Med henvisning til EØS-avtalen, artikkel 29, vedlegg VI, nr. 1 (forordning (EØF) nr. 1408/71), artiklene 36 nr. 3 og 63 nr. 3 og nr. 2 (forordning (EØF) nr. 574/72), artikkel 105 nr. 2,
med sikte på å tilrettelegge refusjonsoppgjøret mellom institusjonene til de to kontraherende parter,
har de to kontraherende parters kompetente myndigheter blitt enige om følgende:
(1) I denne overenskomst betyr
1. |
"Forordningen" |
|
2. |
"Gjennomføringsforordningen" |
(2) Andre ord og uttrykk som er benyttet i denne overenskomst, har den mening de er gitt henholdsvis i forordningen, gjennomføringsforordningen eller nasjonal lovgivning.
(1) I samsvar med bestemmelsene i forordningens artikkel 36 nr. 3 og artikkel 63 nr. 3 gis det gjensidig avkall på refusjon av utgifter til naturalytelser tilstått av en kontraherende parts institusjoner på vegne av den annen kontraherende parts institusjoner etter forordningens avdeling III ved sykdom og svangerskap eller fødsel etter kapittel 1, med unntak av artikkel 22 nr. 1 bokstav c, og ved yrkesskade og yrkessykdommer etter kapittel 4, med unntak av artikkel 55 nr. 1 bokstav c.
(2) Ovennevnte bestemmelse skal ikke få anvendelse på utgifter til naturalytelser tilstått i henhold til de nevnte bestemmelser etter opphør av rettighet og før underretning om slikt opphør fra den kompetente institusjon er mottatt av institusjonen på bostedet i samsvar med fremgangsmåtene nedfelt i gjennomføringsforordningen; forpliktelsen til den førstnevnte institusjon vil fortsette til underretning om slikt opphør er mottatt av institusjonen på bostedet.
Naturalytelser tilstått utenfor bostedsstatens territorium under midlertidig opphold på territoriet til en tredje stat som er part i avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde av 2. mai 1992, skal dekkes av institusjonen på bostedet. Denne institusjonen skal anses som den kompetente institusjon.
Det gis avkall på refusjon av utgifter til administrativ og medisinsk kontroll nevnt i artikkel 105 nr. 1 i gjennomføringsforordningen mellom institusjonene til de to kontraherende parter.
(1) Denne overenskomst får anvendelse fra den samme dag som forordningen og gjennomføringsforordningen trådte i kraft i forholdet mellom Norge og Luxembourg.
(2) Denne overenskomst skal gjelde for en periode på ett år og vil deretter fortsette å gjelde fra år til år hvis ikke de kompetente myndigheter i Norge eller de kompetente myndigheter i Luxembourg sier opp avtalen med minst seks måneders varsel.
Utferdiget i Luxembourg den 19. mars 1998 i to eksemplarer, med norsk og fransk tekst, der begge tekst har samme gyldighet.