Storbritannia Avtale om sosial trygd mellom Kongeriket Norges regjering og Det Forente Kongerike Storbritannia og Nord-Irlands regjering

1.

I denne Avtale betyr:

a.

“lovgivning”, i forhold til hver part den lovgivning som er nærmere angitt i artikkel 2 i denne Avtale og som får anvendelse på territoriet til denne parten eller på noen del av dette territorium,

b.

“kompetent myndighet”, den myndighet som er tillagt ansvaret for sosialtrygdordningene, på hele eller deler av territoriet til hver av partene, det vil si, i forhold til Det Forente Kongerike, etter sakens art henholdsvis Ministeren for sosial trygd, Nord-Irlands Helse- og sosialdepartement, Øya Man's Sosialtrygdstyre eller Jerseys Trygdenemnd, og i forhold til Norge, Sosialdepartementet, eller Kommunal- og arbeidsdepartementet etter sakens art,

c.

“trygdemyndighet”, i forhold til Det Forente Kongerike, den myndighet det tilligger å avgjøre om rett til en bestemt stønad foreligger og i forhold til Norge, det organ eller den myndighet som er tillagt å anvende den lovgivning som er angitt i artikkel 2 nr. 1 b i denne Avtale,

d.

“kompetent organ”, den institusjon den person det gjelder har rett til å motta stønad fra eller ville ha rett til å motta stønad fra hvis vedkommende var bosatt på territoriet til den parten hvor det kompetente organ befinner seg,

e.

“trygdet”, i forhold til Det Forente Kongerike, at avgifter har blitt betalt av, skal betales av eller skal betales på vegne av, eller har blitt godskrevet vedkommende person, eller når det gjelder Kapittel 7 i Del III i denne Avtale, at vedkommende person er eller blir behandlet som arbeidstaker og i forhold til Norge, en person som er trygdet i henhold til den lovgivning som er angitt i Artikkel 2 nr. 1 b i denne Avtale,

f.

“trygdetid”, i forhold til Det Forente Kongerike, en avgiftsperiode eller tilsvarende periode, og i forhold til Norge, et tidsrom hvori en person har vært trygdet som nevnt i nr. 1 e i denne artikkel, med rett til den stønad det gjelder,

g.

“avgiftsperiode”, i forhold til Det Forente Kongerike, et tidsrom hvori det skal betales avgifter for den stønad det gjelder, eller slike avgifter har blitt betalt eller blir behandlet som om de var betalt i henhold til Det Forente Kongerikets lovgivning, og i forhold til Norge, trygdetid,

h.

“tilsvarende periode”, i forhold til Det Forente Kongerike, en periode hvori avgifter som gjelder vedkommende stønad har blitt godskrevet i henhold til denne parts lovgivning,

i.

“pensjon”, “ytelse”, eller “stønad” også enhver øking av henholdsvis pensjonen, ytelsen eller stønaden, eller ethvert tilleggsbeløp som betales sammen med denne,

j.

“stønad under arbeidsløyse”, i forhold til Norge, dagpenger under arbeidsløyse i henhold til norsk lovgivning,

k.

“sykepenger”, i forhold til Norge, sykepenger og attføringspenger som utbetales etter utløpet av sykepengeperioden under fortsatt medisinsk behandling med utsikt til bedring av ervervsevnen,

l.

“fødselspenger”, i forhold til Norge, dagpenger som utbetales ved svangerskap, fødsel og adopsjon, men ikke ytelser til enslige forsørgere,

m.

“uførepensjon”, i forhold til Norge, uførepensjon etter norsk lovgivning og attføringspenger utbetalt i alle andre tilfelle enn de som er nevnt under bokstav k i forbindelse med sykepenger,

n.

“alderspensjon”, i forhold til Det Forente Kongerike, en alderspensjon som utbetales i henhold til denne parts lovgivning,

o.

“etterlatteytelser”, i forhold til Det Forente Kongerike, enkestønad, stønad til etterlatt mor og enkepensjon som utbetales i henhold til denne parts lovgivning, og i forhold til Norge, etterlattepensjon og overgangsstønad som utbetales til etterlatt ektefelle i henhold til norsk lovgivning,

p.

“ytelser til etterlatte barn”, i forhold til Det Forente Kongerike, stønad til verge som utbetales i henhold til denne parts lovgivning og i forhold til Norge, etterlatteytelser for barn som utbetales i henhold til norsk lovgivning,

q.

“pleiestønad”, i forhold til Det Forente Kongerike, pleiestønad som utbetales i henhold til denne parts lovgivning og i forhold til Norge, hjelpestønad og grunnstønad ved uførhet og stønad til barnetilsyn til gjenlevende ektefelle i henhold til norsk lovgivning,

r.

“skip eller fartøy”, i forhold til Det Forente Kongerike, ethvert skip eller fartøy hvis registreringssted er en havn på dets territorium, eller et luftputefartøy som er registrert på dets territorium under forutsetning av at eieren (eller administrerende eier hvis det er mer enn en eier) har et forretningssted på dets territorium og i forhold til Norge, ethvert skip eller fartøy registrert som skip i norsk skipsregister,

s.

“person i inntektsgivende arbeid”, en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende,

t.

“arbeidstaker”, en person som omfattes av definisjonen av arbeidstaker eller ansatt lønnsmottaker eller en person som anses som dette i henhold til den lovgivning som kommer til anvendelse. Ordene “person som er ansatt” skal forstås i samsvar med dette,

u.

“ansettelse”, ansettelse som arbeidstaker. Ordene “ansette”, “ansatt” eller “arbeidsgiver” skal forstås i samsvar med dette,

v.

“selvstendig næringsdrivende”, en person som omfattes av definisjonen av selvstendig næringsdrivende eller person med inntekt av selvstendig næring eller en person som behandles som sådan i den lovgivning som kommer til anvendelse. Ordene “utøver selvstendig næring” skal forstås i samsvar med dette,

w.

“sosialhjelp”, i forhold til Det Forente Kongerike, inntektsstøtte etter Storbritannias, Nord-Irlands og Øya Man's lovgivning og velferdsytelser etter Øya Jerseys lovgivning,

x.

“kontinentalsokkelområde”, i forhold til Det Forente Kongerike, ethvert område utenfor Det Forente Kongerikes sjøterritorium som i samsvar med folkeretten har blitt nærmere utpekt etter Det Forente Kongerikes lovgivning om kontinentalsokkelen som et område hvor Det Forente Kongerikes rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster kan utøves, og i forhold til Norge, kontinentalsokkelen, definert som havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder inntil kysten av Kongeriket Norge som i samsvar med folkeretten er undergitt norsk statshøyhet for så vidt angår utforskning og utnyttelse av naturforekomster,

y.

“familiemedlem”, i forhold til personer som er underlagt norsk lovgivning, ektefelle eller barn under 18 år,

z.

“barnetrygd”, i forhold til Det Forente Kongerike, barnetrygd som utbetales etter dette lands lovgivning.

(aa)

“overenskomst” betyr overenskomsten av 2. mai 1992 inngått mellom Det europeiske fellesskaps medlemsstater og Det europeiske frihandelsforbunds stater som oppretter Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

(bb)

“forordning EØF 1408/71” betyr rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familier som flytter innenfor Fellesskapet og omfatter de endringer og tillempinger som til enhver tid får anvendelse,

(cc)

“gjennomføringsforordning” betyr rådsforordning (EØF) nr. 574172 som fastsetter reglene for gjennomføring av forordning (EØF) nr. 1408171 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familier som flytter innenfor Fellesskapet og omfatter de endringer og tillempinger som til enhver tid får anvendelse.

