal tilrettelegge saken for kjæremålsretten og gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig for kjæremålsretten.
Borgarting lagmannsrett er kjæremålsinstans for fastsettelser av godtgjørelse til sakkyndige foretatt av Trygderetten og av norsk konsulrett.
Utgangspunktet for beregningen av kjæremålsfristen fremgår av rettshjelploven § 28a tredje ledd. For den som har fått underretning om avgjørelsen, er utgangspunktet for kjæremålsfristen to uker fra den dag vedkommende mottok underretningen. For andre er fristen to uker fra den dag da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen; likevel ikke utover tre måneder fra det tidspunkt avgjørelsen ble truffet.
Det fremgår av rettshjelploven § 28a fjerde ledd at forvaltningsloven § 31 gjelder tilsvarende ved oversittelse av kjæremålsfristen.
13.2. Kjæremålsrettens kompetanse
Hovedregelen er at kjæremålsretten har kompetanse til å prøve alle sider av underinstansens avgjørelse. kjæremålsretten kan således også prøve den rent skjønnsmessige vurderingen av om den medgåtte tid har vært rimelig og nødvendig.
13.3. Øvrige salærfastsettelser
Øvrige salærfastsettelser og vedtak i medhold av salærforskriften er gjenstand for klage til Justissekretariatene.
Klagefristen er tre uker. Klagefristen regnes fra mottagelsen av underretning om vedtaket. Forøvrig gjelder reglene i forvaltningsloven kap. 6 VI for klagebehandlingen.
F16.06.2006 nr 954 i kraft 01.09.2006. Kommentarene til § 13 pkt. 13.3 første ledd er endret. Før endring:
Øvrige salærfastsettelser og vedtak i medhold av salærforskriften er gjenstand for klage til Justisdepartementet.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. § 4 annet ledd er endret. Før endring:
I andre saker etter lov om fri rettshjelp fastsettes salæret av det forvaltningsorgan som innvilget fri rettshjelp.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 4 pkt. 4.1 er endret. Før endring:
I arbeidsoppgaven til forhørsretten i fengslingssaker skal ikke medtas arbeid utført med henblikk på den kommende hovedforhandling i by-/herredsrett. Dette arbeidet skal følgelig medtas i arbeidsoppgaven til by-/herredsretten.
Rettshjelploven § 24første ledd tredje punktum gir den rett som har saken til behandling myndighet til å avgjøre om bevilling til fri sakførsel også skal omfatte rettergangsskritt ved annen domstol. En eventuell søknad om utvidelse av bevillingen skal fremsettes skriftlig til den rett som har saken til behandling.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 4 pkt. 4.2 er endret. Før endring:
I fritt rettsrådsaker og i de fri sakførselsaker hvor salæret ikke fastsettes av vedkommende domstol, jf. bestemmelsens annet ledd, fastsettes salæret av fylkesmannen. Fylkesmannen fastsetter også salær i saker etter stiftelsesloven § 22.
Hvis søker flytter til et annet fylke etter innvilgelse av fritt rettsråd, men før innsendelse av salærkrav, skal salærkravet som hovedregel sendes til det fylkesmannsembete som innvilget fritt rettsråd.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 5 pkt. 5.1 er endret. Før endring:
Krav på salær vil som hovedregel ikke bli honorert hvis det settes frem mer enn 3 måneder etter at kravet kunne ha vært satt frem.
Unntak kan imidlertid gjøres dersom forsinkelsen anses unnskyldelig. Unnskyldelig vil forsinkelsen være dersom den skyldes forhold som ligger utenfor advokatens rådighet. Som eksempel kan nevnes manglende dokumentasjon vedrørende klientens økonomi. For at for sen innlevering skal kunne anses som unnskyldelig i slike tilfeller, forutsettes at advokaten har gjort flere aktive forsøk på å få opplysninger fra sin klient, og at tidsoverskridelsen utelukkende skyldes forhold fra klientens side. Departementet har på den annen side ikke ansett feilarkivering hos advokaten eller en ren forglemmelse som unnskyldelig.
Det gjøres spesielt oppmerksom på at i de tilfeller hvor kravet på grunn av for sen innlevering ikke dekkes av det offentlige, kan vedkommende heller ikke kreve salær av klienten.
Fristen for innlevering regnes fra det tidspunkt arbeidet faktisk ble avsluttet. Det vil i alminnelighet ikke by på problemer å fastslå dette tidspunktet.
Da et forsvareroppdrag kun gjelder det enkelte rettergangsskritt i saken, vil oppdraget som hovedregel anses avsluttet når det aktuelle rettergangsskrittet er foretatt. Det er følgelig dette tidspunkt som skal legges til grunn ved beregningen av tre-måneders-fristen. Ved varetektsfengsling anses imidlertid oppdraget for avsluttet når klienten løslates eller oppdraget overtas av en annen forsvarer. Arbeidsoppgave må likevel sendes inn senest innen tre måneder etter fengslingsmøtet som det kreves godtgjøring for.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 5 pkt. 5.2 er endret. Før endring:
I henhold til bestemmelsens annet ledd skal arbeidsoppgaven legges frem på fastsatt skjema. Oppgaven skal være så utførlig at den instans som fastsetter salæret kan bedømme rimeligheten og nødvendigheten av den tid som er oppgitt. Dette betyr at spesielt oppgaven over forberedende arbeid må spesifiseres grundig og tidsforbruket begrunnes. Arbeidsoppgaven må videre inneholde opplysninger om når arbeidet ble avsluttet. Departementet finner i den forbindelse grunn til å understreke at arbeidsoppgaver som ikke er spesifisert (bl.a. vedrørende forberedende arbeid og eventuelt reisefravær) eller ikke er utfylt med tidspunktet for arbeidets avslutning osv., ikke skal honoreres før manglene er rettet. Arbeidsoppgaver hvor det f.eks. kun er benyttet stikkordsmessige standarduttrykk/summariske timelister uten nærmere klargjørende kommentarer, vil således ikke gi grunnlag for honorering.
Den salærberettigede har plikt til å opplyse om det tidligere er utbetalt salær for arbeid utført i saken, samt legge ved denne salærfastsettelsen. Det skal videre opplyses om saken er overtatt fra en annen, samt hva som tidligere er utbetalt i salær, jf. § 12 med kommentarer.
Parters, vitners og oppnevnte sakkyndiges utgifter skal ikke medtas i advokatens arbeidsoppgave. Disse skal eventuelt dekkes etter egen regning.
Vervet som prosessfullmektig, forsvarer, oppnevnt sakkyndig eller tolker er personlig og kan ikke overdras til andre. Dette innebærer at arbeidsoppgaven må sendes inn av vedkommende personlig. Oppgjør må således foretas med den salærberettigede med mindre det foreligger en transporterklæring.
F07.01.2009 nr 51 i kraft 01.02.2009. Kommentarene til § 5 pkt. 5.3 første ledd er endret. Før endring:
Dersom den salærberettigede har nødvendige legitimerte utlegg, tas disse med i arbeidsoppgaven og godtgjøres. Med utlegg forstås kostnader som ikke omfattes av salærsatsen, jf. § 2 med kommentarer, og som har vært nødvendig for utførelsen av oppdraget, f.eks. kostnader i forbindelse med medisinske sakkyndige forretninger og tekniske undersøkelser. Forutsetningen for godtgjøring er at arbeidet er rimelig og at den som har utført arbeidet, sender regning til den salærberettigede for dette.