Det skal gjøres fradrag i personskadepensjonene for så vel tilleggspensjon/særtillegg som grunnpensjon fra folketrygden. Om rekkefølgen har departementet bestemt tilsvarende som ved tjenestepensjon (forskrift nr. 30):
“Ved samordning av pensjon fra personskadetrygd med pensjon fra folketrygden, skal fradraget for grunnpensjon først gjennomføres etter at det er gjort fradrag for folketrygdens tilleggspensjon.”
Tilsvarende som for tilleggspensjon gjelder for særtillegg og ventetillegg av tilleggspensjon slik at samordning for disse ytelser skal skje før samordning med grunnpensjon og ventetillegg av grunnpensjon jfr. 1.2.).
Som hovedregel skal tilleggspensjon/tilleggsytelse fra folketrygden gå fullt ut til fradrag i pensjon fra personskadetrygd. Fradrag for tilleggspensjon skal dog begrenses til så stor del av full tilleggspensjon som svarer til uføregraden på grunn av yrkesskaden eller krigsskaden.
Videre er det gitt bestemmelser om at dersom pensjonsgrunnlaget i personskadetrygden er lavere enn pensjonsgivende inntekt i folketrygden, skal det bare gjøres fradrag med tilleggspensjon beregnet på grunnlag av pensjonsgrunnlaget i personskadetrygden, dvs. på grunnlag av trygdet arbeidsinntekt i yrkesskadetrygden eller full krigsinvalidepensjon tillagt 50 prosent.
Til bruk ved sammenligning av pensjonsgrunnlagene i personskadepensjonen og folketrygdens tilleggspensjon, beregner en et “sluttpoengtall” på grunnlag av pensjonsgrunnlaget i personskadepensjonen. Dersom det beregnede “sluttpoengtall” er lavere enn sluttpoengtallet i folketrygden, skal fradraget begrenses til tilleggspensjon regnet etter det beregnede “sluttpoengtallet”.
Bestemmelsene om samordning med tilleggspensjon gjelder tilsvarende ved samordning med særtillegg og ventetillegg så langt de passer.
For ventetillegg er det bestemt ved forskrift av 16. desember 1988 (forskrift nr. 30 a):
Personskadetrygden settes red med ventetillegg fra folketrygden. Fradraget begrenses for grunnpensjonens del til et bereknet ventetillegg av det samordningsfradrag som gjøres etter bestemmelsen i samordningslovens § 20 (i forhold til 3/4 av folketrygdens grunnbeløp).
Endringen trer i kraft 1. januar 1989.
For pensjonist som forsørger ektefelle over 60 år og mottar økt særtillegg fra folketrygden, er det bestemt at det økte særtillegg skal gå til fradrag ved samordning.
Bestemmelsen om samordning av personskadepensjon og tilleggspensjon omfatter også tilleggsytelser (“tilleggspensjonsdelen”) til foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger og attføringspenger. Bestemmelsene finnes ikke i krigspensjoneringslovene og yrkesskadetrygdloven.
Tilsvarende gjelder for avtalefestet pensjon, også når slik pensjon gis fra fylte 04 år.
For yrkesskadetrygdens vedkommende er bestemmelser om samordning med tilleggspensjon inntatt i lov av 12. desember 1958 § 12 nr. 3 annet og følgende ledd som lyder slik:
“Dersom den skadede har rett til uførepensjon etter lov om folketrygd, skal den del av tilleggspensjonen fra folketrygden som svarer til uføregraden på grunn av yrkesskade, gå til fradrag i uførepensjonen etter nærværende lov. Er pensjonsgivende inntekt i folketrygden større enn trygdet arbeidsinntekt, skal fradragsbeløpet svare til tilleggspensjon beregnet på grunnlag av trygdet arbeidsinntekt.
Bestemmelsene i annet ledd får tilsvarende anvendelse dersom den skadede har rett til alderspensjon, enkepensjon eller enkemannspensjon etter lov om folketrygd eller har tatt ut avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.
