Regjeringen i Kongeriket Norge og Regjeringen i Storhertugdømmet Luxembourg
som viser til Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde av 2. mai 1992, (heretter kalt "EØS-avtalen"), artikkel 29, vedlegg VI, nr. 1 og 2,
som viser til artikkel 8 i forordning (EØF) nr. 1408/71,
som tar i betraktning behovet for revisjon av sine forbindelser på trygdeområdet, spesielt når det gjelder personer som ikke er omfattet av den nevnte forordning,
er blitt enige om å inngå følgende konvensjon, som skal erstatte konvensjonen mellom de to stater om sosial trygghet av 19. februar 1991:
1. I denne konvensjon betyr uttrykkene:
a. |
“Forordningen” |
|
b. |
“Gjennomføringsforordningen” |
|
c. |
“Kontinentalsokkelen |
2. Andre ord og uttrykk som er benyttet i denne konvensjon, har den mening de henholdsvis er gitt i forordningen, gjennomføringsforordningen eller i nasjonal lovgivning.
Denne konvensjon får anvendelse på all lovgivning omfattet av forordningens saklige anvendelsesområde.
1. Denne konvensjon får anvendelse på følgende personer som ikke er omfattet av personkretsen i forordningen:
a) |
statsborgere som er eller har vært omfattet av lovgivningen i en av eller begge de kontraherende stater |
|
b) |
personer som er eller har vært omfattet av lovgivningen i en av eller begge de kontraherende stater, |
|
c) |
familiemedlemmer eller etterlatte etter personer som nevnt i bokstav a) eller b) i dette ledd. |
2. Denne konvensjon får også anvendelse på personer som er omfattet av personkretsen i forordningen når det gjelder artiklene 10, 11 og 12 nr. 2 og 5.
Med mindre annet er bestemt i denne konvensjon, skal personer som nevnt i artikkel 3 nr. 1, bokstav a), og som oppholder seg, eller er bosatt på territoriet til en av de kontraherende parter, ha de samme rettigheter og plikter som vedkommende kontraherende parts statsborgere ved anvendelsen av denne kontraherende parts lovgivning.
1. Bestemmelsene i en kontraherende parts lovgivning som for rett til frivillig eller frivillig fortsatt trygd har vilkår om bosted på denne parts territorium, får ikke anvendelse på personer som er bosatt på den annen parts territorium, forutsatt at de på et eller annet tidspunkt i sin karriere var omfattet av lovgivningen til den førstnevnte part som arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende.
2. Dersom en kontraherende parts lovgivning som for rett til frivillig eller frivillig fortsatt trygd har vilkår om at trygdetid skal være tilbakelagt, skal trygdetid eller botid tilbakelagt etter den annen parts lovgivning, i den utstrekning det er nødvendig, medregnes som trygdetid tilbakelagt etter førstnevnte parts lovgivning.
1. Med mindre annet er bestemt i forordningen, kan bestemmelsene i en kontraherende parts lovgivning om at en ytelse skal reduseres, suspenderes eller bortfalle når mottakeren samtidig har rett til andre trygdeytelser eller har annen inntekt av enhver art, gjøres gjeldende overfor vedkommende selv om retten til slike ytelser er opptjent etter lovgivningen til den annen kontraherende part, eller inntektene er mottatt på den annen kontraherende parts territorium.
2. Bestemmelsene i en kontraherende parts lovgivning om at en ytelse skal reduseres, suspenderes eller bortfalle når en person som mottar ytelser ved uførhet eller førtidsytelser ved alder, utfører et inntektsgivende arbeid, kan gjøres gjeldende selv om vedkommende utfører sitt arbeid på den annen kontraherende parts territorium.
Personer som bestemmelsene i denne konvensjon får anvendelse på, skal bare være omfattet av lovgivningen til en av de kontraherende parter. Denne lovgivning skal avgjøres i henhold til bestemmelsene i forordningens avdeling II, artiklene 13 til 17.
1. Personer i inntektsgivende arbeid på innretninger for undersøkelse og utvinning av undersjøiske naturforekomster på norsk kontinentalsokkel skal være underlagt norsk lovgivning, slik den får anvendelse på kontinentalsokkelen.
2. Dersom en person som er ansatt på Luxembourgs territorium, blir utsendt av sin arbeidsgiver for å arbeide på en innretning for undersøkelse og utvinning av undersjøiske naturforekomster på norsk kontinentalsokkel, mens han fortsatt er ansatt og lønnet av den samme arbeidsgiver, skal han fortsatt være omfattet av Luxembourgs lovgivning så lenge arbeidet varer, som om han fortsatt var i arbeid på Luxembourgs territorium.
