Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011
Sist endret av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret 10.07.2013
Paragrafene i dette kapittel omhandler pensjon til arbeidstakere som er tilstått AFP med virkningstidspunkt før 1. januar 2011 og som fortsatt skal behandles etter retningslinjene i hovednummer 62. Det gjelder også forhold til arbeidsinntekt.
Fra 1. mai 2011 vil imidlertid AFP bli regulert etter nye bestemmelser. Dette medfører at det er gitt nye regler for forsørgingstillegg og pensjon ved institusjonsopphold. I tillegg må AFP omregnes etter særskilte regler ved endringer i sivilstand mv. som påvirker pensjonen. Se kommentarer til §§ 14 til 16.
Personer som tar ut AFP med virkning tidligst fra 1. januar 2011, omfattes av kapittel 2.
Paragrafen avgrenser reglene om AFP etter gamle regler til å gjelde for arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon med virkningstidspunkt før 1. januar 2011. Dette er personer som tar ut AFP etter reglene i gammel tilskottslov, inkludert de som har ytelser fra en såkalt tilknyttet avtalefestet pensjonsordning etter gammel tilskottslov § 2 første ledd bokstav a andre ledd. Da AFP tidligst gis med virkning fra måneden etter den måneden man fyller 62 år, innebærer dette at personer født i november 1948 er de yngste som vil kunne være omfattet av kapittel 4.
Den nye AFP-tilskottsloven som trådte i kraft i 19. februar 2010 skal legge til rette for at det kan treffes vedtak etter loven i 2010. Det presiseres derfor at kapittel 4 gjelder utbetaling av AFP etter gamle regler fra 1. januar 2011. Tilståelser av pensjon med virkningstidspunkt i 2010 vil skje etter den gamle loven, som er opphevet fra 1. januar 2011. Ny og gammel lov vil dermed gjelde side om side i 2010, men ny lov omfatter bare utbetalinger etter utløpet av dette året og omvendt. Personer som er født i 1943 eller tidligere, går over på alderspensjon senest i januar 2011. De omfattes dermed ikke av kapittel 4.
Statstilskott til arbeidstakere med avtalefestet pensjon ytes fra og med måneden etter den måneden arbeidstakeren har fylt 64 år og til og med den måneden arbeidstakeren fyller 67 år.
Denne bestemmelsen er noe annerledes utformet enn i gammel tilskottslov. I gammel tilskottslov ble det gitt tilskott til avtalefestet pensjon, men avtalefestet pensjon var definert som ordninger med pensjonsalder på 64 år. Ytelser mellom fylte 62 og 64 år ble da regnet som utbetalt fra en tilknyttet avtalefestet pensjonsordning, som det ikke ble gitt statstilskott til. Det praktiske resultatet av denne paragrafen er dermed det samme som etter gammel tilskottslov.
§ 14 første ledd - Pensjonsberegning
[Endret 07/13]
Pensjonen - etter gamle regler - skal bestå av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Pensjonen skal tilsvare ugradert uførepensjon beregnet etter reglene i folketrygdlovens kapittel 3. Dette medfører blant annet medregning av antatt framtidig trygdetid og framtidige pensjonspoeng etter samme regler som gjelder for uførepensjon. Når det gjelder gradering/avkorting av AFP som følge av arbeidsinntekt, se § 15.
Etter gjeldende regler gjelder det visse unntak i forhold til beregningsreglene for uførepensjon. Disse unntakene videreføres. For det første gjelder dette regelen om at det ikke skal gis poengtillegg etter bestemmelsen i § 7-3 nr. 3 i tidligere folketrygdlov 17. juni 1966 nr. 12. Regelen om poengtillegg i folketrygdloven ble opphevet 1. april 1984. Regelen gjaldt bare for ektefeller som begge hadde folketrygdpensjon pr. 31. mars 1984. Dersom en av ektefellene som har poengtillegg i dag (i så fall til gradert uførepensjon) tar ut AFP, vil poengtillegget falle bort, og det vil, etter de overgangsreglene som ble gitt da regelen ble opphevet, heller ikke gjenopplives når vedkommende senere får alderspensjon fra folketrygden. Poengtillegget er for øvrig nærmere beskrevet i vedlegg 1 til rundskrivet til folketrygdloven kapittel 3, punkt 9.