Dersom den skadede har rett til foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger og attføringspenger eller overgangsstønad etter lov om folketrygd, gjelder bestemmelsene i annet ledd på samme måte for den del av ytelsene som svarer til tilleggspensjon.
Bestemmelsene i de foregående ledd gjelder tilsvarende for ventetillegg fra folketrygden og for særtillegg etter lov av 19. juni 1969 nr. 61 om særtillegg til ytelser fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad eller pensjon etter folketrygdlovens § 10-9 og overgangsstønad etter folketrygdlovens § 12-3 .
Dersom det ytes uførpensjon etter bestemmelsene i nr. I samtidig med sykepenger etter lov om folketrygd, kommer sykepengene til fradrag i den utstrekning ytelsene dekker samme tap av ervervsevne.”
For enkepensjon vises til yrkesskadetrygdlovens § 19 nr. 1 annet og følgende ledd.
Ved anvendelse av § 12 nr. 3 annet til femte ledd og § 19 nr. 1 annet til fjerde ledd skal trygdet arbeidsinntekt setter til et beløp som svarer til vedkommendes fulle uførepensjon eller fulle enkepensjon fra yrkesskadetrygden dividert med henholdsvis 0,6 eller 0,4 jfr. yrkesskadetrygdlovens § 57 nr. 3. Resultatet avrundes ned til nærmeste hele 100 kroner, og ut fra det beløp som herved fremkommer, beregnes et “sluttpoengtall”. Er dette lavere enn det sluttpoengtall som folketrygdens tilleggspensjon er beregnet etter, skal det beregnes en tilleggspensjon etter dette lavere poengtall (yrkesskadetrygdens beregnede poengtall), og denne tilleggspensjon skal gå til fradrag ved samordningsberegningen.
Med virkning fra 1. januar 1980 er yrkesskadetrygdens pensjonsbeløp knyttet direkte til endringer av folketrygdens grunnbeløp, slik at beløpene i fremtiden endres prosentvis like meget. Det beregnede “sluttpoengtall” for samordningsberegning i yrkesskadetrygden vil således forbli konstant fra 1. januar 1980.
Det er ikke hjemmel for å samordne barnepensjon fra yrkesskadetrygden med tilleggspensjon fra folketrygden (motsatt i krigspensjoneringen).
Når det gjelder ytelser etter de gamle ulykkestrygdlover (skader fra før 1960 som ikke er omregnet etter lov om yrkesskadetrygd § 53), er det ikke hjemmel for å samordne disse med folketrygdens tilleggspensjon. Tilleggspensjonen skal imidlertid medtas ved eventuell samordning med grunnpensjon etter Sosialdepartementets overgangsregler, se 8.3.1.4.
I krigspensjoneringen (lover av 13. desember 1946) er bestemmelser om samordning med tilleggspensjon fra folketrygden tatt inn i militærlovens § l8 nr. 1 og sivillovens § 23 nr. 1 som lyder slik:
“Dersom noen som har rett til invalidepensjon etter denne lov, også har rett til uførepensjon etter lov om folketrygd, skal den del av tilleggspensjonen fra folketrygden som svarer til uføregraden på grunn av krigsskade, gå til fradrag i invalidepensjon etter nærværende lov. Er pensjonsgivende inntekt i folketrygden større enn invalidens fulle krigspensjon tillagt.50 prosent, skal fradragsbeløpet svare til tilleggspensjon beregnet på grunnlag av fullpensjonen tillagt 50 prosent.
Bestemmelsene i første ledd får tilsvarende anvendelse hvis invaliden har rett til alderspensjon, enkepensjon eller enkemannspensjon etter lov om folketrygd, eller har tatt ut avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 først ledd bokstav d. Har invaliden rett til foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger og attføringspenger eller overgangsstønad etter lov om folketrygd, gjelder bestemmelsene i første ledd på samme måte for den del av ytelsene som svarer til tilleggspensjon.
