Rundskriv

Hovednr. 57 - Lov om barneverntjenester §9-2 Foreldres underholdsplikt 

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Pensjon og ytelser, 18.09.2006

Siste endret 02.02.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for familieytelser, jf. overskriften:

Holdepunkter for skjønnet
Forskriften § 4 fjerde ledd

I tillegg er behandlerkontor i NAV endret fra NAV Forvaltning Oslo til NAV Forvaltning Akershus

 

Innledning

[Endret 11/06]

Når et barn er plassert utenfor hjemmet etter et vedtak etter barnevernloven, kan kommunen (barnevernet) kreve at det blir fastsatt oppfostringsbidrag etter barnevernloven. Tidligere var det fylkesnemnda som fastsatte slike bidrag under visse forutsetninger, og den enkelte kommunen (barnevernet) kunne på visse vilkår inngå avtale med foreldrene om oppfostringsbidrag. Når en domstol overprøvde et tvangsvedtak gjort av fylkesnemnda, tok domstolen også stilling til spørsmålet om oppfostringsbidrag.

Barnevernloven ble endret ved lov av 17. juni 2005 og trådte i kraft fra 1. juli 2006, og fra dette tidspunktet er vedtaksmyndigheten tillagt bidragsfogden. Bidragsfogden har ikke bare overtatt vedtaksmyndigheten fra fylkesnemnda, men er også tillagt vedtaksmyndighet i de sakene der kommunen og foreldrene tidligere kunne inngå avtale. Om dette står det i Ot.prp. nr. 64 (2004-2005):

”Forslaget innebærer at trygdekontoret som bidragsfogd skal fastsette bidrag ved alle barnevernplasseringer utenfor hjemmet, også ved de frivillige plasseringene. I sistnevnte tilfeller må barneverntjenesten gjøre foreldrene oppmerksomme på at det vil bli framsatt krav om oppfostringsbidrag etter barnevernloven, slik at samtykket til plasseringen også omfatter samtykke til bidragskravet.”

Dette betyr at fra 1. juli 2006 har ikke kommunen lenger hatt adgang til å inngå avtale med en forelder / foreldrene om oppfostringsbidrag. Avtaler om oppfostringsbidrag inngått etter 30. juni 2006 er ugyldige og kan ikke danne grunnlag for innkreving gjennom arbeids- og velferdsetaten.

Selv om et oppfostringsbidrag tidligere ble fastsatt av fylkesnemnda, hadde trygdeetaten oppgaver med innkrevingen av bidraget. Oppfostringsbidraget ble innkrevd av Trygdeetatens innkrevingssentral etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven. NAV Innkreving viderefører denne oppgaven både med hensyn til vedtak som er gjort før 1. juli 2006, og vedtak som bidragsfogden har gjort etter at vedtaksmyndigheten ble overført fra 1. juli 2006.

§ 9-2 første ledd første punktum

Kommunen kan kreve at foreldrene skal betale oppfostringsbidrag når et barn er plassert utenfor hjemmet som følge av et vedtak etter barnevernloven. Når barnevernet ”plasserer” et barn etter bestemmelsene i barnevernloven, blir det alltid fattet et vedtak om plasseringen. Dette gjelder både tvungne og frivillige plasseringer der kommunen dekker utgifter til fosterhjem eller institusjon.

Når kommunen setter fram krav om oppfostringsbidrag, kan bidragsfogden uten videre legge til grunn at det er snakk om en plassering av en slik karakter at oppfostringsbidrag kan innvilges.

Se mer nedenfor under kommentarene til forskriften § 1.

I § 9‑2 første ledd første punktum kommer det også fram at kommunen kan kreve å få oppfostringsbidrag fra måneden etter at plasseringen fant sted og til den måneden plasseringen opphører.

Se mer nedenfor under kommentarene til forskriften § 4.

§ 9-2 første ledd andre punktum

Kommunen kan bare kreve å få fastsatt oppfostringsbidrag i tilfeller der det anses rimelig ut fra den økonomiske situasjonen til foreldrene.

Se mer nedenfor under kommentarene til forskriften §§ 1 og 4.

§ 9-2 andre ledd første og andre punktum

Kommunen sender krav om fastsettelse av oppfostringsbidrag til bidragsfogden. Krav om endring fra enten kommunen eller den bidragspliktige skal også sendes dit.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har bestemt at alle krav fra hele landet vedrørende oppfostringsbidrag skal behandles av ett kontor. NAV Forvaltning Akershus er utpekt til å være dette kontoret.