2.

Andre ord og uttrykk som er brukt i denne Avtale har den betydning som er tillagt dem i vedkommende lovgivning.

3.

Denne Avtale gjelder også for Øya Man og for Øya Jersey og henvisninger til “Det Forente Kongerike” eller til “territoriet” i forhold til Det Forente Kongerike skal forstås i samsvar med dette.

1.

Bestemmelsene i denne Avtale skal få anvendelse

a.

når det gjelder Det Forente Kongerike, på:

(i)

Lovene om sosial trygd av 1975 til 1989, og Lovene om sosial trygd for Nord-Irland av 1975 til 1989,

(ii)

Lovene om sosial trygd av 1975 til 1989 slik disse lover kommer til anvendelse for Øya Man i henhold til forordning vedtatt eller med virkning som vedtatt i medhold av Lov om sosial trygd av 1982 (Lov vedtatt av Tynwald),

(iii)

Loven om sosial trygd (Jersey) 1974,

(iv)

Barnetrygdloven av 1975, Barnetrygdforordningen for Nord-Irland av 1975 og barnetrygdloven av 1975 (Lov vedtatt av Parlamentet) slik denne loven får anvendelse for Øya Man i henhold til forordning vedtatt eller med virkning som vedtatt i medhold av Lov om sosial trygd av 1982 (Lov vedtatt av Tynwald); Lov om barnetrygd (Jersey) 1972 og Lov om pleiestønad (Jersey) 1973,

og på den lovgivning som ble stadfestet ved disse lover eller forordninger eller opphevet av lovgivning som ble stadfestet ved dem.

b.

når det gjelder Norge på:

(i)

Lov av 17. juni 1966 om folketrygd,

(ii)

Lov av 19. juni 1969 om særtillegg til ytelser fra folketrygden,

(iii)

Lov av 19. desember 1969 om kompensasjonstillegg til ytelser fra folketrygden,

(iv)

Lov av 24. oktober 1946 om barnetrygd.

2.

Når ikke annet følger av nr. 3., 4. og 5. i denne artikkel skal denne Avtale også få anvendelse på lovgivning som avløser, erstatter, endrer, utfyller eller stadfester den lovgivning som er nevnt i nr. 1 i denne artikkel.

3.

Med mindre partene blir enige om noe annet, får denne Avtale bare anvendelse på ytelser som er omfattet av den lovgivningen som er nevnt i nr. 1 i denne artikkel på tidspunktet for Avtalens ikrafttreden og i den utstrekning det finnes uttrykkelige bestemmelser i denne Avtale.

4.

Denne Avtale får anvendelse på lovgivning som gjelder områder av sosial trygd som ikke omfattes av lovgivningen som er nevnt i nr. 1 i denne artikkel bare dersom de to parter inngår en avtale om dette.

5.

Denne Avtale skal ikke få anvendelse på lovgivning om sosial trygd vedtatt av Det europeiske fellesskaps organer eller på noen avtale om sosial trygd som en av partene har inngått med en tredje part, eller på noen lov eller forskrift som endrer lovgivningen som er nevnt i nr. 1 i denne artikkel med sikte på å iverksette en slik avtale. Denne Avtale skal allikevel ikke være til hinder for at en av partene etter sin lovgivning tar hensyn til bestemmelser i enhver annen avtale som denne part har inngått med en tredje part.

1.

Når ikke annet følger av nr. 2, skal denne Avtale (men ikke den tilhørende Protokoll om sykehjelp) fra datoen for overenskomstens ikrafttreden og når det gjelder forholdet mellom England, Skottland, Wales, Nord-Irland og Norge, opphøre å få anvendelse på personer som bestemmelsene i forordning EØF 1408/71 og gjennomføringsforordningen enten på denne dato eller senere får anvendelse på. For personer som denne Avtale, etter bestemmelsene i dette nummer, opphører å få anvendelse på, skal rettigheter som i henhold til denne Avtale er under opptjening umiddelbart før dato en for overenskomstens ikrafttreden, avgjøres i henhold til bestemmelsene i disse forordningene.

2.

Bestemmelsene i denne Avtale skal fortsatt få anvendelse på:

(a)

enhver tilståelse av en stønad, pensjon eller ytelse som har funnet sted før datoen for overenskomstens ikrafttreden;

(b)

ethvert krav om en stønad, pensjon eller ytelse som er satt fram, men ikke avgjort på datoen for Overenskomstens ikrafttreden;

(c)

ethvert krav om en stønad, pensjon eller ytelse som er satt fram etter datoen for overenskomstens ikrafttreden, men bare når kravet gjelder rett til slik stønad, pensjon eller ytelse for et tidsrom før datoen for overenskomstens ikrafttreden.

1.

Når ikke annet følger av bestemmelsene i nr. 4 i denne artikkel og i artiklene 16 til 23 i denne Avtale skal en person som ville hatt rett til alderspensjon, ytelser til etterlatte, uførepensjon eller enhver pensjon, ytelse, stønad eller bidrag som utbetales ved yrkesskade eller yrkessykdom i henhold til den ene parts lovgivning dersom han hadde oppholdt seg på denne parts territorium, ha rett til å oppebære de nevnteytelsene når han oppholder seg på den annen parts territorium, som om han oppholdt seg på den førstnevnte parts territorium.

2.

Ved anvendelse av uttrykket “ytelse ved yrkesskade eller yrkessykdom” i nr. 1 i denne artikkel er sykepenger etter Det Forente Kongerikes lovgivning unntatt.

3.

Enhver forhøyelse i henhold til den ene parts lovgivning av en ytelse som denne Avtale inneholder uttrykkelige bestemmelser om, bortsett fra stønad ved arbeidsløshet, og som ville kommet til utbetaling for en forsørget person under opphold på denne parts territorium, skal komme til utbetaling også når den forsørgede oppholder seg på den annen parts territorium.

4.

Bestemmelsene i nr. 1 i denne artikkel gjelder ikke for utbetaling av kompensasjonstillegg eller for beregning av grunnpensjon for tidsrom før 1. januar 1967 i henhold til norsk lovgivning.

1.

For en person som er i inntektsgivende arbeid, skal plikten til å være trygdet avgjøres etter lovgivningen på territoriet til den part hvor han er i arbeid, med mindre noe annet følger av de øvrige bestemmelsene i denne artikkel eller av bestemmelsene i artikkel 6 til 9 i denne Avtale.

2.

For en person som i samme tidsrom er selvstendig næringsdrivende på begge parters territorium, skal plikten til å være trygdet avgjøres bare etter lovgivningen som gjelder på territoriet til den parten hvor han er bosatt. For en person som er bosatt på Norges territorium, skal næringsvirksomheten i alle slike tilfelle behandles som om den var drevet på norsk territorium.

3.

I forhold til nr. 2 i denne artikkel skal “plikt til å være trygdet” ikke omfatte plikt til å betale klasse 4 avgift etter Det Forente Kongerikes lovgivning.

4.

For personer som ikke er i inntektsgivende arbeid, skal plikten til å være trygdet avgjøres etter lovgivningen som gjelder på territoriet der de er bosatt.

1.