Hvis noen som har rett til enkepensjon etter denne lov, også har rett til pensjon etter lov om folketrygd eller til avtalefestet pensjon som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, skal tilleggspensjonen fra folketrygden og avtalt festet pensjon gå til fradrag i enkepensjonen etter nærværende lov. Er pensjonene fra krigspensjoneringen ikke beregnet på grunnlag av full uførhet, skal fradragsbeløpet avkortes forholdsmessig. Bestemmelsene i første ledd, annet punktum gjelder tilsvarende.
Bestemmelsene i fjerde ledd gjelder tilsvarende når barnepensjon er gitt etter sivilloven § 19 annet ledd og militærlovens § 15 annet ledd.
Dersom det ytes foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger og attføringspenger eller overgangsstønad etter lov om folketrygd, gjelder bestemmelsene i fjerde ledd på samme måte for den del av ytelsene som svarer til tilleggspensjon.
Bestemmelsene i de foregående ledd gjelder tilsvarende for ventetillegg fra folketrygden og for særtillegg etter lov av 19. juni 1969 nr. 61 om særtillegg til ytelser fra folketrygden, herunder også særtillegg til overgangsstønad eller pensjon etter folketrygdlovens § 10-9 og overgangsstønad etter folketrygdlovens § 12-3 .”
I krigspensjoneringen nyttes fra 1. juli 1985 følgende opprinnelige pensjonsgrunnlag: 3.200 og 4.000, 8.000, 9.000, 10.000, og med pensjon tilsvarende pensjon etter fastsatte lønnstrinn i Statens lønnsregulativ, se etterfølgende tabell. Ut fra pensjon etter disse lønnstrinn, tillagt 50 prosent, beregnes et “sluttpoengtall” etter reglene i folketrygden. Den tilleggspensjon som skal gå til fradrag i krigspensjonen, skal ikke overstige en tilleggspensjon beregnet ut fra dette “sluttpoengtall”.
Pr. 1.1.92 er følgende grunnlag benyttet 4.000, 8.500, 9.000 og 10.000.
Satser pr. måned (pr. 1.5.94): |
||||
Grunnlag: |
4.000 |
8.500 |
9.000 |
10.000 |
Uførepensjon:. |
7.834 |
13.102 |
13.416 |
14.067 |
Enkepensjon:. |
5.223 |
8.734 |
8.944 |
9.378 |
Fra 1.5.86 er krigspensjonssatsene regulert i takt med grunnbeløpet i folketrygden. De følger derfor ikke longer lønnstrinntabellen i Staten.
Dersom krigsinvalidepensjonen ikke er regnet etter hel uførhet, skal fradraget begrenses til en så stor brøkdel av full tilleggspensjon som den brøkdel krigspensjonen er regnet etter. Hvis imidlertid krigsenkepensjonene ikke er regnet etter hel uførhet, er regelen roe annerledes. Da skal fradraget for tilleggspensjon nedsettes forholdsmessig.
Sosialdepartementet har den 18 juli 1975 fastsatt følgende forskrifter (forskrift nr. 31):
“Ved samordning av personskadetrygd med folketrygd skal fradraget for tilleggspensjon fra 70 år begrenses, slik at den trygdede ikke får lavere samlet pensjon etter samordningen enn om tilleggspensjonen fra folketrygden fortsatt hadde vært regnet etter det sluttpoengtall og det antall poengår som gjaldt for beregning av tilleggspensjon ved fylte 67 år”.
Bestemmelsen gis virkning fra 1. januar 1975 og gjelder inntil videre.
Er etterlattepensjon fra folketrygden redusert etter folketrygdlovens § 10-5 nr. 3, er det den reduserte tilleggspensjon fra folketrygden som skal benyttes ved samordningen.
Når samordningsfradraget blir beregnet etter lavere sluttpoengtall eller lavere uføregrad enn folketrygdpensjon, skal ytterligere begrensning av samordningsfradraget skje i samme forhold som folketrygdpensjonen er satt red etter § 10-5 nr. 3, og ikke med samme beløp.
Dersom tilleggspensjonen er beregnet dels på grunnlag av egen og dels på grunnlag av avdødes opptjening, skal det foretas særskilt samordning etter gjeldende regler med hver av de to tilleggspensjonsdeler. Dette gjelder også når folketrygdpensjonen beregnes etter § 7-4 .