Ektefelle og barn som følger med en person som i henhold til avdeling II, artikkel 14 til 17 i forordningen utsendes til territoriet til den annen kontraherende part, skal være omfattet av lovgivningen til den samme kontraherende part som den utsendte personen og behandles som om de var bosatt på territoriet til denne kontraherende part, forutsatt at de ikke selv er i inntektsgivende arbeid på territoriet til den kontraherende part personen er utsendt til, eller de er trygdet fordi de mottar en pensjon eller en kontantytelse etter denne kontraherende parts lovgivning.
1. Med forbehold for nr. 3 i denne artikkel får følgende bestemmelser tilsvarende anvendelse i forholdet mellom de kontraherende parter for personer nevnt i artikkel 3 nr. 1 som er bosatt på territoriet til en av de kontraherende parter, såfremt saken utelukkende hører inn under disse partenes kompetanse:
a) |
bestemmelsene i avdeling III, kapittel 1, 2, 3, 4 og 5 i forordningen |
|
b) |
de relevante bestemmelser i gjennomføringsforordningen |
|
c) |
de relevante bestemmelsene i vedleggene til forordningen og gjennomføringsforordningen |
|
d) |
og alle tiltak iverksatt for anvendelsen av forordningen og gjennomføringsforordningen |
2. Når det etter Luxembourgs lovgivning kreves at ventetiden for å oppnå rett til uføre- og etterlattepensjon må være tilbakelagt under bestemte perioder før stønadstilfellet inntrer, skal omstendigheter som utvider disse periodene tas hensyn til også dersom de finner sted når personen er underlagt norsk lovgivning.
3. For personer nevnt i artikkel 3 nr. 1, skal bestemmelsene i avdeling III, kapittel 2 og 3 bare komme til anvendelse i forhold til norsk lovgivning såfremt vedkommende:
|
a) |
har utøvd yrkesaktivitet av minst ett års varighet i Norge, eller |
b) |
i tilfelle det dreier seg om en person nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav a), har vært bosatt minst tre år i Norge |
forut for stønadstilfellet og innenfor de aldersgrenser som gjelder for pensjonsopptjening i henhold til norsk lovgivning.
Når det gjelder
a) |
barnetillegg til alders- eller uførepensjon, |
|
b) |
barnepensjon med unntak av barnepensjon tilstått i henhold til trygdeordninger for yrkesskade og yrkessykdommer, |
får avdeling III kapittel 3 i forordningen, de relevante bestemmelser i gjennomføringsforordningen, de relevante bestemmelser i vedleggene til forordningen og gjennomføringsforordningen og alle tiltak iverksatt for deres anvendelse, tilsvarende anvendelse for personer nevnt i artikkel 3 nr. 1 og 2 som er bosatt utenfor territoriet til en part i EØS-avtalen, og personer nevnt i artikkel 3 nr. 1 som er bosatt innenfor territoriet til en part i EØS-avtalen.
1. For personer nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav a), kommer norsk pensjon til utbetaling i utlandet, forutsatt at de er bosatt på territoriet til en part i EØS-avtalen og har vært bosatt minst tre år i Norge forut for stønadstilfellet og innenfor de aldersgrenser som gjelder for pensjonsopptjening i henhold til norsk lovgivning.
2. Bestemmelsene i nr. 1 får tilsvarende anvendelse på personer nevnt i artikkel 3 nr. 2 som ellers ikke har rett til utbetaling av norsk pensjon i utlandet.
3. For personer nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav b), kommer norsk pensjon til utbetaling, forutsatt at de er bosatt på territoriet til en av de kontraherende parter og har utøvd yrkesaktivitet av minst ett års varighet i Norge forut for stønadstilfellet og innenfor de aldersgrenser som gjelder for pensjonsopptjening i henhold til norsk lovgivning.
4. I tilfelle pensjon til en etterlatt ektefelle eller barn av personer nevnt i nr. 1 til 3, får bestemmelsene i de nevnte nummer tilsvarende anvendelse. Vilkåret om bosted eller yrkesaktivitet forut for stønadstilfellet må være oppfylt av avdøde.
5. For personer nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav a) og nr. 2, som er bosatt utenfor territoriet til en part i EØS-avtalen, skal kontantytelser i henhold til norsk lovgivning utbetales på de samme betingelser og i samme utstrekning som til norske statsborgere.
For personer nevnt i artikkel 3 nr. 1, får artikkel 67 i forordningen tilsvarende anvendelse.
