Rundskriv

Hovednr. 64 - Lov om supplerende stønad til personer med kort botid i Norge

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Pensjonsavdelingen 23.11.2005.

Sist endret 25.04.2012 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor pensjoner.

1. Generelt

[Endret 12/05, 1/06, 3/06, 4/12]

Lov av 29. april 2005 nr. 21 med endringer i lov av 16. desember 2005 nr. 118, gjelder innføring av en selvstendig stønadsordning utenfor folketrygden fra 1. januar 2006. Ordningen skal sikre en minsteinntekt for personer som har fylt 67 år og bor i Norge, men har kort botid, slik at de ikke har kunnet tjene opp tilstrekkelige alderspensjonsrettigheter i folketrygden.

Lov om supplerende stønad garanterer denne persongruppen en samlet inntekt på et minstenivå tilsvarende folketrygdens minste pensjonsnivå. All annen inntekt vedkommende måtte ha, skal gå til fradrag i stønaden. For personer som lever sammen med ektefelle, samboer eller registrert partner, tas det også hensyn til ektefellens/samboerens/partnerens inntekt ved behovsprøvingen.

Supplerende stønad er ment å erstatte behovet for varig økonomisk stønad til livsopphold for eldre personer med fast bopel i Norge.

Målgruppen for stønadsordningen er eldre innvandrere og eldre norske statsborgere som har hatt langvarige opphold i utlandet uten å ha tjent opp pensjonsrettigheter i utlandet.

Supplerende stønad kan ikke eksporteres til personer bosatt i utlandet. Stønaden er også unntatt fra eksport etter EØS-reglene etter beslutning i EØS-komitéens møte i Brussel 10. mars 2006.

Ordningen med supplerende stønad trådte i kraft i 2006 og ble evaluert i 2008 uten at det medførte noen endringer.

Ordningen med supplerende stønad tilsvarer Sveriges ordning med "äldreförsörjningsstöd". Denne stønaden og lignende stønader i en rekke andre EØS-land er tatt inn i vedlegg IIa til forordning 1408/71 med hjemmel i artikkel 10a i forordningen og er dermed unntatt fra eksport. Et slikt unntak fra eksport er også framforhandlet for den norske supplerende stønaden.

Lovens forarbeider er Ot.prp. nr. 14 (2004-2005) og Innst.O. nr. 56 (2004-2005). En kan her finne mer utfyllende informasjon om lovens bakgrunn og målsetting.

Det ble ved lov 16. desember 2005 nr. 118 foretatt enkelte endringer i lov om supplerende stønad med virkning fra lovens ikrafttreden 1. januar 2006. I Ot.prp. nr. 21 (2005-2006) er det gjort rede for bakgrunnen for endringene.

2. Kort oversikt over reglene

[Endret 1/07, 12/08, 4/12]

• Supplerende stønad kan bare gis til personer som har fylt 67 år.
• Ordningen omfatter både norske og utenlandske statsborgere.
• Det kreves at stønadsmottakeren har lovlig adgang til fast bosetting i Norge.
• Stønaden gis for en periode på 12 måneder av gangen.
• Krav om supplerende stønad må settes fram for NAV kontor ved personlig frammøte. Dette gjelder også ved krav om forlenget stønad.
• Retten til supplerende stønad faller bort dersom stønadsmottakeren oppholder seg i utlandet i mer enn 90 dager sammenlagt i løpet av en stønadsperiode. Dette gjelder også ved opphold i annet nordisk land eller EØS-land.
• Stønadsmottakere skal innkalles til personlig frammøte på NAV kontor inntil to ganger pr. år og må da vise pass eller annet reisedokument.
• Satsen for supplerende stønad til en enslig person tilsvarer beløpet for minste pensjonsnviå høy sats i folketrygden.
• For en stønadsmottaker som lever sammen med en ektefelle, samboer eller registrert partner under 67 år, tilsvarer beløpet for supplerende stønad 125 % av minste pensjonsnivå høy sats i folketrygden.
• For ektefeller, samboere eller registrerte partnere som begge er over 67 år og lever sammen, tilsvarer satsen for supplerende stønad beløpet for minste pensjonsnivå ordinær sats i folketrygden. 
• For en stønadsmottaker som bor sammen med og forsørger barn under 18 år, økes stønadssatsen med 20 % av minste pensjonsnivå høy sats for hvert barn. Det gis ikke slik satsøkning dersom barnet har inntekt over 1 G.
• Stønaden behovsprøves slik at all annen inntekt går til fradrag krone for krone. For stønadsmottakere som lever sammen med ektefelle/samboer/partner, inngår begges inntekter i behovsprøvingen.
• Dersom stønadsbeløpet etter fradrag blir lavere enn 2 prosent av brutto stønad for enslig person, blir ikke stønaden utbetalt.
• Stønaden skal også behovsprøves mot formue ut over vanlig bolig. Finansformue (bankinnskudd o.l.) på inntil 0,5 G får ingen betydning for stønadsretten.

3. Administrasjon av ordningen

[Endret 1/07, 4/12]

Ordningen med supplerende stønad administreres av arbeids- og velferdsetaten.

Krav om supplerende stønad skal settes fram for NAV kontor der søkeren bor. Søkeren må møte personlig på NAV kontor ved framsetting av krav. Dersom stønadsmottakeren har samboer eller bor sammen med ektefelle eller partner, må denne bli med til det personlige frammøtet på NAV kontor.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har delegert vedtaksmyndigheten til NAV forvaltning.

Vedtak etter lov om supplerende stønad kan ankes inn for Trygderetten.

Det er etablert en egen rutine for supplerende stønad i Infotrygd. Beskrivelse av bruken av rutinen er gitt i egen brukerhåndbok.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har det overordnede fagansvar for ordningen med supplerende stønad.

Kommentar til de enkelte paragrafene

Kapittel 1. Formål - definisjoner

§ 1. Formålet med loven

[Endret 4/12]

Lov om supplerende stønad har som siktemål å garantere inntekt på et minstenivå for bosatte i Norge med kort eller ingen alderspensjonsopptjening i folketrygden og uten andre inntekter eller pensjonsytelser fra Norge eller utlandet. Det er et vilkår at personen har fylt 67 år

Lov om supplerende stønad garanterer denne persongruppen inntekt på et nivå som tilsvarer folketrygdens minste pensjonsnivå. Som en følge av denne målsettingen er stønadsordningen gjort behovsprøvd, og all inntekt vedkommende har går til fradrag i stønaden. Inntekten til ektefelle eller samboer eller registrert partner som stønadsmottakeren lever sammen med, inngår også i behovsprøvingen.

Supplerende stønad er ment å erstatte behovet for varig økonomisk stønad til livsopphold for eldre personer med fast bopel i Norge.

Målgruppen for stønadsordningen er eldre innvandrere og eldre norske statsborgere som har hatt langvarige opphold i utlandet. For eksempel er de såkalte "Kola-nordmennene" som har fått tillatelse til å bosette seg i Norge en av gruppene som vil kunne omfattes av denne stønadsordningen. Det samme gjelder eldre innvandrere som har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Norske statsborgere som har tilbrakt mye av sitt liv i utlandet og vender tilbake til Norge på sine eldre dager, vil også kunne omfattes av ordningen dersom de ikke har opptjent pensjonsrettigheter i utlandet.

§ 2. Definisjoner

Paragrafen klargjør hva som skal forstås med enkelte begrep som er anvendt i loven.

§ 2 første ledd

Når ordet "grunnbeløp" anvendes i lov om supplerende stønad, menes det folketrygdens grunnbeløp (G).

§ 2 andre ledd

[Endret 4/12]

Med minste pensjonsnivå menes minste pensjonsnivå etter folketrygdlovens § 19-8 tredje  til femte ledd for en person med ugradert pensjon uten avkortning for trygdetid.

§ 2 tredje ledd

[Endret 12/08]

Når det står "ektemake" i lov om supplerende stønad, menes det personer som lever sammen i én husholdning og er

-	Gift i henhold til ekteskapsloven, eller
-	samboere i ekteskapsliknende forhold, eller
-	registrerte partnere

 

Merk at det i lov om supplerende stønad bare tas hensyn til ektefeller som lever sammen i én husholdning. Det skal altså ikke tas hensyn til ekteskap når ektefellene lever atskilt. Dersom ektefellen f.eks. bor i utlandet eller på en annen adresse i Norge enn stønadsmottakeren, blir stønadsmottakeren å anse som enslig i forhold til bestemmelsene i lov om supplerende stønad. Dette gjelder også for registrerte partnere.

