Rundskriv

Hovednummer 65 Lov om AFP i privat sektor - Generell del

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011

1 Innledning

1.1  Formål

Formålet er beskrevet slik i Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven):

“Loven her angir vilkårene for statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor etter avtale mellom landsomfattende organisasjoner av arbeidsgivere og arbeidstakere eller mellom bedrifter og landsomfattende organisasjoner av arbeidstakere.

Avtaler som nevnt må omfatte alle arbeidstakere i den enkelte bedrift som avtalen gjelder for, med unntak av arbeidstakere som etter lov eller tariffavtale har lavere aldersgrense enn 62 år. Det kan i vedtekter etter § 19 gis en nærmere definisjon av «bedrift» og bestemmes at nærmere angitte grupper av arbeidstakere skal unntas fra, eller inkluderes i, virkeområdet for avtalefestet pensjon.”

1.2 Historikk

Se Generell del for hovednummer 62 vedrørende tidligere historikk om etablering av AFP-ordningene i henhold til lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon (tilskottsloven).

Stortinget har ved behandling av pensjonsreformen våren 2005 (Innst. S. Nr 195 (2004-2005)) forutsatt at et nytt pensjonssystem fra 2010 skal ha en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år. Ved innføring av en fleksibel modell med mulighet for uttak av alderspensjon i folketrygden fra 62 år, vil regelverket i AFP tilpasses dette.

I vedtak av 23. april 2007 sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag i St.meld. nr. 5 (2006-2007) til rammer for det videre arbeidet med en tilpasset AFP-ordning.

På bakgrunn av Stortingets vedtak inviterte Arbeids- og inkluderingsdepartementet i juni 2007 åtte organisasjoner i arbeidslivet til å delta i et utvalg med oppgave å utforme nye regler for AFP i privat sektor. Målet var å legge et grunnlag for partenes drøfting i hovedtariffoppgjøret i 2008.

Utvalget la 6. februar 2008 fram sin rapport Grunnlag for utforming av framtidens AFP-ordning for privat sektor. Det ble i rapporten skissert ulike løsninger for en ny AFP. Utvalget tok ikke nærmere stilling til valg av modell.

LO og NHO inngikk 2. april 2008 i lønnsoppgjøret avtale om en ny AFP tilpasset reglene for ny alderspensjon. Avtalen innebar at ny AFP utformes som et nøytralt påslag til alderspensjonen fra folketrygden. YS og NHO inngikk likelydende avtale, mens avtalene i andre tariffområder i løpet av våren 2008 innebar at partene sluttet seg til LO/NHO-ordningen. Ny AFP er derfor etablert som én felles ordning for de tre tidligere AFP-ordningene i privat sektor, det vil si ordningene i LO/NHO-området, bank-/finansnæringen og Spekter-området (tidligere NAVO).

Forslaget om en gradvis innfasing av levealdersjusteringen ble fulgt opp i Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) om ny alderspensjon, jf. Innst. O. nr. 67 (2008–2009) og endringslov 5. juni 2009 nr. 32. Det samme gjelder forslaget om medregning av den livsvarige delen av AFP-påslaget ved vurdering av vilkåret for å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år. Se folketrygdloven § 19-6 femte ledd og § 19-7 tredje ledd om gradvis innfasing av levealdersjustering, samt § 19-11 tredje ledd om medregning av AFP ved vurdering av vilkår for uttak før 67 år.

For å sikre en trygg gjennomføring av pensjonsreformen, foreslo Regjeringen at iverksettelsen av fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden ble forskjøvet fra 2010 til 1. januar 2011, og at ny regulering av løpende pensjoner ble iverksatt fra 1. mai 2011. Dette er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2008–2009) fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Blant annet som følge av dette ble den skisserte innfasingen av ny AFP i avtalen fra 2008 justert.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet fremmet 9. oktober 2009 Prp. 17 L (2009–2010) med forslag til ny lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor. Forslaget var i hovedsak en reframleggelse av Ot.prp. nr. 111 (2008–2009), som ikke ble behandlet ved utløpet av stortingsperioden. Den nye AFP-tilskottsloven ble vedtatt av Stortinget i februar 2010, lov av 19. februar 2010 nr. 5.

