Vedlegg
Vedlegg 4 til 51 - 00 Nr. 2 - Gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag
Utarbeidet av Familiekontoret 15. april 2002.
1 Innledning
1.1 Hensikt med gebyrordningen
Det å forsørge egne barn er et privat anliggende der foreldrene har det primære ansvaret. De kan i de fleste tilfeller selv velge om de ønsker å inngå en privat avtale om bidrag, eller om de vil benytte det offentlige serviceapparatet. Et av hovedprinsippene for en god bidragsordning er at flest mulig av bidragene avtales og administreres av partene selv. Gebyrordningen skal motivere flest mulig til å inngå private bidragsavtaler.
I tillegg til at gebyrordningen skal virke motiverende, er bakgrunnen for å innføre gebyr at det ikke anses rimelig at det offentlige gratis skal administrere en kostbar og krevende bidragsordning for forsørgere med rimelig god økonomi.
1.2 Generelt
Når det ilegges gebyr gjelder forvaltningslovens regler. Det innebærer blant annet at trygdekontoret må fatte skriftlig vedtak om gebyr. I vedtak om gebyr skal det fremgå at gebyr er ilagt, eventuelt vedtak om fritak for gebyr og hvilken hjemmel som er brukt.
Dersom en part kontakter trygdekontoret for offentlig fastsetting/endring av bidraget, har bidragsfogden også ansvar for å orientere om gebyrplikten. Tilsvarende må bidragsfogden orientere motparten om gebyrplikten og fritaksmuligheten etter at et krav om fastsetting eller endring av bidrag er mottatt.
2 Til § 1 Når det skal fastsettes gebyr
I saker der bidragsfogden fatter vedtak om fastsettelse eller endring av barnebidrag etter barnelovens §§ 53, 54 eller 57, er utgangspunktet at partene skal ilegges gebyr. Det betyr at gebyrplikten også utløses ved vedtak om bidrag utover fylte 18 år.
Vedtak om avslag på krav om fastsetting eller endring skal også utløse gebyrplikt for partene. Dette gjelder for eksempel dersom bidragsfogden kommer til at bidraget ikke skal endres på grunn av 10 %-regelen.
Dersom den bidragspliktige søker om ettergivelse av bidragsgjeld, skal bidragsfogden vurdere om det i tillegg også bør settes frem krav om nedsettelse av bidraget med tilbakevirkende kraft, jf. rundskriv til 51-00 nr. 2 punkt 7.5. Dersom den bidragspliktige fremsetter slikt krav om endring med tilbakevirkende kraft og bidragsfogden fatter vedtak om endring, skal det ilegges gebyr. Dersom bidragsfogden kommer til at bidraget likevel ikke kan endres, det vil si avslår krav om endring, skal det også ilegges gebyr. Det er derfor viktig at partene får informasjon om at et vedtak vedrørende endring av bidrag vil utløse gebyrplikt før vedtak blir fattet.
Avgrensningen i forskriftens § 1 innebærer at det imidlertid ikke skal ilegges gebyr som følge av bidragsfogdens vedtak om ettergivelse av gjeld, vedtak om fastsetting av særtilskudd eller vedtak om innkreving av bidrag. Det skal heller ikke ilegges gebyr når bidragsfogden fatter midlertidig vedtak om bidrag eller når det fattes vedtak i en klagesak.
Dersom det ved klagebehandlingen i bidragssaken kommer inn nye - eller etterfølgende opplysninger, og klageorganet finner det mest hensiktsmessig å behandle det som en endringssøknad, istedenfor å ta stilling til opplysningene i klageomgangen, jf forvaltningslovens § 34, 2.ledd, 1.pkt , skal det ikke ilegges gebyr.
Unntak fra gebyrplikten er gitt i forskriftens § 3. Se retningslinjer under punkt 4.
2.1 Klage
Et vedtak om gebyr kan påklages. Klagefristen er den samme som for vedtak om bidrag, det vil si tre uker etter at underretning om vedtaket er kommet frem jf. forvaltningslovens § 29 . Fylkestrygdekontoret er klageinstans.
3 Til § 2 Gebyrets størrelse
3.1 ”...ett rettsgebyr...”
Gebyret for bidragsvedtak er satt til et beløp tilsvarende ett rettsgebyr. Se lov om rettsgebyr av 17. des. 1982 Nr. 86 (Rettsgebyrloven). Rettsgebyret endres som regel en gang i året med virkning fra 1. januar påfølgende år. Pr. 1. januar 2002 er rettsgebyret kr. 670,-.