Se mer nedenfor under kommentarene til forskriften § 3.

§ 9-2 andre ledd tredje punktum

Den bidragspliktige kan sette fram krav om å få endret et løpende oppfostringsbidrag. Vedkommende kan også sette fram krav om å få ettergitt bidragsgjeld som er opparbeidet på grunnlag av pålagt oppfostringsbidrag.

Se mer nedenfor under kommentarene til forskriften §§ 2 og 6.

§ 9-2 andre ledd fjerde punktum

Oppfostringsbidrag kan fastsettes eller endres tilbake i tid med virkning fra opptil tre måneder før kravet ble mottatt.

Se mer nedenfor under kommentarene til forskriften § 4.

§ 9-2 andre ledd femte punktum

I en del tilfeller vil det løpe barnebidrag etter barneloven når barnevernet overtar omsorgen for barnet. Normalt har situasjonen vært slik at barnet i disse tilfellene ikke har bodd fast sammen med den ene av foreldrene, og det er denne forelderen som har betalt barnebidrag. Fra det tidspunktet som det kan fastsettes oppfostringsbidrag etter barnevernloven, skal bidrag etter barneloven opphøre. Det er ikke noe vilkår for opphøret at kommunen faktisk setter fram krav om oppfostringsbidrag (for eksempel kan kommunen unnlate det fordi den kommer til at den bidragspliktige ikke har økonomi til å betale bidrag, jf. forskriften § 1), og det er ikke noe vilkår for opphøret at et eventuelt krav blir innvilget.

Barneloven § 69 har en tilsvarende bestemmelse som barnevernloven § 9‑2 andre ledd femte punktum.

§ 9-2 andre ledd sjette punktum

[Endret 11/06]

NAV Forvaltning trenger forskjellige opplysninger for å kunne avgjøre et krav om fastsettelse eller endring av oppfostringsbidrag. Disse opplysningene kan blant annet innhentes fra den bidragspliktige, men det vil være effektivt for saksbehandlingen dersom kommunen gir opplysninger og dokumentasjon som den måtte ha. Dette kan gjøres i forbindelse med at krav blir satt fram. Dersom NAV Forvaltning finner det hensiktsmessig, kan tilleggsopplysninger innhentes fra kommunen. Det er imidlertid et vilkår at det dreier seg om opplysninger som er nødvendig for at NAV Forvaltning skal kunne avgjøre kravet og fastsette korrekt bidrag. Som det går fram av bestemmelsene, er kommunen ikke bundet av bestemmelser om taushetsplikt når det dreier seg om slike nødvendige opplysninger.

Kommunen er heller ikke er bundet av bestemmelsene om taushetsplikt i de tilfellene bidrag etter barneloven § 69 skal falle bort fordi oppfostringsbidrag kan fastsettes. Kommunen skal gi melding til NAV Forvaltning og gi tilstrekkelige opplysninger slik at barnebidrag etter barneloven kan stanses i slike tilfeller selv om kommunen kommer til at vilkårene for å sette fram krav om oppfostringsbidrag etter barnevernloven ikke er oppfylt.

Se under overskriften ”Særlig ved frivillige plasseringer”. Dersom foreldrene har gitt samtykke til kommunen om en frivillig plassering av barnet, og det i samtykket er tatt forbehold om hvor stort oppfostringsbidrag de vil akseptere, må kommunen uoppfordret meddele dette til NAV Forvaltning. Det gjøres best ved å opplyse om det i kravblanketten. Samtykkeerklæringen kan inneholde opplysninger som er NAV Forvaltning uvedkommende, og da bør ikke NAV Forvaltning få kopi av den. Dersom det ikke er oppgitt noe om en slik begrensning, kan NAV Forvaltning legge til grunn at det ikke er tatt noe forbehold om størrelsen av bidraget.

Se mer nedenfor under kommentarene til forskriften § 7.

§ 9-2 tredje ledd

Vedtak som er gjort av NAV Forvaltning Akershus, kan påklages til NAV Klageinstans.

Se mer nedenfor under kommentarene til forskriften § 4.

§ 9-2 fjerde ledd

Oppfostringsbidrag blir innkrevd av NAV Innkreving og blir sendt videre derfra til den enkelte kommunen. Fra før innkrever NAV Innkreving oppfostringsbidrag som er fastsatt av fylkesnemnda. Bidragene blir innkrevd etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven, dvs. etter de samme bestemmelsene som barnebidrag og ektefellebidrag.