Dersom en person som er trygdet etter den ene partens lovgivning og ansatt hos en arbeidsgiver med sete på denne parts territorium, blir utsendt av sin arbeidsgiver for å arbeide på den andre partens territorium, skal den førstnevnte partens lovgivning om plikten til å være trygdet fortsette å gjelde for ham som om han var i arbeid på den førstnevnte partens territorium, forutsatt at arbeidsforholdet på den andre partens territorium fra begynnelsen av ikke ventes å vare i mer enn tre år og at arbeidstakeren fortsatt er lønnet av eller på vegne av den nevnte arbeidsgiveren. Arbeidsforholdet medfører ingen plikt til å betale avgifter etter den sistnevnte partens lovgivning forutsatt at krav om attest for fortsatt trygdeplikt er mottatt av førstnevnte parts myndigheter i løpet av de fire første måneder av utsendelsen og levert til vedkommende trygdemyndighet hos sistnevnte part innen to måneder etter utstedelsen. Dersom et av de sistnevnte vilkår ikke er oppfylt, skal den førstnevnte parts lovgivning om trygdeplikt opphøre fra den dag arbeidet på sistnevnte parts territorium tok til.

2.

Familiemedlemmer som ikke selv er i inntektsgivende arbeid og som følger med en arbeidstaker omfattet av bestemmelsene i nr. 1 i denne artikkel, skal omfattes av samme lovgivning som arbeidstakeren når det gjelder plikten til å være trygdet.

3.

Dersom en person er i inntektsgivende arbeid i Det Forente Kongerike, og norsk lovgivning ikke kommer til anvendelse for vedkommende i henhold til nr. 1 i denne artikkel eller artikkel 5 i denne Avtale, skal lovgivningen i Det Forente Kongerike komme til anvendelse for han som om vedkommende var bosatt på Det Forente Kongerikets territorium.

4.

Dersom en person som er bosatt i Det Forente Kongerike, er i virksomhet som arbeidstaker på norsk kontinentalsokkelområde eller Det Forente Kongerikes kontinentalsokkelområde i forbindelse med utforskning av havbunnen eller undergrunnen på norsk kontinentalsokkelområde eller utnyttelse av naturforekomstene der og er ansatt hos en arbeidsgiver som er bosatt i Det Forente Kongerike, skal bestemmelsene i nr. 1 i denne artikkel gjelde for vedkommende som om en parts kontinentalsokkelområde var på denne partens territorium. Tidsbegrensningen på tre år i nr. 1 skal imidlertid ikke gjelde.

5.

Dersom en person som er bosatt i Norge er i virksomhet som arbeidstaker på Det Forente Kongerikes kontinentalsokkelområde eller norsk kontinentalsokkelområde i forbindelse med utforskning av havbunnen eller undergrunnen på Det Forente Kongerikes kontinentalsokkelområde eller utnyttelse av naturforekomstene der og er ansatt hos en arbeidsgiver som er bosatt i Norge, skal bestemmelsene i nr. 1 i denne artikkel gjelde for vedkommende som om en parts kontinentalsokkelområde var på denne partens territorium. Tidsbegrensningen på tre år i nr. 1 skal imidlertid ikke gjelde.

6.

Dersom en person som er bosatt på Det Forente Kongerikes territorium, utøver selvstendig næringsvirksomhet i forbindelse med utforskning av havbunnen eller undergrunnen eller utnyttelse av naturforekomster på norsk kontinentalsokkelområde umiddelbart etter at han har vært pliktig til å betale avgifter etter Det Forente Kongerikes lovgivning, kan vedkommende fortsette å betale avgifter etter denne lovgivnings bestemmelser om selvstendig næringsdrivende. Dette gjelder selv om vedkommende for øvrig ikke fyller vilkårene for å betale slike avgifter.

7.

a.

Bestemmelsene i artiklene 11 til 14 og 21 til 25 i denne Avtale skal gjelde for enhver person som omfattes av bestemmelsene i nr. 4 og 5 i denne artikkel.

b.

Bestemmelsene i artiklene 11 til 14 i denne Avtale skal gjelde for enhver person som omfattes av bestemmelsene i nr. 6 i denne artikkel.

8.

En arbeidstaker som i tilknytning til sitt arbeid i forbindelse med utforskning av havbunnen eller undergrunnen eller utnyttelse av naturforekomstene der, reiser mellom en parts territorium eller denne parts kontinentalsokkelområde og den annen parts kontinentalsokkelområde i den ene eller annen retning eller reiser mellom forskjellige deler av en av partenes kontinentalsokkelområde, skal behandles som om vedkommende var ansatt på territoriet til den part hvis lovgivning gjelder i henhold til nr. 4 og 5 i denne artikkel.

9.

Bestemmelsene i nr. 4, 5, 6, 7 og 8 i, denne artikkel skal ikke gjelde for en person som omfattes av bestemmelsene i artikkel 7 i denne Avtale.

10.

Følgende bestemmelser skal gjelde for personer som er ansatt som reisende personell i et foretak som driver transport av passasjerer eller gods på vei eller i luften, uansett om transporten utføres for annet foretak eller for foretakets egen regning:

a.

Dersom en person som er bosatt på en parts territorium er helt eller hovedsaklig i arbeid på dette territoriet, skal denne parts lovgivning om plikt til å være trygdet gjelde for vedkommende, selv om foretaket hvor vedkommende er ansatt ikke har sitt hovedsete, en filial eller representasjon på dette territoriet.

b.

Dersom bestemmelsene i bokstav a ikke kommer til anvendelse og foretaket har en filial eller annen representasjon på en parts territorium og en person er ansatt i denne filialen eller representasjonen, skal denne parts lovgivning om plikt til å være trygdet gjelde for vedkommende.

c.

Dersom verken bestemmelsene i bokstav a eller b ovenfor kommer til anvendelse og en person er ansatt i et foretak som har sitt hovedsete på en parts territorium, skal denne parts lovgivning om plikt til å være trygdet gjelde som om vedkommende var i arbeid på denne parts territorium selv om vedkommende er i arbeid på den annen parts territorium.

1.

Når ikke annet følger av bestemmelsene i nr. 2, 3 og 4 i denne artikkel, skal en person som er ansatt om bord på en parts skip eller fartøy ikke være underlagt denne parts lovgivning med mindre han er bosatt på denne parts territorium.

2.

Når ikke annet følger av bestemmelsene i nr. 3 og 4 i denne artikkel, skal en person som er bosatt på en av partenes territorium og som er ansatt om bord på en av partenes skip eller fartøy, være underlagt sistnevnte parts lovgivning om yrkesskadetrygd som om han var bosatt på denne parts territorium.

3.

Dersom en person som er bosatt på en parts territorium og trygdet i henhold til denne parts lovgivning og enten er i arbeid på denne parts territorium eller om bord på denne parts skip eller fartøy, blir utsendt av en arbeidsgiver på denne parts territorium for å arbeide om bord på den annen parts skip eller fartøy, skal han fortsatt være underlagt den førstnevnte parts lovgivning om plikt til å være trygdet, forutsatt at arbeidstakeren fortsatt er ansatt hos og lønnet av arbeidsgiveren. Arbeidsforholdet medfører ingen plikt til å betale avgifter etter den sistnevnte partens lovgivning forutsatt at krav om attest for fastsatt trygdeplikt er mottatt av førstnevnte parts myndigheter i løpet av de fire første måneder av utsendelsen og levert til vedkommende trygdemyndighet hos sistnevnte part innen to måneder etter utstedelsen. Dersom et av de sistnevnte vilkår ikke er oppfylt, skal førstnevnte parts lovgivning om trygdeplikt opphøre fra den dag arbeidet på sistnevnte parts skip eller fartøy tok til.

4.