Merk også at begrepet "samboere" har en videre betydning i lov om supplerende stønad enn det har i folketrygden. Når det gjelder supplerende stønad, skal alle som lever sammen i ekteskapsliknende forhold regnes som samboere likestilt med ektefeller. Dette gjelder uavhengig av varigheten av samboerforholdet og uavhengig av om samboerne har eller har hatt barn sammen eller tidligere har vært gift med hverandre. En person vil også bli regnet som samboer i forhold til lov om supplerende stønad dersom vedkommende er gift, men lever atskilt fra ektefellen sammen med en annen person i ekteskapsliknende forhold.

Kapittel 2. Personkrets - opphold i utlandet

§ 3. Hvem som kan få stønad

§ 3 første ledd

[Endret 1/07, 4/12]

Supplerende stønad kan bare gis til personer som har fylt 67 år. Supplerende stønad skal garantere inntekt på et minstenivå for bosatte i Norge med kort eller ingen alderspensjonsopptjening i folketrygden og uten andre inntekter eller pensjonsytelser fra Norge eller utlandet.

Med bosatt i Norge menes det personer som står i folkeregisteret og har oppholdstillatelse som gir grunnlag for bosetting i Norge. Nordiske statsborgere anses som bosatt i Norge når de står i folkeregisteret. For personer som ikke er statsborgere i et av de nordiske landene, må tillatelsen dokumenteres med kopi av vedtak fra Utlendingsdirektoratet. En person anses som bosatt i Norge fra tidspunktet for Utlendingsdirektoratets vedtak om oppholdstillatelse som gir grunnlag for bosetting i Norge.

For å få innvilget bosettingstillatelse, må en person som hovedregel ha bodd sammenhengende i Norge i tre år. I disse tre årene må personen ha hatt en type oppholds- eller arbeidstillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse. Utlendingsdirektoratet fatter da gjerne vedtak om oppholdstillatelse for ett år av gangen med mulighet for fornyelse.

Inntil det blir gitt fast bosettingstillatelse, må det ved søknad om ny stønadsperiode legges fram gyldig oppholdstillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse. Vilkårene i § 3 om bosetting anses oppfylt når Utlendingsdirektoratets vedtak inneholder en av følgende setninger: "Tillatelsen kan danne grunnlag for bosettingstillatelse" eller "Tillatelsen danner grunnlag for bosettingstillatelse." Merk at dette ikke gjelder for familiemedlemmer i oppadstigende linje, se § 3 andre ledd.

Utlendingsdirektoratet har delegert avgjørelsesmyndighet i en del saker til politiet. Vedtak fra politiet er derfor også gyldig dokumentasjon.

§ 3 andre ledd

[Endret 1/07]

Regelen gjelder familiemedlemmer i oppadstigende linje, dvs. foreldre, besteforeldre og oldeforeldre til personer som er bosatt i Norge. Slike personer kan få oppholdstillatelse i Norge i kraft av å være forsørgede familiemedlemmer til en person som bor i Norge. Slike forsørgede familiemedlemmer kan ikke få supplerende stønad før de har fått tillatelse fra Utlendingsdirektoratet til fast bosetting i Norge. De kan etter utlendingsloven få slik tillatelse når de har oppholdt seg i Norge i tre år. De kan anses som fast bosatt i Norge fra tidspunktet for vedtak om dette fra Utlendingsdirektoratet.

En person som har fått vedtak om oppholdstillatelse i familiegjenforening med ektefelle, kan ha rett til supplerende stønad når tillatelsen kan danne grunnlag for bosettingstillatelse. Det er altså ikke krav til endelig vedtak om fast bosetting slik som det er for familiemedlemmer i oppadstigende linje.

§ 4 Opphold i utlandet

[Endret 12/05, 1/07]

Paragrafen gir regler om bortfall av retten til supplerende stønad ved utenlandsopphold over 90 dager.

Eksempel

En person er innvilget stønad for perioden 01.01.-31.12.06. Han har hatt flere utenlandsopphold og reiser ut igjen i desember og kommer tilbake 15.01.07. Han har vært i utlandet i til sammen 90 dager 04.01.07. Han får ny stønad for perioden 01.02.07 – 31.01.08. Han kan i den nye stønadsperioden være i utlandet inntil 90 dager uten at stønaden opphører.

§ 4 første og andre ledd

Retten til supplerende stønad faller bort

1. ved sammenhengende opphold i utlandet i mer enn 90 dager
2. og
3. ved samlet utenlandsopphold i mer enn 90 dager i løpet av en stønadsperiode.

Det er mulig å gjøre unntak fra dette dersom stønadsmottakeren kan dokumentere at forlengelse av et utenlandsopphold skyldes at egen sykdom har gjort det helt nødvendig å utsette tilbakereisen til Norge. Se § 4 tredje ledd.

a) Sammenhengende opphold i utlandet i mer enn 90 dager

[Endret 1/07, 4/12]

Stønadsretten bortfaller når en person oppholder seg eller har planlagt å oppholde seg i utlandet i mer enn 90 dager i sammenheng. Dersom det ved utreisen er klart at utenlandsoppholdet kommer til å vare i mer enn 90 dager, skal stønaden stoppes fra og med måneden etter utreisen. Utreise- og innreisedagen regnes som opphold i Norge.

Dersom oppholdet ikke er ment å vare mer enn 90 dager, men det viser seg at det likevel gjør det, skal stønaden stoppes fra og med måneden etter at utenlandsoppholdet har vart i 90 dager. Se § 4 andre ledd. Dette gjelder tilfeller der stønadsmottakeren ikke har meldt fra før det har gått 90 dager.

Ved tilbakekomst til Norge kan det etter søknad gis ny stønadsperiode. For mye utbetalt stønad fra og med måneden etter utreisen skal da avregnes i ny stønadsperiode, se § 13 fjerde ledd.

I de tilfellene hvor en stønadsmottaker reiser til utlandet og oppholdet er ment å vare i mindre enn 90 dager, men vedkommende bestemmer seg for å bli boende i utlandet, skal stønaden opphøre så snart som mulig. Hvor raskt dette kan skje avhenger av når i måneden meldingen blir mottatt i forhold til registreringsfristen i Infotrygd.

b) Samlet utenlandsopphold i mer enn 90 dager i løpet av en stønadsperiode

[Endret 1/07, 4/12]

Dersom en stønadsmottaker har flere korte utenlandsopphold i løpet av stønadsperioden, opphører retten til supplerende stønad dersom summen av utenlandsoppholdene overstiger 90 dager. Utreise- og innreisedagen regnes som opphold i Norge.

Stønaden skal stoppes fra og med måneden etter at summen av utenlandsoppholdene i en stønadsperiode utgjør 90 dager, jf. § 4 andre ledd. Når stønadsmottakeren kommer tilbake til Norge, kan han eller hun få supplerende stønad på nytt fra den påfølgende kalendermåned. Det må da settes fram nytt krav om supplerende stønad med personlig frammøte på NAV kontor. For mye utbetalt stønad under utenlandsoppholdet skal da avregnes i ny stønadsperiode, se § 13 fjerde ledd.

Eksempel 1

En stønadsmottaker som oppholder seg i utlandet i oktober, november og desember måned og fortsetter å være fraværende i januar, omfattes av bestemmelsene om utenlandsopphold i mer enn 90 dager i sammenheng.

Dersom det ved utreisen er klart at oppholdet vil få varighet til ut i januar, skal stønaden stoppes fra og med november måned.

Dersom stønadsmottakeren ved utreisen hadde planlagt å komme tilbake til Norge i løpet av desember måned og ikke hadde hatt andre utenlandsopphold i vedkommende stønadsperiode (jf. "b-tilfellene"), stoppes stønaden fra og med måneden etter at oppholdet har vart i 90 dager – dvs. fra og med januar måned hvis utreisen skjedde 1. eller 2. oktober, eller fra og med februar måned hvis utreisen skjedde den 3. eller en senere dato i oktober.

Dersom stønadsmottakeren kommer tilbake til Norge, kan det etter søknad gis ny stønadsperiode fra måneden etter innreisedagen. For mye utbetalt stønad under utenlandsoppholdet, dvs. stønad utbetalt for november, desember og evt. januar, avregnes da måned for måned i ny stønadsperiode, jf. § 13 fjerde ledd.

Dersom forlengelsen av utenlandsoppholdet skyldes egen sykdom, kan det gjøres unntak dersom det dokumenteres at forlenget opphold var helt nødvendig av helsemessige årsaker, se § 4 tredje ledd.