§ 9-2 femte ledd

Barne- og likestillingsdepartementet kan gi forskrift om oppfostringsbidrag etter barnevernloven § 9‑2. Den 23. juni 2006 har departementet fastsatt ”Forskrift om fastsetting og endring av oppfostringsbidrag etter lov om barneverntjenester”.

Forskriften § 1

Se også ovenfor under kommentarene til barnevernloven § 9‑2 første ledd første punktum.

Forskriften § 1 er ment som et direktiv overfor kommunene om hvordan de skal forholde seg når de tar stilling til om de skal sette fram krav om oppfostringsbidrag eller ei.

Når kommunen kan sette fram krav om oppfostringsbidrag

Det er kommunen (barnevernet) som setter fram krav om oppfostringsbidrag. Hver av foreldrene er bidragspliktige, og dersom kommunen kommer til at det er grunnlag for å kreve oppfostringsbidrag fra hver av dem, må to krav bli satt fram, dvs. at det må fylles ut én kravblankett for hver av foreldrene. Det vil aldri være snakk om en felles bidragsplikt, heller ikke i de tilfellene foreldrene bor sammen.

Krav kan settes fram både ved tvungne og frivillige plasseringer av barnet. Forutsetningen er at kommunen betaler for oppholdet. (Staten dekker den delen av oppholdet som overstiger kommunens fastsatte andel.) Barnet kan være plassert både i fosterhjem og i institusjon.

Særlig ved frivillige plasseringer

[Endret 11/06]

Dersom plasseringen av barnet er frivillig og kommunen har til hensikt å sette fram krav om oppfostringsbidrag, må den/de bidragspliktige (foreldrene) være gjort uttrykkelig oppmerksom på at kommunen vil gjøre dette før de eventuelt gir sitt samtykke til plasseringen - eventuelt en forlengelse av plasseringen.

Hvis en forelder påberoper seg at vedkommende ikke har blitt gjort oppmerksom på at det vil bli satt fram krav om oppfostringsbidrag, har kommunen satt fram et ugyldig krav som NAV Forvaltning kan avvise. Hvis disse opplysningene kommer fram først etter at NAV Forvaltning har gjort vedtak, har NAV Forvaltning truffet et ugyldig vedtak. Kommunen må få anledning til å uttale seg før NAV Forvaltning beslutter om et krav skal avvises eller et vedtak skal oppheves.

Når den/de bidragspliktige (foreldrene) samtykker til en frivillig plassering og samtidig blir gjort oppmerksom på at kommunen har til hensikt å sette fram krav om oppfostringsbidrag, kan de i samtykkeerklæringen ta forbehold om hvilket beløp de maksimalt vil akseptere som bidrag. NAV Forvaltning må forholde seg til dette som en maksimalbegrensning i tillegg til andre begrensninger som vil bli omtalt nedenfor.

Når kommunen ikke kan sette fram krav om oppfostringsbidrag

Foreldreansvaret blir fratatt foreldrene med tanke på adopsjon

Etter barnevernloven § 4‑20 første ledd kan fylkesnemnda vedta at foreldreansvaret skal kunne fratas foreldrene i sin helhet. Etter § 4‑20 andre ledd kan fylkesnemnda i slike tilfeller samtykke (i foreldrenes sted) i at barnet kan adopteres.

Når fylkesnemnda har samtykket i at barnet kan adopteres, kan ikke kommunen sette fram krav om å få oppfostringsbidrag fra de biologiske foreldrene. Dette gjelder også for perioden fram til en eventuell adopsjon finner sted.

Foreldrenes økonomiske situasjon og forholdene for øvrig gjør det urimelig å kreve oppfostringsbidrag

Når kommunen vurderer foreldrenes økonomiske situasjon, må den se på hver av foreldrene for seg. Dette gjelder både når foreldrene ikke bor sammen, og når de bor sammen.

Dersom kommunen kommer til at økonomien til en forelder er så dårlig at vedkommende ikke er i stand til å betale oppfostringsbidrag, skal kommunen ikke sette fram krav. Andre forhold kan også gjøre det urimelig at det blir satt fram krav om oppfostringsbidrag. Et eksempel på det er tilfeller der plasseringen av barnet i fosterhjem eller institusjon antas å bli langvarig, for eksempel når det antas at barnet kommer til å ha oppveksten sin i et fosterhjem. Når helt små barn blir plassert i fosterhjem/institusjon, kan det virke urimelig å pålegge en forelder oppfostringsbidrag. I kommentarer fra Barne- og likestillingsdepartementet kommer det fram at som helt små barn regnes barn som er under tre år.