Dersom en person som vanligvis ikke er ansatt om bord, blir ansatt på annen måte enn som mannskap om bord på den ene parts skip eller fartøy i den annen parts territorialfarvann eller i en havn på denne parts territorium, skal han være underlagt sistnevnte parts lovgivning om plikt til å være trygdet. Et eventuelt vilkår om bosetting skal anses oppfylt dersom han er bosatt på en av partenes territorier.

1.

Denne Avtale gjelder ikke for faste medlemmer av en av partenes utenrikstjeneste.

2.

Når ikke annet følger av nr. 1 i denne artikkel, skal en person som tjenestegjør i en av partenes statstjeneste eller i en offentlig virksomhet og som utfører arbeid på den annen parts territorium, være underlagt førstnevnte parts lovgivning om plikt til å være trygdet som om han utførte arbeid på denne parts territorium.

3.

Når ikke annet følger av nr. 1 og 2 i denne artikkel, skal en person som er ansatt ved Norges diplomatiske eller konsulære stasjoner på Det Forente Kongerikes territorium eller som er ansatt i privat tjeneste hos en tjenestemann ved en slik stasjon, være underlagt Det Forente Kongerikes lovgivning dersom han er statsborger av eller bosatt i Det Forente Kongerike. Dersom en person i sistnevnte tilfelle som er bosatt i Det Forente Kongerike, er norsk statsborger, skal vedkommende imidlertid være underlagt norsk lovgivning, med mindre han innen seks måneder etter at denne Avtale trer i kraft, eller innen seks måneder etter tiltredelsen av tjenesten i Det Forente Kongerike, regnet fra det siste av disse tidspunkter, velger å være trygdet etter Det Forente Kongerikes lovgivning, forutsatt at han var trygdet der umiddelbart før tjenesten ved stasjonen tok til.

4.

Når ikke annet følger av nr. 1 og 2 i denne artikkel, skal en person som er ansatt ved Det Forente Kongerikes diplomatiske eller konsulære stasjoner på Norges territorium eller som er ansatt i privat tjeneste hos en tjenestemann ved en slik stasjon, være underlagt Norges lovgivning, med mindre han innen seks måneder etter at denne Avtale trer i kraft eller innen seks måneder etter tiltredelsen av tjenesten på Norges territorium, regnet fra det siste av disse tidspunkter, velger å være trygdet etter Det Forente Kongerikes lovgivning, forutsatt at han var trygdet der umiddelbart før tjenesten ved stasjonen tok til.

5.

Familiemedlemmer som ikke selv er i inntektsgivende arbeid og som følger med en arbeidstaker som er omfattet av bestemmelsene i nr. 2, 3 og 4 i denne artikkel, skal være omfattet av samme lovgivning som arbeidstakeren når det gjelder plikten til å være trygdet.

1.

Ved avgjørelsen av rett til alderspensjon etter Det Forente Kongerikes lovgivning i samsvar med artikkel 18 i denne Avtale eller ytelser til etterlatte i samsvar med artikkel 20, skal hver fullført uke som en person har vært trygdet etter norsk lovgivning, anses som en uke hvori klasse 3 avgift er blitt betalt i henhold til Det Forente Kongerikes lovgivning. For en gift kvinne gjelder disse regler bare ved søknad om alderspensjon på grunnlag av egen trygdetid fullført i henhold til denne lovgivning.

2.

Ved avgjørelsen av rett til dødsfallsstønad som nevnt i artikkel 24 etter Det Forente Kongerikes lovgivning, skal trygdetid fullført etter norsk lovgivning anses som trygdetid fullført etter Det Forente Kongerikes lovgivning.

3.

Ved avgjørelsen av rett til ytelser som nevnt i artiklene 12 til 15 og artikkel 24 i denne Avtale etter Det Forente Kongerikes lovgivning, skal trygdetid fullført som selvstendig næringsdrivende eller som ikke yrkesaktiv person etter norsk lovgivning etter 5. april 1975 anses som trygdetid fullført som selvstendig næringsdrivende eller som ikke yrkesaktiv person etter Det Forente Kongerikes lovgivning.

4.

Ved fastsettelsen av en inntektsfaktor ved avgjørelsen av rett til ytelser som nevnt i artiklene 12 til 15 og artikkel 24 i denne Avtale etter Det Forente Kongerikes lovgivning, skal en person for enhver påbegynt uke han har vært trygdet i noen del av uken som arbeidstaker etter norsk lovgivning i det skatteår det gjelder som begynner på eller etter den 6. april 1975, anses som om han hadde betalt trygdeavgift som arbeidstaker for en inntekt som svarer til to tredjedeler av vedkommende års øvre inntektsgrense.

5.

Ved omregning av trygdetid fullført etter Det Forente Kongerikes lovgivning før 6. april 1975, skal ethvert tidsrom fullført i henhold til Det Forente Kongerikes lovgivning anses som trygdetid fullført etter norsk lovgivning.

6.

Ved omregning til trygdetid av en inntektsfaktor oppnådd i et skatteår som begynner på eller etter 6. april 1975 etter Det Forente Kongerikes lovgivning, skal den kompetente myndighet i Det Forente Kongerike dividere inntektsfaktoren med vedkommende års nedre inntektsgrense. Sluttallet skal uttrykkes med et helt tall, idet en ser bort fra eventuelle desimaler. Det tall som således framkommer, og som ikke skal overstige det antall uker vedkommende var underlagt denne lovgivning i vedkommende år, skal anses å utgjøre det antall uker trygdetid som er fullført etter denne lovgivning.

7.

Ved beregningen av en persons årlige inntekt i forbindelse med krav om stønad under arbeidsløyse etter norsk lovgivning, skal vedkommende anses å ha hatt en inntekt som svarer til fire femtitodeler (4/52) av grunnbeløpet for hver hele uke vedkommende har vært ansatt som arbeidstaker etter Det Forente Kongerikes lovgivning. For hver hele uke vedkommende har mottatt stønad under arbeidsløyse eller stønad ved arbeidsuførhet etter Det Forente Kongerikes lovgivning skal han anses å ha hatt en inntekt som svarer til en femtitodel (1/52) av grunnbeløpet.

8.

I tilfelle der det ikke er mulig å fastslå nøyaktig i hvilke tidsrom trygdetid er blitt fullført etter en parts lovgivning, skal slik trygdetid anses for ikke å ha falt sammen med trygdetid etter den annen parts lovgivning, men skal tas i betraktning slik det er gunstigst for den stønadsberettigede.

9.

For å regne ut riktig avgiftsfaktor for å få rett til en ytelse etter Jerseys lovgivning i henhold til artikkel 12 og 14 i denne Avtale, skal en person behandles slik:

a.

For hver uke i en trygdeperiode som er fullført etter norsk lovgivning i det aktuelle kvartal, skal han anses for å ha betalt avgift som gir en kvartalsvis avgiftsfaktor på 0.077 for det kvartalet.

b.

For hver uke i en trygdeperiode som er fullført etter norsk lovgivning og som er en uke i det aktuelle år, skal han anses som om han har betalt avgift som gir en årlig avgiftsfaktor på 0.0193 for det året.

10.

For å omregne en avgiftsfaktor oppnådd etter Jerseys lovgivning til trygdetid, skal Det Forente Kongerikes kompetente myndighet:

a.

når gjelder en kvartalsvis avgiftsfaktor, multiplisere den faktor en person har oppnådd i et kvartal med tretten.

b.

når det gjelder en årlig avgiftsfaktor, multiplisere den faktor en person har oppnådd i et år med femtito.

