Usa Hovednr. 42 - USA Avtale mellom Kongeriket Norge og Amerikas Forente Stater om trygd av 30. november 2001

Regjeringen i Kongeriket Norge og Regjeringen i Amerikas Forente Stater, som ønsker å regulere forholdet mellom de to land på trygdeområdet, er blitt enige om følgende:

Del I Definisjoner og lovgivning

Artikkel 1

I denne Avtale betyr:

1.      “Territorium”,

når det gjelder Norge, Kongeriket Norges territorium, og når det gjelder De Forente Stater, Statene, Distriktet Columbia, Samveldet Puerto Rico, Jomfruøyene, Guam, Amerikansk Samoa og Nord-Marianene;

2.      “norsk kontinentalsokkel”,

havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder utenfor kysten av Kongeriket Norge som er undergitt norsk statshøyhet for så vidt angår utforskning og utnyttelse av naturforekomster;

3.      “statsborger”,

når det gjelder Norge, en person med norsk statsborgerskap, og når det gjelder De Forente Stater, en borger av De Forente Stater slik det er fastsatt i paragraf 101 i Innvandrings- og statsborgerloven av 1952 med endringer;

4.      “lovgivning”,

de lover og forskrifter som er regnet opp i artikkel 2;

5.      “kompetent myndighet”,

når det gjelder Norge, Sosial- og helsedepartementet, og når det gjelder De Forente Stater, Kommissæren for trygd;

6.      “trygdeorgan”,

når det gjelder Norge, kontor eller myndighet som har ansvaret for gjennomføring av hele eller deler av den lovgivning som er regnet opp i artikkel 2, og når det gjelder De Forente Stater, Trygdeadministrasjonen;

7.      “trygdetid”,

et tidsrom med avgiftsbetaling eller med inntektsopptjening som arbeidstaker eller i selvstendig virksomhet, som defineres eller regnes som trygdetid ifølge lovgivningen etter hvilken et slikt tidsrom er fullført, eller ethvert tilsvarende tidsrom i den utstrekning det er godkjent etter denne lovgivning som likestilt med trygdetid;

8.      “ytelse”,

enhver ytelse som kan gis i medhold av lovgivningen i hver av de Kontraherende Stater;

9.      “statsløs”,

en person som er definert som statsløs i artikkel 1 i Konvensjon om statsløses stilling av 28. september 1954;

10.  “flyktning”,

en person som er definert som flyktning i artikkel 1 i Konvensjonen om flyktningers stilling av 28. juli 1951 og Protokollen til nevnte Konvensjon av 31. januar 1967.

Artikkel 2

1.      Denne Avtale får anvendelse på følgende lovgivning:

a. Når det gjelder De Forente Stater, på lovgivningen om Det føderale alders-, etterlatte- og uføretrygdprogram:

i. Avdeling II i Trygdeloven med tilhørende forskrifter, unntatt paragrafene 226, 226A og 228 i nevnte Avdeling med forskrifter;

ii. Kapittel 2 og kapittel 21 i De Forente Staters Inntektsskattelov av 1986 og forskrifter som hører til de nevnte kapitler.

b. Når det gjelder Norge:

Lov av 28. februar 1997 om folketrygd, med unntak av kapitlene 4, 5, 8, 9, 13, 14 og 15 med mindre noe annet er bestemt i Del III.

2.      Med mindre noe annet er bestemt i denne Avtale, skal uttrykket lovgivning brukt i overensstemmelse med nr. 1 ikke omfatte traktater eller andre internasjonale avtaler som er inngått mellom en Kontraherende Stat og en tredje Stat, eller lover eller forskrifter som er vedtatt spesielt med det formål å gjennomføre slike traktater eller avtaler.

Del II Alminnelige bestemmelser

Artikkel 3

a.       Med mindre noe annet er fastsatt i denne Avtale, skal den få anvendelse for:

b.      statsborgere av hver av de Kontraherende Stater,

c.       flyktninger,

d.      statsløse,

e.       andre personer når det gjelder rettigheter som de avleder fra en statsborger av en av de Kontraherende Stater, en flyktning eller en statsløs, og

f.        statsborgere av en annen Stat enn en av de Kontraherende Stater som ikke kommer inn under bokstav d i denne artikkel, og som er eller har vært omfattet av lovgivningen i en Kontraherende Stat.

