1.

Denne avtale skal gjelde for alle lover og forskrifter om sosial sikkerhet som er i kraft den dag avtalen undertegnes eller som senere måtte tre i kraft i noen del av de kontraherende staters territorium og som angår:

a)

sykdom, nedkomst og død (gravferdsstønad), herunder sykestønad i den utstrekning den ikke er avhengig av behovsprøving,

b)

yrkesskader,

c)

arbeidsløshet,

d)

barnetrygd.

2.

Denne avtale skal gjelde for stønadsordninger med og uten premiebetaling, herunder arbeidsgiveres plikt til å yte erstatning for yrkesskader. Den skal ikke gjelde for forsorgshjelp, særordninger for offentlige tjenestemenn eller stønad som ytes ved krigsskader eller ved skader som skyldes okkupasjon av fremmed makt, eller tillegg til stønaden.

3.

I denne avtale skal ordet "stønad" omfatte enhver forhøyelse av eller tillegg til stønaden.

4.

Når det tales om en kontraherende stats "statsborgere" og "territorium", skal disse uttrykk ha den betydning som vedkommende stat tillegger dem i en erklæring som sendes til Generalsekretæren for Europarådet til videre kunngjøring for alle de øvrige kontraherende stater.

1.

Hvis ikke annet er bestemt med hjemmel i artikkel 9, skal en statsborger i en av de kontraherende stater ha rett til stønad etter de lover og forskrifter som gjelder i en annen kontraherende stat på samme vilkår som om han var statsborger i sistnevnte stat:

a)

når det gjelder stønad ved yrkesskade, forutsatt at han oppholder seg på en av de kontraherende staters territorium,

b)

når det gjelder annen stønad enn stønad ved yrkesskade, forutsatt at han er bosatt på sistnevnte kontraherende stats territorium,

c)

når det gjelder stønad som kreves på grunn av sykdom, nedkomst eller arbeidsløshet, forutsatt at han hadde tatt fast bopel på sistnevnte kontraherende stats territorium henholdsvis før sykdommen første gang ble attestert av lege, før den dag svangerskapet antas å ha begynt eller før arbeidsløsheten inntrådte,

d)

når det gjelder stønad fra en ordning som ikke er bygget på premiebetaling, unntatt stønad ved yrkesskade, forutsatt at han har oppholdt seg seks måneder på sistnevnte kontraherende stats territorium.

2.

I alle tilfelle hvor en kontraherende stats lover og forskrifter begrenser rettighetene for statsborgere som ikke er født i landet, skal en statsborger fra en annen kontraherende stat som er født på sistnevntes territorium, behandles som om han var statsborger i førstnevnte kontraherende stat og født der.

3.

I alle tilfelle hvor lover og forskrifter i en kontraherende stat, når det gjelder å avgjøre retten til stønad, gjør forskjell alt etter som et barn er statsborger eller ikke skal et barn som er statsborger i en annen kontraherende stat behandles som om det var statsborger i førstnevnte kontraherende stat.

1.

Avtaler som vedrører de lover og forskrifter som det er vist til i artikkel 1 og som er eller måtte bli inngått mellom to eller flere av de kontraherende stater, skal, hvis ikke annet er bestemt med hjemmel i artikkel 9, gjelde for en statsborger i en annen kontraherende stat som om han var statsborger i en av de førstnevnte stater, i den utstrekning avtalen gir regler for:

a)

fastsettelse av etter hvilke lover og forskrifter en person skal trygdes,

b)

bibehold av ervervede rettigheter og rettigheter som vedkommende er i ferd med å erverve, og spesielt om sammenregning av trygdeperioder og likeverdige perioder for å få fastslått retten til stønad og få beregnet stønadens størrelse,

c)

utbetaling av stønad til personer som oppholder seg i en av de stater som har inngått vedkommende avtale,

d)

utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i vedkommende avtale.

2.

Bestemmelsene i punkt 1 i denne artikkel skal ikke gjelde for noen bestemmelse i nevnte avtale som angår stønad fra en ordning som ikke bygger på premiebetaling med mindre vedkommende statsborger har oppholdt seg i seks måneder i den kontraherende stat etter hvis lover og forskrifter han krever stønad.

1.

I vedlegg I til denne avtale er for hver enkelt kontraherende stat gitt en oppgave over de sosiale sikkerhetsordninger som artikkel 1 gjelder for og som er i kraft i noen del av dens territorium den dag denne avtale undertegnes.

2.

En kontraherende stat skal melde fra til Generalsekretæren for Europarådet om enhver ny lov eller forskrift som ikke er tatt med i vedlegg I for vedkommende stat. Slike meldinger skal gis den kontraherende stat innen tre måneder etter at den nye lov eller forskrift er kunngjort, eller - dersom nevnte lov eller forskrift blir kunngjort før den dag vedkommende kontraherende stat ratifiserer denne avtale - på ratifikasjonsdagen.

1.

I vedlegg II til denne avtale er for hver enkelt kontraherende stat gitt en oppgave over de av vedkommende stat inngåtte avtaler som artikkel 3 gjelder for og som er i kraft den dag nærværende avtale undertegnes.

2.