Resultatet skal uttrykkes som et helt tall, da det ses bort fra desimaler. Tallet som fremkommer, skal, når det tas hensyn til det maksimale antall arbeidsdager som personen var underlagt denne lovgivningen i et kvartal eller i et år, anses for å representere det antall uker i trygdeperioden som er fullført etter denne lovgivningen.

1.

Dersom en person har fullført en avgiftsperiode etter den ene parts lovgivning etter at han sist ankom til denne parts territorium skal, med hensyn til krav om sykepenger som framsettes etter denne parts lovgivning, enhver trygdetid eller ethvert tidsrom fullført som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende i henhold til den annen parts lovgivning, i samsvar med artikkel 10 i denne avtale betraktes som tilsvarende tidsrom etter førstnevnte parts lovgivning.

2.

Dersom en parts lovgivning gjelder for en person etter bestemmelsene i artiklene 5 til 9 i denne Avtale, skal vedkommende når det gjelder krav om sykepenger etter denne lovgivning behandles som om han oppholdt seg på denne parts territorium.

3.

Dersom en person ville hatt rett til sykepenger eller fylte vilkårene om avgiftsbetaling for å kunne få sykepenger etter den ene parts lovgivning dersom vedkommende oppholdt seg på denne parts territorium, skal vedkommende ha rett til å motta slik stønad ved opphold på den annen parts territorium hvis:

a.

vedkommendes tilstand nødvendiggjør øyeblikkelig behandling under opphold på den sistnevnte parts territorium, og vedkommende innen seks dager etter at arbeidsuførheten inntrådte, eller innen den senere frist trygdemyndigheten fastsetter, framsetter krav om slik stønad til førstnevnte parts trygdemyndighet og dokumenterer arbeidsuførheten eller

b.

vedkommende, etter å ha framsatt krav og blitt berettiget til sykepenger etter førstnevnte parts lovgivning, med samtykke fra den kompetente myndighet i Det Forente Kongerike eller trygdemyndighetene i Norge vender tilbake til territoriet til den part hvor han er bosatt eller bosetter seg på den annen parts territorium.

4.

Ved anvendelse av bestemmelsene i denne artikkel i forhold til norsk lovgivning, skal en “avgiftsperiode” bety at vedkommende har kommet i inntektsgivende arbeid.

1.

Ved fremsettelse av krav om ytelser ved svangerskap og fødsel etter den ene parts lovgivning, skal trygdetid eller tidsrom med ansettelse eller selvstendig virksomhet fullført etter den annen parts lovgivning, i samsvar med artikkel 10 i denne Avtale anses som tilsvarende tidsrom etter førstnevnte parts lovgivning.

2.

Dersom en parts lovgivning gjelder for en person i overensstemmelse med bestemmelsene i artiklene 5 til 9 i denne Avtale, skal vedkommende når det gjelder krav om ytelser ved svangerskap og fødsel etter denne lovgivningen behandles som om vedkommende oppholdt seg på denne parts territorium.

3.

Dersom en person ville ha rett til ytelser ved svangerskap og fødsel. eller fylte vilkårene om avgiftsbetaling for å kunne få ytelser ved svangerskap og fødsel etter den ene parts lovgivning ved opphold på denne parts territorium, skal vedkommende ha rett til slik stønad under opphold på den annen parts territorium.

1.

Dersom en person etter sin siste ankomst til den ene parts territorium har fullført fire uker som arbeidstaker på denne parts territorium, og når ikke annet følger av nr. 2 i denne artikkel, skal ved behandling av et krav om stønad ved arbeidsløyse som framsettes i henhold til denne parts lovgivning, enhver kvalifiserende inntekt, enhver trygdetid og ethvert tidsrom med sysselsetting, fullført etter den andre parts lovgivning betraktes i samsvar med bestemmelsene i artikkel 10 i denne Avtale som tilsvarende inntekt, trygdetid eller tidsrom fullført etter førstnevnte parts lovgivning. Det er en forutsetning at:

a.

kvalifiserende inntekt, trygdetid eller ansettelsestid fullført etter Jerseys lovgivning, ikke skal tas i betraktning ved avgjørelse av om rett til stønad under arbeidsløyse foreligger etter norsk lovgivning og

b.

kvalifiserende inntekt, trygdetid eller ansettelsestid fullført etter norsk lovgivning bare skal tas i betraktning ved avgjørelse av om rett til stønad under arbeidsløyse foreligger etter lovgivningen som er spesifisert i artikkel 2 (1) a (i) og (ii) i denne Avtale.

2.

For å fastslå om en person har fullført fire ukers ansettelse etter Det Forente Kongerikes lovgivning, skal vedkommende person anses å ha fullført en uke med sysselsetting i enhver avgiftsperiode som vedkommende har fullført som arbeidstaker etter denne lovgivning.

3.

Dersom en person framsetter krav om stønad under arbeidsløyse etter den ene parts lovgivning i henhold til nr. 1 i denne artikkel, skal tidsrom for hvilke vedkommende har fått utbetalt slike ytelser i henhold til den annen parts lovgivning, medregnes som om det var tidsrom hvori vedkommende har fått utbetalt stønad under arbeidsløyse i henhold til den førstnevnte parts lovgivning.

1.

Dersom en person har vært trygdet etter begge parters lovgivning, skal trygdemyndighetene på territoriet til den part hvis lovgivning gjaldt på det tidspunkt da ervervsuførheten inntrådte, avgjøre i overensstemmelse med sin lovgivning om vedkommende fyller vilkårene for rett til uførepensjon (grunnpensjon). Trygdetid som vedkommende har fullført etter den annen parts lovgivning, medregnes om nødvendig som om det var trygdetid fullført etter førstnevnte parts lovgivning både med sikte på retten til pensjon og beregning av pensjonen. For å gi rett til norsk uførepensjon, må trygdetid fullført etter norsk lovgivning utgjøre minst ett år.

2.

For å avgjøre om det foreligger rett til:

a.

tilleggspensjon etter norsk lovgivning skal ikke avgiftsperioder fullført etter Det Forente Kongerikes lovgivning tas i betraktning.

b.

tilleggspensjon som utbetales etter Det Forente Kongerikes lovgivning skal ikke avgiftsperioder fullført i henhold til norsk lovgivning tas i betraktning.

3.

Dersom en person for samme uførhet og for samme tidsrom ville ha rett til uførepensjon etter begge parters lovgivning, eller uførepensjon etter den ene parts lovgivning og sykepenger etter den annen parts lovgivning, enten som følge av denne Avtale eller på annen måte, skal vedkommende bare ha rett til å motta uførepensjonen eller sykepengene, utbetalt i samsvar med bestemmelsene i nr. 1 i denne artikkel, etter lovgivningen til den parten på hvis territorium uførheten oppsto.

4.

Blir størrelsen av en uførepensjon etter Det Forente Kongerikes lovgivning mindre enn den uførepensjonen som ville ha blitt utbetalt etter norsk lovgivning hvis det ikke hadde vært for bestemmelsene i nr. 3 i denne artikkel, skal pensjon også utbetales fra Norge. Størrelsen av denne pensjonen beregnes til forskjellen mellom det beløp som ville ha blitt utbetalt når en ser bort fra bestemmelsene i nr. 3 og uførepensjonen beregnet etter Det Forente Kongerikes lovgivning.

5.

Når det gjelder reduksjon av antall år med godskrevne pensjonspoeng som kreves for beregning av full tilleggspensjon for personer født før 1937, skal kravene som er fastsatt i norsk lovgivning om botid i Norge få anvendelse på personer som ikke er norske statsborgere. Tilleggspensjonen som er beregnet på grunnlag av slik reduksjon skal utbetales bare til personer som oppholder seg eller er bosatt i Norge eller på Det Forente Kongerikes territorium.