1.2.1 Vesentlige endringer i lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven)

Ny AFP innebærer at:

• Retten til AFP tjenes opp med 0,314 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til en øvre grense på 7,1 G fram til 62 år.
• Årlig AFP øker ved utsatt uttak mellom fylte 62 og 70 år.
• AFP utbetales livsvarig, men arbeidstakere som tar ut AFP i perioden 62–67 år mottar et høyere beløp fram til fylte 67 år enn det en livsvarig utbetaling med jevn utbetalingsprofil ville innebære.
• AFP må tas ut i kombinasjon med fleksibel alderspensjon før fylte 70 år. Påslaget utbetales selv om uttaksgraden på alderspensjonen reduseres til 0.
• AFP skal fritt kunne kombineres med arbeidsinntekt.
• Det kreves at arbeidstakeren på uttakstidspunktet er ansatt i en bedrift som er tilsluttet avtalen og har vært ansatt i slik bedrift i minst 7 av de siste 9 årene.
• Det etableres en felles løsning for de aktuelle tariffområdene.
• Statens økonomiske bidrag opprettholdes. Dette innebærer at staten og arbeidsgiverne skal betale henholdsvis én tredel og to tredeler av pensjonen.
• Et felles fond skal bidra til å sikre de framtidige forpliktelsene for arbeidsgiverne. 

2 Oversikt over hovedreglene i lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor

I dette punktet gis det en kort oversikt over hovedreglene om avtalefestet pensjon i privat sektor med virkningstidspunkt 1. januar 2011 eller senere. Kapittel 4 inneholder overgangsreglene for pensjonister som mottar AFP etter gammelt regelverk. Se også hovednummer 62.

2.1 Vilkårene

AFP med virkningstidspunkt fra 1.januar 2011 eller senere, tilstås som en ugradert livsvarig pensjonsytelse uten prøving mot arbeidsinntekt etter virkningstidspunktet. Ved uttak før fylte 70 år, må AFP tas ut sammen med fleksibel alderpensjon fra folketrygden.

2.1.1 Pensjonsvilkår

Når det gjelder inntektskrav, ansettelsesforhold og forhold til andre ytelser, herunder offentlig AFP, behandles dette av Fellesordningen.

2.1.2 Beregning mv.

Når det gjelder grunnlaget for beregning av avtalefestet pensjon, selve beregningen av pensjonen og kompensasjonstillegget, utbetaling, og forholdet til uførepensjon, behandles dette av NAV.

2.1.3 Forsørgingstillegg i alderspensjon

AFP livsvarig del og kompensasjonstillegget inngår i inntektsgrunnlaget til forsørgingstillegg etter folketrygdloven § 3-26. Se rundskriv til folketrygdloven § 3-26 tredje ledd.

2.2 Medlem i trygden

For å ta ut AFP, må man på uttakstidspunktet arbeide i en bedrift tilknyttet ordningen. I praksis innebærer dette at man vil måtte være medlem i trygden på uttakstidspunktet.

Når det gjelder eksport av AFP etter at pensjonen først er tatt ut, se punkt 2.6.

2.3 Pensjonen består av

AFP beregnes på bakgrunn av tidligere arbeidsinntekt, jf. §§ 6 og 7. Før 67 år består AFP normalt av to deler: en livsvarig del og et kronetillegg på 19 200 pr år (1600 kroner pr. måned). Kronetillegget innebærer at deler av den livsvarige AFP-utbetalingen framskyndes i tid. Fra 67 år består AFP kun av en livsvarig del.

I tillegg gis det et kompensasjonstillegg til AFP for årskullene 1944 til 1962, jf. §§ 9 til 11. Tillegget er i hovedsak uavhengig av tidligere arbeidsinntekt og beregnes på bakgrunn av et referansebeløp og justeres for uttaksalder med egne forholdstall.

Ved uttak før 70 år, er det et vilkår at det tas ut alderspensjon samtidig med AFP, eller at arbeidstakeren allerede har en løpende alderspensjon når AFP tas ut, jf. § 5 bokstav b. Dette kravet gjelder på uttakstidspunktet for AFP. Senere endringer i uttaksgraden for alderspensjonen, eller stans av alderspensjonen, påvirker ikke utbetalt AFP.

2.4 Framsettelse av AFP-krav

Krav om AFP via papirsøknad framsettes på egen blankett til Fellesordningen. Dersom arbeidstakeren er under 70 år og ikke allerede har alderspensjon, må det samtidig settes fram et krav om alderspensjon på blankett til NAV. I så fall skal arbeidstakeren markere på alderspensjonsblanketten at det er satt fram krav om AFP.