Samordningslovens § 20 inneholder bestemmelser om samordning av pensjon fra personskadetrygd (yrkesskade og krigspensjon) og alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden.
Er personskadepensjonen beregnet for full uførhet, skal den settes ned med et beløp som svarer til 3/4 G. Dette gjelder for så vel enslig pensjonist (med grunnpensjon lik grunnbeløpet - folketrygdlovens § 7-2 nr. 2 bokstav a) som for ektefeller hvor begge har pensjon fra folketrygden (grunnpensjonen beregnes etter folketrygdlovens § 7-2 nr. 2 bokstav b til 75 prosent av grunnbeløpet).
Tilsvarende gjelder ved avtalefestet pensjon, også når slik pensjon gis fra fylte 64 år.
Forsørgertillegg for barn og barnepensjon fra personskadetrygd ble tidligere satt ned med beløp som svarer til barnetillegg til folketrygdens alderspensjon (uførepensjon). Fra 1. mai 1991 ble forsørgningstillegget fra folketrygden inntektsprøvet og tidligere samordningsforskrifter opphevet, jf. folketrygdlovens § 7-8 A med tilhørende forskrifter. For samordning av forsørgingstillegget fra personskadetrygd m.v. med garantitillegg fra folketrygden ble det gitt forskrifter 24. juli 1991. Disse forskriftene er opphevet med virkning fra 1. mai 1995. Det skal ikke gjøres fradrag i barnetillegg til personskadepensjon for barnepensjon fra folketrygden.
Er personskadepensjonen ikke beregnet for hel arbeidsuførhet, skal fradraget settes ned forholdsmessig. Likeledes skal fradragsbeløpet nedsettes forholdsmessig dersom uførepensjonen, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden ikke er beregnet for hel uførhet.
Er uføregraden lavere enn 100 prosent i så vel folketrygden som personskadetrygden, skal samordningsfradraget for grunnpensjon således settes ned i forhold til uføregraden i personskadetrygden og deretter i forhold til uføregraden i folketrygden. Er f.eks. uføregraden 50 prosent i begge trygder, skal samordningsfradraget settes ned med 50 prosent og derpå med ytterligere 50 prosent slik at samordningsfradraget bare utgjør 25 prosent av fullt fradrag. For en 40 prosent personskadetrygd med 80 prosent folketrygdpensjon, skal samordningsfradraget således være 32 prosent av fullt fradrag. (En gjør oppmerksom på at ved beregning av fradrag for tilleggspensjon fra folketrygden gjelder andre regler, jfr. 8.2.1. - 3. foran.
Er det etter bestemmelsene i folketrygdlovens § 7-10 nr. 1 ikke tatt ut hel alderspensjon, skal fradraget i personskadepensjonen - 3/4 G -settes ned forholdsmessig. Er i tillegg personskadepensjon ikke regnet etter hel uførhet, skal fradraget for grunnpensjon både reduseres i forhold til graden av uttatt folketrygdpensjon og i forhold til uføregraden i personskadetrygden. Ved samordning med 1/2 alderspensjon fra folketrygden og 40 prosent personskadepensjon skal det således gjøres fradrag med et beløp som svarer til 3/4 G x 0,,5 x 0,4. (Fradraget for tilleggspensjon ville i et slikt tilfelle vanligvis svare til 40% av den tilleggspensjon som var tatt ut.)
For samordning med uførepensjon beregnet etter folketrygdlovens § 8-6 nr. 1 første ledd har departementet gitt følgende bestemmelse (forskrift nr. 32) med virkning fra dateringen av dette rundskriv:
“Fradraget for grunnpensjon som er beregnet etter folketrygdlovens § 8-6 nr. 1 første ledd, skal svare til 3/4 grunnpensjon uavhengig av hvilken uføregrad folketrygdpensjonen er regnet etter.”
Tilsvarende gjelder ved samtidig rett til foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger og enkepensjon.