De nevnte forholdene kan hver for seg være sterke nok i det enkelte tilfellet til at det ikke virker rimelig å sette fram krav om oppfostringsbidrag. I andre tilfeller vil en helhetsvurdering av forholdene tilsi at kommunen ikke bør sette fram krav om oppfostringsbidrag.

Kommunens beslutning er ikke et enkeltvedtak

Kommunen tar en beslutning om den vil sette fram krav om oppfostringsbidrag eller ei. Barne- og likestillingsdepartementet har i sine kommentarer til forskriften uttalt følgende:

”Kommunens krav om fastsettelse eller endring av oppfostringsbidrag er ikke et enkeltvedtak, og kan ikke påklages.”

Ikke gebyr

Verken kommunen eller den bidragspliktige skal ilegges gebyr for behandling av krav om fastsettelse eller endring av oppfostringsbidrag.

Forskriften § 2

Dersom kommunen finner grunnlag for det, kan den sette fram krav overfor NAV Forvaltning om å få endret oppfostringsbidraget. Ny kravblankett må fylles ut, og det må oppgis på hvilket grunnlag kommunen søker om endring.

Den bidragspliktige kan på samme måte sette fram krav om å få endret oppfostringsbidraget ved å fylle ut kravblankett.

Forskriften § 3

Det er Arbeids- og velferdsdirektoratet som bestemmer hvordan arbeidet med oppfostringsbidrag skal organiseres i Arbeids- og velferdsetaten. Etter ordlyden i forskriften kan ett eller flere kontorer få delegert myndighet til å behandle krav om oppfostringsbidrag. I og med at det er få saker (krav) som skal behandles, har Barne- og likestillingsdepartementet gitt uttrykk for at saksbehandlingen bør skje hos ett kontor (som førsteinstans). Arbeids- og velferdsdirektoratet er av samme oppfatning og har pekt ut NAV Forvaltning Akershus til å være det kontoret som behandler saker fra hele landet.

Henvendelser til NAV

Selv om det er NAV Forvaltning  Akershus som skal behandle sakene vedrørende oppfostringsbidrag, kan den enkelte bidragspliktige henvende seg til sitt NAV-kontor for å få informasjon om ordningen og hjelp til å sette fram krav. I BISYS vil NAV-kontoret kunne se hvor langt en sak er kommet, og det kan hentes ut annen informasjon som den bidragspliktige etterspør.

Forskriften § 4 første og andre ledd

NAV Forvaltning skal i prinsippet behandle krav vedrørende foreldrene hver for seg. Når den økonomiske situasjonen og forholdene for øvrig skal vurderes, må det imidlertid tas hensyn til om foreldrene deler bolig og dermed utgifter, om de gjennomfører eventuelt samvær sammen, osv.

Selv om kommunen ut fra bestemmelsene i forskriften § 1 har kommet til at den økonomiske situasjonen og forholdene for øvrig er slik at krav er blitt satt fram, skal NAV Forvaltning likevel på selvstendig grunnlag vurdere om det er rimelig å pålegge den enkelte forelderen å betale oppfostringsbidrag.

Den økonomiske situasjonen

Oppfostringsbidrag skal bare pålegges en person som antas å ha evne til å betale dette ut fra en vurdering av vedkommendes inntekter og utgifter. Dersom vedkommende fremdeles har et overskudd av inntekten sin etter å ha dekket utgiftene til eget livsopphold osv. samt utgifter til eventuelle egne barn i egen husstand, kan oppfostringsbidrag bli pålagt.

Som inntekt regnes de samme typene inntekter som for en bidragspliktig person i en barnebidragssak.

Utgifter til eget underhold

Når bidragsevnen skal beregnes i barnebidragssaker, benyttes det sjablongsatser for utgifter til eget livsopphold. Det er to satser, én sats for personer som er aleneboende (eventuelt bor sammen med eget/egne barn som ut fra en gitt situasjon kan ha rett til barnebidrag), og én sats for personer som deler bolig med en annen voksen person. De samme satsene bør benyttes i forbindelse med fastsettelse av oppfostringsbidrag.

