Rundskriv

Hovednr. 54 - § 6 Hvem forskottet utbetales til 

Utarbeidet av Rikstrygdeverket Familiekontoret 01.10.2002

Sist endret 09.05.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Seksjon fag og regelverksutvikling:

Begrepsendring

§ 6 første ledd - Faktisk omsorg for barnet

Omsorg

Det er barnet selv som har rett til bidragsforskuddet. I de fleste tilfellene vil det være andre enn barnet som har rett til å sette fram krav og motta bidragsforskuddet på vegne av barnet. Denne retten er nær knyttet til omsorgen for barnet. Det kan oppstå tilfeller der det kan være tvil om hvem som har omsorgen.

Faktisk omsorg - Hovedregel og unntak

Etter første ledd er det den som har den faktiske omsorgen for barnet som er forskuddsmottaker. Det kan være en av foreldrene, eventuelt en annen omsorgsperson. (Dette harmonerer også med bestemmelsene om underholdsbidrag i barneloven.) Unntak fra dette er hvis en annen er berettiget til å motta underholdsbidraget på vegne av barnet. Den som har omsorgen for barnet, kan for eksempel samtykke i at en annen mottar underholdsbidraget/bidragsforskuddet på barnets vegne.

Delt bosted etter barneloven § 36

[Endret 9/04]

Hvis barnet har delt bosted, kan det også ytes forskudd. Ved delt bosted kan det ytes forskudd til begge foreldrene. Se kommentarene til § 71 , fastsettelsesforskriften § 8. Retten til bidragsforskudd vil imidlertid fullt ut være avhengig av forholdet til underholdsbidrag. Muligheten for refusjon skal utnyttes i samsvar med reglene om fastsettelse av bidrag.

Urettmessig tilegnelse av omsorg

Hvis den bidragspliktige urettmessig har tilegnet seg den faktiske omsorgen for barnet, bør retten til å motta bidragsforskudd ikke uten videre gå over til vedkommende. Hovedregelen om at bidragsforskuddet skal utbetales til den som har den faktiske omsorgen for barnet, er derfor supplert med en bestemmelse om at unntak gjelder hvis en annen er berettiget til å motta underholdsbidrag på barnets vegne.

Første trinn i en slik sak vil normalt være at den bidragspliktige — som nå har den faktiske omsorgen for barnet — ber om at innkrevingen stanses. Dersom situasjonen virker etablert, og den tidligere omsorgspersonen ikke har faste utgifter til barnet (for eksempel barnehage), kan innkrevingen stanses. Den nye omsorgspersonen kan også kreve å få underholdsbidrag.

Det er den som er berettiget til å motta underholdsbidrag på vegne av barnet, som er berettiget til å motta bidragsforskuddet. I tilfeller med urettmessig tilegnelse av omsorg vil dette innebære at retten til å motta bidragsforskudd går over til den som har tilegnet seg omsorgen, først etter at bidragsinnkrevingen er stanset og det er tatt opp sak om fastsettelse av underholdsbidrag overfor den tidligere omsorgspersonen.

Se nedenfor om bortføring av barnet (”kidnappingstilfeller”.)

Bortføring av barnet

Bortføringstilfellene (kidnapping) er en spesiell variant av urettmessig tilegnelse av omsorg. I bortføringstilfellene tar den andre av foreldrene med seg barnet til et ukjent sted, ofte til utlandet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet legger til grunn at i slike tilfeller kan bidragsforskudd fortsatt utbetales til den som hadde den rettmessige omsorgen for barnet. Det er en forutsetning for dette at bortføringen av barnet er anmeldt til politiet, og at det pågår aktiv etterforskning. Utbetalingen av bidragsforskudd skal i alle tilfeller stanses når det har gått 12 måneder fra bortføringen fant sted.

Barnet flytter til den bidragspliktige

Hvis barnet flytter fra forskuddsmottakeren til den bidragspliktige, følger retten til bidragsforskudd av de vanlige reglene. Det vil si at både den tidligere forskuddsmottakeren og den tidligere bidragspliktige kan ha rett til bidragsforskudd for den aktuelle flyttemåneden, jf. § 7 første og tredje ledd.

Bidragsforskudd ved foreldreansvar etter barneloven § 38

[Endret 9/04]

Etter barneloven § 38 kan en person gis foreldreansvar ved dom når en eller begge av barnets foreldre er døde. Hvis barnet ikke har rett til barnepensjon, ytes det bidragsforskudd i stedet for pensjonen. Dette må ses i sammenheng med bestemmelsen i forskutteringsloven § 3 tredje ledd, siste del av siste punktum.

Er begge foreldrene døde, ytes det to bidragsforskudd. Dersom omsorgshaveren får stønad etter folketrygdloven § 15, faller det ene bidragsforskuddet bort dersom begge foreldrene er døde, mens bidragsforskuddet opphører dersom den ene av foreldrene er død. Dette kan sammenlignes direkte med det som gjelder for barnepensjon etter bestemmelsene i folketrygdloven § 18‑6. Retten til det bortfalte bidragsforskuddet gjeninntrer når omsorgshaveren ikke lenger får stønad etter folketrygdloven kapittel 15.

