Rundskriv

Hovednr. 42 - Trygdeavtale mellom Norge og Østerrike

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Internasjonalt kontor 1.7.2002

Kapittel 0 - Om trygdeavtalens innhold og oppbygging

0.1 Generelt om trygdeavtalen

Trygdeavtalen mellom Norge og Østerrike er inngått som en følge av EØS-avtalen. Trygdeavtalen ble undertegnet 18. oktober 1996 og trådte i kraft 1. juni 1998. Fra samme dato oppheves den tidligere avtalen mellom de to land om sosial trygghet av 27. august 1985 og administrasjonsavtalen av samme dato.

Det er ikke inngått noen særlig gjennomføringsavtale.

Både Norge og Østerrike er EØS-land. Trygdeforholdet for statsborgere i disse landene reguleres derfor av EØS-avtalens trygdebestemmelser, når de arbeider eller oppholder seg i et av disse landene, se forordning 1408/71 og 574/72 og EØS-rundskrivet (hovednummer 40).

Bakgrunnen for å inngå trygdeavtalen var ønsket om å sikre rettigheter for personer som er eller har vært omfattet av lovgivningen i et av landene eller begge land, men som ikke omfattes av EØS-avtalens regelverk om trygdekoordinering.

Trygdeavtalens bestemmelser gir i stor utstrekning forordning 1408/71 tilsvarende anvendelse for ikke‑yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere og for tredjelandsborgere, dvs. statsborgere fra land utenfor EØS-området, omfattet av norsk eller østerriksk trygdelovgivning samt deres familiemedlemmer. Personkretsen er nærmere omtalt i kapittel 2 i dette rundskrivet.

Det er også inngått overenskomst om refusjon av utgifter på trygdeområdet mellom Norge og Østerrike. Overenskomsten er tatt inn i trygdeetatens rundskrivsamling under nr. 42-14, er trykket på blått papir og er omtalt i kapittel 5 i dette rundskrivet.

Dette rundskrivet viser i stor grad til EØS-avtalens regelverk om trygdekoordinering, særlig til rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og rådsforordning (EØF) nr. 574/72, som er omtalt i EØS-rundskrivet hovednummer 40.

De særlige reglene som gjelder etter trygdeavtalen med Østerrike er beskrevet under kapitlene om de enkelte stønadsartene. Kapitlene er ordnet på samme måte som i folketrygdloven og i EØS-rundskrivet.

0.2 Trygdeavtalens oppbygging og innhold

Trygdeavtalen er delt inn i fire deler.

Del I Alminnelige bestemmelser

Første del inneholder bestemmelser om hvilket lands lovgivning som skal anvendes. I artikkel 5 er det bestemt at forordningens regler med visse unntak får tilsvarende anvendelse for de som omfattes av trygdeavtalen.

Trygdeavtalens personkrets omfatter både personer som omfattes av forordningen og personer som ikke omfattes av forordningen, dersom de er statsborgere i et av landene eller tredjelandsborgere, og er eller har vært omfattet av lovgivningen i et eller begge land, samt deres familiemedlemmer, jf. artikkel 3. Med tredjelandsborgere menes statsborgere i land utenfor EØS-området.

Av bestemmelsene i artikkel 2 framgår det at trygdeavtalen omfatter de samme typer av ytelser/stønader som forordning 1408/71.

Del II Særskilte bestemmelser

Denne delen gir særlige bestemmelser om refusjon av utgifter til helsetjenester og om rett til pensjoner, dagpenger under arbeidsløshet, barnetillegg og barnepensjon. Her er det vist til bestemmelser i forordning 1408/71. Forordningens regler får i stor utstrekning tilsvarende anvendelse for de som omfattes av trygdeavtalen.

Del III Forskjellige bestemmelser

I denne delen finner vi en artikkel om konfliktløsning, dersom avtalelandene ikke er enige om fortolkningen eller anvendelsen av trygdeavtalen.

Del IV Overgangs- og sluttbestemmelser

Denne delen gir overgangsbestemmelser, bestemmelser om ratifikasjon, ikrafttredelse og oppsigelse.

Kapittel 1 - Formål, definisjoner og hvilke ytelser som omfattes

1.1 Formål

Formålet med trygdeavtalen er å sikre rettigheter for personer som er eller har vært omfattet av lovgivningen i et av landene eller begge land, men som ikke omfattes av personkretsen i EØS-avtalens regelverk om trygdekoordinering.

1.2 Definisjoner - artikkel 1

1.2.1 Definisjoner i trygdeavtalen

I artikkel 1 i trygdeavtalen er det gitt definisjoner av de viktigste ord og uttrykk som brukes i avtalen.

• "Forordningen" er definert i artikkel 1 nr. 1 punkt 1.

• "Gjennomføringsforordningen" er definert i artikkel 1 nr. 1 punkt 2.

• Andre ord og uttrykk som er benyttet i trygdeavtalen skal ha den mening de har i forordningen, gjennomføringsforordningen eller i nasjonal lovgivning, jf. artikkel 1 nr. 2.