Videre skal beregningen av AFP skje uten at det tas hensyn til eventuell avdød ektefelles trygdetid eller poengopptjening – beregningen skal med andre ord foretas utelukkende på grunnlag av arbeidstakerens egne perioder som medlem i folketrygden og vedkommendes egne pensjonspoeng i folketrygden.
Når det gjelder forsørgingstillegg, kan det bare gis ektefelletillegg for forsørgende ektefeller som har fylt 60 år. Forsørgingstillegget fastsettes etter reglene for alderspensjon i folketrygdloven §§ 3-24 og etter folketrygdloven 3-26. AFP regnes i denne sammenheng som inntekt etter § 3-26 tredje ledd bokstav b, men merk at det sees bort fra det vedtektsfestede AFP- tillegget.
Se hovednummer 62 pkt. 4-10, pkt. 6.1 Pensjonsfaktorer og dekningsnivå.
§ 14 andre ledd - 70-prosentregelen
[Endret 07/13]
Pensjonen, inkludert vedtektsfestede tillegg (AFP-tillegget), skal ikke overstige 70 prosent av tidligere inntekt. Bakgrunnen for regelen er at det ikke bør legges opp til et system som innebærer at man under visse forutsetninger kan øke sin inntekt ved å avstå fra arbeid, se Ot.prp. nr. 79 (1996–1997).
Begrepet tidligere inntekt er definert i forskrift. Ifølge denne forskriften er tidligere inntekt gjennomsnittlig inntekt i de tre beste av de siste fem årene forut for året før pensjoneringsåret. Inntekten for det enkelte år oppjusteres ved hjelp av gjennomsnittlig grunnbeløp i det enkelte år. Det skal regnes med inntekt opp til 12 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp i det enkelte året. Omsorgspoeng etter folketrygdloven § 3-16 og poengtall etter folketrygdloven § 3-19 omregnes til inntekt. Tidligere inntekt avrundes til slutt opp til nærmeste 1000 kroner.
Denne fastsatte tidligere inntekten benyttes også i avkortingen av AFP mot arbeidsinntekt etter pensjonsuttaket, se kommentarer til § 15.
Se Hovednummer 62 pkt. 4-10, pkt. 6.1.6 vedrørende tidligere arbeidsinntekt og 70-prosentregelen og tilhørende forskrift.
§ 14 tredje ledd - Regulering
Alderspensjon fra folketrygden skal fra 2011 reguleres etter nye regler. Alderspensjon under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent.
AFP etter gamle regler skal fra 2011 også reguleres etter dette prinsippet. Det vises til folketrygdloven § 19-14 andre ledd, som gjelder regulering av pensjon under utbetaling. Dette innebærer at de delene av AFP som er grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg, hver 1. mai etter uttak reguleres med lønnsvekst og deretter fratrekkes 0,75 prosent.
For å unngå utilsiktede virkninger av valg av uttakstidspunkt, skal fratrekket settes forholdsmessig ned ved første regulering etter uttak. For AFP etter gamle regler vil denne regelen bare ha effekt ved reguleringen i 2011, siden pensjonen må være tilstått med virkning senest fra desember 2010. Dette tilsvarer bestemmelsen for alderspensjon gitt i folketrygdloven § 19-14 sjuende ledd med tilhørende forskrift, og for AFP etter nye regler gitt i AFP-tilskottsloven § 7 fjerde ledd siste punktum.
Det vedtektsfestede AFP-tillegget er et fast kronebeløp og skal ikke reguleres. Tillegget utgjør 950 kroner pr. måned (skattefritt) i LO/NHO-ordningen og 1700 kroner pr. måned (skattepliktig) i ordningene i bank-/finansnæringen og Spekter, tidligere NAVO.
