Rundskriv

12. Enkelte overgangsbestemmelser/utgåtte bestemmelser

12.1. Uførepensjoner tilstått før 1. april 1978 for mindre enn hel uførhet.

Er uførepensjon fra tjenestepensjonsordning og/eller folketrygden ikke beregnet for hel uførhet, skal samordningsfradraget nedsettes forholdsmessig. Det vises for øvrig til 7.3.1.4.

Før 1. januar 1967 da folketrygden kom, ble uføretrygd tilstått med fullt beløp. Tjenestepensjonen kunne imidlertid være beregnet for mindre enn hel arbeidsuførhet, og departementet hadde fra 1. januar 1961 (da uføretrygden kom), truffet slikt vedtak (samordningsrundskriv nr. 7):

“Er uførepensjon fra tjenestepensjonsordning ikke beregnet etter hel arbeidsuførhet, skal fradrag som nevnt i samordningslovens § 19 nr. 1 og paragrafens siste ledd avkortes forholdsmessig.”

Fra 1. januar 1967, kan det tilstås uførepensjon fra folketrygden etter redusert uføregrad. Det ble fra 1. januar 1967 bestemt at hvis uførepensjonen fra folketrygden ikke er beregnet for hel uførhet, skal fradragsbeløpet nedsettes forholdsmessig (samordningslovens § 19 nr. 3). Bestemmelsen i samordningsrundskriv nr. 7 ble ikke opphevet ved innføring av gradert uførepensjon fra folketrygden, og samordningsfradraget har derfor Mitt redusert for så vel folketrygdens graderte uførepensjon som for den graderte uførepensjon fra tjenestepensjonsordning.

Bestemmelsen i samordningsrundskriv nr. 7 ble opphevet med virkning fra 1. april 1978, men det ble samtidig bestemt at det ikke skal foretas nedsettelse av en tjenestepensjon som ved nevnte dato var fastsatt etter redusert uføregrad. Tjenestepensjoner som løper fra før 1. april 1978 blir derfor samordnet etter gunstigere regler.

12.2 Uførepensjon fra folketrygden regnet etter minst 2/3 uførhet, men ikke hel uførhet og tilstått før 8. juni 1973.

Pensjonist som ble tilstått uførepensjon fra folketrygden etter en uførhet på minst 2/3, skulle før 8. juni 1973 ikke ha lavere uførepensjon enn full grunnpensjon. Da særtillegget ble innført, ble også dette tatt med i garantibeløpet. Dette omfatter også ektefelle- og barnetillegg.

Ved samordning av tjenestepensjon og/eller personskadepensjon med uførepensjon fra folketrygden som er beregnet slik som nevnt ovenfor ble det bestemt:

 

a.	Dersom pensjonisten er minst 2/3 ufør og uten rett til tilleggspensjon, registreres ervervsmessig uføregrad med 100%. Samordningsmessig regnes pensjonen også som 100% pensjon.
b.	Dersom pensjonisten er minst 2/3 ufør og har rett til tilleggspensjon, registreres den taktiske uføregrad og eventuelt tillegg etter § 8-5 , 1. ledd legges til tilleggspensjonen. Samordningsmessig regnes da med faktisk uføregrad. Det gjøres fradrag for nevnte tillegg i samme forhold som det gjøres fradrag for den opptjente tilleggspensjon.

 

Senere ga man også følgende garantibestemmelse i forbindelse med punkt b. ovenfor.

“Ved samordning av pensjon fra tjenestepensjonsordning og/eller personskadetrygd med uførepensjon fra folketrygden som er regnet etter minst to tredjedels uførhet, men ikke hel uførhet, og hvor det er opptjent rett til tilleggspensjon, skal samordningsfradragene for folketrygden begrenses etter denne bestemmelse.

Fradraget skal begrenses slik at samlet pensjon etter samordning ikke blir lavere enn hva samlet pensjon etter samordning hadde utgjort dersom pensjonisten fra folketrygden hadde vært tilstått uførepensjon regnet etter hel uførhet, men uten rett til tilleggspensjon.

Forskriftene trer i kraft straks og gis virkning fra samme tid som endringsloven av 8. juni 1973 trådte i kraft.”

12.3. Samordning av personskadetrygd med attføringspenger (tilleggsytelser).

Før 1.7.85 inneholdt krigspensjoneringsloven og yrkesskadetrygdloven bestemmelser om samordning med tilleggspensjonsdelen til attføringspenger. Samordningsloven selv omfatter ikke attføringspenger.