Eksempel 2

Dersom en stønadsmottaker med stønadsperiode fra 1. februar oppholder seg i utlandet i 30 dager fra 1. mai til 1. juni og deretter på nytt i 30 dager fra 1. september til 2. oktober og så i 45 dager fra 1. desember til 16. januar, gir dette grunnlag for stans av supplerende stønad fra 1. januar dersom stønadsmottakeren ved utreisen 1. desember melder fra at han skal være i utlandet til ut i januar måned. Melder han ikke fra, og det først i etterkant blir oppdaget at utenlandsoppholdet har vart så lenge at summen av utenlandsoppholdene i løpet av stønadsperioden utgjør mer enn 90 dager, opphører stønadsretten fra måneden etter at utenlandsoppholdene samlet overstiger 90 dager, dvs. fra 1. februar. Tilkjent stønadsperiode utløper imidlertid 31. januar.

Dersom vilkårene er oppfylt, kan han eller hun gis en ny 12 måneders stønadsperiode fra måneden etter innreisedagen til Norge, dvs. fra 1. februar. For mye utbetalt stønad under utenlandsopphold i forrige stønadsperiode skal da avregnes i den nye stønadsperioden, jf. § 13 fjerde ledd.

Ettersom det er det siste utenlandsoppholdet som fører til samlet utenlandsopphold på mer enn 90 dager, skulle stønaden vært stoppet fra og med måneden etter siste utreise, dvs. fra og med januar måned. Stønadsmottakeren har da fått utbetalt stønad for en måned for mye under utenlandsopphold, og dette beløpet avregnes i den nye stønadsperioden slik at stønadsmottakeren blir 0-stønadsmottaker inntil beløpet er dekket, jf. § 13 fjerde ledd.

Eksempel 3

Et ektepar har begge supplerende stønad. Mannen varslet 24. mai 2006 om at kona var reist til utlandet 3. mai og skulle komme tilbake 3. juli. Den 10. august ble det gitt beskjed om at hun ville bli boende i utlandet. Stønadsretten opphørte fra 1. juni som er måneden etter utreisen. Stønaden skal derfor stoppes fra første mulige måned. Det blir 1. august. Kona har fått utbetalt for mye, dvs. utbetalingene for juni og juli. Mannens pensjon omregnes til sats for enslige fra 1. august da konas ytelse opphører. Det er ingen bestemmelse i loven som gir adgang til å avregne for mye utbetalt stønad til den ene ektefellen mot etterbetaling til den andre.

§ 4 andre ledd

Reglene om når supplerende stønad skal stoppes, tilsvarer bestemmelsene om utbetaling i lovens § 11.

Dersom retten til supplerende stønad faller bort på grunn av utenlandsopphold over 90 dager, jf. § 4 første ledd, er det viktig å huske at bortfallet bare skal gjelde den supplerende stønaden, ikke eventuell alderspensjon vedkommende måtte ha rett til etter folketrygdloven kapittel 19. Det gjelder andre regler for utbetaling av alderspensjon fra folketrygden under utenlandsopphold, se folketrygdloven § 19-3.

§ 4 tredje ledd

[Endret 1/07, 4/12]

Det åpnes her for å gjøre unntak fra bestemmelsene i § 4 første ledd om opphør av rett til supplerende stønad ved utenlandsopphold over 90 dager dersom stønadsmottakeren kan dokumentere at forlengelse av det aktuelle utenlandsoppholdet skyldes at egen sykdom har gjort det nødvendig å utsette tilbakereisen til Norge. Det må i slike tilfeller godtgjøres at det har vært absolutt nødvendig for stønadsmottakeren å bli værende i utlandet av helsemessige årsaker, og stønadsmottakeren må legge fram fullgod dokumentasjon for dette.

Dersom en stønadsmottaker ikke kan reise tilbake til Norge som planlagt på grunn av sykdom, kan den supplerende stønaden løpe ut stønadsperioden. Diagnose og helsesituasjon er avgjørende for hvor ofte legeerklæring bør innhentes. Ved langvarig sykdom bør det innhentes legeerklæring en gang per måned. Dersom saksbehandler er i tvil om helsesituasjonen er slik at stønadsmottakeren ikke kan greie å reise tilbake, kan saken forelegges for rådgivende lege. Nødvendig oversettelse av utenlandske legeerklæringer må bekostes av NAV kontor.

Forlengelse av opphold på grunn av sykdom eller dødsfall i familien eller andre årsaker enn stønadsmottakerens egen helsetilstand, gir ikke grunnlag for fravik fra bestemmelsene i § 4 første ledd.

Dersom et ektepar har supplerende stønad og den ene blir alvorlig syk under opphold i utlandet, og den friske blir i utlandet sammen med sin syke ektefelle, må stønaden til den friske stoppes fra måneden etter at utenlandsoppholdet har vart i 90 dager. Stønaden til den som er syk omregnes fra samme tidspunkt til sats som for enslig. Når ekteparet kommer tilbake til Norge må for mye utbetalt stønad til den friske avregnes i ny stønadsperiode.

Kapittel 3. Fastsetting av ytelser

§ 5 Full supplerende stønad

§ 5 første ledd

[Endret 12/08, 6/09, 6/10, 4/12]

Satsen for full supplerende stønad er avhengig av stønadsmottakerens sivilstatus og eventuell ektefelles/samboers/partners alder. Satsen påvirkes også av eventuelle barn stønadsmottakeren bor sammen med og forsørger, se § 5 andre ledd.

1. For en enslig stønadsmottaker utgjorde satsen for full supplerende stønad et beløp tilsvarende minstepensjon i folketrygden, dvs. tilsvarende full grunnpensjon + særtillegg for enslig. Dette utgjorde 1,7933 G i perioden 1. januar 2006 – 30. april 2008, 1,94 G fra 1. mai 2008, 1,97 G fra 1. mai 2009 og 2 G fra 1. mai 2010. Fra 1.1 2011 ble minste pensjonsnivå innført, se F.24.05.2011 nr. 559 til Folketrygdloven § 19-14. For enslig stønadsmottaker utgjør satsen for supplerende stønad et beløp tilsvarende minste pensjonsnivå høy sats. 
2. For en stønadsmottaker som lever sammen med en ektefelle/samboer/partner som er yngre enn 67 år, økte satsen med 0,5 G, tilsvarende ektefelletillegget i folketrygden. Dette utgjorde 2,2933 G i perioden 1. januar 2006 – 30. april 2008, 2,44 G fra 1. mai 2008, 2,47 G fra 1. mai 2009 og 2,50 G fra 1. mai 2010. Fra 1.1 2011 ble minste pensjonsnivå innført, se F.24.05.2011 nr. 559 til Folketrygdloven § 19-14.For stønadsmottaker som lever sammen med en ektefelle/samboer/partner som er yngre enn 67 år utgjør satsen for supplerende stønad et beløp tilsvarende 125 % av minste pensjonsnivå høy sats.
   
3. For stønadsmottakere som lever sammen som ektefeller/samboere/partnere og begge har fylt 67 år, tilsvarte satsen for full supplerende stønad til hver av dem beløpet for minstepensjon til ektefeller i folketrygden, dvs. 85 prosent grunnpensjon + særtillegg for ektefeller. Dette utgjorde 1,6433 G i perioden 1. januar 2006 – 30. april 2008, 1,79 G fra 1. mai 2008, 1,82 G fra 1. mai 2009 og 1,85 G fra 1. mai 2010. Fra 1.1 2011 ble minste pensjonsnivå innført,  se F.24.05.2011 nr. 559 til Folketrygdloven § 19-14. For stønadsmottaker som lever sammen med ektefelle/samboer/partner som har fylt 67 år utgjør satsen for supplerende stønad et beløp tilsvarende minste pensjonsnivå ordinær sats.
4. Supplerende stønad etter disse satsene reduseres krone for krone mot de inntekter stønadsmottakeren og ektefellen/samboeren/partneren har for øvrig. Se § 6.
5. Satsene for minste pensjonsnivå reguleres med lønnsveksten justert for endring i forventet levealder.

Merk at det er et krav for bruk av satsene nevnt i bokstav b og c at stønadsmottakeren lever sammen med ektefelle/partner i samme husholdning. Dersom en ektefelle eller partner bor i utlandet eller på en annen adresse i Norge, skal stønadsmottakeren anses som enslig dersom han eller hun ikke lever sammen med en annen i et ekteskapsliknende forhold, jf. § 2 tredje ledd. F.eks. er en person som bor sammen med en søster eller bror å anse som en enslig person.

§ 5 andre og tredje ledd

[Endret 4/12]

Satsene for full supplerende stønad økes med 20 % av minste pensjonsnivå med høy sats per barn under 18 år som stønadsmottakeren forsørger og bor sammen med i én husholdning. Dette tilsvarer satsen for barnetillegg i folketrygden. Satsøkningen opphører fra og med måneden etter at barnet har fylt 18 år, jf. § 11 tredje ledd.

Dersom to gifte eller samboende stønadsmottakere begge har fylt 67 år og begge forsørger og bor sammen i én husholdning med barn under 18 år, skal satsen for supplerende stønad økes for den av dem som har lavest inntekt.