Det er gebyret på kravtidspunktet for bidraget som skal betales.
3.2 ”Hver av partene...”
Både bidragspliktig og bidragsmottaker har et ansvar for å komme til enighet om en privat bidragsavtale. Derfor skal hver av partene betale et gebyr. Også den parten som eventuelt er villig til å inngå avtale, skal betale gebyr.
3.3 ”...mellom samme parter...”
Et krav om fastsetting eller endring av bidrag medfører som regel ett vedtak som kan gjelde flere barn. I slike tilfeller skal partene bare betale ett gebyr hver. Kommer det inn et nytt krav fra en av partene, vil dette kravet utløse ny gebyrplikt med mindre kravet omfattes av samme vedtak som tidligere krav.
I situasjoner der en bidragspliktig/bidragsmottaker krever fastsettelse eller endring i forhold til flere bidragsmottakere/bidragspliktige, vil den som setter frem kravet måtte betale flere gebyrer. Dette fordi kravsfremsetter har mulighet til å inngå private avtaler med hver av partene i stedefor å fremme krav om offentlig fastsetting. Krever for eksempel en bidragspliktig endring i forhold til to bidragsmottakere, skal den bidragspliktige betale to gebyrer, mens bidragsmottakerne skal betale ett gebyr hver.
3.4 Delt omsorg og delt søskenflokk
I saker der foreldrene praktiserer delt omsorg eller har delt søskenflokken kan begge parter sette frem krav om bidrag fra den andre parten. Dersom begge foreldrene setter frem krav og begge kravene er kommet til bidragsfogden før det er fattet vedtak om bidrag i den ene saken, skal hver av foreldrene kun betale ett gebyr selv om kravene medfører flere vedtak. Dersom et krav om bidrag i slike saker kommer til bidragsfogden etter at vedtak om bidrag er fattet i den ene saken, skal hver av partene ilegges et gebyr til.
3.5 Krav om bidrag utover 18 år
Barn under 18 år skal ikke ilegges gebyr. Dersom bidragsmottaker setter frem krav om bidrag utover 18 år før barnet har fylt 18 år, er det bidragsmottaker som skal ilegges gebyr. Etter at barnet har fylt 18 år er det selv part og kan ilegges gebyr ved fremsettelse av krav om bidrag.
Av og til fremmer bidragsmottaker krav om bidragsfastsetting utover 18 år for ett barn (som ennå ikke er fylt 18) samtidig som hun/han søker om endring av løpende bidrag for øvrige yngre søsken. Vedtak om fastsettelse utover 18 år krever ett vedtak og vedtak for yngre søsken et annet vedtak. Både bidragsmottaker og bidragspliktige skal da ilegges to gebyrer hver.
4 Til § 3 Unntak
4.1 Fritak på grunn av lav inntekt
Parter som har en årlig brutto personinntekt under 110 ganger fullt forskott, kan fritas for gebyr. Det er forskuddets størrelse på kravtidspunktet som er avgjørende for om man kommer inn under fritaksgrensen eller ikke.
Det er inntekten alene som avgjør hvorvidt en oppfyller vilkåret om fritak. Det skal altså ikke foretas en vurdering av økonomiske forhold på bakgrunn av inntekt og utgifter. Ektefelle/samboers inntekt skal ikke tas med i vurderingen.
4.1.1 ”personinntekt”
Inntektsberegningen avviker noe fra inntektsberegningen ved bidragsutmålingen. Beregningen av om man kommer inn under inntektsgrensen for gebyrfritak skal skje på bakgrunn av personinntekten alene. Kapitalinntekter skal ikke medberegnes. Det skal heller ikke sondres mellom fast og påregnelig overtid og mer tilfeldige ekstrainntekter. Begge disse inntektstypene skal med i beregningen.
Ved beregningen er det den faktiske inntekten som skal legges til grunn. Det innebærer at en ikke skal vurdere om partene har lavere inntekt enn inntektsevnen tilsier (såkalte ”4h-vurderinger”) selv om det kan være aktuelt for selve bidragsfastsettelsen som utløser gebyrplikten.
Den som søker om fritak må dokumentere inntekten. Bidragsfogden kan be partene dokumentere sin inntekt på samme måte som ved bidragsfastsettelsen. Se imidlertid punkt 4.1.2. Dersom søker ikke har inntekt (ikke er i arbeid), er det tilstrekkelig med en egenerklæring. De som har et arbeidsforhold må dokumentere inntekten ved fremleggelse av lønnsslipp. Dersom den aktuelle månedsinntekten ganget med 12 er lavere enn 110 ganger forskuddsbeløpet, skal søker fritas for gebyr. Det er tilstrekkelig med lønnsslipp fra samme måned som bidragskravet er fremsatt. Dersom søker hevder at inntekten nå er lavere, legges dette til grunn dersom det foreligger bekreftelse fra arbeidsgiver.