1.2.2 Definisjoner av andre ord og uttrykk

I denne trygdeavtalen kan følgende forståelse av ord og uttrykk legges til grunn:

• Tredjelandsborgere:	Statsborgere i land utenfor EØS-området
• Kompetent land:	Det land som skal yte en stønad eller pensjon
• Kompetent institusjon:	- Den institusjon som en person er tilsluttet når det settes fram krav om en ytelse, eller
	- den institusjon skal yte en stønad eller pensjon, eller
	- den institusjon som er utpekt av de kompetente myndigheter i landet
• Kompetent myndighet:	Det departement som har ansvar for trygdeordningen i landet

1.3 Hvilke ytelser som omfattes - artikkel 2, artikkel 5 nr. 3 og artikkel 7

Av artikkel 2 framgår at trygdeavtalen omfatter de samme typer av ytelser/stønader som forordningen. Vi viser i den forbindelse til EØS-rundskrivet nr. 40-00 punkt 0.5. Det er imidlertid gitt begrensninger for ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere og yrkesaktive tredjelandsborgere som er eller har vært omfattet av lovgivningen i et eller begge land. For disse og deres familiemedlemmer er det bare forforordningens bestemmelser om sykdom, svangerskap og fødsel, yrkesskade og yrkessykdom og gravferdsstønad som får anvendelse fullt ut. På visse vilkår får forordningens bestemmelser om uføre-, alders- og gjenlevendepensjoner også anvendelse for denne utvidede persongruppen, jf. trygdeavtalen artikkel 7 og 8. Forordningens bestemmelser om eksport av barnetrygd og av dagpenger under arbeidsløshet er ikke gjort gjeldende for denne persongruppen, jf. trygdeavtalen artikkel 5 nr. 3.

Kapittel 2 - Trygdeavtalens personkrets, likestillingsprinsipp og lovvalgsregler

2.1 Personkrets - artikkel 3

Den personkretsen som trygdeavtalen får anvendelse på framgår av artikkel 3. Det gjelder for det første den samme personkretsen som i forordning 1408/71 , jf. forordningen artikkel 2, se EØS-rundskrivet nr. 40-00 punkt 0.3. For den personkretsen som omfattes av forordningen, har trygdeavtalen med Østerrike ingen praktisk betydning.

Etter artikkel 3 nr. 2 har trygdeavtalen dessuten en utvidet personkrets, i det den også får anvendelse på andre personer dersom de er eller har vært omfattet av norsk eller østerriksk trygdelovgivning. Dette gjelder ikke‑yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere og statsborgere i land utenfor EØS-området (tredjelandsborgere ), samt deres familiemedlemmer og gjenlevende.

Eksempler på noen typetilfeller av personer i den utvidede personkretsen (artikkel 3 nr. 2) som avtalen kan få betydning for, bl.a. når det gjelder pensjonsrettigheter:

a. Norsk statsborger som er hjemmeværende ektefelle til østerriksk statsborger, bosatt i Østerrike og med minst tre års botid i Norge etter fylte 16 år.

b. Østerriksk statsborger som er hjemmeværende ektefelle til norsk statsborger og bosatt i Norge i minst tre år.

c. Thailandsk statsborger som har arbeidet både i Norge og i Østerrike.

2.2 Likestilling m.v. - artikkel 4

Artikkel 4 berører bare personer som er bosatt utenfor EØS-området.

2.2.1 Likestilling av statsborgere - artikkel 4 nr. 1

I følge det likestillingsprinsippet som framgår av trygdeavtalen artikkel 4 nr. 1 skal norske og østerrikske statsborgere bosatt utenfor EØS-området, være likestilte ved anvendelse av det ene landets trygdelovgivning. Dette betyr i praksis at folketrygdlovens regler skal anvendes uavhengig av om vedkommende er norsk eller østerriksk statsborger når de er bosatt utenfor EØS-området. Eksempelvis vil en østerriksk statsborger som har lån i Lånekassen mens han studerer i et land utenfor EØS-området bli pliktig medlem i trygden gjennom trygdeavtalen med Østerrike på lik linje med norske statsborgere, jf. folketrygdloven § 2-5 første ledd bokstav i.

Tredjelandsborgere som nevnt i artikkel 3 nr. 2 bokstav b er ikke omfattet av likestillingsprinsippet.

2.2.2 Diplomater mv. - artikkel 4 nr. 2

I artikkel 4 nr. 2 er det gjort unntak for personer som er arbeidstakere ved Norges eller Østerrikes diplomatiske og konsulære stasjoner utenfor EØS-området, og personer ansatt hos en slik arbeidstaker. Rettigheter for en norsk statsborger som er arbeidstaker ved en norsk ambassade m.v. i et land utenfor EØS-området, følger derfor fullt ut av folketrygdloven § 2-5. Dette betyr eksempelvis at en norsk statsborger som er ansatt ved den norske ambassaden i Slovenia får sine rettigheter regulert etter folketrygdloven § 2-5 også under opphold i nabolandet Østerrike. Tilsvarende vil en østerriksk diplomat ved Østerrikes ambassade i Russland heller ikke få rettigheter etter trygdeavtalen under opphold i Norge.