Barns inntekt

Det gis ikke satsøking dersom barnet har inntekt over 1 G. Barnet anses da å forsørge seg selv. Tilsvarende regel gjelder for barnetillegg i folketrygden.

1. Barnetrygden holdes utenfor all inntektsprøving. Barnepensjon og barnebidrag regnes som barn sin inntekt.

Adoptivbarn

En stønadsmottakers adoptivbarn er likestilt med vedkommendes biologiske barn i forhold til bestemmelsene om satsøking for forsørgede barn.

Fosterbarn

Det gis ikke satsøkning for fosterbarn. Tilsvarende tas det heller ikke hensyn til barnets andel av godtgjørelse for fosterbarn. Slik godtgjørelse anses å være fosterbarnets midler.

Barn som bor i utlandet eller på annen norsk adresse

Det gis ikke satsøking for barn som bor i utlandet eller på en annen adresse i Norge enn stønadsmottakeren, selv om stønadsmottakeren påberoper seg forsørgelsesplikt for et slikt barn.

§ 5 fjerde ledd

Dersom en stønadsmottakers ektefelle/samboer/partner under 67 år eller barn under 18 år oppholder seg i utlandet i mer enn 90 dager sammenhengende eller i mer enn 90 dager i løpet av en stønadsperiode på 12 måneder, opphører retten til satsøking for disse personene. Reglene i § 4 gjelder tilsvarende.

§ 6 Inntekt som går til fradrag i supplerende stønad

[Endret 12/05, 1/07, 12/08, 6/09, 6/10, 4/12]

Lov om supplerende stønad begrenser seg til å garantere at en person med kort botid i Norge får en samlet inntekt tilsvarende minste pensjonsnivå i folketrygden. Stønaden skal derfor reduseres med all annen inntekt stønadsmottakeren og eventuell ektefelle/samboer/partner måtte ha i form av arbeidsinntekt, inntekt av kapital eller annen formue, pensjonsinntekter eller andre trygdeytelser, bortsett fra barnetrygd. Både norske og utenlandske inntekter legges til grunn for fradrag i supplerende stønad. Det er bruttobeløpene før skatt som skal legges til grunn.

Dersom det oppstår tvil om en inntekt skal regnes som kapitalinntekt, skal inntekten vurderes i tråd med reglene for skattelikningen, slik at kapitalinntekt i forhold til supplerende stønad skal være inntekt av en slik art at den blir regnet som kapitalinntekt etter skatteloven. Også inntekt som ikke blir skattlagt i Norge skal medregnes i behovsprøvingen.

Inntekt skal dokumenteres med likningsutskrifter og annen relevant dokumentasjon som gir et fullstendig bilde av søkerens/stønadsmottakerens og ektefelles/samboers/partners økonomiske forhold. Det er situasjonen på søknadstidspunktet som skal legges til grunn, og siste selvangivelse bør innhentes når den er nyere enn det siste skatteoppgjøret.

NAV kan etter lovens § 19 første ledd kreve at skatteetaten gir opplysninger om inntekts- og formuesforhold for personer som søker eller mottar supplerende stønad. Dette gjelder også i forhold til tidligere likninger. For å være sikker på å få et korrekt bilde av søkerens/stønadsmottakerens økonomiske situasjon, kan det i noen tilfeller være aktuelt å innhente likningsutskrifter fra flere påfølgende år. Dette er spesielt viktig for å få en oversikt over endring i formuen. Dersom formuen er redusert eller bortfalt gjennom overføring av midler til andre, kan dette være tilpasning for å oppnå supplerende stønad. Det bør da vurderes om kravet skal avslås.

Inntekter og formue i utlandet skal være oppgitt på selvangivelsen i Norge. Dersom det er grunn til å tro at søkeren kan ha rett til pensjon fra et annet land, skal vedkommende legge fram dokumentasjon fra dette landet. Dokumentasjonsplikten ligger på søkeren, jf § 18 første ledd. Dersom den fremlagte dokumentasjonen blir vurdert som utilstrekkelig kan NAV kontor be om bistand fra NAV Internasjonalt for innhenting av nødvendig dokumentasjon gjennom norsk ambassade/konsulat i vedkommende land.

Dersom en person har mottatt stønad til livsopphold, bør NAV kontoret innhente informasjonen om vedkommendes økonomiske forhold og familieforhold.

Alle typer offentlig og privat pensjon, livrente o.l., utbetalt fra Norge eller utlandet til søkeren og/eller ektefellen, skal inngå i behovsprøvingen. Det samme gjelder andre trygdeytelser og stønader som sykepenger, omsorgspenger, arbeidsavklaringspenger, kontantstønad, underholdsbidrag, introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere m.v. Unntak er barnetrygd som anses å være en ytelse som direkte skal komme barnet til gode. Barnetrygd skal derfor ikke medregnes ved behovsprøvingen. Heller ikke grunnstønad og hjelpestønad skal medregnes ved behovsprøvingen, ettersom dette er ytelser som skal dekke bestemte ekstrautgifter. Det samme gjelder bostøtte og andre særskilte bidrag som gis til dekning av bestemte utgifter. Barnepensjon og barnebidrag er barns inntekt og skal derfor heller ikke inngå i behovsprøvingen.

Dersom stønadsmottakeren mottar alderspensjon med ektefelletillegg og/eller barnetillegg fra norsk eller utenlandsk offentlig eller privat ordning, skal også disse tilleggene medregnes i inntektsprøvingen dersom det er aktuelt å beregne supplerende stønad med økt sats for ektefelle eller barn. Det skal imidlertid ikke tas hensyn til tillegg som gis for ektefelle eller forsørgede barn som ikke bor sammen med stønadsmottakeren, jf. bestemmelsene i § 5.

Supplerende stønad er et supplement til andre inntekter. Det er derfor i strid med formålet for supplerende stønad å sette denne stønaden opp fordi noen velger å frasi seg annen inntekt, for eksempel alderspensjon fra folketrygden.

Eksempel 1

En enslig stønadsmottaker mottar 5/40 alderspensjon fra folketrygden. Han mottar også 5/40 garantipensjon fra Sverige der han var bosatt i 5 år før han kom til Norge. Han har ingen andre inntekter.

Supplerende stønad for denne personen vil da utgjøre minste pensjonsnivå høy sats  minus faktisk alderspensjon fra folketrygden (hentes fra Pesys)  og faktisk garantipensjon fra Sverige. Det er bruttobeløpene før skatt som skal legges til grunn.

Etter satser som gjelder fra 1. mai 2011 blir beregningen som følger:

Full supplerende stønad		157 639 kr
Alderspensjon fra folketrygdet 5/40 ( 1642 x 12)	19 704 kr
Garantipensjon fra Sverige	10 000 kr
Sum inntekter til fradrag i stønaden		29 704 kr
Supplerende stønad til utbetaling		127 935 kr
		10 661 kr pr. mnd.

 

Eksempel 2

En gift stønadsmottaker bor i Norge og mottar 22/40 alderspensjon fra folketrygden med ektefelletillegg og barnetillegg for tre barn. Han har ingen andre inntekter, bortsett fra barnetrygd. Hans ektefelle er 40 år gammel og bor i utlandet sammen med to av ekteparets barn. Det tredje barnet som er 17 år, bor hos faren i Norge.

Supplerende stønad for denne stønadsmottakeren utgjør minste pensjonsnivå høy sats tillagt 20 % av dette beløpet minus 22/40 alderspensjon med tillegg for ett barn.(Hentes fra Pesys). Tilleggene for ektefellen og barna som bor i utlandet medregnes ikke ved inntektsprøvingen. Barnetrygd holdes også utenfor behovsprøvingen.

Etter satser som gjelder fra 1. mai 2010 blir beregningen som følger:

Full supplerende stønad	189 167 kr
- Alderspensj.22/40 m/1 barnetill. fra folketr.(8 670 x 12)	104 040 kr
Supplerende stønad til utbetaling	85 127 kr
	7 094 kr pr. mnd.

 

Eksempel 3

To gifte stønadsmottakere, begge over 67 år, bor sammen med et adoptivbarn på 10 år. Den ene ektefellen mottar 15/40 alderspensjon med barnetillegg fra folketrygden. Den andre ektefellen mottar 10/40 alderspensjon fra folketrygden. De har ingen andre inntekter bortsett fra barnetrygd.

Supplerende stønad vil for den ene ektefellen utgjøre minste pensjonsnivå ordinær sats minus 15/40 alderspensjon med barnetillegg (hentes fra Pesys).

