Rundskriv

Lov om arbeidsmarkedstjenester - Hovednummer 76, § 13 Ytelser til gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak mv. - Rundskriv om tiltakspenger

Utarbeidet 01.01.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Regelverkskontoret

Sist endret 21.01.2016, jf. overskriften:

Her følger en kort oppsummering av endringene pr. 1. januar 2016

Historikk

Ny forskrift om tiltakspenger.

Hjemmel for å yte tiltakspenger og barnetillegg er i forskrift om tiltakspenger (tiltakspengeforskriften), jf. arbeidsmarkedsloven § 13. Den nye tiltakspengeforskriften erstatter forskriften om tiltakspenger mv av 11.04.2013.

Her følger en kort oppsummering av endringene pr. 1. januar 2016:

[Endret 1/16]

Tiltakspengeforskriften er i all hovedsak en videreføring av gjeldende rett. Tiltakspengeforskriften hjemler fra 1. januar 2016 rett til livsopppholdsytelsen tiltakspenger og barnetillegg til livsoppholdsytelsen. De fleste tilleggstønadene er nå samlet i en forskrift.

Vi gjør særlig oppmerksom på følgende presiseringer og endringer:

Nedre aldersgrense for å motta tiltakspenger heves fra 16 til 18 år for nye tilfeller med virkning fra 01.01.2016.

Praksis som skal legges til grunn i en overgangsperiode er som følger;

Det er deltagelse i tiltak som utløser retten til tiltakspenger. Når bruker starter i tiltak før 01.01.16 er retten til tiltakspenger oppstått før 01.01.16, og bruker skal derfor innvilges tiltakspenger ut hele tiltaksperioden

Til § 1 Formål

Formålet med tiltakspenger er å oppfordre til å delta på, og å sikre stønad til livsopphold for deltakere i arbeidsmarkedstiltak.

Til § 2 Hvem kan få tiltakspenger

Tiltakspenger kan bare gis til deltakere på følgende arbeidsmarkedstiltak (uttømmende – jf tiltaksforskriften):

avklaring (tiltaksforskriften kap. 2)
arbeidsrettet rehabilitering (tiltaksforskriften kap. 12)
arbeidstrening (tiltaksforskriften kap.3)
arbeidspraksis i skjermet virksomhet (tidligere tiltaksforskriftens kap 4 – under utfasing)
arbeidsforberedende trening (foreløpig ikke vedtatt – tiltaksforskriften nytt kap. 13)
oppfølging (tiltaksforskriften kap. 4)
arbeid med bistand (tidligere tiltaksforskriftens kap. 6 – utfases i løpet av 2016)
opplæring (tiltaksforskriften kap. 7)
behandlingstilbud for personer med lettere psykiske og sammensatte lidelser (egen forskrift)

I tillegg kan det gis tiltakspenger til deltakere på enkelte forsøksordninger (med særskilt hjemmel i egne forskrifter):

forsøk med resultatbasert finansiering av formidlingsbistand i Oslo, Vest-Agder og Sogn og Fjordane, jf forskrift av 7. juni 2013 § 8
forsøk med utvidet avklaring og oppfølging som tiltak i regi av NAV, jf forskrift av 3. april 2013

Det kan også gis tiltakspenger til deltakere fra Norge på arbeidsmarkedstiltak som arrangeres utenfor Norge, når tiltaket er tildelt av NAV.

Har en arbeidssøker først fått plass på et av de ovennevnte tiltak, medfører tiltaksgjennomføringen en rett til tiltakspenger( og eventuelle tilleggsstønader), såframt vilkårene for dette er oppfylt.

Søknad om tiltakspenger

Søknad om tiltakspenger framsettes på skjema NAV 76-13.45. Fristen for å framsette søknad om tiltakspenger er ikke regulert i Arbeidsmarkedsloven. Etter praksis benyttes reglene for framsetting av krav i folketrygdloven § 22-13 analogisk.

Til § 3 Tiltakspenger og barnetillegg

Stønad til livsopphold
Typiske utgifter til livsopphold er utgifter til bolig på hjemstedet, mat, klær mv.

Tiltakspenger

For tiltaksdeltakere ytes stønad til livsopphold gjennom tiltakspenger. Tiltakspenger utbetales etter faste satser som gis av departementet. Tiltakspenger kan gis til tiltaksdeltakere som har fylt 18 år. Tiltaksdeltakere som har fylt 19 år, får tiltakspenger etter høy sats. Tiltaksdeltakere over 19 år gis tiltakspenger etter høy sats, tiltaksdeltakere under 19 år etter lav sats.