Utgifter til bolig

I barnebidragssaker benyttes det sjablongsatser for boutgifter. Når oppfostringsbidrag skal fastsettes, skal man ta hensyn til de faktiske boutgiftene. Disse må da den bidragspliktige redegjøre for og dokumentere. Det dreier seg om utgifter til husleie, fellesutgifter, renter og avdrag på boliglån, kommunale avgifter og eventuelt andre faste utgifter, for eksempel avbetalingskontrakt for kjøp av nødvendige artikler til boligen. Utgifter til strøm og brensel inngår i sjablongen for utgifter til eget underhold.

Om den bidragspliktige bor alene eller deler boutgiftene med en annen voksen person, har stor betydning. Hvis den bidragspliktige deler bolig med den andre av foreldrene til det barnet som det er søkt om oppfostringsbidrag for, skal boutgiftene i forbindelse med skjønnsvurderingen deles forholdsmessig mellom foreldrene ut fra hvor stor inntekt hver av dem har. Hvis derimot den bidragspliktige deler bolig med en annen voksen person, skal halvparten av boutgiftene tillegges den bidragspliktige uavhengig av inntektene til disse personene. Hvis konkrete opplysninger med tilhørende dokumentasjon tilsier at det sistnevnte er urimelig, kan det tas hensyn til det i den etterfølgende skjønnsfastsettelsen av bidraget.

Skatt og trygdeavgift

Den bidragspliktige skal beholde midler til å betale skatt og trygdeavgift. Beregning av dette kan gjøres etter de samme retningslinjene og de samme satsene som benyttes i forbindelse med beregning av bidragsevnen i barnebidragssaker. Det må fastslås hvilken skatteklasse som den bidragspliktige lignes etter.

Utgifter til underhold av eget barn i egen bolig

I sammenheng med fastsettelse av barnebidrag er det fastsatt egne satser. Disse bør benyttes.

Utgifter til samvær

I en del tilfeller har den bidragspliktige samvær med barnet som barnevernet har overtatt omsorgen for. Vedkommende har da gjerne utgifter til dette, og så sant det ikke dreier seg om ubetydelig samvær (sammenlagt mindre enn to hele dager i gjennomsnitt pr. måned), er det rimelig at oppfostringsbidraget reduseres i forhold til hva det ellers ville utgjort. Selv om samværet bare foregår på dagtid, bør samvær føre til reduksjon når det sammenlagt utgjør minst to dager i gjennomsnitt pr. måned. Reduksjon bør gjøres med utgangspunkt i de satsene som gjelder for barnebidrag, men slik at man kan gå ut over samværsklasse 1 selv om det bare er samvær på dagtid.

Hvis begge foreldrene er bidragspliktige og begge har samvær, må en skille mellom tilfeller der de har samværet sammen eller hver for seg. Dersom de har samværet sammen (dvs. samtidig), fordeles samværsfradraget med en halvpart på hver. Dersom de har samvær hver for seg, påvirker ikke den enes samvær hvilket fradrag den andre skal få for sitt samvær.

Samværet må bekreftes (dokumenteres). I tilfeller med oppfostringsbidrag er det kommunen (barnevernet) som må gi bekreftelsen. Det holder at det er gitt opplysninger om samværet i kravblanketten (egne felt) som kommunen har fylt ut.

Bidrag til andre barn

Det skal tas hensyn til eventuelle bidrag som den bidragspliktige betaler til andre barn. Dette gjelder både barnebidrag og oppfostringsbidrag, og uavhengig av om bidragene er fastsatt av norske myndigheter, av utenlandske myndigheter, eller er avtalt privat. Det skal tas hensyn til disse bidragene med de beløpene som de løper med. Disse bidragene skal ikke vurderes på nytt, og bare dersom det synes rimelig med bidrag i den nye saken i tillegg til de bidragene som løper fra før, kan det innvilges oppfostringsbidrag i den nye saken.

Dersom det søkes om endring av et oppfostringsbidrag, skal ikke andre bidrag tas opp til vurdering av den grunn, verken andre oppfostringsbidrag eller barnebidrag. Dersom det søkes om endring av barnebidrag og oppfostringsbidrag samtidig, må barnebidraget fastsettes først uten at det tas hensyn til oppfostringsbidraget. Deretter fastsettes oppfostringsbidraget, og da skal det tas hensyn til barnebidraget.

Forholdene for øvrig

I tillegg til den økonomiske situasjonen skal kommunen etter forskriften § 1 ta hensyn til ”forholdene for øvrig” før den avgjør om krav skal settes fram eller ei. Etter § 4 skal også NAV Forvaltning ta hensyn til forholdene for øvrig. Barne- og likestillingsdepartementet har bare kommentert dette i forhold til § 1, men Arbeids- og velferdsdirektoratet antar at det samme må legges til grunn i vurderingen i § 4.