En kontraherende stat skal melde fra til Generalsekretæren for Europarådet om enhver ny avtale som den måtte inngå og som artikkel 3 gjelder for. Slik melding skal gis av den kontraherende stat innen tre måneder etter den dag vedkommende avtale er trådt i kraft, eller - dersom den nevnte nye avtale er trådt i kraft før den dag nærværende avtale blir ratifisert - på ratifikasjonsdagen.

1.

I vedlegg III til denne avtale er tatt inn de forbehold som ble tatt overfor avtalen da den ble undertegnet.

2.

En kontraherende stat kan samtidig som den sender melding i samsvar med artikkel 7 eller artikkel 8, ta forbehold med hensyn til anvendelse av denne avtale på lov, forskrift eller avtale som er omtalt i nevnte melding. En erklæring om et slikt forbehold skal sendes sammen med meldingen. Den gjelder fra den dag den nye lov, forskrift eller avtale trer i kraft.

3.

En kontraherende stat kan helt eller delvis trekke tilbake et forbehold som den har tatt ved å sende melding om dette til Generalsekretæren for Europarådet. En slik melding får virkning fra den første dag i den måned som følger etter den måned da meldingen ble mottatt, og nærværende avtale skal gjelde i samsvar med dette.

1.

Hvor det er nødvendig, skal det ved overenskomst mellom de kompetente myndigheter i de kontraherende stater bestemmes hvordan denne avtale skal gjennomføres.

2.

De kompetente myndigheter i vedkommende kontraherende stater skal ved forhandlinger søke å løse enhver tvist som gjelder fortolkning eller anvendelse av denne avtale.

3.

Hvis en slik tvist ikke er blitt løst ved forhandling innen tre måneder, skal tvisten bringes inn for en voldgiftsnemnd hvis sammensetning og arbeidsmåte bestemmes ved overenskomst mellom vedkommende kontraherende stater. Såfremt det ikke oppnås enighet om dette før det er gått ytterligere tre måneder, skal tvisten bringes inn for en voldgiftsdommer, som etter anmodning av en av vedkommende kontraherende stater oppnevnes av presidenten for Den internasjonale domstol. Dersom den sistnevnte skulle være statsborger i en av de stater som er part i tvisten skal oppgaven overdras til Domstolens visepresident eller den neste dommer i ansiennitetsrekkefølgen som ikke er statsborger i en av de stater som tvisten gjelder.

4.

Voldgiftsnemndas eller voldgiftsdommerens kjennelse skal treffes i samsvar med prinsippene og ånden i denne avtale og skal være endelig bindende.

Dersom denne avtale blir sagt opp av en av de kontraherende stater,

a)

skal enhver rettighet som en person måtte ha ervervet i samsvar med avtalens bestemmelser bli opprettholdt, og i særdeleshet skal vedkommende, hvis han i samsvar med avtalens bestemmelser har ervervet rett til stønad etter en av de kontraherende staters lover og forskrifter mens han oppholder seg på en annen kontraherende stats territorium, fortsatt ha denne rett,

b)

skal bestemmelsene i nærværende avtale - under hensyntagen til vilkår som måtte bli fastsatt i tilleggsavtaler mellom de kontraherende stater med hensyn til rettigheter som da var under opparbeidelse - fortsette å gjelde for trygdeperioder og likeverdige perioder som var opparbeidet før den dag oppsigelsen får virkning.

1.

Medlemmer av Europarådet skal ha adgang til å undertegne denne avtale. Den skal ratifiseres. Ratifikasjonsdokumentene skal deponeres hos Generalsekretæren for Europarådet.

2.

Denne avtale skal tre i kraft den første dag i den måned som følger etter den dag da det annet ratifikasjonsdokument er blitt deponert.

3.

For så vidt angår signatarstater som ratifiserer avtalen senere, skal den tre i kraft den første dag i den måned som følger etter den dag vedkommende stats ratifikasjonsdokument er blitt deponert.

1.

Europarådets ministerkomité kan innby en stat som ikke er medlem av Europarådet, til å tiltre denne avtale.

2.

Tiltredelsen skal skje ved at et tiltredelsesdokument blir deponert hos Generalsekretæren for Europarådet. Dette dokument skal ha virkning fra den første dag i den måned som følger etter deponeringsdagen.

3.

Et tiltredelsesdokument som blir deponert i samsvar med denne artikkel, skal ledsages av en melding med de opplysninger som ville ha vært tatt inn i vedlegg I og II til denne avtale dersom vedkommende stats regjering på tiltredelsesdagen hadde vært blant undertegnerne av avtalen.

4.

For såvidt angår denne avtale, skal enhver opplysning som blir gitt i samsvar med punkt 3 i denne artikkel, anses som en del av det vedlegg som den ville vært tatt inn i dersom vedkommende stats regjering hadde vært blant undertegnerne av avtalen.

a)

Rådets medlemmer og generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå

I)

om dagen for denne avtales ikrafttreden og om navnene på de medlemmer som ratifiserer den,

II)

om deponering av tiltredelsesdokument i samsvar med artikkel 14 og om meldinger som er mottatt,

III)

om melding som er mottatt i samsvar med artikkel 16, og den dag den får virkning fra.

b)

De kontraherende stater og generaldirektøren for Det internasjonale arbeidsbyrå

I)

om meldinger som er mottatt i samsvar med artiklene 7 og 8,

II)

om forbehold som er tatt i samsvar med artikkel 9, punkt 2,

III)

om tilbaketrekning av forbehold i samsvar med artikkel 9, punkt 3.