Tiltakspenger gis per dag, og beregnes på bakgrunn av meldekort og manuelt registrert fravær i Arena.

Barnetillegg

Barnetillegg regnes også som stønad til livsopphold. Barnetillegg ytes derfor bare når det også ytes tiltakspenger og bortfaller dersom stønadsmottakeren mottar annen ytelse til livsopphold for tid i tiltaket.

Barn som har egen årlig inntekt (lønn el. pensjon, herunder barnepensjon etter folketrygdloven kap.18) tilsvarende 1G anses selvforsørget og barnetillegg ytes derfor ikke.
Barnetillegg gis for hvert barn under 16 år når tiltaksdeltakeren forsørger barnet, uavhengig av om barnet bor hos tiltaksdeltakeren eller ikke.

Det ytes bare barnetillegg for egne barn, dvs. biologiske eller adopterte barn. Barn som retten har tilkjent stønadsmottaker foreldreansvar for, likestilles med barn medlemmet er biologisk far/mor til. Det ytes ikke barnetillegg for samboers særkullsbarn eller fosterbarn selv om disse hører til samme husstand.

Barn som brukeren har bidragsplikt for anses som forsørget. Dette gjelder selv om bidraget er satt ned eller bortfalt på grunn av den bidragspliktiges økonomi.

Det er ikke noe krav om at barnet skal være medlem i folketrygden. Dersom barnet oppholder seg i utlandet, må forsørgeransvar dokumenteres med fødselsattest og ligningsopplysninger, eventuelt med annen dokumentasjon som sannsynliggjør at bruker forsørger barnet.

Barnetillegg gis per dag, og beregnes på bakgrunn av meldekort og manuelt registrert fravær i Arena.

Begge foreldre på tiltak

Dersom begge foreldrene samtidig mottar tiltakspenger, gis tillegget bare til den ene av foreldrene etter følgende prioritering:

Dersom forsørgerne bor sammen, gis tillegget til den som først ble innvilget tiltakspenger.
Dersom forsørgerne lever atskilt, skal tillegget gis til den som har hovedansvaret for den daglige omsorgen av barnet.
Dersom omsorgsansvaret er likt fordelt, slik at barnet bor like mye hos hver av forsørgerne, må de selv bli enige om hvem som skal ha tillegget.

Om tilskudd til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr

Tilskudd til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr utbetales som hovedregel direkte til undervisningsstedet. Tilskuddet skal ikke regnes som tilleggsstønad til den enkelte deltaker, men som tilsagn til tiltaksarrangør. Tilskuddet ytes på grunnlag av de faktiske utgifter, innenfor maksimalsatser som fastsettes av departementet.

Dersom deltakeren selv har hatt utlegg i forbindelse med utdanningen, eksempelvis utlegg til semesteravgift, kan tilskuddet likevel utbetales direkte til deltakeren etter tilsvarende rutiner som for ytelser etter tiltakspengeforskriften. Utbetalingen skal likevel fortsatt regnes som tilsagn til tiltaksarrangør.

Tilskudd til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr omfattes ikke av den nye tilleggsstønadsforskriften. Her kan skjema NAV 76-07.10 brukes både når dette skal utbetales direkte til utdanningssted, eller om det skal refunderes for utlegg til deltaker.

Tiltaksdeltakere med stipend fra Leonardo-programmet

Deltakere på tiltak som inkluderer utplassering i utenlandske bedrifter med stipend fra Leonardo-programmet, kan motta tiltakspenger. Det legges til grunn at Leonardo-stipendet skal bidra til å dekke merkostnader ved opphold i utlandet, og at slike utgifter ikke dekkes dobbelt.

Ved søknad om Leonardo-stipend legges tiltakspenger og evt. barnetillegg til grunn for budsjetteringen.

Til § 5 Meldeplikt

For å ha rett til tiltakspenger må tiltaksdeltaker som hovedregel melde seg til NAV på fastsatt dato hver fjortende dag (meldeperioden). Se mer om dette i rundskriv om meldeplikt til § 5 i tiltakspengeforskriften.

Meldekortet har to funksjoner:

Bekreftelse på at vedkommende fortsatt ønsker å stå tilmeldt NAV som arbeidssøker (og tiltaksdeltaker)
Grunnlag for utregning og anvisningsbilag for løpende ytelser etter tiltakspengeforskriften som NAV utbetaler etterskuddsvis hver 14. dag

Meldekort skal sendes inn av alle tiltaksdeltakere som mottar ytelser etter tiltakspengeforskriften og er registrert i NAV sitt register som arbeidssøker. I utgangspunktet forutsettes det at alle som gjennomfører tiltak også er i stand til å fylle ut og sende inn meldekort, enten på egen hånd eller med bistand.

