Rundskriv

Hovednummer 42 - Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Det Sveitsiske Forbund om sosial trygd

Utarbeidet 01.09.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Ytelsesfaglig fellesseksjon 

1  Generelt om avtalen

Avtalen (Overenskomsten), som trådte i kraft 1. november 1980, har i dag svært begrenset betydning. Dette skyldes at avtalen med få unntak bare gjelder for norske og sveitsiske statsborgere, og at koordineringen av trygderettigheter mellom Norge og Sveits, for så vidt gjelder norske, sveitsiske og andre EU/EØS-lands statsborgere, fra 1. juni 2002 skal følge de europeiske reglene (se EØS-avtalens trygdebestemmelser, Hovednummer 40).  

Enkelte deler av avtalen gjelder imidlertid også for tredjelands statsborgere. Disse delene, som fortsatt kan være aktuelle, er omtalt i del 2 nedenfor.

Sveits har inngått avtaler med EU på en rekke områder, bl.a. om personbevegelighet og koordinering av trygd etter de reglene som gjelder i EU. Som en tilpasning til avtalene mellom Sveits og EU, er EFTA-Konvensjonen revidert slik at EUs koordineringsregler for trygd også skal gjelde mellom Sveits og EØS/EFTA-landene.  Avtalen mellom Sveits og EFTA-landene er behandlet i St.prp. nr. 10 (2001-2002).

Avtalen får anvendelse på flyktninger og statsløse som er bosatt på en av partenes territorium, men også disse gruppene er dekket av EØS-avtalens trygdebestemmelser. Ettersom forordning 1408/71 og 574/72 går foran bilaterale avtaler, er det etter 1. juni 2002 forordningene som regulerer trygderettigheter når personer som tilhører disse gruppene reiser eller flytter mellom Norge og Sveits.

Ytelser som er tilstått etter den bilaterale avtalen, vil fortsette å løpe som før. Omregning etter de europeiske koordineringsreglene kan gjøres etter søknad om det.

Forholdet til EØS-avtalens regler er beskrevet i vedlegg 1 til Hovednummer 42 - Sveits

2  Områder der avtalen fortsatt kan få betydning  

Det går fram av personkretsbestemmelsen i avtalens artikkel 4 at avtalen, når ikke annet er bestemt skal gjelde for partenes statsborgere.  

I de fleste av avtalens bestemmelser er det referert til ”statsborgere”. Artikkel 8 og artikkel 10 bruker imidlertid uttrykket ”personer”. Disse bestemmelsene gjelder dermed for alle personer som er omfattet av et eller begge lands trygdelovgivning. I artikkel 8 nr. 2 er det dessuten eksplisitt sagt at bestemmelsen i nr. 1 gjelder alle arbeidstakere uten hensyn til statsborgerskap.  

De to artiklene som er omtalt her, får imidlertid selvstendig betydning bare for personer som verken er norske eller sveitsiske statsborgere eller statsborgere av et EU/EØS land, og hvis trygderettigheter ikke reguleres av EØS-reglene.  

2.1 Utsendte arbeidstakere, artikkel 8 nr.1 bokstav a  

En arbeidstaker som er ansatt av en arbeidsgiver med sete i et av landene, og som blir sendt til det andre landet av sin arbeidsgiver for midlertidig å arbeide der for denne arbeidsgiveren, beholder sin trygdetilknytning til det landet der arbeidsgiveren har sitt sete.  

Vilkårene er at arbeidstakeren er underlagt dette landets lovgivning som arbeidstaker på det tidspunkt utsendingen skjer, og at arbeidsperioden ikke varer i mer enn 12 måneder.  

Dersom vilkårene er oppfylt, skal arbeidstakeren fortsatt være underlagt trygdelovgivningen i det landet han eller hun sendes ut fra, som om arbeidet fortsatt ble utført der. Arbeidstakeren beholder sitt pliktige trygdemedlemskap i utsenderlandet. Dette innebærer at alle avgifter, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, skal betales til det landet arbeidstakeren er sendt ut fra. Arbeidstakeren skal være helt unntatt fra det andre landets trygdelovgivning.  