I kommentarene til § 1 har departementet spesielt nevnt to situasjoner som kan gjøre det rimelig at oppfostringsbidrag ikke blir pålagt selv om det er økonomisk grunnlag for det.

Den ene situasjonen er langvarige plasseringer, for eksempel når det er sannsynlig at barnet får (resten av) oppveksten i fosterhjemmet/institusjonen. Dette har som regel ikke NAV Forvaltning oversikt over slik at denne vurderingen må tillegges kommunen alene når den setter fram krav. NAV Forvaltning må legge til grunn at det ikke er snakk om en så langvarig plassering når kommunen har besluttet å sende inn et krav. Hvis situasjonen endres, må kommunen ta initiativ til å ta saken opp igjen.

Den andre situasjonen er når det er snakk om små barn. Dette er definert som barn under tre år. Her kan NAV Forvaltning ta en selvstendig vurdering, men det bør innhentes en uttalelse fra kommunen om hvorfor dette momentet ikke har hatt innvirkning på beslutningen om å sette fram krav om oppfostringsbidrag.

Også andre forhold enn de to nevnte situasjonene vil etter en helhetlig skjønnsvurdering kunne føre til at NAV Forvaltning ikke pålegger en bidragspliktig person å betale oppfostringsbidrag.

Fastsettelse ved skjønn

Alle momenter som er nevnt ovenfor, har betydning for det skjønnet som NAV Forvaltning må gjøre for å komme fram til et rimelig resultat. Selv om det blir gjort en del beregninger i forbindelse med fastsettelsen, er dette bare en rettesnor for det skjønnet som skal finne sted. All fastsettelse av oppfostringsbidrag skjer ved skjønn.

NAV Forvaltning bør først konstatere om den bidragspliktige har økonomisk evne til å betale bidrag i det hele tatt, samt hvor høyt bidrag som den bidragspliktige eventuelt har evne til å betale. Det bør gjøres en bidragsevnevurdering etter de samme prinsippene som når barnebidrag skal fastsettes, men der det tas direkte hensyn til de konkrete og dokumenterte boutgiftene, såkalte andre faste utgifter som enkelte avbetalingskontrakter og andre bidrag. Bare dersom den bidragspliktige antas å ha så god inntekt at vedkommende kan betale oppfostringsbidrag i tillegg til utgifter til eget underhold og andre faste utgifter som må gå foran, kan slikt bidrag bli pålagt etter en skjønnsmessig vurdering av hvor stort bidraget bør være.

Det er gitt retningslinjer for fra hvilket tidspunkt et bidrag kan fastsettes eller endres. Dersom virkningstidspunktet i utgangspunktet kan settes vesentlig forut for vedtakstidspunktet, kan NAV Forvaltning ved skjønn komme til at dette ikke er rimelig, for eksempel ut fra den bidragspliktiges økonomiske forhold. Da kan NAV Forvaltning i skjønnet komme fram til et annet virkningstidspunkt.

Holdepunkter for skjønnet

[Endret 2/16]

Barne- og likestillingsdepartementet har gitt kommentarer til paragrafene i forskriften. I kommentarene til § 4 skriver departementet blant annet:

”... sett i sammenheng med de særegenheter som preger barnevernsakene og som gjør avgjørelse av krav om oppfostringsbidrag annerledes enn krav om barnebidrag etter barneloven, gjør at departementet ser det som naturlig om oppfostringsbidrag generelt legges på et lavere nivå enn det som barnebidragene gjør, og aldri høyere enn 5/6 av underholdskostnadene som benyttes ved fastsettelse av barnebidrag etter barneloven.”

Arbeids- og velferdsdirektoratet tolker dette slik at når begge foreldrene blir pålagt å betale oppfostringsbidrag, kan disse bidragene til sammen maksimalt utgjøre 5/6 av den underholdskostnaden som ville blitt utregnet for barnet dersom barnebidrag etter barneloven skulle blitt fastsatt. Hver for seg kan foreldrene heller ikke bli pålagt mer i oppfostringsbidrag enn de ville blitt pålagt som bidragspliktig i en barnebidragssak. Generelt skal oppfostringsbidragene ligge på et noe lavere nivå enn det beløpet som et barnebidrag ville blitt fastsatt til, hvis ikke bidragsevnen beregnet etter reglene om oppfostringsbidrag tilsier et enda lavere bidrag.