Tiltak i utlandet

Personer som gjennomfører tiltak i utlandet, kan fritas fra meldeplikten. Dersom de ikke har anledning til å melde seg elektronisk, må disse personene gis manuell meldeform. Nødvendige opplysninger må gis NAV på annen måte enn ved kortene, f.eks. ved bruk av telefon. For at tiltakspenger/ skal bli anvist, må saksbehandler registrere manuelle meldekort for personen hver 14. dag.

Til § 6 – Stønadsdager

Deltaker på tiltak som nevnt i § 2 får utbetalt stønad for alle dager som tiltaksdeltakeren faktisk deltar på tiltak (eller avtalt egenaktivitet som del av tiltaket).

Som hovedregel utbetales tiltakspenger etterskuddsvis. Utbetaling foretas på bakgrunn av opplysningene i vedtaket og opplysningene på meldekortet.

Alle ytelser som legges inn med dagsats (antall dager på tiltak per 14-dagersperiode) i vedtaket, utbetales på bakgrunn av opplysningene som gis på meldekort. Dette gjelder:

Tiltakspenger
Barnetillegg

I forskriften § 5 er det gitt hjemmel til å redusere brukers utbetaling når vedkommende melder seg for sent. Denne sanksjonsmuligheten blir per i dag ikke benyttet av NAV.

For dager der tiltaksdeltakeren krysser av for sykdom eller annet fravær, se nedenfor.

Heltidstiltak

For å kunne skille mellom de som har heltidstiltak og deltidstiltak skal det for alle ytelsene som blir beregnet på bakgrunn av meldekort, angis antall dager personen skal delta på tiltak i en ordinær meldeperiode (14 dager). Dette legges inn når man fatter vedtak om den enkelte ytelsen.

For tiltaksdeltakere i heltidstiltak (10 tiltaksdager i meldeperioden) utbetales stønaden i henhold til hva deltakeren har krysset av på spørsmålene om fravær og sykdom. Når det gjelder tiltaksspørsmålet (spørsmål 2 på meldekortet) forutsettes det at deltakeren skulle ha vært på tiltak 10 dager i meldeperioden.

Dersom opplegget for tiltaket er definert som et heltidsprogram, regnes tiltaket som heltidstiltak. AMO-kurs/jobbsøkerkurs er i all hovedsak på heltid. Det er vanligvis et krav til tiltaksarrangøren at kurset skal være et heltidsprogram. Dette medfører ikke krav til klasseromsundervisning hele tiden, men krav til oppfølging fra tiltaksarrangøren må inngå i konseptet. Dette kan for eksempel dreie seg om jobbsøkerkurs hvor tiltaksdeltaker deltar i klasseromsundervisning deler av uka, og resterende tid av uka er ute og søker jobb under veiledning av tiltaksarrangør.

NB! Spørsmål 2 på meldekortet påvirker kun beregning av stønad dersom personen deltar på deltidstiltak (har mindre enn 10 tiltaksdager i meldeperioden). For personer med heltidstiltak beregnes stønad kun ut fra hva personen har krysset på spørsmål 3 og 4. Spørsmål 1 om arbeid blir ikke lest for personer med ytelser etter tiltakspengeforskriften og spørsmål 2 blir kun benyttet til oppfølging.

Deltidstiltak

Dersom det er aktuelt med noe annet enn heltidsprogram, vil dette framgå av kravspesifikasjon/kjøpsbetingelsene for tiltaket. Tiltak som er definert som deltid, vil få konsekvenser for ytelser etter tiltakspengeforskriften.

Personer på deltidstiltak får utbetalt stønad i henhold til hvilke dager stønadsmottaker har oppgitt som tiltaksdager på kortet (er eller skulle ha vært en tiltaksdag) i kombinasjon med spørsmålene for fravær/sykdom. Det anbefales at personer som deltar på deltidstiltak får en fast mal for hvordan de skal fylle ut meldekortet (Eks: Alltid krysse av for tiltak mandag, onsdag og fredag i uke 1 og mandag, onsdag i uke 2)

Ved tiltak som innebærer 50 % tiltaksdeltakelse pr. dag med oppmøte 10 dager pr meldeperiode, skal tiltakspengene utbetales for 10 dager i meldeperioden, dvs. for faktiske dager personen deltar på tiltak. Tiltaksdeltakeren skal krysse av på tiltak for 10 dager i meldeperioden, på lik linje med personer som deltar på heltidstiltak.