Supplerende stønad for den andre ektefellen vil utgjøre minste pensjonsnivå ordinær sats tillagt 20 % av minste pensjonsnivå høy sats minus 10/40 alderspensjon (hentes fra Pesys).

Etter satser som gjelder fra 1. mai 2011  blir det følgende beregning for den med lavest inntekt:

Full supplerende stønad	177 350 kr
- Alderspensjon 10/40 fra folketrygden ( 3 038 x 12)	36 456 kr
Supplerende stønad til utbetaling	140 894 kr
	11 741 kr pr. mnd.

Etter satser som gjelder fra 1. mai 2010 blir beregningen for den andre ektefellen slik:

Full supplerende stønad	145 822 kr
- Alderspensjon 15/40 m/1 barnetillegg fra folketrygden (5 542 x 12)	66 504 kr
Supplerende stønad til utbetaling	79 318 kr
	6 610 kr pr. mnd.

 

Eksempel 4

En stønadsmottaker mottar 5/40 alderspensjon med særtillegg fra folketrygden og en utenlandsk livrente på 30.000 kroner pr. år. Stønadsmottakeren har en samboer som er 50 år gammel og har en arbeidsinntekt på 50.000 kroner pr. år. De har ingen inntekter ut over dette.

Supplerende stønad vil for en slik person utgjøre 125 % av minste pensjonsnivå høy sats med fradrag for pensjonen fra folketrygden (hentes fra Pesys), livrenten på 30.000 og samboerens arbeidsinntekt på 50.000.

Etter satser som gjelder fra 1. mai 2011 blir beregningen som følger:

Full supplerende stønad		197 049 kr
- Alderspensjon fra folketrygden 5/40 (1642 x 12)	19 704 kr
- Utenlandsk livrente	30 000 kr
- Samboers inntekt	50 000 kr
Sum inntekter til fradrag i stønaden		99 704 kr
Supplerende stønad til utbetaling		97 345 kr
		8 112 kr pr. mnd.

Når to ektefeller som lever sammen begge er over 67 år, skal inntektsprøvingen gjøres slik at inntekter hos den ene ektefellen bare skal brukes ved inntektsrøvingen av den andre ektefellens supplerende stønad i den utstrekning inntektene overstiger full supplerende stønad til ektefeller over 67 år. Denne bestemmelsen sikrer at det ikke blir gjort fradrag for de samme inntektene to ganger. Det samme gjelder for samboere og for registrerte partnere som lever sammen.

Eksempel 5

Et samboerpar har begge redusert alderspensjon med særtillegg fra folketrygden. Den ene har 10/40 alderspensjon, og den andre har 5/40 alderspensjon pluss 150.000 kroner pr. år i alderspensjon fra utlandet. De har ingen andre inntekter.

Supplerende stønad kan gis til den av samboerne som bare har 10/40 folketrygdpensjon i inntekt. Supplerende stønad for denne personen utgjør minste pensjonsnivå ordinær sats fratrukket den egne 10/40 folketrygdpensjonen og differansen mellom summen av samboerens norske og utenlandske pensjoner. Dette vil gi personen med 10/40 rett til supplerende stønad med 7 247 kroner pr. måned etter minste pensjonsnivå ordinær sats.

Samboerparets samlede inntekt vil etter dette utgjøre to ganger minste pensjonsnivå ordinær sats som tilsvarer minstepensjon for ektepar i folketrygden.

Etter satser som gjelder fra 1. mai 2011 blir beregningen for ektefellen med lavest inntekt som følger:

Full supplerende stønad		145 822 kr
- Alderspensjon fra folketrygden 10/40 ( 3 038 x 12)		36 456 kr
=		109 366 kr
- Samboers pensjon fra utlandet	150 000 kr
og 5/40 alderspensjon fra folketrygden (1 519 x 12)	18 228 kr
=	168 228 kr	22 406 kr
Fratrukket beløp tilsvarende supplerende stønad	145 822 kr
Supplerende stønad til utbetaling		86 960 kr
		7 247 kr pr. mnd.

 

§ 7 Utmåling av supplerende stønad

Faktisk supplerende stønad skal utgjøre differansen mellom full supplerende stønad etter den aktuelle satsen, se § 5, og inntekter som nevnt i § 6. Se eksemplene gitt i kommentaren til § 6. Se også § 9 som setter en nedre grense for utbetaling av lave stønadsbeløp.

Dersom inntektene er høyere enn satsen for full supplerende stønad, skal krav om supplerende stønad avslås.

Dersom en som mottar supplerende stønad får endring i sine inntektsforhold slik at inntektene blir høyere enn satsen for full supplerende stønad, skal den supplerende stønaden opphøre fra og med måneden etter inntektsendringen, jf. § 11 andre ledd.

Se også § 10 om endringer i inntekt.

§ 8 Formue

[Endret 1/07,1/09, 4/12]

Det åpnes her for å gi avslag på søknad om supplerende stønad dersom søkeren eller ektefellen/samboeren/partneren har så stor formue at det vil være urimelig å gi supplerende stønad. Jf. at målsettingen med supplerende stønad ikke går lenger enn å garantere en samlet minimumsinntekt tilsvarende folketrygdens minstepensjon.

Formue i form av vanlig bolig eller andre vanlige ting til daglig bruk, skal ikke regnes som slik formue som gir grunnlag for avslag på søknad om supplerende stønad. Heller ikke finansformue (bankinnskudd o.l.) opp til 0,5 G gir grunnlag for avslag.

For at formue skal være avslagsgrunn, må det dreie seg om betydelige midler eller verdier, slik at formuen kan anses å gi vedkommende et økonomisk selvforsørgelsesgrunnlag. Det antas at det er få personer i målgruppen for ordningen med supplerende stønad som har formue av en størrelse som bør få betydning for retten til slik stønad.

Eiendom som søker og ektefelle/partner har i tillegg til det som er vanlig bolig, skal betraktes som økning av formuen. Dersom annen eiendom enn det som regnes som vanlig bosted skulle unntas fra vurderingen av formue, ville det innebære at reglene lett kunne omgås ved å plassere formue i eiendom. Vi viser her til Trygderettens vurderinger av formuesbegrepet  i Trygderettskjennelsene 07/00445 og 07/00640.

Eiendom i form av for eksempel hytter og andre fritidsboliger skal derfor inngå i prøvingen mot formue.

Det er i § 8 andre ledd gitt hjemmel til å fastsette forskrift, men slik forskrift er foreløpig ikke fastsatt.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i samråd med departementet lagt opp til en praksis med utgangspunkt i begrepet "finansformue". Dette defineres på samme måte som i § 2 andre ledd i forskriften til § 7-2 i folketrygdloven om gravferdsstønad. Begrepet "finansformue" er et bruttobegrep. Gjeld går ikke til fradrag. Med "finansformue" menes dermed "kontanter, bankinnskudd, omsettelige aksjer, obligasjoner, andeler i verdipapirfond, andre omsettelige verdipapirer og utestående fordringer. Det er likvide midler som i utgangspunktet kan gjøres tilgjengelige slik at dette kan brukes til å dekke utgifter. Slik formue inntil 0,5 G skal ikke være avslagsgrunn. Personer som selv har, eller bor sammen med ektefelle, samboer eller partner som har finansformue over 0,5 G, fyller ikke vilkårene for å få supplerende stønad. Fribeløpet på 0,5 G gjelder samlet for ektefellene. Det skal da gis avslag på krav om stønad med den begrunnelse at finansformuen er for høy. Dersom finansformuen senere blir oppbrukt til livsopphold, kan det gis supplerende stønad når dette har skjedd og finansformuen ikke overstiger 0,5 G. Ved formue over 0,5 G kan stønadsrett tidligst oppstå etter det antall måneder (avrundet etter vanlige avrundingsregler) som framkommer når finansformuen som overstiger 0,5 G deles med det aktuelle stønadsbeløpet vedkommende kan ha rett til etter lovens § 7.

Dersom en søker eller stønadsmottaker har satt fram krav om pensjon fra et annet land og får slik pensjon, må saken revideres og nytt stønadsbeløp beregnes, jf. § 10. Dersom det gis etterbetaling av den utenlandske pensjonen slik at vedkommendes finansformue overstiger 0, 5 G, vil dette være grunnlag for opphør av supplerende stønad. Ny stønadsperiode kan gis når etterbetalingen er anvendt til livsopphold og finansformuen ikke utgjør mer enn 0,5 G, se forrige avsnitt om hvordan dette beregnes.

Søknader om supplerende stønad fra personer som har formue i form av uvanlig verdifull bolig eller andre eiendommer eller formuesgjenstander, eller som lever sammen med ektefelle/samboer/partner som har slik formue, skal søknad vedlagt nødvendig dokumentasjon sendes til NAV Forvaltning til behandling.

