Vedlegg

Vedlegg 6 til Hovednr. 80 - meldesystemet for utveksling av samordningsdata nye lovbestemmelser i kraft fra 23. juni 2000 nye forskrifter med virkning fra 1.september 2000

Endret 11.12.2008 av NAV Drift og utvikling jf:

Melding nr. 1/00 til Hovednr. 80 er endret til Vedlegg 6 til Hovednr. 80

 

Det er vedtatt endringer i samordningslovens administrative del ved lov av 23. juni 2000. De nye bestemmelsene er gitt i lovens §§ 24, 25, 26 og 26a. Endringene er gitt virkning fra den dato loven er vedtatt.

De nye lovbestemmelsene

Om opplysningsplikten

Bestemmelsene i samordningsloven om opplysningsplikt for den som krever eller mottar en ytelse, og om gjensidig opplysnings- og meldeplikt for pensjons- og trygdeordninger er omredigert og presisert. Se lovens §§ 24 og 25.

Etter de nye lovreglene pålegges pensjonisten et større ansvar for å varsle pensjonsordningene om forhold som kan ha betydning for pensjonsutbetalingene. Det vil si en klar plikt til å melde fra om tilståelse og opphør av samordningspliktige ytelser, samt om endringer i slike løpende ytelser. Se lovens § 24.

Om ansvar for tap ved feilutbetalinger

I de tilfeller der meldesystemet svikter, vil det ofte oppstå spørsmål om økonomisk ansvar for en annen pensjons- og trygdeordning enn den som kan få tapet. Etter de nye bestemmelsene vil det være en forutsetning for at man kan gjøre en annen ordning ansvarlig for tapet, at beløpet ikke kan kreves tilbakebetalt fra pensjonisten. Med den innskjerping og klargjøring av kravet til meldeplikt som nå er gitt i lovens § 24, antas det å bli færre saker der tapet må dekkes av den ordningen som ikke har fulgt meldeplikten.

Bestemmelsene i lovens § 26 a nr. 1 sier klart at det er den pensjons- eller trygdeordning som er påført tap pga. manglende eller mangelfull samordning, som skal kreve beløpet tilbakebetalt fra pensjonisten. Dette gjelder når vilkårene i nr. 2 - 4 er oppfylt.

Det er de pensjonsordningene som står ansvarlig for å gi pensjonisten utfyllende informasjon om vilkårene for retten til pensjon (inkl. meldeplikt ved annen samordningspliktig ytelse), som vil være de som best kan etterprøve hvorvidt pensjonisten kan lastes for aktuell feilutbetaling eller ei.

Om tilbakekreving fra mottakeren av feilutbetalingsbeløp

Bestemmelsene i samordningsloven om tilbakekreving av feilutbetalt pensjon er revidert etter mønster av bestemmelser i folketrygdloven. I samsvar med dette er det innført en ordning med avregning i framtidig pensjon på objektivt grunnlag når pensjonisten ikke har oppfylt sin opplysningsplikt etter samordningsloven.

Når det har skjedd feilutbetaling fordi pensjonisten ikke har gitt melding om pensjonsrettigheter eller endringer i disse, vil det som er utbetalt for mye kunne avregnes ved trekk i framtidige ytelse, se lovens § 26 a nr. 4. Denne bestemmelse om adgang til trekk i framtidig ytelse, kommer i tillegg til bestemmelsen i § 26 a nr. 3 om at feilutbetalt beløp kan kreves tilbakebetalt dersom ytelser er mottatt i strid med redelighet og god tro og bestemmelsen i § 26 a nr. 3 om adgang til tilbakekreving når andre særlige grunner gjør det rimelig. For at det skal kunne gjennomføres trekk i framtidige ytelser for feilutbetalinger etter lovens § 26 a nr. 4, er det en forutsetning at pensjonisten har fått informasjon fra pensjonsordningen om meldeplikten.

Om refusjon i etterbetalingsbeløp når det skjer samordning med tilbakevirkning

Den nye bestemmelsen i § 26 nr. 1 er ment å dekke refusjonsoppgjør både når det skjer samordning og tilpassing med tilbakevirkning etter samordningsloven og etter særskilte bestemmelser i de enkelte pensjonslovene.