Artikkel 4

1.      Med mindre noe annet er bestemt i denne Avtale, skal personer som er nevnt i artikkel 3 bokstav a, b, c eller d som er bosatt på territoriet til en av de Kontraherende Stater, når det gjelder anvendelsen av den ene av de Kontraherende Staters lovgivning, være likestilt med denne Kontraherende Stats egne statsborgere.

2.      Statsborgere i en Kontraherende Stat som er bosatt utenfor begge de Kontraherende Staters territorium, skal få ytelser som gis i medhold av den annen Kontraherende Stats lovgivning på samme vilkår som de som gjelder for den annen Kontraherende Stats statsborgere som er bosatt utenfor begge Kontraherende Staters territorium.

3.      Med mindre noe annet er fastsatt i denne Avtale, skal bestemmelsene i en Kontraherende Stats lovgivning som gjør retten til eller utbetalingen av kontantytelser betinget av bosted eller opphold på denne Kontraherende Stats territorium, ikke gjøres gjeldende overfor personer nevnt i artikkel 3 som er bosatt på den annen Kontraherende Stats territorium.

4.      Denne Artikkel skal av De Forente Stater gjennomføres i samsvar med paragraf 233(c)(4) i De Forente Staters trygdelov.

Del III Bestemmelser om trygdedekning

Artikkel 5

1.      Med mindre noe annet er bestemt i denne artikkel, skal en person som er ansatt på en av de Kontraherende Staters territorium med omsyn til dette ansettelsesforholdet være underlagt bare denne Kontraherende Stats lovgivning om pliktig trygdedekning.

2.      a. Dersom en person som er i tjeneste hos en arbeidsgiver som har driftssted på den ene Kontraherende Stats territorium midlertidig blir sendt av denne arbeidsgiveren til den andre Kontraherende Stats territorium, skal vedkommende person være underlagt bare den førstnevnte Kontraherende Stats lovgivning om pliktig trygdedekning som om han fortsatt var i arbeid på førstnevnte Kontraherende Stats territorium, forutsatt at hans arbeidsforhold på den annen Kontraherende Stats territorium ikke ventes å vare mer enn fem år. Ektefelle og barn som følger med en person som er utsendt av en arbeidsgiver som befinner seg på den ene Kontraherende Stats territorium til den annen Kontraherende Stats territorium, skal være underlagt bare den førstnevnte Kontraherende Stats lovgivning om pliktig trygdedekning i ethvert tidsrom hvori de ikke er i arbeid i den annen Kontraherende Stat.

b. Ved gjennomføringen av dette nummer skal det for en person som sendes av en arbeidsgiver som har driftssted på De Forente Staters territorium til norsk territorium, ikke skilles mellom arbeidsgiveren og et tilknyttet selskap (som definert i lovgivningen i De Forente Stater) dersom arbeidsforholdet ville vært omfattet av lovgivningen i De Forente Stater uten denne Avtalen.

c. Dette nummer får ikke anvendelse for en person som sendes fra norsk territorium til De Forente Staters territorium med mindre vedkommende person står oppført i en norsk lønningsliste som definert i norsk lovgivning.

d. Dette nummer skal også få anvendelse i tilfeller der en person arbeider på en tredje Stats territorium, men er pliktig trygdedekket under en av de Kontraherende Staters lovgivning, og så blir sendt av sin arbeidsgiver til den annen Kontraherende Stats territorium.

e. Dette nummer skal også få anvendelse der en statsborger av en annen Stat enn de Kontraherende Stater blir sendt av en arbeidsgiver på den ene Kontraherende Stats territorium til den annen Kontraherende Stats territorium, forutsatt at anvendelsen ikke er i strid med bestemmelser i en annen traktat eller internasjonal avtale mellom en Kontraherende Stat og en tredje Stat.

f. Ved gjennomføringen av dette nummer skal en person som sendes av en arbeidsgiver som har driftssted på norsk territorium til De Forente Staters territorium, være undergitt norsk lovgivning, herunder også de kapitler i lov om folketrygd som er unntatt fra denne Avtales omfang etter artikkel 2 nr. 1 bokstav b.

g. Ved gjennomføringen av dette nummer skal en person som sendes av en arbeidsgiver som har driftssted på De Forente Staters territorium til norsk territorium og som er underlagt De Forente Staters lovgivning, også være unntatt fra dekning og fritatt for betaling av avgift, sammen med arbeidsgiveren, etter alle kapitler i folketrygdloven unntatt kapitlene 5, 8, 9 og 14.