Som nevnt i kommentaren til første ledd, skal forsørgingstillegget fastsettes etter reglene for alderspensjon i §§ 3-24 og 3-26. Etter reglene for alderspensjon fra 2011 utgjør forsørgingstillegget en andel av minste pensjonsnivå, som reguleres etter regler i folketrygdloven § 19-14 tredje ledd. Størrelsen på forsørgingstillegget til AFP vil dermed følge utviklingen til minste pensjonsnivå.
§ 14 fjerde ledd - Pensjonen omregnes ved endring i sivilstand mv.
Ved endring i sivilstand mv. som påvirker AFP, skal pensjonen fra 2011 omregnes etter særlige regler. Årsaken til at det må gjelde særlige regler for omregning av pensjon ved endring i sivilstand mv., er at ny regulering av AFP under utbetaling medfører at størrelsen på pensjonskomponentene er løsrevet fra G.
”Med videre” viser til at retten til pensjonssatsene kan endres også i andre tilfeller enn endringer i sivilstand, for eksempel ved at ektefellen får pensjon.
Reglene for hvordan pensjonen omregnes framgår av nedenstående forskrift.
[Endret 1/11]
Departementet har med hjemmel i AFP-tilskottsloven § 30 bokstavene d og e gitt forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4. Kapittel 2 i forskriften gjelder beregningsspørsmål. Forskriften ble fastsatt av Arbeidsdepartementet 30. november 2010.
[Tilføyd 07/13]
Tidligere inntekt og forventet arbeidsinntekt reguleres i samsvar med økningen i grunnbeløpet, se folketrygdloven § 1-4. Dette innebærer at inntekten reguleres forskjellig fra den avtalefestede pensjonen som fra 1. januar 2011 reguleres i samsvar med lønnsveksten og deretter fratrekkes 0,75 prosent (Se AFP-tilskottsloven § 14 tredje ledd).
[Tilføyd 1/11]
Paragrafen omhandler reduksjon av minstenivåtillegg individuelt etter § 7 dersom pensjonen skal reduseres etter 70-prosentregelen, jf. AFP-tilskottsloven § 14 andre ledd.
Ved reduksjon av pensjonen etter 70-prosentregelen skal eventuelt minstenivåtillegg individuelt etter § 7 reduseres først så mye som mulig. Dersom tillegget er redusert til kroner null etter denne bestemmelsen, og pensjonen fremdeles overstiger 70 prosent av tidligere inntekt, skal ytterligere reduksjon fordeles forholdsmessig på grunnpensjon, tilleggspensjon, særtillegg og eventuelle vedtektsfestede tillegg.
Dette innebærer at dersom pensjonen overstiger 70 prosent av tidligere inntekt etter omregning eller regulering, kan det ikke ytes minstenivåtillegg individuelt, og pensjonskomponentene skal reduseres forholdsmessig ut i fra hvor stor andel de utgjør av total pensjon. Med pensjonskomponentene menes grunnpensjon, tilleggspensjon, særtillegg og AFP-tillegg.
[Tilføyd 1/11]
Paragrafen omhandler fastsetting av minstenivåtillegg individuelt etter omregning eller regulering av AFP.
Dersom pensjonisten mottar AFP som ikke er redusert på grunn av arbeidsinntekt, og pensjon under utbetaling etter omregning eller regulering utgjør et lavere beløp enn det minste pensjonsnivå vedkommende ville hatt rett til etter folketrygdloven § 19-8 som alderspensjonist, skal differansen utbetales som et minstenivåtillegg individuelt. Med pensjon under utbetaling menes pensjon etter anvendelse av 70-prosentregelen, uten eventuelle AFP-tillegg eller forsørgingstillegg for ektefelle.
Minste pensjonsnivå etter folketrygdloven fastsettes med den satsen som pensjonisten har rett til og justeres for vedkommendes trygdetid. Dersom pensjonen er redusert på grunn av arbeidsinntekt, enten etter 70-prosentregelen jf. AFP-tilskottsloven § 14 andre ledd eller inntektsavkorting jf. AFP-tilskottsloven § 15, ytes ikke minstenivåtillegg individuelt.