Når det gjelder personer nevnt i artikkel 3 nr. 1, skal familieytelser utbetales i henhold til lovgivningen til den kontraherende part på hvis territorium barnet er bosatt, eventuelt tas det hensyn til bestemmelsene i artikkel 9.
De kompetente myndigheter kan, om nødvendig, inngå overenskomster om gjennomføringen av denne konvensjon.
For personer nevnt i artikkel 3 nr. 1 som er bosatt på territoriet til en kontraherende part, skal de relevante bestemmelser i forordningen og gjennomføringsforordningen om gjensidig bistand, unntak fra gebyrer, fremsettelse av krav, klager eller fremleggelse av andre dokumenter, valuta, tilbakekreving av feilaktig utbetalte ytelser, få tilsvarende anvendelse.
1. Uenighet i forbindelse med anvendelsen av denne konvensjon skal løses ved forhandlinger mellom de kompetente myndigheter.
2. Dersom uenigheten ikke er blitt avgjort innen seks måneder etter at forhandlingene beskrevet i nr. 1 i denne artikkelen ble påbegynt, skal saken legges frem for et voldgiftsorgan, hvis sammensetning og fremgangsmåte skal avtales mellom de kontraherende parter. Voldgiftsorganet skal avgjøre uenigheten i overensstemmelse med denne konvensjons grunnleggende prinsipper og i dens ånd. Voldgiftsorganets avgjørelse skal være endelig og bindende for de kontraherende parter.
1. Denne konvensjon får også anvendelse på stønadstilfeller som har inntruffet før dens ikrafttreden. Ingen ytelser skal imidlertid komme til utbetaling etter denne konvensjon for noe tidsrom før dens ikrafttreden, selv om trygdetid eller botid som er fullført før nevnte ikrafttredelse, skal medregnes ved avgjørelse av om det foreligger rett til ytelser.
2. Enhver ytelse som ikke er blitt tilstått eller som er bortfalt på grunn av vedkommendes statsborgerskap eller fordi vedkommende var bosatt på den annen kontraherende parts territorium eller på grunn av andre hindringer som er blitt fjernet gjennom denne konvensjon, skal, dersom det settes frem krav, tilstås eller gjenopptas fra datoen for denne konvensjons ikrafttreden.
3. Når det fremsettes krav om det, skal en ytelse som er tilstått før denne konvensjons ikrafttreden, omregnes i overensstemmelse med dens bestemmelser. Omregning av slike ytelser kan også skje uten at krav er fremsatt. Slik omregning må ikke føre til reduksjon av den ytelse som utbetales.
4. Bestemmelser i de kontraherende parters lovgivning om foreldelse og bortfall av rett til ytelser skal ikke gjøres gjeldende for rettigheter som følger av bestemmelsene i nr. 1 til 3 i denne artikkel, under forutsetning av at vedkommende person fremsetter krav om ytelse innen to år etter datoen for denne konvensjons ikrafttreden.
Denne konvensjon skal erstatte konvensjonen mellom Norge og Luxembourg om sosial trygd, undertegnet i Luxembourg 19. februar 1991, som skal opphøre å gjelde fra den dato denne konvensjon trer i kraft.
1. Denne konvensjon kan sies opp av begge de kontraherende parter. Oppsigelse skal meddeles senest tre måneder før utgangen av kalenderåret hvorved konvensjonen opphører å gjelde ved kalenderårets slutt.
2. I tilfelle av oppsigelse skal bestemmelsene i denne konvensjon fortsette å gjelde for ervervede rettigheter uten hensyn til bestemmelser i en kontraherende parts lovgivning som fastsetter begrensninger i retten til ytelser på grunn av statsborgerskap eller bosted i andre stater. Eventuelle rettigheter til fremtidige ytelser som kan være opptjent etter bestemmelsene i konvensjonen, skal avgjøres ved særskilt avtale.
De kontraherende parter skal underrette hverandre ved skriftlig notifikasjon når de har oppfylt de respektive konstitusjonelle krav for ikrafttredelse av denne konvensjon. Konvensjonen skal tre i kraft på den første dag i den tredje måned etter tidspunktet for den siste notifikasjon.
Til bekreftelse på dette har de undertegnede fra de to kontraherende stater, som er gitt behørig fullmakt til det av sine respektive regjeringer, undertegnet denne konvensjon.
Utferdiget i Luxembourg den 19. mars 1998 i to eksemplarer, med norsk og fransk tekst, der begge tekster har samme gyldighet.