Rundskriv

10. Samordning under spesielle forhold

10.1. Pensjons- og trygdeytelser for pensjonist som gis fri kur og pleie på helseinstitusjon m.v.

Ved kommunale sykehjem m.v. skal ytelsene ikke reduseres ved innleggelse, men det skal betales vederlag til kommunene etter forskrifter fastsatt av departementet - Rundskriv I-42/88.

Ved andre institusjoner gis fri kur og pleie, og pensjons- og trygdeytelsene settes ned som nevnt nedenfor. Det vises for øvrig til garantireglene under 9.5 bokstav D.

10.1.1. Regulering av ytelser under institusjonsopphold.

Til pensjonist som gis fri kur og pleie tilstås ytelser fra folketrygden, yrkesskadetrygden og krigspensjoneringen etter særskilte og lavere satser etter en fridperiode på en kalendermåned. Offentlig tjenestepensjon settes ikke ned ved institusjonsopphold. Unntak gjelder for uførestønad fra Pensjonstrygden for sjømenn. At det fra folketrygden, yrkesskadetrygden og krigspensjoneringen blir utbetalt reduserte ytelser etter en fridperiode, far ingen innflytelse på den samordning som tjenestepensjonsordningen skal foreta. Dette følger av lov av 16. juni 1971 nr. 71 om endringer i lov om folketrygd, del III, nr. 3 som lyder slik:

“For pensjonist som også har rett til pensjon fra tjenestepensjonsordning eller trygd som omfattes av lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser, skal ved samordning i medhold av samordningsloven eller særlover legges til grunn den bruttoytelse som pensjonisten har rett til utenfor helseinstitusjon m.v. fra folketrygden eller de i nr. 2 bokstav c og d nevnte trygder.”

10.1.2. Regulering av folketrygdpensjon under institusjonsopphold.

Fra og med den annen kalendermåned tilstås det fra folketrygden 25% av grunnbeløpet og av kompensasjonstillegget samt 10% av tilleggspensjonen (særtillegget).

Tjenestepensjonen samordnes likevel med de ytelser folketrygden ville ha utbetalt uten institusjonsopphold. Dette fører til at den samlede pensjon blir redusert. Vedkommende har dog fri kur og pleie, og i folketrygdlovens § 7-9, nr. 5 er gitt følgende garantibestemmelser:

“Til pensjonist som også har rett til pensjon fra tjenestepensjonsordning som omfattes av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser eller har rett til pensjon etter lov om yrkesskadetrygd eller en av lovene om krigspensjonering, skal pensjon etter bestemmelsene i nr. 2-4 forhøyes med det tilsvarende beløp, hvis differansen mellom pensjon etter § 7-2 til § 7-8, tillagt kompensasjonstillegg og eventuelt særtillegg, og pensjon med tillegg etter bestemmelsene i denne paragraf overstiger forpleiningsutgiftene.”

Før 01.01.72 var tjenestepensjonister under fri kur og pleie sikret en samlet ytelse tilsvarende bruttopensjonen fra tjenestepensjonsordningen ved at det var gitt regler om begrensning av nedsettelsen av folketrygdpensjonen i slike tilfelle. Disse regler ble opphevet med virkning fra 01.01.72. Pensjonister som før nevnte dato var innlagt på institusjon, ble imidlertid sikret fortsatt rett til slike ytelser etter ikrafttredelsesbestemmelsen i endringsloven av 16. juni 1971, nr. 71, del III nr. 2 bokstav b:

“Ved gjennomføring av bestemmelsene i folketrygdlovens § 7-9 skal alderspensjonist som ved lovens ikrafttreden var innlagt i institusjon som nevnt i samme paragraf nr. 1, ha rett til å beholde så stor pensjon som etter dagjeldende midlertidige forskrifter fastsatt i medhold av § 15-5 ved kongelig resolusjon av 4. oktober 1966 med senere endringer.

Bestemmelsene i foregående ledd skal gjelde tilsvarende for den som oppebar uførepensjon titter lovens kapittel 8 tiller overgangsstønad tiller pensjon titter kapittel 10 tiller 12, inntil utskrivelse fra institusjonen finner sted. Departementet kan fastsette forskrifter om at det samme i særlige tilfelle skal gjelde under etterfølgende opphold i helseinstitusjon, dersom dette anses som en varig tiller langvarig fortsettelse av førstnevnte institusjonsopphold.”