Bestemmelsene om samordning med tilleggsytelsen til attføringspenger kom bare til anvendelse dersom ytelsene fra personskadetrygd og etter folketrygdlovens kapittel 5 ikke gjaldt samme skade. Selv om betingelsene for samordning med tilleggsytelsen til attføringspengene var oppfylt, var det ikke hjemmel for å samordne barnetillegg til personskadepensjon med barnetillegg til attføringspenger.

12.4 Fiktivfordel ved enkepensjon m.v.

Samordningslovens § 23 første ledd inneholder en begrensning av samordningsfradraget for tilleggspensjon. Denne bestemmelse var opprinnelig gitt med sikte på opptjening av tilleggspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon ved samme person. Den ble i 1987 også fort gjeldende ved opptjening ved forskjellige personer. Departementets forskrifter av 9. april 1973 ble gitt dike tilføyelser:

I overskriften:

“Forskriftene skal gjelde også når tilleggspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen belt eller delvis er opptjent av forskjellige personer.”

Dessuten ble bokstav a gitt slik ordlyd:

“e) Dersom folketrygdens tilleggspensjon (§ § 7-4 og 8-6) er beregnet som 55% av summen av egen tilleggspensjon og avdødes tilleggspensjon skal den samordningsfrie delen begrenses slik:

Reglene under bokstav a til d skal først anvendes til beregning av en eventuell samordningsfri del i henholdsvis egen og avdøde ektefelles tilleggspensjon. Eventuelt tidligere beregnet poengtall skal beholdes. Fullt fradrag fastsettes som differansen mellom den tilleggspensjon som utbetales og summen av eventuell samordningsfri del av egen opptjent tilleggspensjon og 55% av samordningsfri del av avdødes opptjente tilleggspensjon.

Beregningsmåten i annet ledd skal også anvendes når folketrygdens tilleggspensjon utbetales som egen tilleggspensjon etter folketrygdlovens § 7-3 eller § § 8-4 og 8-5.”

Under ikrafttreden - ny bokstav f - ble det tatt inn til slutt:

“Bestemmelsen under bokstav a trer i kraft straks. Bestemmelsen gis tilsvarende anvendelse for tidsrommet 1. januar 1977 og til ikrafttreden for personer som har løpende pensjon pr. 1. januar 1977 eller senere.

Ved beregning av etterbetalingsbeløp for tidsrommet før 1. januar 1987 skal en legge til grunn den reduksjon av samordningsfradraget som disse regler medfører i januar 1987, men med reduksjon for tidsrom med lavere grunnbeløp i folketrygden. Etterbetalingsbeløp skal beregnes fra og med det kalenderår samordningsfradraget for folketrygd tidligere er beregnet fra.”

Disse bestemmelser ble opphevet ved lovendring 16. juni 1989 - se under 7.2.2.4.

12.5. Personskadepensjon/folketrygdpensjon og privat tjenestepensjon.

Personskadetrygdene skulle tidligere begrense sitt fradrag for folketrygd med det folketrygdfradrag som ble beregnet å falle på den private tjenestepensjonsordning, som om denne hadde vært offentlig. Det ble herved sett bort fra hvordan den private pensjon faktisk var tilpasset eller samordnet med personskadepensjon og folketrygdpensjon.

Den private tjenestepensjon ble “blåst opp” til en offentlig tjenestepensjon som derved gikk inn i samordningen som ved offentlig tjenestepensjon - personskadepensjon - folketrygdpensjon. For den “oppblåste” private pensjon ble det først samordnet med personskadepensjonen og så med pensjon fra folketrygden. For gjenværende samordningsfradrag med folketrygd kunne så personskadetrygden gjøre samordning gjeldende.

Disse bestemmelser ble opphevet fra 1. juli 1989 - se under 10.3.4.

12.6. Pensjonsordning for reindriftsamer.

Pensjonsordningen ble opprettet ved Stortingets vedtak av 3. juni 1969. Pensjon ble ytet til tidligere reindriftsamer fra fylte 62 til fylte 67 år. Full pensjon svarte til folketrygdens minstepensjon: grunnpensjon, særtillegg og kompensasjonstillegg.

Samordning av reindriftspensjonen med andre pensjonsytelser skjedde stort sett etter tilsvarende bestemmelser som for fiskerpensjonen - uførepensjonen fra folketrygden førte til bortfall av reindriftspensjonen (jfr. under 11.2.). Ellers kom samordningsloven til anvendelse, dog slik at tilleggspensjon fra folketrygden gikk fullt ut til fradrag.

Pensjonsordningen for reindriftsamer talt bort fra 1. januar 1988.