§ 9 Lave stønadsbeløp

[Endret 12/08]

Supplerende stønad skal utgjøre differansen mellom full supplerende stønad og de inntekter stønadsmottakeren og eventuell ektefelle/samboer/partner har. Når det er liten forskjell mellom stønadssatsen og inntektene, kan differansen bli liten.

For å unngå utbetaling med tilhørende administrative kostnader av svært lave stønadsbeløp, er det fastsatt en minste grense på 2 prosent av full supplerende stønad til enslig person. Blir stønadsbeløpet lavere enn dette, skal krav om supplerende stønad avslås.

Dersom inntektsforholdene senere endrer seg, må det settes fram nytt krav om supplerende stønad.

§ 10 Endringer

§ 10 første ledd

Endring i inntekt

[Endret 1/06, 1/07, 12/08, 6/09, 6/10, 4/12]

Dersom det skjer endringer i de inntektene som er lagt til grunn ved fastsettelsen av supplerende stønad, skal stønaden omregnes dersom endringene er så store at omregnet stønad blir minst 10 prosent høyere eller lavere enn tidligere fastsatt stønad.

Eksempel 1

Gift bruker med ektefelle under 67 år og 1 barn under 18 år som forsørges.
Årlig inntekt kr. 118 000.

Etter satser som gjelder fra 1. mai 2011 blir beregningen som følger:

Supplerende stønad (125 % av MNP høy sats) Tillegg for 1 barn (20 % av MNP høy sats)	197 049 kr 31 528   kr
	228 577 kr
Inntekt Supplerende stønad til utbetaling	118 000 kr 110 577 kr
Inntekten øker med 9000 kr til 127 000 kr
Supplerende stønad (125 % MPN høy sats)     Tillegg for 1 barn (20% MPN høy sats)	197 049 kr   31 528 kr
	228 577 kr
Inntekt Supplerende stønad til utbetaling	127 000 kr (endring under 10 %) 101 577 kr (endring under 10 %)

Økningen i inntekt medfører mindre enn 10 prosent endring i fastsatt stønad. Stønaden skal først omregnes ved forlengelse av stønadsperioden (ny stønadsperiode).

 

Eksempel 2

Samme tilfelle som i eksempel 1, men tillegg for barn bortfaller. Stønaden skal beregnes på nytt.

Etter satser som gjelder fra 1. mai 2011 blir beregningen som følger:

Supplerende stønad (125 % MPN høy sats)     Inntekt Supplerende stønad til utbetaling	197 049 kr 127 000 kr   70 049 kr
Inntekten øker med kr. 8 000 pr. år til kr. 135 000.
Supplerende stønad Inntekt Supplerende stønad til utbetaling	197 049 kr 135 000 kr (endring under 10 %)  62 049 kr (endring over 10 %)

Økningen i inntekt medfører over 10 prosent endring i fastsatt stønad. Stønaden skal omregnes fra måneden etter at inntekten øker.

 Eksempel 3

Enslig bruker med årlig inntekt kr. 50 000.

Etter satser som gjelder fra 1. mai 2011 blir beregningen som følger:

Supplerende stønad (100 % MPN høy sats)                    Inntekt Supplerende stønad til utbetaling	157 639 kr                                          50 000 kr 107 639 kr
Inntekten øker med kr. 6000 pr. år til kr. 56 000.
Supplerende stønad (100 % MPN høy sats)                    Inntekt Supplerende stønad til utbetaling	157 639 kr  56 000 kr (endring over 10 %) 101 639 (endring under 10 %)

Økningen i inntekt medfører mindre enn 10 prosent endring i fastsatt stønad. Stønaden skal først omregnes ved forlengelse av stønadsperioden (ny stønadsperiode).

Endring i formue

[Endret 1/06]

Dersom formuen endrer seg vesentlig i løpet av stønadsperioden, kan dette føre til at stønadsretten opphører. Se kommentaren til § 8.

Endring i sivilstand

[Endret 1/06]

Ved endring i sivilstand skal stønaden fastsettes på nytt etter satsene i § 5. Det må innhentes dokumenterte opplysninger om sivilstandsendringen og om hvilke inntektsendringer den endrede sivilstanden medfører. Stønaden fastsettes for en ny 12-månedersperiode med virkning fra måneden etter sivilstandsendringen, jf. § 11 andre ledd. Ved endring som skyldes institusjonsopphold gjelder egne regler, se kommentaren til § 12.

Endring i antall barn

[Endret 1/06]

Dersom det blir endring i antall barn som gir grunnlag for økning av satsen for supplerende stønad, jf. § 5 andre og tredje ledd, skal stønaden fastsettes på nytt for en ny 12-månedersperiode med virkning fra måneden etter endringen i barnetallet, jf. § 11 andre ledd. Dette gjelder både tilfeller der antall barn blir mindre fordi barnet har fylt 18 år eller har flyttet fra stønadsmottakerens hushold eller dør, og tilfeller der antall barn blir større fordi barn blir født, adoptert eller flytter til stønadsmottakerens hushold.

10 andre ledd

[Tilføyd 1/07, endret 4/12]

Ved endring som følge av årlig regulering skal supplerende stønad omregnes. Det samme gjelder ytelser som går til fradrag etter § 6 som alderspensjon og offentlig tjenestepensjon og andre ytelser som reguleres etter folketrygden grunnbeløp. Andre inntekter skal endres når det faktisk skjer endring i inntektene.

11 Stønadsperiode og utbetaling

11 første ledd

[Endret 1/07, 4/12]

Supplerende stønad skal gis for 12 måneder av gangen, uavhengig av kalenderåret.

Ved utløpet av stønadsperioden kan det søkes om ny periode. Stønadsmottakeren må da personlig møte på NAV kontor. Dette medfører bl.a. en hensiktsmessig kontroll i forhold til utenlandsopphold.

Dersom stønadsmottakeren lever sammen med ektefelle, samboer eller registrert partner, må også denne møte personlig på NAV kontor, jf. § 21.

Det må ved søknad om forlenget stønadsperiode legges fram ny dokumentasjon for inntekt og formuesforhold, for eventuelle utenlandsopphold og eventuell endring i sivilstatus m.v.

§ 11 andre ledd

[Endret 1/06]

Supplerende stønad gis fra og med måneden etter at vilkårene for stønad er oppfylt, men tidligst fra tre måneder forut for kravmåneden, jf. § 11 fjerde ledd.

Hovedregelen om at stønad gis fra måneden etter at vilkårene er oppfylt gjelder også ved fastsetting av ny stønadsperiode etter avbrudd i stønadsretten. Hovedreglen gjelder dessuten ved fastsetting av ny stønadsperiode på grunn av endring av stønadssatsen som følge av endret sivilstand eller antall barn. Ved endring som skyldes institusjonsopphold gjelder egne regler, se kommentaren til § 12.

Ved krav om forlenget stønadsperiode, gis forlenget stønad tidligst fra og med måneden etter siste månedsutbetaling basert på forrige stønadsperiode.

Dersom retten til supplerende stønad opphører av andre grunner enn utløp av stønadsperioden, f.eks. på grunn av for langt utenlandsopphold eller for høy inntekt, skal stønaden stoppes fra og med måneden etter at stønadsretten falt bort.

Dersom supplerende stønad er blitt stoppet på grunn av langt utenlandsopphold, kan det etter opphør av slikt opphold settes fram nytt krav om supplerende stønad. Det kan gis en ny stønadsperiode på 12 måneder fra måneden etter at vilkårene på ny er oppfylt. Det kan imidlertid bli aktuelt å avregne uberettiget utbetalt stønad under utenlandsopphold i den nye stønadsperioden, se § 13 fjerde ledd.

Dersom supplerende stønad er blitt stoppet på grunn av for høy inntekt eller for høy finansformue, kan det settes fram nytt krav om supplerende stønad dersom inntektsforholdene endrer seg. Det kan gis en ny stønadsperiode på 12 måneder fra måneden etter at vilkårene på ny er oppfylt, med de begrensninger av etterbetalingsperiode som følger av § 11 fjerde ledd.

§ 11 tredje ledd

[Endret 1/06, 1/07, 4/12]

Dersom det skjer en endring i inntekten som medfører at stønaden skal settes opp, f.eks. endring i inntekt eller sivilstatus, skal stønaden omregnes fra og med den måneden da endringen skjedde.

Ved inntektsendringer som medfører at stønaden skal settes ned, skal stønaden settes ned fra og med måneden etter at endringen skjedde.

Dersom det ved slike omregninger er kort tid igjen av den løpende stønadsperioden, kan det i stedet for omregning gis en ny 12 måneders stønadsperiode regnet fra endringstidspunktet, dersom NAV kontor vurderer dette som hensiktsmessig, jf. kontroll i forhold til utenlandsopphold m.v. Kravet om endring blir i så fall å behandle som krav om ny stønadsperiode.