6.

Dersom en uførepensjon skal betales etter norsk lovgivning i samsvar med bestemmelsene i artikkelen her til en person som har fått rett til alderspensjon etter Det Forente Kongerikes lovgivning, skal trygdetid som er tatt i betraktning ved beregningen av alderspensjon etter Det Forente Kongerikes lovgivning ikke tas i betraktning ved beregningen av uførepensjon etter norsk lovgivning. Når norsk alderspensjon kommer til utbetaling, skal den beregnes på grunnlag av samme trygdetid som den uførepensjon som ble utbetalt i medhold av bestemmelsen her.

1.

En person som har rett til alderspensjonens grunnpensjon (bortsett fra grunnkomponenten av en Kategori B alderspensjon til en gift kvinne etter Det Forente Kongerikes lovgivning på grunnlag av ektemannens avgiftsinnbetaling) etter den ene parts lovgivning eller etter lovgivningen på en del av partenes territorium på annet grunnlag enn som følge av denne Avtale, skal ha rett til å få denne pensjon utbetalt, idet bestemmelsene i artikkel 18 i denne Avtale ikke kommer til anvendelse på denne lovgivning.

2.

For å fastslå rett til:

a.

tilleggspensjon etter norsk lovgivning skal avgiftsperioder fullført etter Det Forente Kongerikes lovgivning ikke tas i betraktning.

b.

tilleggspensjon etter Det Forente Kongerikes lovgivning, skal avgiftsperioder fullført i henhold til norsk lovgivning ikke tas i betraktning.

I forhold til denne artikkel og artikkel 18 i denne Avtale skal tilleggspensjon etter norsk lovgivning og tilleggspensjon etter Det Forente Kongerikes lovgivning anses som særskilte ytelser som bestemmelsene i artikkel 18 ikke gjelder for.

1.

Dersom en person ikke har rett til alderspensjon etter den ene parts lovgivning, eller lovgivningen på en del av denne parts territorium, men har fullført trygdetid som minst utgjør ett år etter denne lovgivning, skal trygdetid som vedkommende har fullført etter den annen parts lovgivning, anses som trygdetid fullført etter den førstnevnte parts lovgivning ved avgjørelsen av om rett til pensjon etter den førstnevnte parts lovgivning foreligger. Pensjonens størrelse skal beregnes i samsvar med nr. 2 til 7 i denne artikkel.

2.

I samsvar med bestemmelsene i artikkel 10 i denne Avtale skal Det Forente Kongerikes trygdemyndigheter, eller trygdemyndighetene på en del av Det Forente Kongerikes territorium, fastsette:

a.

det teoretiske pensjonsbeløp som ville kommet til utbetaling dersom all trygdetid som vedkommende har fullført etter begge parters lovgivning hadde vært fullført etter denne partens lovgivning.

b.

størrelsen av den teoretiske pensjon som utgjør samme forholdsmessige del av hele det teoretiske pensjonsbeløp som den samlede trygdetid som vedkommende har fullført etter denne parts lovgivning utgjør i forhold til lengden av hele den samlede trygdetid som han har fullført etter begge parters lovgivning.

Det forholdsmessige beløp som er beregnet på denne måte skal utgjøre den pensjon som kommer til utbetaling til vedkommende person fra det kompetente organ i Det Forente Kongerike.

3.

Når ikke annet følger av bestemmelsene i nr. 6 i denne artikkel, skal norske trygdemyndigheter ved beregningen av alderspensjon etter norsk lovgivning bare ta i betraktning trygdetid i henhold til denne lovgivningen og fastsette pensjonsbeløpet som står i samme forhold til full pensjon som det forhold den trygdetid som er tatt i betraktning står i til den trygdetid som er nødvendig for å få full pensjon etter denne lovgivning. Det forholdsmessige beløp som er beregnet på denne måte skal utgjøre den pensjon som kommer til utbetaling til vedkommende person etter norsk lovgivning.

4.

Ved beregningen av de beløpene som er nevnt i nr. 2 og 3 i denne artikkel skal “pensjon” omfatte ethvert tillegg som utbetales for et forsørget barn.

5.

Ved anvendelse av bestemmelsene i nr. 2 i denne artikkel skal:

a.

Det Forente Kongerikes trygdemyndighet bare ta i betraktning trygdetid (fullført i henhold til en av partenes lovgivning) som ville bli tatt i betraktning ved fastsettelse av pensjoner etter Det Forente Kongerikes lovgivning hvis den hadde vært fullført etter denne lovgivning. For en kvinne skal ektemannens trygdetid legges til grunn i samsvar med reglene i Det Forente Kongerikes lovgivning;

b.

det ikke tas hensyn til graderte avgifter innbetalt etter Det Forente Kongerikes lovgivning før 6. april 1975. Delytelser som utbetales på grunnlag av slike avgifter skal legges til pensjon som utbetales etter Det Forente Kongerikes lovgivning i overensstemmelse med nr. 2 i denne artikkel.

c.

det ikke tas hensyn til uførestønad som utbetales etter Det Forente Kongerikes lovgivning, men beløpet som en eventuell uførestønad utgjør, skal legges til beløpet som en pensjon som utbetales i medhold av nr. 2 i denne artikkel utgjør;

d.

det ikke etter Det Forente Kongerikes lovgivning tas hensyn til økning av den stønad som utbetales etter denne lovgivning på grunnlag av utsatt pensjonsuttak, men en eventuell slik økning skal legges til slik stønad etter denne lovgivning som er blitt beregnet etter nr. 2 i denne artikkel.

6.

Bestemmelsene i artikkel 16 nr. 5 skal gjelde tilsvarende ved anvendelsen av bestemmelsene i artikkelen her i forhold til norsk lovgivning.

7.

Dersom et tidsrom med pliktig trygd etter norsk lovgivning faller sammen med et tidsrom med frivillig trygd etter Det Forente Kongerikes lovgivning, skal det fra Det Forente Kongerikes side ved anvendelsen av nr. 2 i denne artikkel bare tas hensyn til tidsrommet med pliktig trygd. Pensjonen som beregnes på dette grunnlaget skal imidlertid forhøyes med det beløp som pensjonen etter Det Forente Kongerikes lovgivning ville ha blitt forhøyet med dersom det var blitt tatt hensyn til alle tidsrom med frivillig avgiftsinnbetaling etter denne lovgivningen.

1.

Bestemmelsene som er fastsatt i artiklene 17 og 18 i denne Avtale skal, med de tilpasninger som er nødvendige på grunn av ytelsenes forskjellige art, få tilsvarende anvendelse på ytelser til etterlatte.

2.

Dersom en person har rett til etterlattepensjon (grunnpensjon) etter norsk lovgivning skal pensjonens størrelse beregnes på grunnlag av faktisk trygdetid fullført etter norsk lovgivning og framtidig trygdetid som medregnes i samme forhold som faktisk trygdetid forholder seg til den fulle norske trygdetid på 40 år.

3.

Dersom en person ville ha rett til etterlattepensjon (grunnpensjon) etter norsk lovgivning uten denne Avtale, og dette pensjonsbeløpet er høyere enn summen av pensjonsbeløpene som ville komme til utbetaling etter begge parters lovgivning ved å anvende denne Avtale, skal vedkommende ha rett til et tillegg tilsvarende forskjellen mellom den pensjon som kommer til utbetaling etter norsk lovgivning og summen av pensjonene som kommer til utbetaling etter begge parters lovgivning ved å anvende denne Avtale. Bortsett fra endringer forårsaket av de regelmessige justeringer av folketrygdens grunnbeløp, skal dette tillegget bare beregnes på ny dersom et nytt vedtak vedrørende pensjonen blir truffet etter en av partenes lovgivning.