Når oppfostringsbidrag skal fastsettes, bør derfor NAV Forvaltning ha beregnet hva et barnebidrag etter barneloven ville ha utgjort for den bidragspliktige dersom det skulle vært betalt i stedet. Oppfostringsbidraget skal maksimalt være noe lavere enn det, og så må man i skjønnet ta de spesielle hensynene som man må når oppfostringsbidrag skal fastsettes, blant annet at man ser konkret på boutgifter, eventuelt tar hensyn til avbetalingskontrakter, samvær og bidrag til andre barn.

Forskriften § 4 tredje ledd

Oppfostringsbidrag kan tidligst fastsettes fra måneden etter at barnet ble plassert i fosterhjem eller institusjon. Et eventuelt bidrag etter barneloven som en av foreldrene måtte betale fra før, vil falle bort fra samme tidspunkt, jf. barneloven § 69.

Oppfostringsbidrag faller bort fra og med den måneden som plasseringen opphører. Dette harmonerer med reglene i barneloven. Dersom barnet flytter hjem til den ene av foreldrene, og den andre blir bidragspliktig etter barneloven, vil barnebidrag kunne pålegges fra og med den måneden barnet flyttet til den ene av foreldrene.

Oppfostringsbidrag kan ikke pålegges lenger enn til barnet fyller 18 år. Bidraget løper da til og med den måneden barnet fyller 18 år.

Når oppfostringsbidrag blir fastsatt, kan dette skje med virkning fra opptil tre måneder før kravet ble mottatt. Det samme gjelder ved endringskrav. Da oppfostringsbidrag bare fastsettes for hele måneder, vil det i de fleste tilfellene tilsi at bidrag kan fastsettes fra opptil to måneder forut for den måneden kravet ble mottatt.

Eksempel 1:

Barnet har vært under barnevernets omsorg fra 25. mai. Kravet kom inn 8. oktober. Oppfostringsbidrag kan pålegges fra 1. august.

Eksempel 2:

Barnet har vært under barnevernets omsorg fra 25. mai. Kravet kom inn 1. oktober. Oppfostringsbidrag kan pålegges fra 1. juli.

Ved endring av bidraget blir det tilsvarende som ved førstegangsfastsettelse med hensyn til virkningstidspunktet forut for den datoen kravet ble mottatt. I og med at endring bare kan bli gjort opptil tre måneder forut for denne datoen, er det ikke noe krav om at det skal være en sterkere grunn til å kunne endre tilbake i tid enn bare framover i tid. Dette blir en del av skjønnet, først og fremst ut fra økonomien til den bidragspliktige.

Forskriften § 4 fjerde ledd

[Endret 2/16]

Vedtak som NAV Forvaltning har gjort, kan påklages til nærmeste overordnede organ eller til det organet som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer. Det er NAV Forvaltning Akershus. NAV Klageinstans skal så behandle klager vedrørende dette.

Klagebehandlingen følger bestemmelsene i forvaltningsloven. Således er klagefristen tre uker.

Forskriften § 5

Oppfostringsbidraget, eventuelt det samlede oppfostringsbidraget fra begge foreldrene, skal ikke overstige de utgiftene som kommunen har til plasseringen av barnet i fosterhjem eller institusjon. (Staten har ofte utgifter i tillegg.) I sjeldne tilfeller blir utgiftene til kommunen redusert som følge av at barnet selv dekker kostnader ved oppfostringen, jf. barnevernloven § 9‑3. Kommunen må derfor oppgi hvor høye månedlige utgifter som kommunen har. Det er et eget felt i kravblanketten for dette.

Dersom begge foreldrene blir pålagt oppfostringsbidrag, og de i utgangspunktet til sammen kunne ha blitt pålagt høyere bidrag enn utgiftene til kommunen, må bidragene skjønnsmessig og forholdsmessig reduseres slik at summen av dem blir lik kostnadene.

Forskriften § 6

I noen tilfeller blir ikke det pålagte oppfostringsbidraget betalt, og NAV Innkreving klarer heller ikke å kreve inn hele bidraget. Den bidragspliktige vil da opparbeide gjeld. Denne gjelden kan den bidragspliktige søke om å få ettergitt, og NAV Forvaltning kan ettergi gjelden helt eller delvis dersom NAV Forvaltning finner det rimelig.