Etter departementets forskrifter av 5. juli 1972 § 11 annet ledd er bestemt (forskrift nr. 35):

“Trygdet som nevnt i lov av 16. juni 1971 nr. 71 avsnitt III nr. 2 bokstav b, har rett til å få utbetalt så stor ytelse som bestemt i midlertidige forskrifter fastsatt ved kongelig resolusjon av 9. desember 1966 i medhold av folketrygdlovens daværende § 15-5 . Det samme gjelder dersom vedkommende innen tre måneder titter utskrivingen på ny blir innlagt i samme tiller annen institusjon og det etterfølgende opphold kan anses som en varig eller langvarig fortsettelse av det tidligere institusjonsopphold.”

10.1.3. Regulering av yrkesskadepensjon under institusjonsopphold.

I yrkesskadetrygden skal det titter utløpet av friperioden til enslig pensjonist ubetales så stor del av yrkesskadetrygdytelsen at denne sammen med sykepenger, attføringspenger og pensjon tiller overgangsstønad titter folketrygdloven, svarer til 10 prosent av full og ikke samordnet pensjon titter yrkesskadetrygdloven, tillagt 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Jfr. yrkesskadetrygdloven § 11 nr. 4 første ledd.

Til person som forsørger ektefelle eller barn skal det etter utløpet av friperioden bare utbetales en så stor del av yrkesskadetrygdytelsen at denne sammen med sykepenger, attføringspenger og pensjon tiller overgangsstønad etter folketrygdloven svarer til 10 prosent av full og ikke samordnet pensjon etter yrkesskadetrygdloven, tillagt 15 prosent av folketrygdens grunnbeløp, samt pensjon etter §§ 19 og 22 i yrkesskadetrygdloven. Jfr. yrkesskadetrygdlovens § 11 nr. 4 annet ledd.

Vanlig samordning av yrkesskadetrygdens ytelser med de nevnte folketrygdytelser faller dermed bort fra og med omregningstidspunktet.

Reglene ovenfor ble gitt med virkning fra 1. januar 1972. For den som hadde fri kur og pleie pr. 31. desember 1971 ble det gitt overgangsregler. Disse beholder så stor del av ytelsen under institusjonsopphold som vedkommende hadde krav på slik bestemmelsene 1ød før 1. januar 1972.

10.1.4. Regulering av krigspensjon under institusjonsopphold.

I krigspensjoneringen skal det etter utløpet av friperioden til enslig pensjonist utbetales så stor del av krigspensjonen at denne sammen med andre pensjons- og trygdeytelser svarer til 37 prosent av full (100 prosent) invalidepensjon, jfr. sivillovens § 6 nr. 4 og militærlovens § 3 nr. 4. Tilsvarende skal enkepensjon til enslig person og barnepensjon til første barn når begge foreldre er døde, svare til 37 prosent av full enkepensjon heri inkludert andre pensjons- og trygdeytelser, jfr. sivillovens § 17 nr. 3 åttende ledd og militærlovens § 13 tolvte ledd. Vanlig samordning med andre pensjons- og trygdeytelser fallen da bort for krigspensjoneringens vedkommende.

Pensjonist som var innlagt på helseinstitusjon pr. 30. September 1980 (da ytelsene til enslig krigspensjonist ble endret), skal etter overgangsbestemmelser ha rett til å beholde så stort beløp fra krigspensjoneringen som vedkommende hadde krav på etter de bestemmelser som gjaldt 30. September 1980, jfr. blant annet lov av 16. juni 1971 nr. 71 om endring i lov om folketrygd, del III nr. 2 bokstav d som lyder:

“Den som oppebærer pensjon etter lov om krigspensjonering for militærpersoner eller lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, begge av 13. desember 1946, skal under opphold i helseinstitusjon m.v. beholde minst en så stor del av nevnte pensjon at denne sammen med eventuell pensjon, eller annen ytelse som tar sikte på å erstatte arbeidsinntekt, etter lov om folketrygd, lov om yrkesskadetrygd eller fra samordningspliktig tjenestepensjonsordning, svarer til det beløp som vedkommende ville vært berettiget til dersom de bestemmelser som gjaldt pr. 31. desember 1971 hadde kommet til anvendelse.”