Dersom arbeidstakeren i stedet har søkt om AFP gjennom pensjonsportalen til NAV, skal NAV straks gi Fellesordningen melding om at arbeidstakeren søker AFP og videreformidle de opplysninger som NAV og Fellesordningen er enige om. Disse opplysningene vil automatisk bli sendt via grensesnitt til Fellesordningene. Løsningen i pensjonsportalen innebærer at det ikke vil være mulig å søke om AFP før 70 år uten at man samtidig søker om alderspensjon. 

NAV skal opplyse til Fellesordningen om arbeidstakerens eventuelle uttak av sykepenger, rehabiliteringspenger, tidsbegrenset uførestønad, uførepensjon, attføringspenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger siste 3 år. Disse opplysningene vil automatisk bli sendt via grensesnitt til Fellesordningene. 

Arbeidsgiver skal fylle ut, signere og sende sin del av søknaden om AFP direkte til Fellesordningen. 

Dersom innsending av søknadsdokumentasjonen om AFP uteblir, blir forsinket eller er mangelfull, vil behandlingen av AFP-søknad ikke bli foretatt eller bli forsinket. Ved slik forsinkelse kan også behandlingen av alderspensjon i folketrygden kunne bli forsinket, såframt arbeidstakerens opptjening i folketrygden ikke er tilstrekkelig til å oppfylle vilkår for uttak før 67 år uten medregning av AFP, se folketrygdloven § 19-11.

2.5 - Utbetaling i utlandet

Pensjon etter kapittel 2 og kompensasjonstillegg etter kapittel 3, utbetales i utlandet uten begrensninger.

Dette henger sammen med at AFP etter kapittel 2 i sin helhet er egenopptjening og bygger på tilsvarende grunnlag som inntektspensjon etter folketrygdloven kapittel 20 slik kapitlet vil lyde fra 1. januar 2010.

2.6 Helsetjenester ved flytting til utlandet

AFP vil normalt være tatt ut samtidig med alderspensjon. Personer som har tatt ut AFP og alderspensjon, følger reglene for alderspensjonister når det gjelder rett til helsetjenester i utlandet. AFP er ikke omfattet av EØS-avtalen. Det vil si at AFP ikke gir rettigheter etter EØS-avtalen ved flytting til et annet EØS-land, slik at verken europeisk helsetrygdkort eller annen EØS-blankett kan gis til personer som bare har AFP.

Europeisk helsetrygdkort (E 111)gjelder kun under midlertidig utenlandsopphold, og skal bare utstedes dersom en person med AFP privat samtidig har tatt ut alderspensjon.

Dersom pensjonisten flytter til et annet EØS-land vil de få rett til helsetjenester etter EØS-avtalen såfremt de har alderspensjon. En person som bor i utlandet og som mottar AFP og har satt alderspensjonen sin til 0 vil ikke ha rett til helsetjenester etter EØS-reglene.

I de tilfeller hvor AFP-pensjonister flytter til utlandet, har NAV veiledningsplikt etter forvaltningsloven. Det er viktig å formidle til AFP-pensjonister som ikke mottar alderspensjon og som flytter til utlandet at de kan ha rett til å tegne frivillig medlemskap i folketrygden, jf § 2-8 annet ledd. De må få vite at de som utenlandsbosatte AFP-pensjonister, uten frivillig medlemskap i folketrygden, selv må dekke utgifter til helsetjenester som de mottar på norsk sykehus under midlertidig opphold i Norge. Det skal søkes om slikt frivillig medlemskap i folketrygden til NAV Internasjonalt.

2.7 Honnørbillett

Personer som har utbetalt alderspensjon med eller uten AFP privat mellom 62 - 67 år omfattes ikke av honnørbillettordningen, som gjelder for reiser med offentlige transportmidler. 

3 Forholdet til annen lovgivning

3.1 Forholdet til ytelser fra folketrygden

Avtalefestet pensjon samordnes ikke med korttidsytelser. Personer som har mottatt uførepensjon (hel eller gradert) etter 62 år, vil ikke kunne få AFP etter den nye loven. For personer født i 1948 eller tidligere, ses det bort fra mottak av uførepensjon før 2011.

3.2 Forholdt til annen lovgivning utenfor folketrygden

Avtalefestet pensjon etter kapitlene 2 og 4 må sees i sammenheng med samordningsloven. Se også tilpasningsreglene i sjømannspensjonstrygdloven og fiskerpensjonsloven.

4 - Forholdet til andre land

AFP omfattes ikke av de trygdeavtaler som Norge har inngått med andre land, for eksempel avtalene som gjelder innenfor EØS-området.