3.      a Bestemmelsene i nr. 1 skal også få anvendelse i tilfelle der en person er bosatt i Norge og er i arbeid på innretninger for utforskning eller utnyttelse av naturforekomster på norsk kontinentalsokkel.

b. Bestemmelsene i nr. 2 skal også få anvendelse i tilfelle der en person er i arbeid på innretninger for utforskning eller utnyttelse av naturforekomster på norsk kontinentalsokkel som om han var i arbeid på norsk territorium.

c. En statsborger i De Forente Stater som ikke er bosatt i Norge og som er i arbeid på innretning for utforskning eller utnyttelse av naturforekomster på norsk kontinentalsokkel, som bestemmelsene i nr. 2 ikke får anvendelse på og som er undergitt De Forente Staters lovgivning når det gjelder dette arbeidsforholdet, skal være unntatt fra norsk lovgivning som er nevnt i artikkel 2 nr. 1 bokstav b og skal fortsatt være undergitt De Forente Staters lovgivning.

4.      En person som er selvstendig næringsdrivende på en av de Kontraherende Staters territorium og som er bosatt i den ene Kontraherende Stat, skal være underlagt lovgivningen om pliktig trygdedekning bare i den Kontraherende Stat der han er bosatt.

5.      a. Denne Avtale skal ikke innvirke på bestemmelsene i Wienkonvensjonen om diplomatisk samkvem av 18. april 1961 eller i Wienkonvensjonen om konsulært samkvem av 24. april 1963.

b. Statsborgere i en av de Kontraherende Stater som er i arbeid for vedkommende Kontraherende Stat på den annen Kontraherende Stats territorium, men som ikke er unntatt fra lovgivningen i sistnevnte stat etter bokstav a, skal være underlagt bare førstnevnte Kontraherende Stats lovgivning om pliktig trygdedekning. Ved gjennomføringen av dette nummer skal arbeid for en etat under De Forente Staters Regjering likestilles med arbeid for De Forente Staters Regjering.

6.      Dersom en person er i arbeid som offiser eller mannskap på skip som fører den ene Kontraherende Stats flagg og er underlagt begge Kontraherende Staters lovgivning om pliktig trygdedekning, skal han bare være underlagt lovgivningen om pliktig trygdedekning i den Kontraherende Stat hvis flagg skipet fører. I forhold til artikkel 5 nr. 6 defineres et skip som fører De Forente Staters flagg som et amerikansk skip i henhold til De Forente Staters lovgivning.

7.      Denne Avtale berører ikke den rett som norske statsborgere som er bosatt eller oppholder seg i De Forente Stater har til å søke frivillig opptak i den norske folketrygden.

8.      Etter at denne Avtale er trådt i kraft, skal bestemmelsene i § 2-13 i den norske lov om folketrygd angående unntak fra folketrygden ikke lenger gjøres gjeldende for personer som omfattes av denne Avtale.

9.      En Kontraherende Stats kompetente myndighet kan gjøre unntak fra bestemmelsene i denne Artikkel dersom den annen Kontraherende Stats kompetente myndighet samtykker, forutsatt at den person som saken gjelder blir underlagt en av de Kontraherende Staters lovgivning.

Del IV Bestemmelser om ytelser

Kapittel I Bestemmelser som får anvendelse for De Forente Stater

Artikkel 6

1.      Dersom en person har fullført minst seks kvartaler trygdetid under de Forente Staters lovgivning, men ikke har et tilstrekkelig antall kvartaler trygdetid til å oppfylle vilkårene for rett til ytelser etter De Forente Staters lovgivning, skal pensjonspoengår fullført under norsk lovgivning medregnes i den utstrekning de ikke faller sammen med kalenderkvartaler som allerede er blitt godskrevet som trygdekvartaler etter De Forente Staters lovgivning.