§ 11 fjerde ledd

[Endret 1/07, 4/12]

Etterbetaling av supplerende stønad kan ikke gis for mer enn tre måneder forut for måneden da kravet blir framsatt.

Det er bestemt at det ikke kan gis renter.

Det er videre bestemt at det heller ikke kan gis erstatning etter skadeserstatningsloven eller alminnelige erstatningsrettslige regler for rentetap eller ytelser det kunne ha foreligget rett til forut for tre måneder før kravmåneden.

Det er ikke åpnet for utvidet etterbetaling selv om det er feil i NAV kontor sin behandling som er årsaken til at ytelser ikke er gitt tidligere, jf. Innst. O. nr. 56 (2004-2005) punkt 6.1.3 andre avsnitt.

§ 11 femte ledd

[Endret 12/05, 1/06, 1/07, 1/08, 4/12]

Personer som får supplerende stønad vil ofte ha mottatt økonomisk sosialhjelp i hele eller deler av en etterbetalingsperiode. Slik sosialstønad skal gå til fradrag i etterbetalingen av supplerende stønad. Det er ikke gitt bestemmelser om at fradraget skal refunderes NAV.

Supplerende stønad for den måneden da stønaden første gang blir utbetalt, regnes ikke som etterbetaling. Det skal derfor ikke gjøres fradrag i stønaden for økonomisk stønad (sosialstønad) utbetalt tidligere samme måned, bare for økonomisk stønad utbetalt i tidligere måneder, dersom det gis etterbetaling av supplerende stønad for de samme tidligere månedene.

§ 11 sjette ledd

Bestemmelsene om utbetalingsterminer, utbetalingstidspunkt og avrundingsregler er de samme som i folketrygdloven.

Supplerende stønad skal utbetales månedsvis på samme tidspunkt som pensjoner etter folketrygdloven, dvs. ca den 20. hver måned.

§ 12 Opphold i institusjon m.v.

[Endret 1/06, 1/07, 10/08]

Med institusjon menes et sted hvor det blir gitt heldøgns omsorg og pleie og hvor driftsutgiftene dekkes av det offentlige. Det har ingen betydning om beboer betaler egenandel eller ikke. Alders- og sykehjem regnes derfor som institusjon selv om kommunen kan kreve vederlag for oppholdet fra beboer.

Retten til supplerende stønad faller bort når et institusjonsopphold eller et fengselsopphold har vart i en kalendermåned ut over den måneden da oppholdet tok til. Stønaden skal løpe uendret i måneden etter den måneden da oppholdet tok til og skal opphøre fra og med den derpå følgende måned.

Når den som blir innlagt i institusjon har ektefelle/samboer/partner som også har rett til supplerende stønad, skal denne stønaden omregnes til stønad for enslig stønadsmottaker fra og med den måneden da den supplerende stønaden til den som er innlagt i institusjon blir stoppet. Denne praksisen skiller seg fra den man følger ved sivilstandsendringer som skyldes dødsfall og separasjon/samlivsbrudd, jf. kommentarene til § 10 og § 11 andre ledd.

Det er ikke åpnet for å gi redusert stønad under lengre institusjons- eller fengselsopphold.

Dersom supplerende stønad er blitt stoppet på grunn av opphold i fengsel eller institusjon, må det etter opphør av slikt opphold settes fram nytt krav om supplerende stønad. Dersom vilkårene er oppfylt, gis det en ny stønadsperiode på 12 måneder.

Personer som oppholder seg i asylmottak, har kost og losji dekket av det offentlige. Opphold i asylmottak likestilles derfor med opphold i institusjon. Når personer som har fått oppholdstillatelse som kan danne grunnlag for bosettingstillatelse, flytter til en vanlig bolig, kan vilkårene for supplerende stønad være oppfylt. Stønaden kan gis tidligst fra måneden etter flytting fra asylmottaket, jf. § 11 andre ledd.

§ 13 Tilbakekreving

§ 13 første ledd

Det er gitt strenge regler om tilbakekreving av feilutbetalt supplerende stønad dersom forholdene er slik at stønadsmottakeren forsto eller burde ha forstått at utbetalingen var feil. Når forholdene er slik, skal feilutbetalt stønad alltid kreves tilbakebetalt.

Bakgrunnen for denne strenge regelen om tilbakekreving er at ordningen med supplerende stønad anses å ville kunne bli spesielt utsatt for misbruk.

Når det er gjort vedtak om tilbakekreving, er dette vedtaket tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 13 andre ledd

[Endret 1/07]

Dersom stønadsmottakeren mottar supplerende stønad eller andre løpende ytelser til livsopphold som administreres av arbeids- og velferdsetaten, skal feilutbetalt beløp avregnes i framtidige utbetalinger. Trekket i løpende ytelser må ikke overstige 10 prosent av det aktuelle terminbeløpet.

Det skal ikke gjøres trekk i eventuell utbetaling av barnetrygd, ettersom dette ikke er ytelser til stønadsmottakerens livsopphold.

§ 13 tredje ledd

[Endret 1/07]

Dersom det ikke foreligger rett til løpende ytelser som nevnt i § 13 andre ledd, kan feilutbetalt beløp kreves inn etter reglene i bidragsinnkrevingsloven. Tilbakekrevingssaken skal da overføres til Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral (NAVI).

13 fjerde ledd

[Endret 12/05, 1/07]

Bestemmelsen er en egen avregningsbestemmelse som skal anvendes dersom en stønadsmottaker eller ektefellen/samboeren/partneren har hatt over 90 dagers opphold i utlandet i en stønadsperiode, jf. § 4 første og andre ledd, og det av den grunn er blitt utbetalt for mye stønad. Det for mye utbetalte beløpet under utenlandsopphold skal avregnes måned for måned i ny stønadsperiode. Avregningen skal foretas uten hensyn til om vilkårene for tilbakekreving i § 13 første ledd er oppfylt. Avregning etter fjerde ledd er heller ikke begrenset til 10 prosent av terminbeløpet, slik som andre tilbakekrevingsbeløp, jf. andre ledd siste punktum. Avregningsbeløpet trekkes inn i sin helhet i den/de første terminutbetalingene i ny stønadsperiode. Stønadsmottakeren kan da bli 0-stønadsmottaker i en eller flere måneder, inntil det for meget utbetalte stønadsbeløpet er dekket inn.

Se eksempel 1 og 2 i kommentaren til § 4 første og andre ledd.

Dersom stønadsmottakeren blir boende i utlandet og det således ikke gis noen ny stønadsperiode det kan foretas avregning i, skal saken overføres til NAV Innkreving (NAVI). Hvis personen senere kommer til Norge og da fyller vilkårene for å få supplerende stønad, skal eventuelt restbeløp avregnes ved ny stønadsutbetaling. Det gjelder ingen bestemmelser om foreldelse for avregning etter § 13 fjerde ledd.

14 Finansiering

Ordningen med supplerende stønad dekkes direkte over statsbudsjettet. Ordningen er ikke omfattet av folketrygden. Dette har avgjørende betydning for unntaket fra reglene om eksport av ytelser innenfor EØS-området i rådsforordning 1408/71.

Kapittel 4. Saksbehandling m.v.

§ 15 Forholdet til forvaltningsloven

Reglene i forvaltningsloven gjelder for saker om supplerende stønad, med de unntak som framgår av loven. Bestemmelsen tilsvarer folketrygdloven § 21-1.

§ 16 Avgjørelse etter loven

[Endret 1/07, 4/12]

Arbeids- og velferdsdirektoratet har delegert vedtaksmyndigheten for krav om supplerende stønad til NAV Forvaltning.

§ 17 Søknad

[Endret 12/05, 1/07, 4/12]

Krav om supplerende stønad skal settes fram ved personlig frammøte på NAV kontor. Det samme gjelder krav om forlenget stønadsperiode.

Dersom søkeren eller ektefellen/samboeren/partneren er forhindret fra å møte på NAV kontor på grunn av varig sykdom, må det innhentes legeattest og uttalelse fra hjemmesykepleie el.lign. Det er avgjørende for retten til supplerende stønad at NAV kontor på tilfredsstillende måte får godtgjort at den som søker om supplerende stønad eller forlengelse av slik stønad og dennes ektefelle/samboer eller partner faktisk oppholder seg i Norge innenfor de rammer som er gitt i loven § 4. Det må også være godtgjort at ektefeller og partnere faktisk bor sammen i et felles hushold.

Kravet skal framsettes på blankett NAV 64-21.00. NAV kontor plikter å bistå søkeren med utfylling av blanketten. Dersom søkeren ikke kan norsk, må NAVkontor sørge for nødvendig tolketjeneste. Utgifter til dette dekkes av NAV kontor.