2.3 Lovvalgsregler og begrensningsregler - artikkel 5

2.3.1 Artikkel 5 nr. 1

Etter trygdeavtalen artikkel 5 får lovvalgsreglene i forordning 1408/71 tilsvarende anvendelse for personer som omfattes av trygdeavtalen med Østerrike etter artikkel 3 nr. 2. Dette gjelder ikke‑yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere og tredjelandsborgere som er eller har vært omfattet av norsk eller østerriksk trygdelovgivning, samt deres familiemedlemmer og gjenlevende, men det er gitt enkelte begrensende regler i artikkel 5 nr. 2 og 3.

2.3.2 Artikkel 5 nr. 2

Artikkel 5 nr. 2 i trygdeavtalen begrenser betydningen av artikkel 5 nr. 1 med hensyn til tredjelandsborgere, slik at de ikke omfattes av likestillingsbestemmelsen i artikkel 3 i forordningen. I praksis betyr det at en tredjelandsborger som er omfattet av norsk eller østerriksk lovgivning ikke får den trygdedekning under opphold i andre EØS-land som statsborgere i EØS-land får. Tredjelandsborgere får imidlertid trygdedekning i Norge og Østerrike etter de nærmere retningslinjer som er gitt i trygdeavtalen vedrørende de enkelte ytelsene.

2.3.3 Artikkel 5 nr. 3

Artikkel 5 nr. 3 inneholder begrensninger for ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere og for tredjelandsborgere. Begrensningene gjelder pensjoner (kapittel 2 og 3 i forordningen), dagpenger under arbeidsløshet (kapittel 6 i forordningen), barnetrygd (kapittel 7 i forordningen), og barnetillegg / barnepensjon / barnetrygd (kapittel 8 i forordningen). Regler om pensjoner er gitt i trygdeavtalen artikkel 7 og 8. Regler om dagpenger under arbeidsløshet er gitt i artikkel 9. Regler om barnetillegg og barnepensjon er gitt i artikkel 10. Trygdeavtalen inneholder ingen regler om barnetrygd og medfører dermed ingen fravik fra bestemmelsene i barnetrygdloven.

Kapittel 3 - Beregning av pensjoner

3.1 Beregning av pensjon - artikkel 7

Pensjon etter trygdeavtalen med Østerrike skal beregnes etter EØS-reglene i forordning 1408/71. Det vil i korthet si at pensjon beregnes

• etter nasjonale regler når vilkårene for dette er oppfylt,

• pro rata når bestemmelsene om sammenlegging av forutgående medlemstid i Østerrike må anvendes.

Vi kan foreta sammenlignende beregning (pro rata eller nasjonal beregning) når folketrygdens vilkår for pensjon er oppfylt. Beregningsreglene er beskrevet i EØS-rundskrivet nr. 40-03.

Når det gjelder personkretsen som er nevnt i trygdeavtalen artikkel 3 nr. 2, det vil si ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere og yrkesaktive tredjelandsborgere, gjelder ikke reglene i forordning 1408/71 fullt ut, jf. begrensingen som er gitt i artikkel 5 nr. 3 i trygdeavtalen med Østerrike. Det er i avtalen artikkel 7 og 8 gitt særskilte regler om pensjonsretten og eksportretten til personkretsen som er nevnt i artikkel 3 nr. 2. Disse reglene er nærmere beskrevet under pensjonskapitlene i dette rundskrivet, se kapittel 12, 16, 17 18 og 19.

3.2 Omregning av løpende pensjoner - artikkel 12

Personer som mottar pensjoner i henhold til den tidligere avtalen med Østerrike kan kreve omregning av løpende ytelser etter EØS-reglene i artikkel 94/95 i forordning 1408/71 og artikkel 118/119 i forordning 574/72. Omregningsbestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 26.4 i dette rundskrivet.

3.3 Barnetillegg til alders- eller uførepensjon - artikkel 10

I artikkel 10 i trygdeavtalen med Østerrike er det bestemt at barnetillegg skal beregnes etter kapittel 3 i forordning 1408/71 ved eksport av pensjon til personer som er bosatt utenfor EØS-området. For tredjelandsborgere og ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere gjelder dette også når de er bosatt innenfor EØS-området.

Etter kapittel 3 i forordningen skal pensjon beregnes etter nasjonale regler dersom vilkårene for rett til pensjon er oppfylt etter nasjonal lovgivning, dvs. for Norges del når folketrygdlovens vilkår er oppfylt. Pensjon skal beregnes pro rata når pensjonsretten bare foreligger etter sammenlegging av medlemstid eller dersom pro rata beregning gir et bedre resultat. Se artikkel 46 i forordningen.