2.      Når retten til ytelser skal fastsettes i medhold av nr. 1, skal De Forente Staters trygdeorgan godskrive fire kvartaler trygdetid for hvert pensjonspoengår som blir bekreftet som godskrevet av det norske trygdeorgan; men det skal allikevel ikke bli godskrevet som et trygdekvartal som allerede er godskrevet som et trygdekvartal under De Forente Staters lovgivning. Det totale antall kvartaler som godskrives i et år skal ikke overstige fire.

3.      Retten til en ytelse fra De Forente Stater som følger av nr. 1 skal opphøre ved oppnåelse av tilstrekkelig trygdetid etter De Forente Staters lovgivning til å gi rett til samme eller høyere ytelse uten å gjøre bruk av bestemmelsen i nr. 1.

4.      Når retten til en ytelse under De Forente Staters lovgivning er fastsatt i medhold av bestemmelsene i nr. 1 skal De Forente Staters trygdeorgan beregne et delpensjonsbeløp etter De Forente Staters lovgivning på grunnlag av a) de gjennomsnittsinntekter som vedkommende er blitt godskrevet utelukkende etter De Forente Staters lovgivning og b) forholdet mellom den trygdetid vedkommende er godskrevet etter De Forente Staters lovgivning og varigheten av full pensjonsopptjeningstid slik denne er fastsatt etter De Forente Staters lovgivning. Ytelser etter De Forente staters lovgivning skal beregnes i forhold til delpensjonsbeløpet.

Kapittel II Bestemmelser som får anvendelse for Norge

Artikkel 7

1.      a. Dersom en person har fullført minst tre års trygdetid under norsk lovgivning, eller ett års trygdetid dersom vedkommende er i inntektsgivende arbeid i Norge, i tidsrommet før stønadstilfellet, skal trygdetid fullført under De Forente Staters lovgivning medregnes for å fastsette rett til uføre-, etterlatte- og alderspensjon, forutsatt at den ikke faller sammen med trygdetid som allerede er blitt godskrevet under norsk lovgivning. For å få rett til norsk tilleggspensjon på grunnlag av slik medregning som nevnt, må det være godskrevet pensjonspoeng for minst ett år på grunnlag av inntektsgivende arbeid som har vart i minst ett år.

b. Fire kvartalers trygdetid fullført under De Forente Staters lovgivning skal tilsvare ett års trygdetid etter norsk lovgivning.

2.      a. Dersom det foreligger rett til en ytelse etter norsk lovgivning, uavhengig av denne Avtale, skal ytelsen beregnes i henhold til norsk lovgivning.

b. Dersom rett til en uføre- eller etterlatteytelse i henhold til norsk lovgivning kun foreligger i medhold av bestemmelsene i denne Avtale, skal ytelsen beregnes slik:

(i) Det beløp fastsettes, som ville ha blitt utbetalt dersom vedkommendes trygdetid etter De Forente Staters lovgivning hadde vært trygdetid etter norsk lovgivning.

(ii) Dette beløpet multipliseres med forholdstallet mellom vedkommendes faktiske trygdetid etter norsk lovgivning og summen av vedkommendes trygdetid etter lovgivningen i både De Forente Stater og Norge.

(iii) Dersom vedkommendes trygdetid etter norsk lovgivning, eller summen av denne trygdetid og trygdetid etter De Forente Staters lovgivning, overstiger 40 år, skal den faktiske trygdetid erstattes med tallet ”40” ved denne beregningen.

(iv) En tilleggspensjon skal beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av de årlige pensjonspoeng for de årene da vedkommende ble godskrevet pensjonspoeng etter norsk lovgivning i medhold av reglene for beregningen av sluttpoengtallet i folketrygdloven.

(v) Bestemmelsene i nr. 1, bokstav b, skal gjelde så langt de passer.

3.      Dersom rett til en alderspensjon etter norsk lovgivning kun foreligger i medhold av bestemmelsene i denne Avtale, skal alderspensjonen beregnes på bakgrunn av trygdetid som er fullført og pensjonspoengår som er godskrevet etter norsk lovgivning.

4.      En norsk uføre- eller etterlattepensjon skal omgjøres til alderspensjon når vedkommende når den alminnelige pensjonsalder. Alderspensjonen skal beregnes på grunnlag av den trygdetid og de år med pensjonspoeng som dannet grunnlag for beregning av uføre- eller etterlattepensjonen.

