Forskrift
F26.11.2003 nr 1397 Forskrift om Barne-, ungdoms- og familieetatens rett til å kreve egenbetaling fra kommunen for opphold på institusjon
F26.11.2003 nr 1397
Forskrift om Barne-, ungdoms- og familieetatens rett til å kreve egenbetaling fra kommunen for opphold på institusjon
2013-12-28
Hjemmel: L17.07.1992 nr 100 § 9-5
Fastsatt av Barne- og familiedepartementet 26. november 2003 med hjemmel i lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester § 9-5.
Endret ved F13.12.2013 nr. 1588 i kraft 01.01.2014.
§ 1. Virkeområde
§ 2. Adgang til å kreve egenbetaling fra kommunen
§ 3. Hva egenbetalingen dekker
Egenbetalingen gjelder delvis dekning av oppholdsutgiftene. Oppholdsutgiftene omfatter kost, losji, klær, lommepenger, fritidskostnader, ferieturer, hjemreiser og lignende.
§ 4. Egenbetalingens størrelse og reguleringsmåten
Satsene for egenbetalingen fastsettes og reguleres i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet.
Kommunen betaler én sats for hvert barn som er plassert i institusjon.
Ved plassering av én foresatt og ett barn i institusjon betaler kommunen én sats. Ved plassering av to foresatte og ett barn betaler kommunen én og en halv sats. For hvert av øvrige barn betaler kommunen halv sats.
Hvis klienten fører egen husholdning i institusjonen eller er under tilbakeføring til kommunen, kan det fastsettes særlige satser.
Det kan også fastsettes særlige satser for flyktningebarn og asylsøkende barn, jf. barnevernloven § 9-8.
Egenbetalingsplikten løper fra innskrivningsdato til utskrivningsdato, med kvartalsvise terminer som innbetales etterskuddsvis.
§ 5. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2004.
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 21. desember 1992 nr. 1247 om fylkeskommunens rett til å kreve refusjon fra kommunen for opphold i institusjon.
F13.12.2013 nr. 1588 i kraft 01.01.2014. Forskriftens tittel er endret. Før endring:
Forskrift om statlig regional barnevernmyndighets rett til å kreve refusjon fra kommunen for opphold i institusjon.
F13.12.2013 nr. 1588 i kraft 01.01.2014. § 2 er endret. Før endring:
§ 2. Refusjonsadgang
Statlig regional barnevernmyndighet kan kreve refusjon fra kommunen for opphold i institusjoner som nevnt i § 1.
F13.12.2013 nr. 1588 i kraft 01.01.2014. § 3 er endret. Før endring:
§ 3. Hva refusjonen dekker
Refusjonen gjelder delvis dekning av oppholdsutgiftene. Oppholdsutgiftene omfatter kost, losji, klær, lommepenger, fritidskostnader, ferieturer, hjemreiser og lignende.
F13.12.2013 nr. 1588 i kraft 01.01.2014. § 4 er endret. Før endring:
§ 4. Refusjonenes størrelse og reguleringsmåten
Refusjonssatsene fastsettes og reguleres i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet.
Kommunen refunderer én sats for hvert barn som er plassert i institusjon.
Ved plassering av én foresatt og ett barn i institusjon refunderer kommunen én sats. Ved plassering av to foresatte og ett barn refunderer kommunen én og en halv sats. For hvert av øvrige barn refunderer kommunen halv sats.
Hvis klienten fører egen husholdning i institusjonen eller er under tilbakeføring til kommunen, kan det fastsettes særlige satser.
Det kan også fastsettes særlige satser for flyktningebarn og asylsøkende barn, jf. barnevernloven § 9-8.
Refusjonsplikten løper fra innskrivningsdato til utskrivningsdato, med kvartalsvise terminer som innbetales etterskuddsvis. Statlig regional barnevernmyndighet kan delegere innkrevingen til institusjonen.