Barnetillegg til alders- eller uførepensjon er ingen selvstendig ytelse, jf. folketrygdloven § 3‑25. Det er derfor en forutsetning at folketrygdlovens vilkår for eksport av pensjon er oppfylt når det gjelder personer som er bosatt utenfor EØS-området.

Se punkt 12.4 og punkt 19.4 i dette rundskrivet om trygdeavtalens regler om eksport av uføre- og alderspensjon innenfor EØS-området.

3.4 Barnepensjon - artikkel 10

Se kapittel 18 i dette rundskrivet.

Kapittel 4 Dagpenger under arbeidsløshet

Ordningen administreres av Arbeidsdirektoratet.

Forordningens bestemmelser om dagpenger under arbeidsløshet gjelder fullt ut for norske og østerrikske statsborgere som omfattes av forordningen.

Forordningens bestemmelser om dagpenger under arbeidsløshet får ikke anvendelse for tredjelandsborgere, bortsett fra bestemmelsene om sammenlegging av trygdetid eller ansettelsestid i forordning 1408/71 artikkel 67. Dette er bestemt i artikkel 5 nr. 3 og artikkel 9 i trygdeavtalen med Østerrike.

Se merknadene til forordningens bestemmelser i EØS-rundskrivet nr. 40-04.

Kapittel 5 Stønad ved helsetjenester

5.1 Generelt

Forordningens bestemmelser om naturalytelser i forbindelse med sykdom, svangerskap og fødsel (artikkel 19 - 31) gjelder fullt ut både for norske og østerrikske statsborgere som ikke er yrkesaktive og for de som omfattes av forordningen. Bestemmelsene omfatter også familiemedlemmer. Tredjelandsborgere som er omfattet av norsk eller østerriksk trygdelovgivning, samt deres familiemedlemmer, har rett til slik stønad etter forordningens bestemmelser under opphold i Norge og Østerrike. Dette følger av bestemmelsene i trygdeavtalen artikkel 3 og 5.

Reglene er beskrevet i EØS-rundskrivet nr. 40-05.

5.2 Refusjon for utgifter til helsetjenester - artikkel 6 bokstav a

5.2.1 Generelt - artikkel 6 bokstav a

I artikkel 6 bokstav a i trygdeavtalen og artikkel 7 i refusjons-overenskomsten har Norge og Østerrike bestemt at institusjonen på bostedet skal være kompetent institusjon.

5.2.2 Overenskomst om refusjon av utgifter på trygdeområdet

Det er inngått en overenskomst om refusjon av utgifter til helsetjenester mellom Norge og Østerrike. Overenskomsten er tatt inn i trygdeetatens rundskrivsamling under nr. 42-14 og er trykket på blått papir. Den har virkning fra 1. januar 1994, jf. overenskomsten artikkel 8.

Bakgrunnen for å inngå overenskomsten, var ønsket om å forenkle oppgjøret for helsetjenester mellom landene.

I overenskomsten er det avtalt et begrenset avkall på refusjon av utgifter til helsetjenester.

Overenskomsten gjelder oppgjør både etter forordning 1408/71 og etter trygdeavtalen med Østerrike.

Permanent opphold

Ved bosted i det av landene som ikke er kompetent land, skal det ikke være refusjon av utgifter til helsetjenester, jf. overenskomsten artikkel 2 nr. 1 bokstav a og b og nr. 2.

Trygdeinstitusjonen på bostedet anses som den kompetente institusjon for vedkommende person, jf. overenskomsten artikkel 7.

Midlertidig opphold

• i Norge

Ved midlertidig opphold i Norge skal Østerrike yte refusjon av faktiske utgifter ved sykehusopphold, og rundsumoppgjør for legemidler og behandling utenfor sykehus, jf. overenskomsten artikkel 4. Rundsumoppgjøret beregnes etter reglene i overenskomsten artikkel 4 nr. 1 og 2, og foretas av det østerrikske kontaktorgan (overenskomsten artikkel 4 nr. 3).

• i Østerrike

Ved midlertidig opphold i Østerrike, skal Norge yte refusjon i alle tilfeller. Sykehusopphold og legemidler refunderes med et fast beløp beregnet av østerrikske trygdemyndigheter, jf. overenskomsten artikkel 3 og artikkel 5. Ved andre helsetjenester utenfor sykehus, refunderes de faktiske utgifter.

Utgifter til administrativ og medisinsk kontroll

Utgifter til administrativ og medisinsk kontroll skal ikke refunderes, jf. overenskomsten artikkel 6. Dette gjelder bl.a. legeerklæringer og diverse kontroll og oppfølging.

5.2.3 Kravframsetting og oppgjør for utgifter til helsetjenester

Krav om dekning av utgifter til helsetjenester skal settes fram for den kompetente institusjon i oppholdslandet. Utgiftene skal dekkes av institusjonen i oppholdslandet etter de regler og satser som gjelder der. Eventuelle egenandeler må vedkommende betale selv.