5.      Tilleggspensjoner til personer som er omfattet av denne Avtale, skal beregnes etter bestemmelsene om overkompensasjon i § 3-9 i lov om folketrygd. Pensjonstillegg som følge av overkompensasjon skal utbetales til personer som er omfattet av denne Avtale også når de er bosatt på De Forente Staters territorium. Bestemmelsene i nr. 1 får ikke anvendelse i forhold til § 3-9 i lov om folketrygd.

6.      Utbetaling av attføringsytelser, grunnstønad, hjelpestønad, garantert minste tilleggspensjon for fødte og unge uføre, utdanningsstønad og stønad til barnetilsyn til personer som ikke er bosatt eller oppholder seg på norsk territorium skal fastsettes i hvert enkelt tilfelle i henhold til norsk lovgivning.

7.      Pensjoner som er fastsatt før 1. januar 1991 og som ikke tar hensyn til all botid i Norge før 1967 og etter 1936, skal omregnes etter anmodning fra stønadsmottakeren. Dersom resultatet av omregningen er til gunst, skal differansebeløpet bli utbetalt med tilbakevirkning fra 1. januar 1991.

8.      Gravferdsstønad etter norsk lovgivning skal utbetales for personer som var underlagt norsk lovgivning på tidspunktet for dødsfallet.

Del V Forskjellige bestemmelser

Artikkel 8

De to Kontraherende Staters kompetente myndigheter skal:

a.       Inngå en administrativ avtale og etablere de øvrige administrative ordninger som måtte være nødvendige for gjennomføringen og anvendelsen av denne Avtale;

b.      Gi hverandre opplysninger om de tiltak som er truffet for anvendelsen av denne Avtale;

c.       Gi hverandre opplysninger, så snart som mulig, om alle endringer i deres respektive lovgivninger som kan få virkning for anvendelsen av denne Avtale.

Artikkel 9

1.      De kompetente myndigheter og de Kontraherende Staters trygdeorgan skal, innenfor sine respektive myndighetsområder, bistå hverandre ved gjennomføringen av denne Avtale. Denne bistanden skal ytes gratis, med de unntak som måtte bli fastsatt i en administrativ avtale.

2.      Forbindelsesorganer for gjennomføringen av denne Avtale er:

a. for De Forente Stater, Trygdeadministrasjonen,

b. for Norge, Rikstrygdeverket.

Artikkel 10

Dersom lovgivningen i en Kontraherende Stat fastsetter at et dokument som legges fram for den kompetente myndighet eller for et trygdeorgan i vedkommende Kontraherende Stat, helt eller delvis skal være fritatt fra avgifter eller gebyrer, herunder konsulære og administrative avgifter, skal dette unntaket også gjelde for dokumenter som legges fram for den annen Kontraherende Stats kompetente myndighet eller trygdeorgan i henhold til dens lovgivning.

Artikkel 11

1.      De Kontraherende Staters kompetente myndigheter og trygdeorganer kan korrespondere direkte med hverandre og med enhver person uansett dennes bosted når det er nødvendig for gjennomføringen av denne Avtale. Korrespondansen kan foregå på avsenderens offisielle språk.

2.      En søknad eller et dokument kan ikke avvises av den grunn at det er på den annen Kontraherende Stats offisielle språk.

Artikkel 12

1.      En skriftlig søknad om ytelser som er fremsatt overfor den ene Kontraherende Stats trygdeorgan skal også verne søkerens rettigheter under den annen Kontraherende Stats lovgivning dersom søkeren ber om at den skal anses som en søknad under den annen Kontraherende Stats lovgivning eller gir opplysninger som tyder på at vedkommende person hvis rettigheter gir grunnlag for krav om ytelser, også har fullført trygdetid under den annen Kontraherende Stats lovgivning.

2.      Uten omsyn til bestemmelsene i nr. 1, kan en søker fastsette at en søknad som er satt fram for en Kontraherende Stats trygdeorgan ikke skal anses som søknad under den annen Kontraherende Stats lovgivning eller at søknaden skal få virkning fra et annet tidspunkt i den annen Kontraherende Stat i samsvar med og innenfor de grenser som denne Kontraherende Stats lovgivning setter.

Artikkel 13

1.      En skriftlig anke over et vedtak som er truffet av den ene Kontraherende Stats trygdeorgan kan rettsgyldig settes fram overfor et trygdeorgan i den annen Kontraherende Stat.

