Vedlegg

Vedlegg 3 til Hovednr. 80- endring i samordningsloven § 25 nr. 2 - nye regler om erstatningsansvar ved svikt i meldesystemet

Endret 12.12.08 av NAV Drift og utvikling jf:
Melding nr. 1/01 til Hovednr. 80 er endret til Vedlegg 3 til Hovednr. 80

15.01.01

Stortinget har bestemt at det med virkning fra 1. januar 2001 ikke lenger skal kunne kreves skadeerstatning på grunn av feilutbetalinger som skyldes manglende eller mangelfull utveksling av data om samordningspliktige ytelser. Det vil si at hver pensjonsordning selv må dekke tap ved feilutbetalinger der meldesystemet for samordning har sviktet, dersom det som er utbetalt for mye ikke kan kreves tilbake fra pensjonisten. Det vises til lov av 21. desember 2000 om endring i samordningsloven § 25 nr. 2 femte punktum.

Samordningsloven 25 nr. 2 har fra 1.1. 2001 følgende ordlyd:

“Ordninger som nevnt i nr. 1, plikter å bistå hverandre ved gjennomføringen av samordning og tilpassing av ytelsene. Nødvendige opplysninger kan utveksles mellom ordningene uten hinder av taushetsplikt. Svikt ved utveksling av opplysninger skal ikke gi grunnlag for erstatning etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeerstatning kapittel 2. Departementet gir forskrift om registrering og utveksling av opplysninger (meldesystemet).”

Administrative og økonomiske virkninger av regelendringen

Den nye bestemmelsen vil få virkning for alle feilutbetalinger som skjer etter 1. januar 2001. Lovendringen antas å medføre vesentlige innsparinger såvel arbeidsmessig som økonomisk. Dette følger av at trygdeetaten har en sentral rolle i registrerings- og meldesystemet for samordningspliktige ytelser, og at tilpassing mellom folketrygden og tjenestepensjonene alltid skjer ved at tjenestepensjonene reduseres gjennom samordningsfradrag. De fleste erstatningssakene som fremmes på grunn av svikt i meldingssystemet, gjelder krav mot trygdekontorene fra de offentlige tjenestepensjonsordningene. Det er anslått at endringene vil gi en besparelse for folketrygden på om lag 4 millioner kroner per år.

Erstatning for feilutbetalinger i samordningssaker før 1.1. 2001

Svikt ved utveksling av opplysninger mellom pensjons- og trygdeordningene vil fram til 1. januar 2001 kunne gi grunnlag for erstatning etter lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeerstatning. Se kapittel 2 som omhandler det offentliges og andre arbeidsgiveres ansvar. Det må imidlertid skilles mellom feilutbetalinger som skjer for tidsrom før og etter 23. juni d.å., da det ble gitt endringer i samordningsloven §§ 24 - 26a. Vi viser i den forbindelse til melding nr. 1/00 til kapittel 80. Forskjellen ved behandlingen av erstatningskrav vil - kort fortalt - være som følger:

*	Fram til 23. juni 2000 har trygdeetaten et generelt erstatningsansvar for feilutbetalinger som skyldes at man ikke har gitt korrekte meldinger om samordningspliktige ytelser. Dersom det har skjedd feil både i trygdekontoret og i tjenestepensjonsordningen kan imidlertid det gi grunnlag for delt erstatningsansvar i sakene.
*	Fra 23. juni 2000 er det i samordningsloven § 24 gitt bestemmelser om opplysnings- og meldeplikt for den som krever eller mottar en ytelse. Det er fra samme dato gitt regler om at den pensjonsordningen som har utbetalt for mye pga manglende eller feil samordning, kan kreve beløpet tilbakebetalt fra stønadsmottakeren. Se samordningsloven § 26a.

Ved erstatningskrav for feilutbetalinger som har skjedd etter 22. juni 2000 skal trygdekontoret ha en bekreftelse på at det som er utbetalt for mye ikke kan kreves tilbake fra pensjonisten. Det vil si at det ved erstatningskrav for feilutbetalinger må foreligge dokumentasjon som viser at tjenestepensjonsordningen har søkt tilbakekreving fra den som har mottatt for høy ytelse på grunn av manglende eller feil samordning.