Personer som har mottatt helsetjenester i oppholdslandet uten å ha fått refundert den del av betalingen vedkommende har krav på der, må ta vare på regninger og kvitteringer og kan sette fram krav om refusjon gjennom den kompetente institusjon i hjemlandet.

Se de nærmere retningslinjer gitt i EØS-rundskrivet nr. 40‑05 punkt 5.10.

Kapittel 6 - Grunnstønad og hjelpestønad

6.1 Generelt

Bestemmelsene om grunn- og hjelpestønad i forordning 1408/71 gjelder tilsvarende for tilfeller som omfattes av trygdeavtalen med Østerrike. Reglene er beskrevet i EØS-rundskrivet nr. 40-06.

6.2 Personkrets

Trygdeavtalen med Østerrike utvider den personkretsen som omfattes av EØS-reglene til også å gjelde ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere og yrkesaktive statsborgere fra land utenfor EØS-området (tredjelandsborgere), samt deres familiemedlemmer. Se kapittel 2 i dette rundskrivet.

6.3 Grunnstønad og hjelpestønad til personer som ikke mottar pensjon fra folketrygden

Grunnstønad og hjelpestønad til personer som ikke er pensjonister skal gis i bostedslandet. Grunn- og hjelpestønad til personer som ikke er pensjonister er ikke-avgiftbaserte ytelser som nevnt i forordningen artikkel 10a. For Norges del står disse ytelsene oppført som ikke-avgiftsbaserte ytelser som er unntatt fra eksport i vedlegg IIa til forordning 1408/71.

Se for øvrig punkt 6.2 i EØS-rundskrivet nr. 40-06 om grunnstønad og hjelpestønad til personer som ikke mottar pensjon fra folketrygden.

6.4 Grunnstønad og hjelpestønad til personer som mottar pensjon fra folketrygden

Grunnstønad og hjelpestønad til pensjonister blir i forbindelse med anvendelse av eksportreglene i trygdeavtalen med Østerrike sett som en del av pensjonen. Ytelsene skal derfor eksporteres til pensjonister som får eksportert pensjon fra folketrygden. Se kommentarene til avtalen artikkel 8 om eksport av pensjon, punktene 12.4, 17.4 og 19.4 i dette rundskrivet.

Grunnstønad og hjelpestønad til pensjonister skal beregnes etter den samme trygdetiden som grunnpensjonen blir beregnet etter, jf. folketrygdloven § 6‑6. Dersom grunnpensjonen er avkortet, skal grunnstønaden og hjelpestønaden avkortes tilsvarende.

Se for øvrig punkt 6.3 i EØS-rundskrivet nr. 40-06 om grunnstønad og hjelpestønad til pensjonister.

Kapittel 7 - Gravferdsstønad

7.1 Generelt

Bestemmelsene om stønad ved gravferd i forordning 1408/71 gjelder tilsvarende for tilfeller som omfattes av trygdeavtalen med Østerrike. Se EØS-rundskrivet nr. 40-07 om gravferdsstønad.

7.2 Personkretsen

Trygdeavtalen utvider den personkretsen som omfattes av EØS-reglene om stønad ved gravferd slik at de også gjelder for norske og østerrikske statsborgere som ikke er yrkesaktive og for statsborgere fra land utenfor EØS-området (tredjelandsborgere).

Ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere

Ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere som har pensjon fra folketrygden og bor i et land innenfor EØS-området, har etter trygdeavtalen med Østerrike rett til gravferdsstønad. Denne retten gjelder også for deres familiemedlemmer. Retten til gravferdsstønad følger av retten til naturalytelser. Se kapittel 5 i dette rundskrivet.

Tredjelandsborgere

Tredjelandsborgere som bor i Østerrike, har pensjon fra folketrygden og har vært yrkesaktive i Norge i minst ett år, har etter trygdeavtalen med Østerrike rett til gravferdsstønad. Denne retten gjelder også for deres familiemedlemmer. Retten til gravferdsstønad følger av retten til naturalytelser. Se kapittel 5 i dette rundskrivet.

7.3 Stønad til båretransport

Trygdeavtalen med Østerrike medfører ingen utvidelse av reglene i folketrygdloven § 7-3. I forhold til EØS-reglene er stønad til båretransport en naturalytelse likestilt med syketransport og ytes ikke utenfor oppholdslandet. Se EØS-rundskrivet nr. 40-07 punkt 7.2.

Kapittel 8 - Sykepenger

Forordningens bestemmelser om kontantytelser ved sykdom (artikkel 19 - 23) gjelder fullt ut for norske og østerrikske statsborgere som omfattes av forordningen.

Tredjelandsborgere som er omfattet av norsk eller østerriksk trygdelovgivning har rett til slik stønad etter forordningens bestemmelser under opphold i Norge og Østerrike. Dette følger av artikkel 3 nr. 2 bokstav b og artikkel 5 i trygdeavtalen med Østerrike.

Reglene er beskrevet i EØS-rundskrivet nr. 40-08.