For den som forsørger ektefelle og barn, skal krigspensjonen etter friperioden svare til 1/4 av folketrygdens grunnbeløp tillagt krigspensjoneringens familiestønad. Det skal imidlertid ikke utbetales mer enn det som ble utbetalt i friperioden. Samordning med andre pensjons- og trygdeytelser foretas på vanlig måte. Det er bruttopensjonen utenfor institusjon beregnet på grunnlag av den til enhver tid gjeldende uføregrad som skal legges til grunn ved samordningen. For disse gjelder fortsatt garantibestemmelsen i foregående ledd også om pensjonisten ble innlagt i helseinstitusjon etter 30. september 1980.

10.2 Bevilgede pensjoner og gavepensjoner.

10.2.1. Pensjoner som bevilges med hjemmel i lov.

Bevilgede pensjoner av statskassen faller utenfor loven. Det samme gjelder ventepenger av statskassen.

Tilleggspensjon fra statskassen som utbetales tit pensjonister med hovedpensjon av Statens pensjonskasse, anses dog som en del av hovedpensjonen og skal samordnes sammen med og etter samme regler som hovedpensjonen.

Enkepensjon som gis på bevilgningsbasis, ansees ikke som samordningspliktig i forhold tit de ytelser det er gjort fradrag for ved bevilgningen.

10.2.2. Kommunale eller fylkeskommunale gavepensjoner.

Ved bevilgede pensjoner tit tidligere ansatte gjelder følgende (forskrift nr. 36):

“Hvis pensjonen ytes etter fastsatt regulativ og slik at den som oppfyller visse på forhånd fastsatte krav har rett tit pensjon, vil den tilståtte pensjon omfattes av samordningslovens bestemmelser, selv om pensjonen betegnes som bevilget pensjon, gavepensjon e.l.

Pensjonen faller derimot utenfor samordningsloven hvis den tilstås etter individuell prøving av den enkelte søker uten støtte i noe regulativ.”

Med de forpliktelser kommuner og fylkeskommuner har påtatt seg ved lønnsforhandlingene, og de begrensninger som følger av Forskrifter om kommunale og fylkeskommunale tjenestepensjonsordninger, er det naturlig å hevde at all offentlig pensjon skal ytes etter 1. ledd.

10.3 Private tjenestepensjoner.

10.3.1. Generell.

En privat tjenestepensjonsordning er ikke underlagt samordningsloven, men må være tilpasset regler gitt ved kgl. resolusjon av 28. juni 1968 i medhold av skatteloven samt forskrifter av 27. oktober 1969 gitt av Sosialdepartementet, hvis bedriften (arbeidsgiveren) ønsker skattefritak for premien. Ytelse fra privat tjenestepensjonsordning kan imidlertid gjennom de tidligere bestemmelsene i samordningslovens § 1 nr. 2 første ledd få virkning for fastsettelsen av ytelser fra personskadetrygd. Se overgangsbestemmelsene under 10.3.4.

10.3.2. Fastsetting av private tjenestepensjoner.

Ytelsene fra en privat tjenestepensjonsordning blir i alminnelighet fastsatt med utgangspunkt i lønn og folketrygdens ytelser (grunnpensjon og tilleggspensjon) slik at den enkelte arbeidstaker sammen med den antatte pensjon fra folketrygden oppnår det pensjonsnivå man har tatt sikte på. Pensjonsplanen må være den samme for samtlige medlemmer av pensjonsordningen. Det karakteristiske ved det prinsipp de fleste private tjenestepensjonsordninger bygger på - nettosystemet - er altså at ytelsen fra tjenestepensjonsordningen er fastsatt på forhånd og ikke vil bli korrigert hvis folketrygdpensjonen ved pensjoneringen avviker fra det man på forhånd kunne forvente. Sett i forhold til det prinsipp som følges for de offentlige tjenestepensjonsordninger - bruttoprinsippet - kan man si at det er foretatt en stags forhåndssamordning med ytelser fra folketrygden. Det tas vanligvis heller ikke hensyn tit andre pensjonsytelser enn folketrygdpensjonen, hverken ved premieberegningen eller ved pensjonsutbetalinger.