2.      Ethvert krav, melding eller anke som må være satt fram innen en bestemt frist overfor den ene Kontraherende Stats trygdeorgan skal anses å ha kommet fram i rett tid dersom kravet, meldingen eller anken er satt fram innen fristens utløp overfor den annen Kontraherende Stats trygdeorgan. I et slikt tilfelle skal trygdeorganet som har mottatt kravet, meldingen eller anken notere datoen for mottakelsen på dokumentet og oversende det uten opphold til den annen Kontraherende Stats forbindelsesorgan.

Artikkel 14

I tilfelle det blir fastsatt bestemmelser som tar sikte på å begrense valutautvekslingen i en av de Kontraherende Stater, skal begge Kontraherende Staters Regjeringer øyeblikkelig samrå seg om de nødvendige tiltak for å sikre overføringen av de beløp som skal betales av hver av de Kontraherende Stater i henhold til denne Avtale.

Artikkel 15

1.      Tvister mellom de to Kontraherende Stater som gjelder fortolkningen eller gjennomføringen av denne Avtale skal så langt det er mulig avgjøres av de kompetente myndigheter.

2.      Dersom en tvist ikke kan løses av de Kontraherende Staters kompetente myndigheter, skal de søke å avgjøre spørsmålet ved voldgift, mekling eller en annen gjensidig avtalt framgangsmåte.

Del VI Overgangs- og sluttbestemmelser

Artikkel 16

1.      Denne Avtale skal også få anvendelse på forhold som oppsto før dens ikrafttreden og som har betydning for rettigheter etter lovgivningen.

2.      Denne Avtale skal ikke gi opphav til krav om ytelse for noe tidsrom før dens ikrafttreden eller til engangsstønad ved dødsfall for person som døde før dens ikrafttreden.

3.      Det skal tas omsyn til trygdetid under hver av de Kontraherende Staters lovgivning som ligger forut for denne Avtalens ikrafttreden når det gjelder å fastsette retten til ytelser under Avtalen.

4.      Vedtak fattet før denne Avtalens ikrafttreden skal ikke påvirke rettigheter som Avtalen gir.

5.      Denne Avtale skal ikke føre til at kontantytelser reduseres på grunn av Avtalens ikrafttreden.

Artikkel 17

1.      Denne Avtale skal forbli i kraft og ha virkning inntil utgangen av ett kalenderår som følger etter det år da skriftlig melding om oppsigelse av Avtalen gis av den ene Kontraherende Stat til den annen Kontraherende Stat.

2.      Dersom denne Avtale opphører, skal rettigheter når det gjelder retten til eller utbetaling av ytelser som er oppnådd under Avtalen, være i behold. De Kontraherende Stater skal avtale ordninger for de rettigheter som er under opptjening.

Artikkel 18

1.      Denne Avtale skal tre i kraft den første dag i den tredje måned som følger etter den måned da hver Regjering har mottatt fra den annen Regjering skriftlig melding om at den har oppfylt alle lovfestede og konstitusjonelle krav for at denne Avtale skal kunne tre i kraft.

2.      Ingenting i denne Avtale skal fortrenge notevekslingen mellom det norske Utenriksdepartementet og Amerikas Forente Staters Ambassadør i Oslo den 26. juni 1968 om alders-, etterlatte-, og uførepensjoner.

3.      Når denne Avtale trer i kraft opphører Avtalen mellom Kongeriket Norge og Amerikas Forente Stater om sosial trygd av 13. januar 1983 å gjelde og blir erstattet av denne Avtale.

4.      a. Rett til ytelser som er tilstått en person etter bestemmelsene i Avtalen mellom Kongeriket Norge og Amerikas Forente Stater om sosial trygd av 13. januar 1983 skal videreføres.

b. Krav på ytelse som er satt fram, men som ikke er avgjort på datoen for denne Avtales ikrafttreden, skal avgjøres etter bestemmelsene i Avtalen mellom Kongeriket Norge og Amerikas Forente Stater om sosial trygd av 13. januar 1983, dersom dette gir et gunstigere resultat.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnede som er blitt behørig bemyndiget til det, undertegnet denne Avtale.

Utferdiget i Oslo den 30. november 2001 i to eksemplarer, på norsk og engelsk, og hvor begge tekster har samme gyldighet.