Innhold opprettet første gang som et dokument 01.07.2010. av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Tiltaksseksjonen.
Sist endret 25.11.2014 - innholdet er etablert som rundskriv til Hovednummer 76, § 12. I tillegg er det foretatt endringer, jf. overskriften:
Til § 2. Målgruppe.
Tilretteleggingstilskudd skal benyttes slik at ordinære virksomheter kan få dekket merkostnader eller merinnsats ved å legge til rette for ansettelse av personer med nedsatt arbeidsevne i faste eller i midlertidige stillinger eller med lønnstilskudd.
Tilretteleggingstilskuddet kan også benyttes ved tilrettelegging av tiltaksplasser for arbeidspraksis.
Tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne er ikke forbeholdt IA-virksomheter.
[Endret 11/14]
Tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne gjelder tilrettelegging for personer som ikke allerede er ansatt i virksomheten når behovet for tilrettelegging oppstår. Tilskuddet skal benyttes til tiltak i virksomheten som er nødvendige for å kunne starte opp i et arbeidsforhold med eller uten lønnstilskudd eller på arbeidspraksis. Tilskuddet kan også benyttes i forsøket med arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd og utvidet oppfølging og i forsøk med utvidet avklaring og oppfølging som tiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten (kjerneoppgaveforsøket).
Ved behandling av søknader om tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne bør hjelpemiddelsentralenes kompetanse om tilretteleggingsmuligheter benyttes for å oppnå gode løsninger. I mange virksomheter kan også bedriftshelsetjenesten gi nyttige bidrag.
Tilskuddet kan benyttes til kompensasjon av konkrete kostnader og/eller merarbeid utover det som må påregnes ved en ordinær nyansettelse. Tilskuddet kan blant annet benyttes til informasjonstiltak overfor kolleger knyttet til den nyansattes/tiltaksdeltakerens spesielle behov. Tilskuddet knyttes i så fall til den aktuelle nyansatte/tiltaksdeltakeren.
Tilskuddet kan benyttes til innkjøp av nødvendige gjenstander som ikke dekkes gjennom andre tilskuddsordninger. I slike tilfeller bør hjelpemiddelsentralene konsulteres for faglige råd og for å avklare om gjenstanden skal dekkes gjennom regelverk for stønad til hjelpemidler. For personer som trenger teknisk tilrettelegging for å gjennomføre et arbeidsrettet tiltak som ikke dekkes gjennom regelverket for stønad til hjelpemidler, kan tilskudd til teknisk tilrettelegging være aktuelt. Jf Forskrift om arbeidsrettede tiltak § 12-2 med tilhørende utfyllende regler.
Tilskuddet gis i henhold til fastsatt dagsats for inntil 5 dager pr uke så lenge tiltaket varer i inntil 12 uker. Dersom det er nødvendig å forlenge tiltaket utover 12 uker skal det fremmes ny søknad med ny begrunnelse. Hvis fortsatt tilrettelegging er nødvendig og hensiktsmessig for å nå målet med tiltaket, kan det fattes vedtak om tilskudd i en ny periode på inntil 12 uker. Etter ytterligere ny søknad der det foreligger særlige grunner, kan tilskuddsperioden utvides med ytterligere 12 uker og tilskudd kan maksimalt ytes i til sammen 36 uker.
Ved tilretteleggingstilskudd til gjenstander er maksimalt tilskuddsbeløp pr gjenstand fastsatt tilsvarende en stønadsperiode på 12 uker ganger forhøyet dagsats for tilretteleggingstilskuddet, dvs. 600 kroner x 60 = 36 000 kroner.
Dersom tiltaket omfatter flere arbeidstakere/tiltaksdeltakere i målgruppen for tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne må det registreres et tilskudd pr deltaker.
I søknaden om tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere må arbeidsgiver/tiltaksarrangør sannsynliggjøre at tiltaket vil medføre merutgifter/merinnsats minst tilsvarende tilskuddssatsene, jf. § 4 første ledd.
Tilskuddet gis i utgangspunktet etter lav dagsats. Dersom det kan dokumenteres utgifter utover dette, kan det gis tilskudd med inntil høy dagsats. Tilskuddssatsene angir derfor en nedre grense for hvor lave kostnader NAV skal gi tilskudd til og en øvre grense for maksimalt beløp for tilskuddet.
Ved beregning av tilskuddsbeløp skal NAV ta hensyn til hvilke kostnader som er dekket opp gjennom andre tilskudd – eksempelvis driftstilskudd ved arbeidspraksis, oppfølgingstiltak eller mentor.
Arbeidsgiver og arbeidstaker skal i fellesskap utarbeide en individuell handlingsplan som skal inneholde en beskrivelse av de tilretteleggingstiltakene som planlegges. Oppfølgingsplanen og dokumentasjon fra arbeidsgiver skal følge søknaden.
Refusjonskravet skal inneholde signatur som bekreftelse på faktiske merutgifter/merinnsats i tiltaket. Faktura eller kvittering på kostnader ved kjøp av gjenstander eller eksterne tjenester skal legges ved refusjonskravet.