Det gjelder et unntak fra det nevnte ved at ytelser fra privat tjenestepensjonsordning etter skattereglene fram til 1. juli 1989 skulle samordnes med ytelser fra krigspensjoneringen ved at bestemmelsene i samordningslovens kapittel IV ble gitt tilsvarende anvendelse.

10.3.3. Offentlig tjenestepensjon og privat tjenestepensjon.

Etter tidligere bestemmelser i samordningslovens § 1 nr. 2 første ledd gjaldt samordningsloven også samordning med ytelser fra privat tjenestepensjonsordning som er godkjent som bedriftspensjonsordning etter skattelovene, dersom nedsetting eller økning utelukkende ble foretatt i ytelser fra offentlig tjenestepensjonsordning eller personskadetrygd.

Ved lov av 9. juni 1979 ble samordningsloven endret fra 1. oktober 1979 slik at privat tjenestepensjon bare skulle føre til nedsetting eller øking av ytelser fra personskadetrygd.

Offentlig tjenestepensjon som 1øp med samordningsfradrag p.g.a. tidligere opptjent privat tjenestepensjon, ble omregnet med virkning fra 1. oktober 1979. Den offentlige tjenestepensjon gikk over til å gjennomføre isolert samordning med folketrygdpensjon og personskadepensjon som om det ikke forelå rett til privat tjenestepensjon. Dette kunne medføre et høyere samordningsfradrag for folketrygdpensjon. For å sikre at løpende offentlige tjenestepensjoner ikke skulle bli redusert fra I. oktober 1979, ble det gitt slik overgangsbestemmelse (forskrift nr. 37)

“For offentlig tjenestepensjon som 1. oktober 1979 løper med begrenset samordningsfradrag for folketrygdpensjon og/eller personskadetrygdpensjon på grunn av samtidig rett til privat tjenestepensjon, skal endringen i samordningslovens § 1 nr. 2 ikke medføre at pensjonen settes ned.”

Det ble samtidig gitt overgangsbestemmelse om å begrense samordningsfradraget for folketrygdpensjon i personskadepensjon, i de tilfeller da samlet pensjon etter samordning ellers ville blitt mindre enn før 1. oktober 1979.

10.3.4. Personskadepensjon/folketrygdpensjon og privat tjenestepensjon.

Etter tidligere bestemmelser skulle personskadepensjon to omsyn til privat tjenestepensjon ved samordning med pensjon fra folketrygden. Det vises for øvrig til utgåtte bestemmelser under 12.5.

Denne bestemmelse (samordninglovens § 1 nr. 2 første ledd) ble opphevet fra 1. juli 1989.

Etter denne dato skal personskadepensjon ikke lenger to omsyn til privat tjenestepensjon, men samordne med pensjon fra folketrygden som om vedkommende ikke hadde privat pensjon. Det er gitt slik overgangsbestemmelse:

“For den som ved ikrafttredelsestidspunktet har ytelser som omfattes av samordningsloven, og hvor endrede bestemmelser fører til lavere utbetalt pensjon etter samordning, skal vedkommende beholde et beløp som svarer til det som ble utbetalt før 1. juli 1989 når så vel personskadetrygden som den private tjenestepensjon regnes med.”

Det er fastsatt slike forskrifter om samordning med krigspensjon etter opphevelsen av § 12 i Regler om private tjenestepensjonsordninger (forskrift nr. 37a)

“Private tjenestepensjonsordninger skal fra 1. juli 1989 ikke lenger foreta samordning med krigspensjon etter bestemmelsene i samordningslovens kap. IV.

Ved eventuell tilpassing mellom ytelsene fra fast tjenestepensjonsordning og ytelsene fra krigspensjoneringen kan det bare regnes med så stor del av krigspensjonen som kommer til utbetaling etter at denne er samordnet i medhold av samordningslovens regler.