Ved gjennomføring av bestemmelsene i samordningsloven om nedsettelse av ytelser fra personskadetrygd på grunn av alderspensjon eller uførepensjon fra folketrygden, gjelder en begrensning for små pensjoner ved 60 prosent regelen som lyder slik (forskrift nr. 33):
a) |
“Fradrag skal ikke gjøres hvis pensjonistens samlede ytelser fra tjenestepensjonsordning, personskadetrygd og/eller folketrygdens tilleggspensjon/særtillegg og ventetillegg av tilleggspensjon ikke overstiger kr. 3 000 pr. år. |
b) |
Hvis pensjonistens samlede ytelser fra tjenestepensjonsordning, personskadetrygd og/eller folketrygdens tilleggspensjon overstiger kr. 3.000 pr. år, skal fradraget for alderspensjon eller uførepensjon (grunnpensjon) fra folketrygden ikke settes høyere enn et beløp som svarer til 60% av den overskytende del, dog slik at fradrag ikke skal være større enn 3/4 av folketrygdens g-runnbeløp.” |
Regelen går ut på at dersom summen av nevnte ytelser etter innbyrdes samordning, ikke overstiger kr. 3.000, skal det ikke gjøres fradrag for grunnpensjonen. Er summen av nevnte ytelser høyere, skal fradraget begrenses til 60 prosent av det overskytende beløp.
Begrensningen skal anvendes på summen av nettoytelser etter at disse er innbyrdes samordnet. Samordningen med tilleggspensjon/ særtillegg og ventetillegg av tilleggspensjon skal således være foretatt før anvendelse av begrensningsregelen. Videre skal det være foretatt samordning av eventuelle barnetillegg, men folketrygdens barnetillegg medregnes for øvrig ikke ved anvendelse av begrensningsregelen. Ventetillegg av grunnpensjon medregnes ikke.
60 prosent-regelen har nå bare betydning for personskadetrygdene idet regelen er erstattet av deltidsregelen hva angår samordning av tjenestepensjoner med folketrygdens grunnpensjon, jfr. 7.3.4. Fradraget beregnet etter 60 prosent-regelen skal avkortes med evt. fradrag for grunnpensjon som er gjort i tjenestepensjon.
Barnepensjon fra personskadetrygd skal settes ned med barnepensjon fra folketrygden, jfr. samordningslovens § 22 nr. 1. Blir barnet tilstått uførepensjon fra folketrygden, skal barnepensjonene fra personskadetrygd settes ned med det beløp barnepensjonene fra folketrygden har eller ville ha utgjort om uførepensjon ikke var tilstått.
Forlenget barnepensjon kan tilstås fra yrkesskadetrygden og krigspensjoneringen inntil fylte 21 år når barnet er under utdannelse eller yrkesopplæring. Hvis noen av barna som det betales barnepensjon for ikke mottar barnepensjon fra folketrygden, skal den del av den samlede barnepensjon som faller på disse barn holdes utenfor samordning. Barnepensjon anses ytt med likt beløp tit hvert barn. Det vises forøvrig til punkt 7.6.2.
Samordningslovens § 22 nr. 2 og 3 inneholder bestemmelser om samordning av pensjon tit enke eller enkemann fra personskadetrygd med enkepensjon eller enkemannspensjon - herunder overgangsstønad - fra folketrygden. Bestemmelsene omfatter også samordning med pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdlovens § 10-9 og etter § 12-3 .
Pensjon som enken (enkemannen) har rett tit fra yrkesskadetrygden, skal settes ned med 3/4 av folketrygdens grunnbeløp. Er pensjonen fra yrkesskadetrygden ikke beregnet for hel uføregrad, skal fradragsbeløpet avkortes forholdsmessig. Før 1993 ble det gjort fullt fradrag. Det vises tit 7.3.2.2. foran.
For den som har enke- eller enkemannspensjon fra folketrygden, skal krigspensjon settes ned med et beløp som svarer til 3/4 av grunnpensjonen. Fradraget skal dessuten avkortes forholdsmessig dersom pensjonen fra krigspensjoneringen ikke er beregnet på grunnlag av full uførhet. Dette gjelder også krigsenkepensjon (krigsenkemannspensjon) som er gradert i forhold tit den uføregrad som avdødes invalidepensjon var beregnet etter.