§ 6 andre ledd - Utbetaling til andre

Dersom bidragsforskuddet ikke blir benyttet til oppfostring av barnet, kan NAV Forvaltning i samråd med sosialkontoret bestemme at en annen enn den som har den faktiske omsorgen, skal motta bidragsforskuddet. Ved urettmessig tilegnelse av omsorg (se foran) vil det også være en annen som er berettiget til å motta underholdsbidrag.

Kommunens refusjonsrett i bidragsforskuddet

[Endret 2/10]

Etter "Lov om sosiale tjenester i Arbeids- og velferdsforvaltningen" § 25 kan kommunen under gitte vilkår kreve refusjon i underholdsbidrag for sosiale ytelser gitt til forskuddsmottakeren. Bestemmelsen lyder:

”§ 25 b Refusjon i underholdsbidrag.

Stønad som blir gitt i påvente av at søkeren får avgjort krav om underholdsbidrag, kan gis på vilkår av at retten til underholdsbidrag skal overtas av kommunen. Kommunen kan la kravet om underholdsbidrag inndrive etter de regler som ellers gjelder for slike krav. Det samme gjelder stønad som blir gitt fordi underholdsbidraget ikke betales.

Folketrygdens refusjonsrett etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott § 10 og etter folketrygdloven § 15‑10 har fortrinnsrett overfor kommunens refusjonsrett etter første ledd.”

Bestemmelsen omtaler bare underholdsbidrag, ikke bidragsforskudd. Arbeids- og velferdsdirektoratet er av den oppfatningen at når loven taler om ”underholdsbidrag”, må det i denne sammenhengen også omfatte bidragsforskudd. Det er ikke grunnlag for å forstå loven slik at det skal skilles mellom underholdsbidrag og bidragsforskudd. Refusjon kan dermed tas i bidragsforskudd i den utstrekning lovens øvrige vilkår er oppfylt.

Kommunens refusjonsadgang begrenser seg til bidragsforskudd som er gitt i den enkelte saken for samme tidsrom som de sosiale ytelsene. Det er videre et vilkår at de sosiale ytelsene er gitt til samme formål som bidragsforskuddet er ment å dekke.

Eksempel:

Forskuddsmottakeren har fått sosialhjelp til livsopphold med 1500 kroner pr. måned fra 1. januar 2011. Den 25. januar 2011 søker han/hun om bidragsfastsettelse og bidragsforskudd fra 1. oktober 2010. Vedtak fattes 5. februar 2011 om å tilstå forskudd fra 1. oktober 2010. Kommunen kan da bare kreve refusjon begrenset oppad til tilstått forskudd pr. måned fra og med januar 2011. Differansen mellom utbetalt sosialhjelp og tilstått forskudd fra 1. januar 2011  kan ikke kreves refundert i bidragsforskudd for tidsrom før 1. januar 2011.

Kommunen går selv god for at det er hjemmel for det refusjonskravet som settes fram. Det må gå fram at

• refusjonen kreves for et sammenfallende tidsrom
• den sosiale ytelsen er gitt til samme formål som bidragsforskuddet er ment å dekke

Etter siste ledd i loven § 25 har folketrygdens refusjonskrav for utlagt bidragsforskudd og stønad forrang framfor kommunens krav. Dette vil ikke være aktuelt for refusjon i bidragsforskuddet, men kan ha betydning dersom det kreves refusjon i innbetalt underholdsbidrag.

§ 6 tredje ledd første punktum - Utbetaling til barn som bor alene

Dersom barnet bor alene, kan det være mest hensiktsmessig at barnet selv får utbetalt bidragsforskuddet. Dette er det adgang til etter en konkret vurdering i den enkelte saken. Som regel blir dette en vurdering av barnets evne til å disponere bidragsforskuddet. Dersom barnet bor alene, og det ytes underholdsbidrag eller bidragsforskudd som tidligere er utbetalt til den som hadde omsorgen for barnet, kan underholdsbidraget eller bidragsforskuddet utbetales til barnet hvis omsorgspersonen samtykker. Hvis NAV Forvaltning ikke får samtykke, kan det likevel bestemmes at bidragsforskuddet/underholdsbidraget skal utbetales til barnet, men i slike tilfeller bør det vises varsomhet.

§ 6 tredje ledd andre punktum - Forskudd på underholdsbidrag fra hver av foreldrene

[Endret 10/03]

Barn som bor alene, kan få to bidragsforskudd — ett bidragsforskudd på underholdsbidrag fra hver av foreldrene. Dette gjelder selv om en av foreldrene eller begge for tiden ikke kan pålegges underholdsbidrag på grunn av manglende bidragsevne. Bidragsorskudd til barn som bor alene, skal utbetales med forhøyet forskuddsbeløp. Det skal ikke foretas noen inntektsprøving mot foreldrenes eller barnets inntekt. Dersom underholdsbidraget er opphevet fordi barnet anses som selvforsørget, faller retten til bidragsforskudd bort.