Nødvendig dokumentasjon

[Endret 1/07, 12/08, 4/12]

For behandling av krav om supplerende stønad er det nødvendig å få dokumentert

-	søkerens identitet gjennom framlegging av pass eller annet reisedokument
-	søkerens rett til bosetting i Norge, se kommentaren til § 3
-	søkerens sivilstatus
-	søkerens og eventuell ektefelles/samboers/partners inntekts- og formuesforhold gjennom kopi av likningsutskrifter og eventuelle andre aktuelle dokumenter
-	opplysninger fra NAV kontor om eventuelle utbetalinger og andre relevante opplysninger
-	andre opplysninger som kan ha betydning for saken

 

Søkeren og eventuell ektefelle/samboer/partner har plikt til å legge fram den dokumentasjonen NAV trenger for å avgjøre kravet, se §§ 18 og 20.

NAV har rett til å innhente nødvendig informasjon fra skatteetaten, sosialetaten, politiet, andre offentlige organ, arbeidsgivere, banker, forsikringsselskap og private pensjonsordninger, jf. § 19.

§ 18 Plikt til å gi opplysninger

§ 18 første ledd

[Endret 1/07,12/08, 4/12]

En person som søker eller mottar supplerende stønad har plikt til å gi NAV de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre retten til stønad. Denne plikten gjelder også for søkerens eller stønadsmottakerens ektefelle/samboer/partner, jf. § 20.

Stønadsmottakeren har også plikt til å melde fra til NAV kontor om utenlandsopphold, endringer i inntektsforhold, sivilstatus og andre forhold som kan ha betydning for stønadsretten eller for stønadens størrelse.

NAV har for øvrig selv rett til å innhente nødvendig dokumentasjon fra ulike instanser, se § 19.

§ 18 andre ledd

[Endret 1/07,12/08]

I forbindelse med kontroll av stønadsretten eller av stønadens størrelse, kan NAV kreve at stønadsmottakeren gir nødvendig informasjon og dokumentasjon om forhold som har betydning for stønadsretten og stønadens størrelse.

Se § 21 om kontroll.

§ 18 tredje ledd

[Endret 1/07,12/08]

Dersom en søker eller en stønadsmottaker ikke legger fram den dokumentasjonen som NAV har bedt om, kan søknad om stønad avslås og løpende stønad kan holdes tilbake. Det samme gjelder dersom en søker eller en stønadsmottaker gir uriktige opplysninger av betydning for stønadsretten eller for størrelsen av stønaden.

NAV kan på eget initiativ innhente opplysninger fra en rekke instanser, se § 19. Når innhenting av slik dokumentasjon gir grunnlag for avslag på søknad om stønad eller omregning eller stans av løpende stønad, skal NAV gjøre vedtak i samsvar med dette.

Se også bestemmelsene om feilutbetaling og tilbakekreving i § 13.

§ 19 Innhenting av opplysninger

[Endret 1/07,12/08]

Paragrafen gir NAV vid adgang til å innhente opplysninger som er nødvendige for avgjørelse av krav om supplerende stønad og for kontroll av løpende supplerende stønad.

NAV har rett til å innhente nødvendig informasjon fra skatteetaten, sosialetaten, politiet, andre offentlige organ, arbeidsgivere, banker, forsikringsselskap og private pensjonsordninger.

Arbeids- og velferdsetaten har også rett til å pålegge helseinstitusjoner, fengsler og andre institusjoner å gi melding når en stønadsmottaker blir innlagt eller utskrevet, jf. § 19 tredje ledd.

De instanser som etter lovens § 19 er pålagt å gi NAV opplysninger, har plikt til å gjøre dette vederlagsfritt, uten ugrunnet opphold og uten hinder av taushetsplikten, jf. § 19 fjerde ledd.

§ 20 Opplysninger om ektefellen

[Endret 1/07,12/08]

Ektefellen til en søker eller mottaker av supplerende stønad plikter å gi NAV opplysninger om sine inntekts- og formuesforhold på samme måte som søkeren eller stønadsmottakeren selv, jf. § 18. Det samme gjelder for en søkers eller stønadsmottakers samboer eller partner, jf. § 2 andre ledd.

NAV har rett til å innhente informasjon om ektefelle/samboer/partner på samme måte som er angitt i § 19 for søkere og mottakere av supplerende stønad.

§ 21 Kontroll

[Endret 1/06, 1/07, 4/12]

Forskrift om kontroll av supplerende stønad ble fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 16. desember 2005.

I forskriften § 1 er det bestemt at en mottaker av supplerende stønad kan innkalles til personlig frammøte på NAV kontor opptil to ganger i året i tillegg til frammøtet ved søknad om stønad. Dette gjelder også for samboere og ektefeller og partnere som er under 67 år. (Dersom de er over 67 år er de egne stønadsmottakere.)

I forskriften § 2 er det bestemt hvilke dokumenter som skal framvises og hvilke opplysninger stønadsmottakeren skal gi ved frammøtet på NAV kontor.

Det er lagt opp en Infotrygdrutine for innkalling av mottakere av supplerende stønad til personlig frammøte på NAV kontor to ganger i året. Stønadsmottakeren må da framvise pass eller annet reisedokument og for øvrig redegjøre for om det har inntruffet endringer i inntekt, formue eller andre forhold av betydning for stønaden, jf. § 2 i forskriften. Dersom stønadsmottakeren har samboer eller bor sammen med ektefelle eller registrert partner under 67 år, må også denne bli med til det personlige frammøtet på NAV kontor og framvise pass m.v. Dersom samboeren, ektefellen eller partneren er over 67 år er de selv stønadsmottakere.

Det bør lages et forvaltningsnotat til saken på grunnlag av samtalen, og stønadsmottakeren bør undertegne på et notat innholdende de opplysningene han eller hun gir.

Det er spesielt viktig å få fram opplysninger om eventuelle utenlandsopphold og varigheten av dem.

Første kontroll skal foregå fire måneder etter at stønaden er gitt, og andre kontroll skal foregå åtte måneder etter at stønaden er gitt. Infotrygdrutinen sørger for at det automatisk blir sendt en skriftlig innkalling til samtale på NAV kontor. I innkallingen blir stønadsmottakeren bedt om å ta kontakt med NAV kontor innen tre uker for å avtale møtetidspunkt.

Stønaden stoppes automatisk hvis det ikke registreres at kontroll er foretatt. Se nærmere om denne rutinen i Brukerhåndboken.

I forskriften § 3 er det bestemt at NAV kontor kan stoppe utbetalingen av supplerende stønad fra neste kalendermåned dersom stønadsmottakeren ikke tar kontakt med NAV kontor senest tre uker etter at innkallingen til kontrollsamtale er sendt ut. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke møter på NAV kontor til avtalt tid.

Dersom det manglende frammøtet bare gjelder ektefellen, samboeren eller partneren, skal eventuell stans av supplerende stønad bare gjelde satsøkningen som er gitt på grunn av forsørgingen. En slik endring av satsen vil medføre at eventuelt fradrag som er gjort på grunn av ektefellens/samboerens/partnerens inntekt bortfaller. Dersom dette fører til at stønadsutbetalingen blir høyere enn tidligere - dvs. tilfeller der ektefellen/samboeren/partneren har inntekt over 0,5 G - skal omregning ikke foretas, ettersom bestemmelsen i forskriften § 3 er ment som en sanksjonsbestemmelse.

Dersom det manglende frammøtet skyldes sykdom, må dette dokumenteres ved legeerklæring, og vedkommende må møte fram på NAV kontor så snart det er mulig. Er vedkommende varig ute av stand til å møte på NAV kontor, må dette dokumenteres på samme måte som ved kravframsetting. Se kommentaren til § 17. NAV kontor må sørge for å få godtgjort at en person som mottar supplerende stønad og dennes ektefelle/samboer/partner og/eller forsørgede barn under 18 år som det er gitt satsøkning for, ikke har fravær fra riket ut over det loven § 4 gir åpning for.

§ 22 Anke til Trygderetten

Vedtak om supplerende stønad kan ankes inn for Trygderetten.

Reglene i folketrygdloven § 21-12 gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 23 Andre regler om saksbehandling

Saksbehandlingsreglene for saker etter folketrygdloven gjelder også for saker om supplerende stønad så langt reglene passer.

Kapittel 5. Ikrafttredelse

§ 24 Når loven tar til å gjelde

[Endret 12/05]

Loven ble i statsråd 16. desember 2005 bestemt å tre i kraft 1. januar 2006.

Supplerende stønad kan tidligst gis med virkning fra lovens ikrafttreden.

 

 

 

Full supplerende stønad