Kapittel 9 - Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Forordningens bestemmelser om kontantytelser ved sykdom (artikkel 19 - 23) omfatter også stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom, og gjelder fullt ut for norske og østerrikske statsborgere og deres familiemedlemmer.

Tredjelandsborgere som er omfattet av norsk eller østerriksk trygdelovgivning og deres familiemedlemmer har også rett til slik stønad etter forordningens bestemmelser under opphold i Norge og Østerrike, jf. trygdeavtalen artikkel 5 nr. 1 og nr. 3.

Reglene er beskrevet i EØS-rundskrivet nr. 40-09.

Kapittel 12 - Uførepensjon

12.1 Generelt

Pensjon etter trygdeavtalen med Østerrike skal beregnes etter EØS-reglene i forordning 1408/71, jf. avtalen artikkel 7. Det vil i korthet si at pensjon beregnes

• etter nasjonale regler når vilkårene for dette er oppfylt,

• pro rata når bestemmelsene om sammenlegging av forutgående medlemstid i Østerrike må anvendes.

Beregningsreglene er beskrevet i EØS-rundskrivet nr. 40-03.

12.2 Personkretsen

Trygdeavtalen med Østerrike får betydning for pensjonsrettighetene til ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere og yrkesaktive tredjelandsborgere (statsborgere i land utenfor EØS-området), jf. artikkel 3 nr. 2 i avtalen. Se nærmere kommentarer om personkretsen i kapittel 2 i dette rundskrivet.

Personer som er omfattet av EØS-reglene er også omfattet av trygdeavtalen med Østerrike, jf. artikkel 3 nr. 1 i avtalen, men avtalen endrer ikke på rettighetene til denne gruppen. For denne gruppen gjelder EØS-reglene om pensjon i forordning 1408/71 fullt ut. Se EØS-rundskrivet nr. 40-12.

Når det gjelder den utvidede personkretsen som er nevnt i trygdeavtalen artikkel 3 nr.2, gjelder ikke reglene i forordning 1408/71 fullt ut, jf. begrensingen som er gitt i artikkel 5 nr. 3 i trygdeavtalen. Det er i avtalen artikkel 7 og 8 gitt særskilte regler om pensjonsretten og eksportretten for ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere og yrkesaktive tredjelandsborgere.

12.3 Pensjonsrett for yrkesaktive tredjelandsborgere (statsborgere i land utenfor EØS-området) og ikke‑yrkesaktive statsborgere i Norge og Østerrike

12.3.1 Generelt

I artikkel 7 i trygdeavtalen er det presisert hvilke vilkår som må være oppfylt for at slike personer skal ha pensjonsrettigheter.

Artikkel 8 i trygdeavtalen begrenser eksporten av norsk pensjon etter trygdeavtalen til bare å gjelde ved bosetting i et EØS-land.

12.3.2 Personer som har krav på pensjon etter norsk lovgivning - artikkel 7 a

Bestemmelsen gir rett til pensjon til alle som fyller folketrygdlovens vilkår for rett til pensjon. Dette er en formell bekreftelse på at trygdeavtalen ikke innskrenker de rettigheter den alminnelige trygdelovgivningen gir.

12.3.3 Yrkesaktive tredjelandsborgere - artikkel 7 b

Yrkesaktive tredjelandsborgere (statsborgere i land utenfor EØS) kan få rett til pensjon dersom de har vært yrkesaktive i Norge i minst ett år forut for stønadstilfellet.

Kravet om minst ett års yrkesaktivitet betyr at vedkommende må ha vært i arbeid i Norge i minst 12 måneder. Dette kan oppfylles gjennom sammenlegging av flere arbeidsperioder.

Kravet til forutgående medlemskap i folketrygdloven § 12-2 kan oppfylles gjennom sammenlegging med medlemstid i Østerrike. Pensjonen skal da beregnes pro rata etter EØS-reglene.

Folketrygdlovens øvrige vilkår for å få pensjon må også være oppfylt. Det vil si at vedkommende må fylle folketrygdlovens krav til uførhet for å få uførepensjon.

12.3.4 Ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere - artikkel 7c

Ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere kan få rett til pensjon når de har vært bosatt i Norge i minst tre år etter fylte 16 år og forut for uføretidspunktet.

Kravet til forutgående medlemskap i folketrygdloven § 12-2 kan oppfylles gjennom sammenlegging med medlemstid i Østerrike. Pensjonen skal da beregnes pro rata etter EØS-reglene.

Folketrygdlovens øvrige vilkår for å få pensjon må også være oppfylt. Det vil si at vedkommende må fylle folketrygdlovens krav til uførhet for å få uførepensjon.

12.4 Eksport av pensjon - artikkel 8

Artikkel 8 gir eksportrett av pensjon til EØS-land for

• tredjelandsborgere (statsborgere i land utenfor EØS-området) som har vært yrkesaktive i Norge i minst ett år forut for uføretidspunktet, jf. bokstav a, og

• ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere hadde vært bosatt i Norge i minst tre år mellom fylte 16 år og forut for uføretidspunktet, jf. bokstav b.