Disse forskrifter trer i kraft straks og gis virkning fra første pensjonsutbetaling etter forhøyede (regulerte) satser for tjenestepensjonsordning som ikke tidligere har tilpasset seg opphevelsen av Reglenes § 12.”

10.4. Utenlandske pensjoner.

10.4.1. Tidligere bestemmelser.

Før 1967 ble det gjort fradrag i tjenestepensjon for utenlandsk alders- eller uførepensjon (grunnpensjon). Denne bestemmelse ble opphevet fra 1. april 1967.

10.4.2. Innvirkning på folketrygdpensjon.

Etter tidligere bestemmelser i folketrygdlovens § 19-8 kunne departementet gi bestemmelser om bortfall av pensjon fra folketrygden for personer som etter utenlandsk lov hadde rett til tilsvarende ytelser. Bestemmelsene i § 19-8 ble opphevet fra 1.1.91. Fra dette tidspunkt vil pensjon fra folketrygden for personer som etter utenlandsk lov har rett til tilsvarende ytelser bli regulert i samsvar med gjeldende konvensjonsbestemmelser i jf. folketrygdlovens § 18-12. Det er ingen samordning med utenlandske pensjoner utover det som følger av de trygdeavtaler Norge har inngått med andre land.

10.4.3. Innvirkning på krigspensjon.

For krigspensjoneringen er det følgende bestemmelser om samordning med pensjon som vedkommende har rett til etter utenlandsk lov (Militærlovens § 18 nr. 2 og Sivillovens § 23 nr. 2):

“Pensjon etter denne lov settes ned med uføre-, alders-, og etterlattepensjon som vedkommende har rett til i medhold av utenlandsk lov. Er pensjonen etter loven her gitt etter en lavere uføregrad enn 100 prosent, skal fradragsbeløpet avkortes forholdsmessig.

I tillegg til den resterende pensjon gis et beløp som svarer til 1/4 av folketrygdens grunnbeløp eller en forholdsmessig del av dette beløp dersom pensjonen etter loven her er gitt etter en lavere uføregrad enn 100 prosent. Tillegget skal likevel ikke overstige fradraget i henhold til første ledd. Tillegget gis ikke til barnepensjon som er gitt etter § 19 første ledd.

Departementet kan gi regler om gjennomføringen av bestemmelsene i første og annet ledd, herunder regler om eventuell begrensning av fradraget og i hvilken rekkefølge samordning og begrensning skal foretas når vedkommende også har rett til annen norsk pensjon ved siden av utenlandsk pensjon.”

Med hjemmel i denne bestemmelse fastsatte departementet 16. januar 1981 følgende forskrifter om gjennomføring av fradrag i krigspensjon for pensjon i medhold av utenlandsk lov (forskrift nr. 39):

"§ 1.

Krigspensjonen skal setter ned med pensjon som vedkommende har rett til i medhold av utenlandsk lov. Nedsettelsen gjennomføres etter bestemmelsene i militærlovens § 18 nr. 2 og sivillovens § 23 nr. 2 og nærværende forskrifter.

Dersom vedkommende har rett til annen norsk pensjon, skal samordning foretas etter bestemmelsene i militærlovens § 18 nr. 1 og sivillovens § 23 nr. 1 samt etter lov av 6. juli 1957 om samordning av pensjons- og trygdeytelser før pensjonen settes ned som nevnt i første ledd.

§ 2.

Etter at pensjonene er samordnet og eventuell folketrygdpensjon er redusert etter gjeldende konvensjonsbestemmelser, skal ytterligere fradrag for den utenlandske pensjonen foretas i den prioritetsorden som følger av samordningsloven, likevel slik at eventuelt krav fra folketrygden blir dekket først.

§ 3.

Dersom det er gjort fradrag i annen norsk pensjon fordi pensjonisten har rett til utenlandsk pensjon, skal fradraget i krigspensjonen eventuelt begrenses slik at det sammen med fradrag i annen norsk pensjon ikke overstiger den utenlandske pensjon. Det må herunder tas hensyn til at fradraget i annen norsk pensjon kan føre til reduksjon i eventuelle samordningsfradrag for samme pensjon.

§ 4.