4.

En etterlattepensjon som utbetales etter norsk lovgivning skal omgjøres til alderspensjon når vedkommende når den alminnelige pensjonsalder. Størrelsen av alderspensjonen skal minst tilsvare størrelsen av etterlattepensjonen beregnet i henhold til nr. 1 og 2 i denne artikkel. I den utstrekning framtidig trygdetid som det er tatt hensyn til ved beregningen av etterlattepensjon etter norsk lovgivning faller sammen med tidsrom som er lagt til grunn ved beregningen av pensjon etter Det Forente Kongerikes lovgivning, skal imidlertid ikke slike sammenfallende tidsrom tas med ved beregningen av alderspensjon etter norsk lovgivning.

1.

Dersom en person er i virksomhet som arbeidstaker på den ene parts territorium og er underlagt den andre parts lovgivning etter bestemmelsene i artiklene 5 til 9 i denne Avtale, skal vedkommende ved ethvert krav om stønad for yrkesskade eller yrkessykdom inntrådt i dette arbeidsforhold bli behandlet etter sistnevnte parts lovgivning som om skaden eller sykdommen var inntrådt på sistnevnte parts territorium. Hvis en ytelse som følge av dette krav ville blitt utbetalt hvis vedkommende oppholdt seg på den sistnevnte parts territorium, skal den utbetales ved opphold på den førstnevnte parts territorium.

2.

Dersom en person i forbindelse med sitt arbeid har forlatt den ene parts territorium for å reise til den annen parts territorium, men før han er kommet dit utsettes for en ulykke, skal følgende gjelde ved fremsettelse av krav om ytelser som følge av denne ulykke:

a.

ulykken skal betraktes som om den inntraff på territoriet til den parts hvis lovgivning vedkommende var underlagt på ulykkestidspunktet, og

b.

ved avgjørelsen av om vedkommende var å anse som arbeidstaker etter denne lovgivning skal det ses bort fra at han ikke oppholdt seg på denne parts territorium.

3.

Med sikte på anvendelsen av nr. 2 i denne artikkel på personer som omfattes av bestemmelsen i artikkel 5 til 9, skal “territorium” også omfatte partenes kontinentalsokkelområde og skip og fartøy.

4.

Dersom en ytelse på grunnlag av et dødsfall som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom ville blitt utbetalt for et barn etter den ene partens lovgivning hvis barnet oppholdt seg på denne parts territorium, skal ytelsen utbetales mens barnet oppholder seg på den annen parts territorium.

1.

Dersom en person pådrar seg en yrkessykdom etter å ha vært underlagt begge parters lovgivning i et yrke som kan ha forårsaket sykdommen, og vedkommende ville ha rett til ytelser for denne sykdommen etter begge parters lovgivning, enten på grunnlag av Avtalen eller på annen måte, skal ytelsene bare utbetales etter lovgivningen til den parten på hvis territorium vedkommende sist var i virksomhet i dette yrke før sykdommen ble fastslått.

2.

Dersom en person har vært utsatt for forverrelse av en yrkessykdom som han i første omgang ble påført mens han var underlagt den ene partens lovgivning, skal denne partens kompetente organ ta hensyn til enhver forverrelse som finner sted på den andre partens territorium, forutsatt at forverrelsen ikke kan tilskrives arbeid på den sistnevnte partens territorium i et yrke som medfører risiko for slik sykdom.

1.

Med forbehold for bestemmelsene i artikkel 24, skal et dødsfall, dersom en person dør på den ene parts territorium, anses å ha inntruffet på den annen parts territorium når det gjelder krav på stønad ved dødsfall etter sistnevnte parts lovgivning.

2.

Dersom rett til stønad ved et dødsfall foreligger etter begge parters lovgivning, enten på grunnlag av denne Avtale eller på annen måte,

a.

skal stønaden bare utbetales etter den parts lovgivning på hvis territorium dødsfallet inntreffer, eller,

b.

hvis dødsfallet ikke inntreffer på noen av partenes territorier skal stønaden bare utbetales etter den parts lovgivning hvor vedkommende sist var trygdet før dødsfallet.

1.

Ved krav om stønad til etterlatte barn etter den ene parts lovgivning, skal trygdetid eller oppholdstid fullført etter den annen parts lovgivning eller på denne partens territorium, behandles som om det var henholdsvis trygdetid fullført etter førstnevnte parts lovgivning eller oppholdstid på dennes territorium.

2.

Dersom en person ville få utbetalt stønad til etterlatte barn etter den ene parts lovgivning dersom vedkommende, eller barnet som det kreves stønad for, var bosatt på denne parts territorium, skal den også utbetales så lenge vedkommende eller barnet er bosatt på den annen parts territorium.

3.

Dersom en person når en ser bort fra bestemmelsen i denne artikkel, ville ha rett til stønad til etterlatte barn etter begge parters lovgivning for det samme barn, enten på grunnlag av denne Avtale eller på annen måte, skal den også utbetales så lenge vedkommende eller barnet er bosatt på den annen parts territorium.

1.

Dersom en person er bosatt på en av partenes territorium og den annen parts lovgivning gjelder for ham i samsvar med bestemmelsene i artiklene 6 nr. 1 eller 7 nr. 2 i denne Avtale, skal vedkommende, eller ektefelle som bor sammen med vedkommende, ved krav om barnetrygd etter sistnevnte parts lovgivning behandles:

a.

som om vedkommende oppholdt seg eller var bosatt på den sistnevnte parts territorium; og

b.

som om ethvert barn i vedkommendes familie eller ethvert barn som vedkommende har omsorg for, oppholdt seg eller var bosatt på sistnevnte parts territorium, dersom barnet oppholder seg eller er bosatt på den førstnevnte parts territorium.

2.

Dersom barnetrygd, når en ser bort fra bestemmelsen her, ville ha kommet til utbetaling etter begge parters lovgivning for det samme tidsrom og for det samme barnet, enten som følge av denne Avtale eller på annen måte, skal stønaden bare komme til utbetaling etter den parts lovgivning på hvis territorium barnet er bosatt.

1.

Dersom den ene partens kompetente organ har forskuddsbetalt en ytelse til en person for et tidsrom eller et tilfelle eller har utbetalt en ytelse for et tidsrom eller et tilfelle i medhold av denne Avtale eller på annet grunnlag og den andre partens trygdemyndigheter etterpå fatter vedtak i medhold av sin lovgivning om at vedkommende har rett til stønad for det samme tidsrom eller tilfelle, skal den sistnevnte partens kompetente organ på anmodning fra den førstnevnte partens kompetente organ, ved utbetalingen trekke fra det beløp som den førstnevnte partens kompetente organ har betalt for meget. Dette beløpet skal overføres til den førstnevnte partens kompetente organ.

2.

Dersom en person har mottatt sosialhjelp etter den ene partens lovgivning for et tidsrom hvor vedkommende senere får rett til en ytelse etter den andre partens lovgivning, skal den sistnevnte partens kompetente organ, på anmodning fra og på vegne av deri førstnevnte partens kompetente organ, holde tilbake fra ytelsen for vedkommende tidsrom det beløp som sosialhjelpen overstiger beløpet som ville blitt betalt dersom ytelsen etter sistnevnte parts lovgivning var blitt utbetalt før sosialhjelpen ble fastsatt. Det tilbakeholdte beløp skal overføres til den førstnevnte partens kompetente organ.