Ved vurderingen skal NAV Forvaltning legge vekt på om bidragsgjelden ut fra en totalvurdering av den bidragspliktige økonomiske situasjon og forholdene for øvrig må anses som særlig tyngende. Det er ikke gitt noen retningslinjer som kan sammenlignes med de som gjelder ved krav om ettergivelse av barnebidragsgjeld. Arbeids- og velferdsdirektoratet legger imidlertid til grunn at NAV Forvaltning bør være mer imøtekommende ved krav om ettergivelse av oppfostringsbidragsgjeld enn barnebidragsgjeld. Direktoratet viser til at NAV Forvaltning skal vurdere den totale økonomiske situasjonen og også kan legge vekt på andre forhold enn de økonomiske. Et vedtak om ettergivelse må imidlertid virke rimelig, og det er for eksempel ikke rimelig å ettergi gjeld dersom den bidragspliktige bare har midlertidige betalingsproblemer.

Kravet om ettergivelse må vurderes etter skjønn. Det er ingen privat part som har et tilgodehavende, men en eventuell ettergivelse må virke rimelig selv om det er det offentlige som i tilfelle ikke får det fastsatte bidraget. Dersom ettergivelse blir gitt, må det skjønnsmessig avgjøres om det er rimelig med hel eller delvis ettergivelse.

Kommunen er den som er rettighetshaver, og kommunen må alltid få uttale seg før det blir gjort et vedtak. Både kommunen og den bidragspliktige kan påklage vedtaket.

Forskriften § 7

Paragrafen har samme innhold som barneloven § 10 andre ledd tredje punktum, og den skal praktiseres på samme måte som bestemmelsen i barneloven.

Når det gjelder opplysninger og dokumentasjon som berører den bidragspliktige, er det i utgangspunktet den bidragspliktige selv som skal komme med dette, med mindre opplysninger og dokumentasjon er kommet sammen med krav som kommunen har sendt. Dersom det ikke kommer slike opplysninger, er alternativet at NAV Forvaltning innhenter dem selv.

Blant annet for å unngå å fastsette høyere oppfostringsbidrag enn hva et barnebidrag ville utgjort, må imidlertid NAV Forvaltning ha opplysninger og dokumentasjon om den andre av foreldrene også, selv om det eventuelt ikke skal fastsettes noe oppfostringsbidrag fra denne forelderen. Disse opplysningene må innhentes av NAV Forvaltning med mindre opplysningene kommer fra kommunen. NAV Forvaltning kan blant annet hente opplysninger fra etatens egne registre. Arbeids- og velferdsdirektoratet tolker imidlertid forskriften dit hen at NAV Forvaltning kan henvende seg til arbeidsgivere osv. og innhente de samme opplysningene som når det gjelder den bidragspliktige.

Når NAV Forvaltning må innhente opplysninger og dokumentasjon selv, er det først og fremst inntektsopplysninger og formuesopplysninger som paragrafen gir hjemmel for at NAV Forvaltning kan innhente. Paragrafen angir hvilke instanser slike opplysninger kan innhentes fra. I tillegg til direkte inntektsopplysninger kan det også innhentes opplysninger fra for eksempel en arbeidsgiver om når en person begynte eller sluttet i bedriften, hvor lenge en permisjon uten lønn vil vare, og lignende.

Se også ovenfor under kommentarene til barnevernloven § 9‑2 andre ledd sjette punktum.

Forskriften § 8

Oppfostringsbidrag skal indeksreguleres. Indeksreguleringen skjer 1. juli hvert år etter de samme retningslinjene som gjelder for barnebidrag, jf. barneloven § 73 med tilhørende forskrift. Månedsbeløp (pr. barn) skal avrundes til nærmeste hele ti kroner. Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til omtale av barneloven § 73 i rundskriv under Hovednr. 55 Nr. 2.

Forskriften § 9

Forskriften trådte i kraft 1. juli 2006. Krav som er satt fram før denne datoen og som er til behandling hos fylkesnemnda for sosiale saker, skal avgjøres av fylkesnemnda og ikke overføres til NAV Forvaltning.

Alle krav som blir satt fram etter 30. juni 2006, skal behandles av NAV Forvaltning.

Selv om et oppfostringsbidrag opprinnelig er fastsatt av fylkesnemnda, kan NAV Forvaltning behandle krav om endring og ettergivelse.

En av foreldrene bor i utlandet

Arbeids- og velferdsdirektoratet legger til grunn at norske myndigheter ikke har kompetanse til å fastsette oppfostringsbidrag fra en forelder som bor i utlandet.