For de tilfelle den gjenlevende ektefelle har pensjon eller overgangsstønad fra folketrygden som er redusert etter folketrygdlovens § 10-5 nr. 3, er det den reduserte grunnpensjon fra folketrygden som skal benyttes.
Det vises for øvrig til 7.3.2.2.1.
Når en enkepensjon fra personskadetrygd er delt mellom enke og fraskilt hustru, er det bestemt at fradraget skal reduseres i samme forhold som pensjonen er redusert.
Dersom pensjonisten ikke har grunnpensjon fra folketrygden for full trygdetid, skal fradraget i personskadepensjonen etter samordningslovens §§ 20-21 nedsettes forholdsmessig, jfr. samordningslovens § 28 nr. 1. Dette er tilsvarende som ved samordning av tjenestepensjon med folketrygdpensjon, og det vises til 7.3.3.
Samlet fradrag for tilleggspensjon skal eventuelt begrenses slik at samlet fradrag ikke overstiger faktisk tilleggspensjon, jfr. 9.2.
Hovedregel: Det samlede fradrag for grunnpensjon i flere personskadepensjoner skal ikke overstige fullt fradrag (3/4 G).
Samordning av offentlig tjenestepensjon med privat tjenestepensjon er opphevet fra 1. oktober 1979. Med virkning fra 1. juli 1989 er også samordningsreglene mellom privat tjenestepensjon og personskadetrygd opphevet.
Se nærmere om dette under 10.3.4.
Ved samordning av personskadepensjon med folketrygdpensjon som er avkortet etter gjeldende konvensjonsbestemmelser, skal samordningsfradraget avkortes forholdsmessig, jfr. 10.4.2.
Sykepenger fra personskadetrygd skal samordnes med pensjon fra folketrygden etter de regler som gjelder for samordning av personskadepensjon/folketrygdpensjon. Dette følger av sivillovens § 6 nr. 1 første punktum og militærlovens § 3 nr. 3 første ledd første punktum (“... ytes sykepenger i form av invalidepensjon...”), samt yrkesskadetrygdlovens § 11 nr. 2 annet ledd første punktum (“... ytes dog sykepenger som svarer til full uførepensjon etter samordning, med tillegg “).
Sykepenger fra krigspensjoneringen faller bort i den utstrekning tilsvarende ytelser (sykepenger) gis etter lov om folketrygd, jfr. sivillovens § 24 sjette ledd og militærlovens § 18a sjette ledd. I sykepenger fra yrkesskadetrygden gjøres fradrag med et beløp som svarer til de sykepenger fra folketrygden som vedkommende måtte ha rett til for samme tidsrom, jfr. yrkesskadetrygdlovens § 11 nr. 2 annet ledd.
I invalidepensjon fra krigspensjoneringen gjøres fradrag for sykepenger fra folketrygden i den utstrekning ytelsene dekker samme tap av ervervsevne, jfr. sivillovens § 24 syvende ledd og militærlovens § 18a syvende ledd.
Også lov om yrkesskadetrygd har slik bestemmelse at det i uførepensjon etter denne loven kan gjøres fradrag for sykepenger fra folketrygden i den utstrekning ytelsene dekker tap av ervervsevne, jfr. yrkesskadetrygdlovens § 12 nr. 3 sjette ledd.
I henhold til departementets forskrifter (jfr. samordningsforskrift nr. 29) skal det med virkning fra 1. juli 1985 ikke foretas samordning av enke- og invalidepensjon fra personskadetrygd med uførepensjon fra folketrygden før fra det tidspunkt sykepengene ville ha bortfalt, dersom rett til uførepensjon ikke hadde foreligget.
Det er en forutsetning at sykepenger fra folketrygden og invalidepensjon fra personskadetrygd ikke dekker samme tap av ervervsevne, dvs. at det ikke er hjemmel for å gjøre fradrag for sykepengene.
En viser for øvrig til behandling av forskriftene under 7.7.