4.1.2 Saksbehandling ved krav om fritak på grunn av lav inntekt
RTV-blankett 50.01 og 50.02 inneholder en orientering og kravfelt om fritak for gebyr.
Dersom en part har søkt fritak for gebyr før bidragsvedtaket som utløser gebyrplikten er fattet, og fremlagt dokumentasjon som viser at inntekten er under 110 ganger forskuddet, skal bidragsfogden frita parten fra gebyr. Det skal da fattes vedtak om fritak.
Dersom en part har søkt fritak for gebyr før bidragsvedtaket er fattet, men ikke fremlagt tilstrekkelig inntektsdokumentasjon, må bidragsfogden tilskrive parten og be om dette. Det skal da gis en frist på 14 dager etter at bidragsvedtaket er mottatt til å fremlegge dokumentasjon. Manglende dokumentasjon i forhold til gebyrfritak skal ikke forsinke saksbehandlingen av bidragsfastsettingen. Bidragsfogden bør derfor fatte vedtak om gebyr samtidig med bidragsvedtaket. Ved fristens utløp skal bidragsfogden ut fra om det har kommet inn dokumentasjon for fritak, omgjøre vedtaket om gebyr og fatte vedtak om fritak.
Dersom en part ikke har søkt om fritak før bidragsvedtaket er fattet, men bidragsfogden likevel har sikker informasjon om at en parts inntekt er under 110 ganger forskuddet, kan bidragsfogden frita denne for gebyr og fatte vedtak om dette.
Dersom en part ikke har søkt fritak og bidragsfogden heller ikke har informasjon om inntekten, skal det fattes vedtak om ileggelse av gebyr (med mindre andre unntaksgrunner vil komme inn). Fjortendagersfristen i forskriften gjelder både de som har søkt fritak, men ikke dokumentert inntekten og de som ikke har søkt fritak. Dersom det kommer inn en klage innen treukersfristen, og denne dreier seg om fritak på grunn av lav inntekt, kan bidragsfogden gi en frist for å dokumentere inntekten.
Barnelovens § 10 gir bare hjemmel til å kreve opplysninger for å fastsette selve bidraget. Bidragsfogden har derfor ikke anledning til selv å innhente opplysninger fra arbeidsgiver dersom opplysningene bare skal brukes i tilknytning til vurdering av fritak for gebyr. Dersom bidragsfogden har mistanke om at inntektsdokumentasjonen ikke viser korrekt inntekt eller omfatter all inntekt, må imidlertid andre saksdokumenter trygdekontoret allerede er i besittelse av kunne benyttes (for eksempel en sak vedrørende overgangsstønad).
Gebyrplikten er et forhold mellom den enkelte part og staten, og ikke som i bidragsspørsmålet der det er en sak mellom to private parter. Dersom bidragsfogden mottar krav om gebyrfritak, skal derfor ikke den andre parten varsles om fritakssøknaden eller få innsyn og gis uttalelsesfrist slik som tilfellet er ved selve bidragsspørsmålet.
4.2 Sakstyper som er unntatt fra gebyr
I forskriftens § 3 annet ledd er det gjort unntak fra hovedregelen om gebyrplikt i visse tilfeller der bidragsfogden av eget initiativ tar opp saker for førstegangsfastsetting av bidrag og i alle tilfeller der bidragsfogden av eget initiativ tar opp saker for å endre bidraget.
4.2.1 Forsørgertillegg - fastsetting og endring; ikke gebyr.
Der den bidragspliktige får forsørgertillegg fra Forsvaret eller har rett til en ytelse fra det offentlige der barnetillegg er en del av ytelsen, kan bidragsfogden av eget initiativ fastsette eller endre bidraget. Dette følger av barnelovens § 54 sjette ledd og § 57 femte ledd . Vedtak om fastsetting og endring av bidrag på bakgrunn av disse bestemmelsene i barneloven utløser ingen gebyrplikt for partene. Dette fremgår av forskriftenes § 3 annet ledd. M14-2002-01.