Nettbaserte kurs (både heltid og deltid)

Om et nettbasert kurs er beregnet til å vare i en måned, vil dette utgjøre 4 uker). Tiltaksdeltaker vil dermed få ytelser etter tiltakspengeforskriften for 4 uker uansett om en studerer hjemme eller i et klasserom.

Kursarrangør for nettbaserte kvalifiseringstilbud må gjennomføre jevnlig oppfølging og kontroll av kursdeltakeres progresjon og innsats.

Utbetaling på fridager og i ferie

Når opplæringsstedet er stengt
Ytelser etter tiltakspengeforskriften kan utbetales når opplæringsstedet er stengt i forbindelse med offentlige fridager, jule- og påskeferie, når disse faller på dager som normalt ville vært tiltaksdager.

Deltakere på deltidstiltak skal krysse av på tiltaksspørsmålet (spørsmål 2) også for slike dager, da dette er dager de normalt skulle ha vært på tiltak.

Ferie i opplæringstiltak

Tiltaksdeltaker i opplæringstiltak kan som hovedregel ikke få utbetalt tiltakspenger etter tiltakspengeforskriften i sommerferien. Dette gjelder selv om tiltaksdeltakeren faktisk er reell arbeidssøker i en pålagt sommerferie han ikke selv har valgt, for eksempel pga at kursstedet/skolen er stengt i sommerferien.

Tiltaksdeltaker i opplæringstiltak, som av helsemessige årsaker ikke kan ta arbeid eller ikke har krav på feriepenger, kan motta tiltakspenger i sommerferien dersom opplæringstiltaket varer i mer enn ett skoleår og minst ett av følgene vilkår er oppfylt:

deltakeren kan av helsemessige årsaker ikke ta arbeid i sommerferien
deltakeren har ikke krav på feriepenger
deltakeren får et opphold i tiltaket som følge av fellesferie hos tiltaksarrangøren

Arbeidssøkere med dagpengerettigheter kan beholde dagpengene under opplæringsstedets ferie så lenge de er reelle arbeidssøkere.

Ferie i bedrift
Tiltaksdeltaker i bedrift (ikke kurs/skole) kan få utbetalt tiltakspenger dersom tiltaket avbrytes midlertidig pga. avvikling av bedriftens fellesferie. Fellesferie må dokumenteres av bedriften og gjelde hele bedriften som sådan.

Til § 7 – Forholdet til andre ytelser

Samordning

Dersom tiltaksdeltakeren har rett til fulle livsoppholdsytelser fra offentlige eller private trygde- eller pensjonsordninger, faller ytelser etter tiltakspengeforskriften bort.

Dersom den andre livsoppholdsytelsen er gradert, reduseres tiltakspengene tilsvarende.

Saksbehandler må foreta en prosentvis samordning av tiltakspengene ved å legge inn fiktivt antall tiltaksdager det skal utbetales tiltakspengene for i vedtaket i Arena.

Tiltakspenger vil da bli beregnet og utbetalt på bakgrunn av opplysningene som tiltaksdeltakeren oppgir på meldekortet.

Det anbefales at disse tiltaksdeltakerne får en fast mal for hvordan de skal fylle ut meldekortet (Eks: Alltid krysse av for tiltak mandag, onsdag og fredag i uke 1 og mandag, onsdag i uke 2).

Eksempler:

En tiltaksdeltaker mottar 50 % uføretrygd og skal delta i tiltak 50 % (tilsvarende restarbeidsevnen). Ved 50 % tiltak hele dager (fem dager i en meldeperiode) vil han bare få utbetalt tiltakspenger for dagene på tiltak, dvs. 50 %. Det skal derfor ikke foretas ytterligere samordning.
Dersom samme person deltar i mer enn 50 % tiltak (fordi en ønsker å prøve ut arbeidsevnen også for uføredelen), skal tiltakspengene fortsatt utbetales for fem dager i meldeperioden pga. samordning. .
Samme person (med 50 % uføretrygd) deltar i deltidstiltak, 50 % hver dag i meldeperioden (tilsvarende restarbeidsevnen). Tiltakspengene skal utbetales med 50 % pga. samordning med uføretrygd, dvs. utbetales for 5 dager pr uke

Dagpenger

Tiltaksdeltakere som mottar eller har søkt om dagpenger kan i stedet for tiltakspenger velge å beholde dagpengene så lenge vedkommende deltar på tiltaket. Motsatt kan en tiltaksdeltaker med rett til dagpenger, velge å motta tiltakspenger i tiltaksperioden.