Regulering etter nr. 2 må begrenses dersom summen av pensjonistens pensjon etter samordning og regulering etter nr. 2 blir lavere enn om pensjonisten ikke hadde rett til krigspensjon. Det samme gjelder dersom det blir gitt krigspensjon etter en høyere uføregrad og dette fører til at pensjonistens samlede ytelser blir lavere. Som hovedregel skal da krigspensjonen reguleres slik at pensjonisten ikke får mindre utbetalt enn hva han samlet ville fått etter den tidligere lavere uføregrad.

§ 5.

Disse forskrifter trer i kraft straks og gis virkning fra 1. oktober 1980.”

10.5. Samordning med tilbakevirkning (refusjonskrav).

Pensjons- og trygdeytelser kan bli tilstått med tilbakevirkning, og dette kan føre til at pensjonene må tilpasses hverandre etter de samordningsbestemmelser og satser som gjaldt på det tidspunkt ytelsene gis for.

Ved denne etterfølgende samordning vil tjenestepensjonsordninger og personskadetrygder kunne ha utbetalt for meget. For pensjonsordninger som omfattes av samordningsloven (dog ikke private tjenestepensjonsordninger) er tidligere gitte bestemmelser nå utvidet og lyder (forskrift nr. 40)

"i.

Pensjons- eller trygdeytelser som er utbetalt for meget fra en ordning fordi pensjons- eller trygdeytelser fra en annen ordning er tilstått eller forhøyet med tilbakevirkning, kan trekkes i sistnevnte ytelse for samme tidsrom. Dette gjelder også når nedsettelse av pensjon skjer etter særskilte bestemmelser i de enkelte pensjonsordninger.

Ii.

Ved samordning av pensjons- og trygdeytelser som er tilstått eller forhøyet med tilbakevirkning, kan det unnlates å fremme refusjonskrav på opp til kr. 300,-.”

Tidligere gjaldt bestemmelsen i I bare for refusjon i folketrygdpensjon.

Bestemmelsene under I gir ikke en tjenestepensjonsordning adgang til å kreve refusjon i f.eks. grunnstønad, hjelpestønad eller i kompensasjonstillegget, se for øvrig samordningslovens § 3 annet ledd.

Om fremgangsmåten og frist for å melde refusjonskrav har departementet 20. oktober 1977 gitt slike forskrifter (forskrift nr. 41):

“Er det grunn til å anta at pensjonsordning har grunnlag for å kreve refusjon i folketrygdens ytelser for pensjon som skal reduseres etter bestemmelser i samordningsloven, skal trygdekontoret gjøre vedkommende pensjonsordning kjent med den trygdedes rettigheter. Folketrygdens ytelser kan i så fall holdes tilbake i inntil seks uker etter at opplysninger om folketrygdytelsen er kommet fram til vedkommende pensjonsordning. Er det beløp som skal utbetales fra folketrygden større enn kr. 5.000,-, skal det minnes om saken før utbetaling til trygdede kan finne sted.

Denne bestemmelse trer i kraft 1. januar 1978.”

Denne bestemmelse kommer bare til anvendelse overfor pensjonsordninger som er omfattet av samordningsloven. For private pensjonsordninger, arbeidsgivere m. fl. gjelder bestemmelsene i folketrygdlovens § 15-1 nr. 6 som lyder slik:

“Er det grunn til å anta at arbeidsgiver, pensjonsordning eller offentlig myndighet har grunnlag for å kreve refusjon i ytelse etter loven her kan trygdekontoret, i den utstrekning Rikstrygdeverket bestemmer, uten hinder av bestemmelsen i § 18-4 nr. 1 første ledd, gjøre vedkommende kjent med den trygdedes rettigheter. Ytelsen kan i så fall holdes tilbake i inntil tre uker etter at opplysningen er kommet fram til vedkommende.”

Om rekkefølgen for behandling og dekning av refusjonskrav har departementet 28. juni 1979 bestemt (forskrift nr. 42):

“Refusjonskrav fra aktuelle pensjonsordninger skal dekkes i den prioritetsorden som følger av samordningsloven, dvs. at den pensjonsordning som etter samordningsloven først skal samordne, også skal være den som først får dekket sitt refusjonskrav.