Etter sluttprotokollens nr. 8 skal artikkel 8 for Norges del også omfatte stønad ved helsetjenester. Dette innebærer at en arbeidstaker som sendes fra Norge til Sveits og som skal opprettholde sitt pliktige medlemskap i folketrygden, opprettholder sitt medlemskap med fulle rettigheter. En arbeidstaker som sendes til Norge fra Sveits og fortsatt skal være omfattet av sveitsisk lovgivning, skal være helt unntatt fra medlemskap i folketrygden.  

Dersom arbeidsperioden kommer til å overstige 12 måneder, kan unntaket fra arbeidslandets trygdelovgivning forlenges med inntil to år.  

Ektefelle og barn som følger med arbeidstakeren til det andre landet, beholder også sitt medlemskap i utsenderlandets trygdeordning på samme måte som arbeidstakeren, med mindre de selv tar inntektsgivende arbeid i oppholdslandet.  

2.2 Arbeidstakere i internasjonal transport, artikkel 8 nr. 1 bokstav b og c  

Arbeidstakere som arbeider i begge land for et selskap som driver landtransport, skal være omfattet av lovgivningen i det avtalelandet der selskapet har sitt sete. Dersom arbeidstakeren er bosatt i det andre landet, skal han eller hun imidlertid vare omfatet av bostedslandets lovgivning.  

Arbeidstakere som er ansatt i et flyselskap hjemmehørende i et av landene, og som sendes ut for å arbeide for dette selskapet i det andre landet, skal være omfattet av lovgivningen i det landet der selskapet er hjemmehørende. Dette gjelder med mindre arbeidstakeren arbeider i en filial eller ved en fast representasjon som selskapet har i det andre landet. Hvis dette arbeidet ikke bare er midlertidig, skal han eller hun være omfattet av lovgivning i det landet der filialene eller representasjonen er.  

Som hovedregel vil et arbeidsforhold som ikke skal vare i mer enn tre år, bli ansett som midlertidig. I slike tilfeller godtas melding om utestasjoneringen fra vedkommende flyselskap, attest fra det andre landets trygdemyndighet er ikke påkrevet.  

2.3 Arbeidstakere i offentlig tjeneste, artikkel 8 nr. 1 bokstav d  

Artikkel 8 nr. 1 bokstav d følger et prinsipp som er vanlig i trygdeavtaler. Offentlig ansatte som sendes ut for å arbeide i det andre landet, skal fortsatt være omfattet av lovgivningen i det landet de sendes ut fra.  

2.4 Sjøfolk og personer som arbeider på kontinentalsokkelen, artikkel 10  

Etter artikkel 10 nr. 1 skal sjøfolk være omfattet av flagglandets lovgivning. Bestemmelsen gjelder uten hensyn til statsborgerskap. For sjøfolk – som ikke er statsborgere av Sveits eller et EØS-land – om bord på norskregistrerte skip er det folketrygdlovens regler som bestemmer om vedkommende er medlem i trygden eller ikke, jf. lovens § 2-5 og § 2-6.  

Personer som arbeider på norsk sokkel skal etter artikkel 10 nr. 2 være omfattet av norsk lovgivning.  

På visse vilkår skal også personer som arbeider på norske innretninger på utenlandsk sokkel være omfattet av norsk lovgivning. Det er et vilkår at noe annet ikke er bestemt ved avtale med vedkommende land.  

En arbeidsgiver kan sende en arbeidstaker ut for å arbeid på sokkelen. I slike tilfeller anvendes reglene for utsending til arbeid på land tilsvarende, jf. artikkel 8 nr.1 bokstav a og nr. 2.  

2.5 Saksbehandling  

Fra norsk side behandles alle saker om hvilket lands lovgivning en person skal være omfattet av, herunder saker om utsending og eventuell forlengelse av utseningsperioden, av NAV Internasjonalt.  

3  Stønader  

Avtalens stønadsbestemmelser gjelder bare for partenes statsborgere. For sveitsiske og norske borgere er avtalens stønadsbestemmelser erstattet av de EØS-avtalens trygdebestemmelser, jf. forordning 1408/71 og 574/72.  Se Hovednummer 40 – EØS-avtalens trygdedel.  

Når det gjelder statsborgere fra andre land enn Sveits, Norge eller de øvrige EU/EØS-landene, avgjøres retten til stønader og ytelser fra folketrygden og andre norske ordninger etter bestemmelsene i norsk lovgivning med mindre en annen trygdeavtale også kommer til anvendelse i saken.