Bestemmelsen utvider folketrygdlovens regler om eksport av pensjon for denne persongruppen slik at uførepensjon eksporteres til land innenfor EØS-området selv om vedkommende har hatt kortere botid i Norge enn 20 år og ikke hadde opptjent rett til tilleggspensjon. Garantert tilleggspensjon til unge uføre eksporteres ikke.

Ved flytting til land utenfor EØS-området opphører retten til pensjon når den er gitt etter trygdeavtalen med Østerrike. Det er da folketrygdlovens regler for pensjonsrett og eksportrett som gjelder.

12.5 Omregning av pensjon

Kapittel 13 - Yrkesskadedekning

Forordningens bestemmelser om yrkesskadedekning (artikkel 52 - 59) gjelder fullt ut for norske og østerrikske statsborgere som omfattes av forordningen samt deres familiemedlemmer.

Etter trygdeavtalen med Østerrike gjelder dette også for ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere for eksempel skoleelever og studenter samt tredjelandsborgere som er omfattet av norsk eller østerriksk trygdelovgivning og deres familiemedlemmer, jf. trygdeavtalen artikkel 5 nr. 1 og nr. 3.

Folketrygdlovens ytelser i forbindelse med yrkesskade gis uten krav til forutgående medlemskap og uten eksportbegrensning. Forordning 1408/71 har dermed ikke stor betydning på dette området, bortsett fra en del bestemmelser om støvlunger.

Reglene er beskrevet i EØS-rundskrivet nr. 40-13.

Kapittel 14 - Ytelser ved fødsel og adopsjon

Forordningens bestemmelser om kontantytelser ved sykdom (artikkel 19 - 23) omfatter også fødsels- og adopsjonspenger, og gjelder fullt ut for norske og østerrikske statsborgere og deres familiemedlemmer.

Tredjelandsborgere omfattet av norsk eller østerriksk trygdelovgivning samt deres familiemedlemmer, har rett til slik stønad etter forordningens bestemmelser under opphold i Norge og Østerrike, jf. trygdeavtalen artikkel 5 nr. 1 og nr. 3.

Reglene er beskrevet i EØS-rundskrivet nr. 40-14.

Kapittel 15 - Stønad til enslig mor eller far

Folketrygdlovens kapittel 15 er verken omfattet av trygdeavtalen eller forordningen.

Kapittel 16 - Tidligere familiepleiere

16.1 Generelt

Trygdeavtalen med Østerrike utvider den personkretsen som omfattes av EØS-reglene slik at bestemmelsene også gjelder ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere og yrkesaktive tredjelandsborgere (statsborgere i land utenfor EØS-området).

Utvidelsen av personkretsen får imidlertid begrenset betydning for retten til ytelser etter folketrygdloven kapittel 16 på grunn av alle de andre vilkårene som må være oppfylt, jf. folketrygdloven §§ 16-4 til 16-6. Se EØS-rundskrivet nr. 40-16 om dette.

16.2 Forutgående medlemskap - Minstekrav og sammenlegging

Medlemstid i Østerrike vil kunne anvendes til sammenlegging for å oppfylle kravet i folketrygdloven § 16-2 om minst tre års medlemskap fram til opphøret av pleieforholdet. Denne muligheten får begrenset praktisk betydning på grunn av alle de øvrige vilkårene som må være oppfylt for at retten til ytelser skal foreligge. Se folketrygdloven §§ 16-4 til 16-6.

16.3 Eksport av pensjon/overgangsstønad

Artikkel 8 i trygdeavtalen med Østerrike gir eksportrett av ytelser til EØS-land. Dette får følgende praktiske betydning:

• En norsk statsborger som ikke har vært yrkesaktiv, men som har hatt minst tre års botid i Norge, har rett til å eksportere pensjon/overgangsstønad til tidligere familiepleier til land innenfor EØS-området. Denne rettigheten har norske og andre nordiske statsborgere også gjennom den nordiske konvensjonen om trygd. Trygdeavtalen med Østerrike gir dermed ingen nye rettigheter her.

• En østerriksk statsborger som ikke har vært yrkesaktiv, men som har hatt minst tre års botid i Norge, har rett til å eksportere pensjon/overgangsstønad til tidligere familiepleier til land innenfor EØS-området. Bestemmelsen har imidlertid begrenset betydning på grunn av alle de øvrige vilkår som må være oppfylt for at retten til ytelser skal foreligge. Jf. at det blant annet kreves at den som ble pleid mottok pensjon fra folketrygden eller var medlem i folketrygden i pleieperioden.