Bestemmelsen vil blant annet omfatte tilfeller der folketrygdytelser er redusert med tilbakevirkning pga. inntektsprøving, mens tjenestepensjonsordningene vil øke sine pensjonsutbetalinger med tilbakevirkning for samme tidsrom pga. reduserte samordningsfradrag. Et slikt tilfelle vil for eksempel kunne oppstå når det er behovsprøvet pensjon til gjenlevende ektefelle fra folketrygden og en ikke-ervervsprøvd enkepensjon fra tjenestepensjonsordning.

De nye samordningsforskrifter

Det er gitt to nye forskrifter med virkning fra 1. september 2000. Den nye forskriften om registrering og utveksling av opplysninger (meldesystem) for å gjennomføre bestemmelsene i samordningsloven mv. erstatter den tidligere samordningsforskrift nr. 47. Den nye forskriften om gjennomføring av refusjonskrav ved utbetaling av pensjons- og trygdeytelser med tilbakevirkning erstatter de tidligere samordningsforskrifter nr. 40, 41 og 42.

Forskrift om meldesystemet

Den nye forskriften bygger i stor grad på den gjeldende forskriften, men det er tatt hensyn til endringer som har skjedd i lovgivningen, blant annet at private pensjonsordninger ikke omfattes av samordningsloven. Det er også tatt hensyn til at folketrygdens bestemmelser om yrkesmessig attføring ikke lenger administreres av trygdeetaten, men av arbeidsmarkedsetaten. Det er arbeidskontorene som fatter vedtak om attføringspenger, og de vil dermed måtte omfattes av meldesystemet.

Videre er det tatt hensyn til at det ikke lenger føres noe separat samordningsregister i trygdekontorene. Opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre samordning og tilpassing av pensjoner registreres i trygdeetatens database sammen med en rekke andre opplysninger. Det er derfor gitt en bestemmelse om RTV kan inngå avtale om maskinell utveksling av opplysninger.

Det er ellers lagt opp til at opplysninger skal utveksles som før og at trygdekontoret vil fungere som en sentral for utvekslingen av data.

Forskrift om gjennomføring av refusjonskrav

Det er gitt én forskrift som skal erstatte de tidligere samordningsforskriftene 40, 41 og 42.

Slik § 3 i den nye forskriften er utformet gis det adgang til å holde tilbake ytelser i inntil seks uker, når at en annen pensjonsordning har grunnlag for å fremsette refusjonskrav. Det vil si at adgangen til å holde tilbake utbetalinger i påvente av ev. refusjonskrav fra annen pensjonsordning ikke begrenses til saker med etterbetaling fra folketrygden, men også gjelder ved iverksetting av løpende pensjons- og trygdeytelser. Seks ukers-fristen for fremsetting av refusjonskrav gjelder m.a.o. nå alle typer av refusjonskrav med hjemmel i samordningsloven.

Ved etterbetaling av beløp som er større enn halvparten av grunnbeløpet i folketrygden (p.t. 24 545 kroner), skal den ordningen som foretar etterbetaling sende en skriftlig påminnelse om saken før utbetaling til pensjonisten. Det skal da gis en ny frist for refusjonskravet som ikke skal overstige tre uker. Fristen kan fravikes i særlige tilfeller, som for eksempel ved rett til flere pensjonsytelser, men det må da gis skriftlig underretning om årsaken til forsinkelsen.

Samtidig som man har foretatt en vesentlig heving av den tidligere beløpsgrensen på 5 000 kroner for purring på ev. refusjonskrav, er også beløpsgrensen for å kunne unnlate å fremme refusjonskrav vesentlig økt. Slik reglene nå er utformet vil refusjonskrav kunne unnlates når kravet ikke overstiger 2 % av grunnbeløpet (forhøyet til nærmeste 100 kroner), dvs p.t. 1 000 kroner.

Vi viser ellers til ny bestemmelse i folketrygdloven § 22-7 med særskilt henvisning til samordningsloven

“ § 22-7 Utsatt utbetaling

Er det grunn til å anta at en arbeidsgiver, en pensjonsordning eller en offentig myndighet har krav på refusjon i en persons ytelser etter denne loven, kan trygdens organer gjøre den som har krav på refusjon, kjent med vedkommendes rettigheter uten hinder av taushetsplikten. Utbetaling av ytelsen i tilfelle utsettes i opptil tre uker, med mindre annet følger av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelelser § 26 og forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for dagpenger under arbeidsløshet.”

Det vil senere bli utarbeidet et nytt rundskriv med nærmere omtale av de nye reglene i samordningsloven og med nærmere retningslinjer for meldesystemet for utveksling av samordningsdata.