Intern folketrygdsamordning, f.eks. motregning mellom sykepenger/attføringspenger og uførepensjon, skal foretas før dekning av krav fra andre pensjons- og trygdeordninger.

Eventuelle krav fra arbeidsgiver skal bare dekkes i den utstrekning det er noe tilbake av etterbetalingsbeløpet etter at refusjon som nevnt foran er foretatt.”

Lønn som staten, en kommune e.l. som arbeidsgiver betaler under sykdom anses i denne forbindelse som sykepenger fra folketrygden.

10.6 Samordning med sykepenger fra folketrygden.

10.6.1. Sykepenger og tjenestepensjon.

Sykepenger fra folketrygden er ikke omhandlet i samordningsloven.

Etter folketrygdlovens § 15-1 nr. 3 slik den lyder fra 1. juli 1985 skal uførepensjon fra folketrygden utbetales først fra og med den kalendermåned hvori sykepengeperioden opphører, dersom den trygdede mottar eller har mottatt sykepenger som minst er like høye som uførepensjon. Tilsvarende gjelder ved invalidepensjon fra krigspensjoneringen.

Sykepenger kan bli utbetalt som selvstendig ytelse fra folketrygden samtidig med løpende tjenestepensjon.

I loven om Statens pensjonskasse (lov av 28. juli 1949) § 28 fjerde ledd er det en bestemmelse om at ved fastsetting av invalidepensjon skal det tas hensyn til sykepenger som medlemmet mottar etter lov om folketrygd. Departementet kan fastsette nærmere regler herom. Det samme gjelder fra 1. juli 1985 for alderspensjon dersom sykepengene er beregnet av inntekter som også er pensjonsgivende i Pensjonskassen.

Tilsvarende bestemmelser has i lov av 26 juli 1953 om pensjonsordning for apoteketaten § 11 femte ledd og § 8 nr. 1 nytt tredje ledd. I lov av 22 juni 1962 om pensjonsordning for sykepleiere er dike bestemmelser tatt inn i § 9 tredje ledd for så vidt angår alderspensjon, og ved uførepensjon tar denne først til å løpe etter utløpet av sykepengetiden (§ 12).

Departementet har fastsatt dike forskrifter for samordning av pensjon fra nevnte tjenestepensjonsordning med sykepenger fra folketrygden (forskrift nr. 43):

“Med hjemmel i lov av 28. juli 1949 om Statens pensjonskasse § 28. fjerde ledd, i lov av 26. juni 1953 om pensjonsordning for apoteketaten § 11 femte ledd og lov av 22. juni 1962 om pensjonsordning for sykepleiere § 9 tredje ledd bestemmes:

§1.

Invalidepensjon fra Statens pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten som er beregnet etter full pensjonsgivende tjenestetid og hel arbeidsuførhet, faller bort i den utstrekning pensjonisten får utbetalt sykepenger fra folketrygden.

Er invalidepensjonen ikke beregnet etter full pensjonsgivende tjenestetid og hel arbeidsuførhet, skal fradraget i invalidepensjonen avkortes forholdsmessig.

Fradrag for sykepenger foretas fra og med den dag pensjonisten oppebærer slik ytelse og opphører fra og med den dag sykepengene opphører.

§ 2.

Alderspensjon fra Statens pensjonskasse, Pensjonsordningen for apoteketaten og Pensjonsordningen for sykepleiere settes ned etter tilsvarende regler som under § 1 dersom sykepengene er beregnet av inntekter som også har vært pensjonsgivende i pensjonsordningen.

§ 3.

Disse forskrifter trer i kraft fra 1. juli 1985. Reglene kommer tilsvarende til anvendelse for Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter, Pensjonsordningen for statsråder og Pensjonsordningen for åremålstilsatte, jfr. lov av 15. desember 1950 nr. 10 § 5 første ledd, lov av 14. desember 1951 nr. 11 § 4 fjerde ledd og lov av 9. november 1956 nr. 2 § 1 tredje ledd.”

10.6.2. Sykepenger og personskadetrygd.

Forholdet sykepenger/pensjon fra personskadetrygd og sykepenger fra folketrygden er behandlet under 8.4.5. og 8.4.6.