Stønadsformen kan ikke endres i løpet av tiltaksperioden med mindre retten til dagpenger faller bort.

Dersom tiltaksdeltakeren mottar dagpenger, skal dagpengeregelverket følges f.eks. med hensyn til sykefravær. Om fravær på grunn av barns eller barnepassers sykdom for dagpengemottakere, se forskrift om dagpenger § § 4-3 annet ledd.

Midlertidig bortfall av retten til dagpenger

Tiltaksdeltaker som har fått vedtak om forlenget ventetid/tidsbegrenset bortfall av retten til dagpenger etter folketrygdloven §§ 4-10 og 4-20, vil likevel kunne få innvilget tiltakspenger ved deltakelse på tiltak. Så lenge arbeidssøkeren mottar tiltakspenger kan forlenget ventetid/tidsbegrenset bortfall av retten til dagpenger ikke avspaseres.

Se rundskriv til folketrygdloven §§ 4-10 og 4-20 vedrørende forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall av retten til dagpenger.

Når dagpengeperioden avsluttes i tiltaksperioden, kan tiltakspenger innvilges og ytes så lenge vedkommende deltar på tiltaket.

Barnetillegg

Retten til barnetillegg etter tiltakspengeforskriften § 3 bortfaller dersom stønadsmottakeren mottar barnetillegg til annen ytelse til livsopphold.

Kontantstøtte

Kontantstøtte etter kontantstøtteloven fører ikke til samordning eller bortfall av ytelser etter tiltakspengeforskriften.

Barnetrygd

Barnetrygd etter barnetrygdloven fører ikke til samordning eller bortfall av ytelser etter tiltakspengeforskriften.

Barnepensjon

Tiltaksdeltaker som selv mottar barnepensjon etter folketrygdloven kap. 18, kan beholde retten til ytelser etter tiltakspengeforskriften.

Deltakere i Kvalifiseringsprogrammet (KVP)

Deltakere i arbeidsmarkedstiltak gjennom Kvalifiseringsprogrammet skal ikke tilstås tiltakspenger og barnetillegg etter tiltakspengeforskriften § 3.

Tiltaksdeltaker gjennom Kvalifiseringsprogrammet får kvalifiseringsstønad som livsoppholdsytelse etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 35.

Deltakere i kvalifiseringsprogrammet skal registreres i Arena på lik linje med andre tiltaksdeltakere når de begynner på arbeidsmarkedstiltak i statlig regi:

Dersom en deltaker i arbeidsmarkedssatsingen knyttet til Handlingsplan mot fattigdom begynner i kvalifiseringsprogrammet skal personforhold endres.
Når en deltaker registreres i Arena skal det merkes med personforholdet ”Kvalifiseringsprogrammet”.
Hvis en deltaker avslutter KVP, men fortsetter i statlige tiltak, må personforholdet endres.

Deltakere i Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere

Deltakere i arbeidsmarkedstiltak gjennom Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere kan få innvilget tiltakspenger, såfremt vilkårene i tiltakspengeforskriften er oppfylt. Disse ytelsene skal imidlertid alltid utbetales til kommunen som alternativ betalingsmottaker, jf.introduksjonsloven § 12, annet ledd.

Til § 8 – Forholdet til lønn

Ordinær lønn/etterlønn

Tiltaksdeltakere som mottar lønn/etterlønn (fra tidligere arbeidsgiver eller tiltaksarrangør) som ordinære arbeidstakere for tid i tiltaket, har ikke rett til tiltakspenger . Dette gjelder både helt og delvis sysselsatte i tiltak.

Dersom det ikke er til hinder for deltakelse i tiltaket, kan tiltaksdeltakere ha lønnet arbeid utenom tiltakstiden (også for samme arbeidsgiver, dvs. tiltaksarrangør). Godkjent arbeid utenom tiltakstiden fører ikke til reduksjon av ytelser etter tiltakspengeforskriften.Spørsmål 1 om arbeid på meldekortet blir ikke lest for personer med ytelser etter tiltakspengeforskriften.

Til § 9 - Opphold i institusjon, fengsel m.v.

Tiltaksdeltaker som har opphold i institusjon med fri kost og losji kan som hovedregel ikke samtidig motta tiltakspenger etter § 3.

Unntak
Tiltaksdeltakere som har opphold i barnevernsinstitusjon kan motta tiltakspenger. Dette gjelder uavhengig av om de har fri kost og losji.