4.2.2 Bidragsforskudd - endring; ikke gebyr
Etter forskutteringslovens § 3 kan bidragsfogden av eget tiltak fastsette bidrag eller endre et løpende bidrag når det gis bidragsforskudd eller det er satt fram krav om dette. Selv om bidragsfogden har hjemmel til å fastsette bidraget når det gis forskudd eller det er søkt om forskudd, har partene likevel en mulighet til å inngå en privat avtale om bidragets størrelse. Bidragsfogden skal derfor ilegge gebyr ved førstegangsfastsetting av bidrag etter forskutteringslovens § 3 , jf barneloven § 54 . En slik regel skal også bidra til at partene ikke omgår regelverket ved at det bare settes fram krav om forskudd uten at det settes fram krav om bidragsfastsetting.
Når det gjelder bidrag som løper med et beløp under forskuddssatsen, kan bidragsfogden av eget tiltak endre bidraget opp til det beløpet som utbetales i forskudd. Det skal ikke ilegges gebyr når bidragsfogden endrer bidrag av eget tiltak med hjemmel i forskutteringslovens § 3 annet ledd.
Når bidragsfogden tar opp en sak av eget tiltak etter forskutteringslovens § 3 annet ledd for å endre bidraget, går det fram av forhåndsvarselet til partene at bidragsmottaker selv kan søke endring dersom vedkommende mener at bidraget skal være høyere enn forskuddet. Dersom bidragsfogden mottar et slikt krav og bidragsfogden endrer bidraget, skal det ilegges gebyr. Dette uavhengig av om bidraget faktisk blir endret til over eller under forskuddssatsen. Igjen er det viktig at begge parter er informert om gebyrplikten.
4.2.3 Overgangsstønad - endring; ikke gebyr
Etter folketrygdlovens § 15-10 tredje ledd kan bidragsfogden av eget tiltak fastsette bidrag eller endre et løpende bidrag når det gis overgangsstønad eller det er satt fram krav om denne ytelsen. Der bidragsfogden fatter vedtak om førstegangsfastsetting av bidrag med hjemmel i folketrygdlovens § 15-10 jf barneloven § 54 , skal det ilegges gebyr. Bakgrunnen for dette er at partene også der bidragsmottaker mottar overgangsstønad har en mulighet (med visse begrensninger) til å avtale bidragets størrelse.
Dersom bidragsfogden imidlertid på eget tiltak tar opp en løpende bidragssak med henblikk på å øke bidraget og fatter vedtak om endring av bidraget etter folketrygdlovens § 15-10 , skal det ikke ilegges gebyr.
Når bidragsfogden tar opp en sak av eget tiltak etter folketrygdlovens § 15-10 , går det (på samme måte som ved forskudd) fram av forhåndsvarselet at bidragsmottaker selv kan søke endring dersom vedkommende mener at bidraget skal være høyere enn det beløpet som sikrer folketrygden refusjon for full overgangsstønad. Dersom bidragsfogden mottar et slikt krav, er det ikke lenger bidragsfogdens eget tiltak (jf. ordlyden i forskriftens § 3 annet ledd) og det skal derfor ilegges gebyr ved vedtak om endring.
Partene må på forhånd få varsel om at gebyr kan bli ilagt ved krav.
4.3 En av partene bor i utlandet; ikke gebyr
Det skal ikke ilegges gebyr i saker der den ene parten er bosatt i utlandet.
Engelskversjonene av bidragsblankettene inneholder derfor ikke informasjon om gebyr. I de tilfellene disse blankettene brukes til fremmedspråklige bosatt i Norge, må trygdekontoret påse at det gis separat informasjon om gebyrplikten og fritaksmuligheten.
4.4 Åpenbart urimelig; ikke gebyr
I tilfeller der det åpenbart ville være urimelig, kan bidragsfogden unnlate å ilegge gebyr. Dette er ment som en snever unntaksregel for å unngå at partene uthuler gebyrreglene. Bestemmelsen kan brukes for eksempel der en part sjikanøst stadig fremsetter krav om endring av bidraget og på denne måten utløser gebyrplikt for den andre parten. (Reglene er ikke ment å dekke situasjoner der en parts inntekt ligger like i overkant av inntektsgrensen for gebyrfritak). Bidragsfogden må vurdere om begge parter skal fritas for gebyr i slike saker.
5 Til § 4 Innkreving
Gebyret skal innkreves av Trygeetatens innkrevingssentral.
6 Til § 5 Ikrafttreden
Reglene om gebyr på bidragsfastsetting og endring trer i kraft fra 1. juni 2002. Gebyr skal ilegges i saker der kravet om bidragsfastsetting eller endring er satt frem på ikrafttredelsesdatoen eller senere. Krav som er satt frem tidligere, men ikke behandlet, skal ikke omfattes av gebyrordningen.