Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde pensjonsordninger for tjenestemenn eller arbeidere i selvstendige statlige eller kommunale foretak og i andre institusjoner av offentlig karakter.
Loven omfatter også pensjon som helt eller delvis er utløst med kapitalverdien, likevel ikke utløsningsbeløp som etter påbud i lov ytes istedenfor pensjon eller ved bortfall av pensjon.
Loven omfatter enke- og enkemannspensjon etter lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 34 (bruttopensjon). Enke- og enkemannspensjon etter samme lov § 33 (nettopensjon) og barnepensjon omfattes bare av kapittel II. Det samme gjelder for tilsvarende brutto- og nettopensjoner fra andre tjenestepensjonsordninger.
Loven omfatter midlertidig uførepensjon og uførepensjon etter lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 28 andre ledd (bruttopensjon). Midlertidig uførepensjon og uførepensjon etter samme lov § 28 første ledd (nettopensjon) omfattes bare av kapittel II. Det samme gjelder for tilsvarende brutto- og nettopensjoner fra andre tjenestepensjonsordninger.
Loven omfatter ikke menerstatning etter folketrygdloven § 13-17.
Forsørgingstillegg skal regnes som en del av pensjonen ved samordning etter kapitlene II og III og §§ 16 og 17.
Med tjenestepensjon forstås i denne lov alders-, uføre-, enke-, enkemanns- og barnepensjon som er opptjent i arbeidsforhold eller i et yrke . Herunder går ikke tilleggspensjoner etter loven om folketrygd.
Med pensjon fra personskadetrygd forstås uførepensjon (invalidepensjon, uførestønad), enkepensjon, enkemannspensjon og barnepensjon som ytes i henhold til særlovgivningen om yrkesskadetrygd og krigspensjonering.
Som enkepensjon anses også overgangsstønad til enke.