Alternative soningsformer
Tiltaksdeltakere som har opphold i overgangsbolig (som alternativ soningsform) anses ikke å ha fri kost og losji i henhold til tiltakspengeforskriften § 9. Disse har derfor rett til tiltakspenger under gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak såfremt de vanlige vilkår for rett til ytelse etter tiltakspengeforskriften er oppfylt.

Tilsvarende gjelder også for andre tiltaksdeltakere som soner utenfor institusjon uten fri kost og losji (f.eks. soning med elektronisk fotlenke), eller personer som er prøveløslatt.

Til § 10 – Reduksjon av ytelse på grunn av fravær

Stønad ved sykdom

Stønad under egen sykdom

Fravær på grunn av egen sykdom skal føres opp under spørsmål 3 på meldekortet. For tiltaksdeltakere med tiltakspenger utbetales full stønad de tre første sykedagene ved egen sykdom. Ved sykdom utover tre dager gis tiltaksdeltakere 75 prosent av full stønad resten av arbeidsgiverperioden.

Dersom tiltaksdeltakeren mottar dagpenger, skal dagpengeregelverket følges ved fravær på grunn av egen sykdom.

Arbeidsgiverperioden er 16 dager jf. folketrygdloven § 8-19. Arbeidsgiverperioden regnes i denne sammenhengen fra og med første virkedag (mandag-fredag) det er krysset av for sykdom på meldekortet. Det ytes altså full stønad i tre virkedager, og deretter 75 prosent av full stønad i inntil 13 virkedager.

Er det gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode.

Når det er utbetalt tiltakspenger i en full arbeidsgiverperiode, skal det ikke inntre noen ny arbeidsgiverperiode ved sykdom som inntreffer innen 16 kalenderdager etter at vedkommende arbeidstaker har gjenopptatt arbeidet.

For personer som fyller kravet til minste arbeidsinntekt for rett til dagpenger i folketrygdloven § 4-4 (men har valgt tiltakspenger), kan disse få ordinære sykepenger fra og med dagen etter at tiltakspengene opphører, jf folketrygdloven § 8-49. De må sette fram krav om sykepenger på vanlig måte. En tilsvarende mulighet finnes ikke for personer som ikke fyller kravet til minste arbeidsinntekt for rett til dagpenger.

Krav til dokumentasjon ved egen sykdom

For å ha rett til stønad ved egen sykdom, må sykdommen dokumenteres med legeerklæring. I enkelte tilfeller kan egenmelding godtas.

Egenmelding

Dersom tiltaksdeltaker selv er syk og ikke kan delta på tiltak, skal han krysse av "Ja" på spørsmål tre på meldekortet, i tillegg til å markere hvilke dager han har vært borte på grunn av egen sykdom. Tiltaksdeltaker må også gi beskjed til tiltaksarrangør på fraværets første dag.

Egenmelding kan benyttes for fraværets tre første dager uavhengig av hvor lenge vedkommende har deltatt i tiltak.

Det kan brukes inntil fire egenmeldinger i løpet av ett år. Varer sykefraværet mer enn tre dager må sykdommen dokumenteres ved sykemelding, som straks skal sendes NAV.

Beholder tiltaksdeltakeren dagpenger, gjelder regelen om sykemelding fra lege fra første fraværsdag, jf. folketrygdloven § 8-49.

Dersom tiltaksdeltakeren ikke har rett til å bruke egenmelding, og heller ikke legger fram sykemelding i ettertid (her må evt. saksbehandler gi tiltaksdeltakeren en kort frist for framlegging av dokumentasjon for sykdom), faller retten til stønad bort for den aktuelle sykeperioden.

Dersom tiltaksdeltakeren er så syk at han ikke kan melde seg, har han ”rimelig grunn til ikke å melde seg” og vil få etterbetalt stønad. Evt. kan saksbehandler legge inn fraværsårsak (sykdom) manuelt. Se rundskrivet om Meldeplikt etter tiltakspengeforskriften § 5 om fritak fra meldeplikt ved bruk av meldekort.

Stønad ved barns og barnepassers sykdom

Tiltakspenger

Tilsvarende som ved egen sykdom kan tiltaksdeltakeren få stønad ved fravær på grunn av barns eller barnepassers sykdom. I slike tilfeller må bruker krysse av for fravær på spørsmål 4 på meldekortet, og dokumentere fraværsårsaken overfor NAV-kontoret. Hvis fraværet godkjennes, må tiltaksenheten spesialutbetale i ettertid.