1.

De to parters kompetente myndigheter skal treffe de administrative tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne Avtale.

2

De to parters kompetente myndigheter skal så snart som mulig underrette hverandre om de tiltak de treffer for gjennomføringen av denne Avtale eller om endringer i sin lovgivning i den utstrekning disse vedrører anvendelsen av bestemmelsene i denne Avtale.

3.

De to parters kompetente myndigheter, trygdemyndigheter eller kompetente organer kan ved anvendelsen av bestemmelsene i denne Avtale korrespondere direkte med hverandre og med enhver person som berøres av Avtalen eller med dennes representant.

1.

De to parters kompetente myndigheter, trygdemyndigheter og kompetente organer skal i ethvert spørsmål som gjelder anvendelsen av denne Avtale yte hverandre bistand i samme utstrekning som om det gjaldt anvendelse av egen lovgivning. Slik bistand skal ytes vederlagsfritt.

2.

Dersom en ytelse skal utbetales etter den ene partens lovgivning til en person på den andre partens territorium, kan utbetalingen på anmodning fra førstnevnte parts kompetente organ foretas av den sistnevnte partens kompetente organ.

3.

Har en person som er på den ene parts territorium framsatt krav om stønad etter den andre partens lovgivning, og legeundersøkelse er nødvendig, skal den førstnevnte parts kompetente organ, på forespørsel fra den sistnevnte partens kompetente organ, sørge for at slik legeundersøkelse finner sted. Utgiftene i forbindelse med slik legeundersøkelse skal dekkes av den førstnevnte parts kompetente organ.

1.

Dersom det i den ene parts lovgivning er fastsatt at en attest eller et annet dokument som legges fram i henhold til denne lovgivning skal være helt eller delvis unntatt fra avgifter, sportler, gebyrer eller vederlag for administrativ behandling, skal tilsvarende unntak gjelde for en attest eller et annet dokument som legges fram i henhold til den andre partens lovgivning eller i henhold til bestemmelsene i denne Avtale.

2.

Erklæringer, dokumenter og attester av enhver art som kreves framlagt i forbindelse med denne Avtale skal ikke kreves legalisert av diplomatisk eller konsulær myndighet.

1.

Ethvert krav, melding eller anke som ved anvendelse av den ene parts lovgivning skulle ha vært framsatt for denne parts trygdemyndigheter eller kompetente myndighet innen en bestemt frist, skal anses for å være rettidig framsatt for denne trygdemyndighet eller kompetente myndighet dersom framsettelsen er foretatt innen samme frist overfor den annen parts trygdemyndighet eller kompetente myndighet.

2.

Ethvert krav om stønad som er framsatt etter den ene parts lovgivning skal anses som krav om tilsvarende stønad etter den annen parts lovgivning, for så vidt denne tilsvarende stønad kommer til utbetaling i samsvar med bestemmelsene i denne Avtale.

1.

Utbetaling av ytelser i henhold til bestemmelsene i denne Avtale kan foretas i valutaen til den part hvis kompetente organ foretar utbetalingen. Slik utbetaling skal anses å utgjøre fullt oppgjør av den forpliktelse som betalingen gjelder.

2.

Har en av partenes kompetente organ foretatt utbetaling av en ytelse på vegne av den annen parts kompetente organ i overensstemmelse med bestemmelsene i artikkel 31 nr. 2 i denne Avtale, skal enhver refusjon av de beløp som er utbetalt av den førstnevnte parts kompetente organ være i sistnevnte parts valuta.

1.

Enhver tvist mellom de to parters kompetente myndigheter om forståelsen eller anvendelsen av denne Avtale skal løses ved avtale mellom de to parters kompetente myndigheter.

2.

Dersom en slik tvist ikke kan løses på denne måte, skal den på anmodning fra en av partene legges fram for en voldgiftsdomstol som skal være sammensatt på følgende måte:

a.

hver av partene skal innen en måned etter mottagelsen av kravet om voldgiftsbehandling oppnevne en voldgiftsmann. De to voldgiftsmenn skal, innen to måneder fra den dato da den part som sist oppnevnte som voldgiftsmann underrettet den annen part om oppnevnelsen, i fellesskap oppnevne en tredje voldgiftsmann som ikke skal være en av partenes statsborgere.

b.

dersom en av partene innen det fastsatte tidsrom unnlater å oppnevne en voldgiftsmann, kan den annen part anmode Presidenten for Den mellomfolkelige domstol om å foreta oppnevnelsen eller, dersom denne har en av partenes statsborgerskap, kan visepresidenten eller den dommer som er nest i rang i denne domstolen og som ikke er en av partenes statsborgere, anmodes om å foreta oppnevnelsen. En tilsvarende framgangsmåte skal følges på anmodning fra en av partene dersom de to voldgiftsmenn ikke kan bli enige om oppnevnelsen av den tredje voldgiftsmann.

3.

Voldgiftsdomstolens vedtak skal treffes ved stemmeflertall. Vedtaket skal være bindende for begge parter. Omkostningene i forbindelse med voldgiftsdomstolen deles likt mellom partene. Voldgiftsdomstolen fastsetter selv sine prosedyreregler.

1.

Ved denne Avtales ikrafttreden oppheves Konvensjonen undertegnet i London 25. juli 1957.

2.

Enhver rett til stønad som en person har oppnådd i samsvar med Konvensjonen undertegnet i London den 25. juli 1957 skal bestå, og enhver rettighet som er under opparbeidelse i samsvar med nevnte Konvensjon på det tidspunkt denne Avtale trer i kraft, skal gjøres opp i overensstemmelse med bestemmelsene i denne Avtale.

3.

Bortsett fra engangsutbetalinger, skal utbetalinger av ytelser etter bestemmelsene i denne Avtale også skje for tilfelle som inntraff før Avtalens ikrafttreden. Dette medfører ikke at en ulykke som inntraff eller en sykdom som oppsto før dette tidspunkt, i medhold av denne Avtale skal anses som en yrkesskade eller yrkessykdom dersom den ikke ville ha vært ansett for å være det etter den lovgivningen eller den konvensjonen som gjaldt på det tidspunktet da ulykken inntraff eller sykdommen oppsto. Ved avgjørelsen av krav etter bestemmelsene i denne Avtale skal det tas hensyn til trygdetid og botid eller oppholdstid som er fullført før dens ikrafttreden.

4.

Nr. 3 i denne artikkel skal ikke gi rett til å få utbetalt stønad for noe tidsrom før ikrafttredelsen av denne Avtale.

5.

Ved anvendelsen av nr. 3 i denne artikkel, skal følgende gjelde:

a.

enhver rett til stønad som en person har oppnådd etter bestemmelsene i Konvensjonen undertegnet i London 25. juli 1957, kan på anmodning fra vedkommende tas opp til ny vurdering og avgjøres i samsvar med bestemmelsene i denne Avtale med virkning fra tidspunktet for dens ikrafttreden, forutsatt at anmodningen framsettes innen to år etter dette tidspunkt.

b.

dersom anmodningen om ny vurdering av retten til stønad framsettes senere enn to år etter denne Avtales ikrafttreden, skal utbetaling skje fra det tidspunkt som følger av vedkommende lovgivning.

6.

Ved anvendelsen av bestemmelsene i artikkel 6 nr. 1 skal det ses bort fra utsendelsesperioder som var påbegynt før datoen for Avtalens ikrafttreden.