Det ytes ikke minstenivåtillegg pensjonistpar etter forskrift til alderspensjon kapittel 5 til personer som er omfattet av AFP-tilskottsloven kapittel 4. Se likevel nevnte forskrift kapittel 5 del III for personer født i 1943 som mottar pensjon pr. 31. desember 2010 og som lever sammen med ektefelle som mottar avtalefestet pensjon som nevnt i folketrygdloven § 3-19 sjette ledd.
[Tilføyd 1/11]
Paragrafen omhandler omregning av AFP ved endringer i sivilstand mv. Med mv. menes endring som medfører omregning av pensjonen som ikke nødvendigvis er en reell sivilstandsendring. Et eksempel på dette kan være at ektefellen får innvilget pensjon, slik at pensjonistens ytelse må omregnes.
Ved endringer i sivilstand eller andre endringer som påvirker grunnpensjonen, tilleggspensjonen eller særtillegget, skal disse fastsettes på nytt i samsvar med AFP-tilskottsloven § 14 første ledd, og deretter multipliseres med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling før omregningen og grunnpensjon etter AFP-tilskottsloven § 14 første ledd før omregningen. Med grunnpensjon før omregningen menes grunnpensjon før anvendelse av AFP-tilskottsloven § 14 andre ledd (70-prosentregelen).
For eksempel vil grunnpensjonen til en AFP-pensjonist omregnes på følgende måte dersom ektefellen til vedkommende får innvilget alderspensjon (antar at ektefellen har inntekt lavere enn 2 G):
Først beregnes en grunnpensjon etter AFP-tilskottsloven § 14 første ledd til 85 prosent av gjeldende grunnbeløp. (Benevnelsen KAP3 indikerer at pensjonen er beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, jf. AFP-tilskottsloven § 14 første ledd.)
GP(KAP3)ETTER = 0,85 × G × TT / 40
Deretter multipliseres denne grunnpensjonen med forholdet mellom grunnpensjon under utbetaling, uten anvendelse av 70-prosentregelen eller inntektsavkorting, før omregningen og grunnpensjon etter AFP-tilskottsloven § 14 første ledd før omregningen. Beløpet som framkommer er ny grunnpensjon til utbetaling før 70-prosentregelen og inntektsavkorting.
GPETTER = GP(KAP3)ETTER × GP(før70%)FØR / GP(KAP3)FØR
Tilleggspensjon og særtillegg omregnes på tilsvarende måte.
Pensjonen skal reduseres i de saker hvor det foreligger arbeidsinntekt og virkningstidspunktet er før 1. januar 2011. Vurdering av om pensjonen skal reduseres i forhold til arbeidsinntekt avgjøres av NAV.
Paragrafen viderefører bestemmelsen i gammel tilskottslov § 2 første ledd bokstav d før 1.januar 2011 om pro rata avkorting av AFP mot arbeidsinntekt og etteroppgjør dersom ytelsen er gitt med for høyt eller for lavt beløp. Pensjonen skal reduseres med samme prosent som arbeidsinntekten utgjør av tidligere inntekt. ”Tidligere inntekt” er definert i forskrift. Denne inntekten er den samme som legges til grunn for 70-prosentregelen, se også kommentarer til § 14 andre ledd.
Se Hovednummer 62 pkt. 6-10. Punkt 6.2 innholder regler vedrørende reduksjon av pensjonen på bakgrunn av arbeidsinntekt og punkt 7 om etteroppgjør. Se også tilhørende forskrift.
[Endret 1/11]
Departementet har med hjemmel i AFP-tilskottsloven § 30 bokstavene d og e gitt forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4. Kapittel 3 i forskriften gjelder forholdet til arbeidsinntekt. Forskriften ble fastsatt av Arbeidsdepartementet 30. november 2010. Se Hovednummer 62 pkt. 6-10 for kommentar til forskriften.
§ 16 første ledd - Forholdet til folketrygdytelser
Paragrafen regulerer forholdet til ytelser fra folketrygden og tilsvarer § 2 første ledd bokstav f i gammel tilskottslov. AFP etter gamle regler kan ikke gis i perioder der det mottas ytelser fra folketrygden som nevnt i dette leddet. Ifølge forskrift gitt i medhold av gammel lov, kan en person som velger en av de nevnte ytelsene ikke senere gå over på AFP etter 2010. Se nærmere § 25 vedrørende virkningstidspunkt for avtalefestet pensjon.
Ytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad er i lovforslaget erstattet med den nye ytelsen arbeidsavklaringspenger, jf. Ot.prp. nr. 4 (2008-2009). Bestemmelsen forutsettes imidlertid gitt anvendelse for personer som etter overgangsbestemmelser mottar rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad. Dette er regulert i forskrift.
Alderspensjon fra folketrygden kan på visse vilkår tas ut før fylte 67 år med virkning fra 1. januar 2011. Før dette tidspunkt er det ikke mulig å motta avtalefestet pensjon sammen med alderspensjon fra folketrygden. Avtalefestet pensjon etter gamle regler med virkning før 1.januar 2011 faller bort i tidsrom det tas ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden. Se også kapittel 19 i folketrygdloven. Dette vil hindre at man kan oppnå «dobbel» pensjonsytelse. Personer med avtalefestet pensjon med virkning før 1. januar 2011 vil normalt gå over på alderspensjon fra folketrygden ved fylte 67 år.
Se hovednummer 62 pkt. 1-3. Punkt 3.2.3 innholder regler om forholdet til andre ytelser fra folketrygden.
§ 16 andre ledd - Opphold i institusjon
Reduksjon av avtalefestet pensjon ved institusjonsopphold, inkludert fengselsopphold skal videreføres i overgangsordningen etter gamle regler.
Det vises til reglene i folketrygdlovens §§ 3-27 til 3-29. Fordi AFP reguleres på samme måte som alderspensjonen, er det reglene for alderspensjon som legges til grunn også for AFP.
Denne reduksjonen utføres av NAV.
I den forbindelse nevnes at reglene om reduksjon ved institusjonsopphold ikke videreføres i forhold til AFP som gjelder fra 1. januar 2011.
[Endret 1/11]
Departementet har med hjemmel i AFP-tilskottsloven § 30 bokstavene d og e gitt forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4. Kapittel 4 i forskriften gjelder forholdet til ytelser fra folketrygden. Forskriften ble fastsatt av Arbeidsdepartementet 30. november 2010.
[Tilføyd 1/11]
Paragrafen inneholder bestemmelser om AFP og forholdet til andre ytelser fra folketrygden.
AFP må ikke kunne ytes for tidsrom da det ytes arbeidsavklaringspenger, foreløpig uførepensjon, uførepensjon, etterlattepensjon eller alderspensjon fra folketrygden. Dette gjelder enten ytelsen gis med fullt eller redusert beløp, og enten ytelsen har sitt grunnlag i en yrkesskade eller i annet forhold. Etterlattepensjon omfatter også overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 17.
[Tilføyd 1/11]
Paragrafen omhandler valg av ytelse i tilfeller hvor det foreligger samtidig rett til AFP og ytelser fra folketrygden.
I tilfeller med samtidig rett til AFP og arbeidsavklaringspenger, foreløpig uførepensjon, uførepensjon, etterlattepensjon eller alderspensjon fra folketrygden, må arbeidstakeren melde fra om hvilken ytelse vedkommende velger senest når krav om begge ytelser er behandlet. Dersom arbeidstakeren velger ytelsen fra folketrygden, kan ikke vedkommende senere få AFP, med mindre valget er tatt på grunnlag av uriktig eller mangelfull informasjon fra Arbeids- og velferdsetaten eller administrativt organ opprettet av ordningen for avtalefestet pensjon. Krav om AFP anses i tilfelle satt fram på det tidspunkt feilinformasjonen ble gitt, se § 2 andre punktum.
[Tilføyd 1/11]
Paragrafen omhandler refusjon av ytelse ved etterbetaling av AFP, og omvendt.
Ved etterbetaling av AFP har folketrygden krav på refusjon for arbeidsavklaringspenger, foreløpig uførepensjon, uførepensjon, etterlattepensjon eller alderspensjon fra folketrygden som er utbetalt for samme tidsrom. Ved etterbetaling av disse ytelsene har staten og vedkommende pensjonsordning krav på refusjon for utbetalt AFP for samme tidsrom.