Dagpenger

Tiltaksdeltakere med dagpenger har rett til utbetaling ved fravær på grunn av barns og barnepassers sykdom, jf forskrift om dagpenger § 4-3 annet ledd. I slike tilfeller må bruker krysse av for fravær på spørsmål 4 på meldekortet, og dokumentere fraværsårsaken overfor NAV-kontoret. Hvis fraværet godkjennes, må NAV forvaltning spesialutbetale i ettertid.

Omsorg for barn under 12 og 18 år

Tiltaksdeltakere som har omsorg for barn under 12 år, og som er borte fra tiltaket pga. nødvendig tilsyn med sykt barn, har rett til tiltakspenger eller dagpenger under fraværet.

Det samme gjelder tiltaksdeltaker som har omsorg for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn under 18 år. Retten gjelder til og med det året barnet fyller henholdsvis 12 og 18 år.

Antall dager med tiltakspenger eller dagpenger pga. barns sykdom

Barns sykdom	10 dager pr. kalenderår
Omsorg for to eller flere barn	15 dager pr. kalenderår
Kronisk sykt eller funksjonshemmet barn	20 dager pr. kalenderår
Alene om omsorgen for barn	20 dager pr. kalenderår 30 dager ved omsorg for to eller flere barn.
Alene om omsorgen for kronisk eller sykt barn	Inntil 40 dager pr. kalenderår.

Registrering av fraværsårsak ”Sterke velferdsgrunner”.

Tiltakspenger

For å sikre at personer med tiltakspenger får utbetaling ved barn eller barnepassers sykdom, må bruker krysse av for fravær på spørsmål 4 på meldekortet, og dokumentere fraværsårsaken overfor NAV-kontoret. Hvis fraværet godkjennes, må tiltaksenheten spesialutbetale prosentvis reduserte tiltakspenger i ettertid.

Dagpenger

Her gjelder tilsvarende Arena-rutiner som for tiltaksdeltakere som mottar tiltakspenger: Bruker må krysse av for fravær på spørsmål 4 på meldekortet, og dokumentere fraværsårsaken overfor NAV-kontoret. Hvis fraværet godkjennes, må NAV forvaltning spesialutbetaledagpenger i ettertid..

Rett til dagpenger ved barns og barnepassers sykdom gjelder bare så lenge stønadsmottakeren deltar i tiltaket. Når tiltaket avsluttes, bortfaller denne særskilte ordningen. Det finnes ingen tilsvarende rett for ordinære dagpengemottakere som ikke deltar i tiltak.

Krav til dokumentasjon ved barns og barnepassers sykdom

Dersom barn eller barnepasser er syk, og dette medfører at tiltaksdeltaker ikke kan delta på tiltak, skal han krysse av "ja" på spørsmål fire (annet fravær enn egen sykdom) på meldekortet, i tillegg til å markere hvilke dager han har vært borte på grunn av barnets/ barnepasserens sykdom.

Det er derfor svært viktig at stønadsmottaker får beskjed om straks å melde fra til NAV-kontoret i tillegg til tiltaksarrangør dersom vedkommende planlegger/har hatt denne type fravær.

Egenmelding
Tiltaksdeltaker med dagpenger eller tiltakspenger kan ved fravær pga. barns eller barnepassers sykdom benytte egenmelding for fraværets tre første dager. Det vil si fra og med fjerde fraværsdag kreves framlegging av legeerklæring.

Retten til å benytte egenmelding ved barns og barnepassers sykdom vil i forhold til retten til tiltakspenger komme som et tillegg til regelen om maksimalt fire egenmeldinger i løpet av ett år ved egen sykdom.

Dersom tiltaksdeltaker ikke har rett til å bruke egenmelding, og heller ikke legger fram legeerklæring/dokumentasjon i ettertid, faller retten til stønad bort for den aktuelle fraværsperioden. Hvis utbetalingen allerede har skjedd, foreligger det feilutbetaling.

Annet fravær

Ugyldig fravær fra arbeidsmarkedstiltaket, herunder manglende gjennomføring av egenaktivitet, fører til reduksjon av stønaden. Stønaden reduseres i forhold til fravær som er angitt på meldekortet.

Det utbetales ikke stønad for dager hvor stønadsmottaker har krysset av på spørsmålet om annet fravær på kortet (spørsmål 4), såfremt det ikke er lagt inn godkjent fraværsårsak i Arena. Manuelt registrert fravær vil alltid overstyre det personen selv har krysset av på kortet, både når det gjelder sykdom og annet fravær. Vær likevel oppmerksom på at ikke alle manuelt registrerte fraværstyper medfører utbetaling av ytelse.

Det er derfor svært viktig at stønadsmottaker får beskjed om straks å melde fra til NAV-kontoret i tillegg til tiltaksarrangør dersom vedkommende planlegger/har hatt denne type fravær.

Godkjent fravær

Godkjent fravær må alltid legges inn manuelt, og medfører ikke reduksjon av stønaden.

Godkjente fraværsårsaker er:

jobbintervju
avtalt time i det offentlige hjelpeapparatet (eks: sosialtjenesten)
sterke velferdsgrunner (herunder barn/barnepassers sykdom)

Sterke velferdsgrunner

Med sterke velferdsgrunner menes f.eks.:

Lege- og tannlegebesøk
Sykdom i nær familie
Ved sykdom i nær familie fører fravær i inntil en uke ikke til stans av stønad etter tiltakspengeforskriften. I spesielle tilfeller kan det godkjennes fravær i inntil to uker. Med nær familie menes personer medlemmet er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedadstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken, ektefelle, registrert partner eller samboer.
Dødsfall i nær familie.
Ved dødsfall i nær familie fører nødvendig fravær på inntil tre dager ikke til stans av stønad etter tiltakspengeforskriften. Med nær familie menes personer medlemmet er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedadstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken, ektefelle eller samboer. Dersom det er nødvendig med eventuelle reisedager mellom hjemsted/kurssted og det sted hvor begravelse/bisettelse/ urnenedsettelse finner sted, kan det også ytes stønad for disse dagene.
Religiøse høytider
Den som ikke hører til Den norske kirke har rett til fri fra deltakelse i tiltak i opptil to virkedager for hvert kalenderår i forbindelse med feiring eller markering av religiøse høytider.

Listen ovenfor er ikke uttømmende.

Til § 11 – Utbetaling

Anvisning og utbetaling skjer etterskuddsvis hver 14. dag

Introduksjonsprogrammet – alternativ betalingsmottaker
For tiltaksdeltakere gjennom Introduksjonsprogrammet for arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn, utbetales tiltakspengene direkte til kommunen som alternativ betalingsmottaker, jf Introduksjonsloven § 12. Deltakerne mottar introduksjonsstønad fra kommunen, som skal dekke stønad til livsopphold

Forskjellige bestemmelser, kontrollrutiner m.v.

Kontroll- og oppfølgingsrutiner vedrørende tiltak er beskrevet i grensesnittrutiner og håndbøker til bruk for NAVs saksbehandlere. Dette gjelder rutiner for internkontroll på tiltaksområdet og en minimumsstandard for arbeidsmarkedstiltak. Det foreligger også egne grensesnittrutiner til tiltakspenger.

NAV har også utarbeidet en sjekkliste for saksbehandler og beslutter til bruk i saksbehandlingen av tiltakspenger.

Forlengelse av tilsagn om tiltak

Dersom bruker begynner i et nytt/annet tiltak, må vedkommende søke på nytt om tiltakspenger.. Dersom tiltaket forlenges, ved at det innvilges ny tilsagnsperiode innenfor samme tiltak, trenger ikke tiltaksdeltakeren søke om tiltakspenger på nytt, siden NAV allerede har tilstrekkelig dokumentasjon i saken til å forlenge stønadsvedtaket.

Feilutbetaling og misbruk

NAV skal påse at stønadene som blir utbetalt, er i samsvar med vedtak og senere endringer. Feilutbetaling foreligger når et medlem har fått mer stønad enn vedkommende hadde rett til, eller når det er utbetalt for lite.

Dersom stønadsmottakeren har fått mindre utbetalt enn vedkommende har rett til etter vedtaket, plikter NAV å etterbetale det for lite utbetalte beløpet så snart som mulig.

Se eget rundskriv om feilutbetaling av ytelser. Rundskrivet omhandler bare de tilfellene hvor det er utbetalt for mye stønad og beskriver utførlig rutinene for stans av vedtak og eventuell tilbakekreving. Mer om feilutbetaling, se eget rundskriv til folketrygdloven § 22-15, jf arbeidsmarkedsloven § 22.

Klageadgang

Vedtak etter tiltakspengeforskriften er å anse som enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser. Fristen for å klage er seks uker etter at stønadssøkeren mottok vedtaket. Dersom klageren har særlige grunner for å klage for sent, kan NAV se bort fra at klagefristen ikke er overholdt.