• Tredjelandsborgere (statsborgere i land utenfor EØS-området) som har vært yrkesaktive i Norge i minst ett år forut for at retten til ytelser oppstod, får rett til å eksportere pensjon/overgangsstønad til tidligere familiepleier til land innenfor EØS-området. Yrkesaktiviteten må være utført før fylte 67 år, jf. at retten til ytelser etter kapittel 16 opphører ved fylte 67 år, se folketrygdloven § 16-10 første ledd bokstav a. Retten til eksport får begrenset betydning for denne persongruppen, ettersom det er mange andre vilkår som må være oppfylt for at retten til ytelser skal foreligge. Jf. at det blant annet kreves at vedkommende ikke har kunnet forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av pleieforholdet og at den som ble pleid mottok pensjon fra folketrygden eller var medlem i folketrygden i pleieperioden.

Ved flytting til land utenfor EØS-området opphører retten til ytelser etter kapittel 16.

16.4 Eksempel på tilfelle der trygdeavtalen med Østerrike kan gi unntak

En enslig østerriksk statsborger flyttet fra Østerrike til Norge i 1995 for å pleie sin 80 år gamle far. Datteren var da enke og hadde aldri vært i inntektsgivende arbeid. Hun ble boende i Norge til faren døde 86 år gammel. Da flyttet hun tilbake til Østerrike.

Datteren fyller vilkårene om medlemskap i folketrygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene de siste tre årene fram til pleieforholdet opphørte. Pensjon/overgangsstønad kan gis, forutsatt at de øvrige vilkårene i kapittel 16 er oppfylt. Vilkåret i § 16-3 om fortsatt medlemskap kan fravikes etter trygdeavtalen med Østerrike.

Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefelle

17.1 Generelt

Pensjon etter trygdeavtalen med Østerrike skal beregnes etter EØS-reglene i forordning 1408/71, jf. avtalen artikkel 7. Det vil i korthet si at pensjon beregnes

• etter nasjonale regler når vilkårene for dette er oppfylt,

• pro rata når bestemmelsene om sammenlegging av forutgående medlemstid i Østerrike må anvendes.

Beregningsreglene er beskrevet i EØS-rundskrivet nr. 40-03.

17.2 Personkretsen

Trygdeavtalen med Østerrike får betydning for pensjonsrettighetene til gjenlevende etter ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere og yrkesaktive tredjelandsborgere (statsborgere i land utenfor EØS-området), jf. artikkel 3 nr. 2 i avtalen. Se nærmere kommentarer om personkretsen i kapittel 2 i dette rundskrivet.

Gjenlevende etter personer som er omfattet av EØS-reglene er også omfattet av trygdeavtalen med Østerrike, jf. artikkel 3 nr. 1 i avtalen, men avtalen endrer ikke på rettighetene til denne gruppen. For denne gruppen gjelder EØS-reglene om pensjon i forordning 1408/71 fullt ut. Se EØS-rundskrivet nr. 40-17.

17.3 Pensjonsrett for gjenlevende etter yrkesaktive tredjelandsborgere (statsborgere i land utenfor EØS‑området) og ikke-yrkesaktive statsborgere i Norge og Østerrike

17.3.1 Generelt

I artikkel 7 i trygdeavtalen er det presisert hvilke vilkår som må være oppfylt for at slike personer skal ha pensjonsrettigheter. Ettersom pensjon til gjenlevende er avledet av avdødes opptjente pensjonsrettigheter, er det avdøde som må oppfylle de vilkårene som er gitt i artikkel 7 i trygdeavtalen.

Artikkel 8 i trygdeavtalen begrenser eksporten av norsk pensjon etter trygdeavtalen til bare å gjelde ved bosetting i et EØS-land.

17.3.2 Gjenlevende som har krav på pensjon etter norsk lovgivning - artikkel 7 a

17.3.3 Gjenlevende etter yrkesaktive tredjelandsborgere - artikkel 7 b

Gjenlevende etter yrkesaktive tredjelandsborgere kan få rett til gjenlevendepensjon dersom avdøde hadde vært yrkesaktiv i Norge i minst ett år innen utløpet av det året han/hun fylte 69 år (jf. folketrygdloven § 3-5 tredje ledd).

Kravet om minst ett års yrkesaktivitet betyr at avdøde må ha vært i arbeid i Norge i minst 12 måneder. Dette kan oppfylles gjennom sammenlegging av flere arbeidsperioder.

Kravet til avdødes forutgående medlemskap i folketrygdloven § 17-3 kan oppfylles gjennom sammenlegging med avdødes medlemstid i Østerrike. Pensjonen skal da beregnes pro rata etter EØS-reglene.

Folketrygdlovens øvrige vilkår for å få pensjon må også være oppfylt. Det vil si at gjenlevende må tilhøre personkretsen i folketrygdloven § 17-2 og må fylle vilkårene i § 17-5 eller § 17-10 for å ha rett til pensjon.

17.3.4 Gjenlevende etter ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere - artikkel 7 c

Gjenlevende etter ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere kan få rett til gjenlevendepensjon når avdøde hadde vært bosatt i Norge i minst tre år etter fylte 16 år og før utløpet av det året vedkommende fylte 66 år (jf. folketrygdloven § 3-5 andre ledd).

Kravet til avdødes forutgående medlemskap i folketrygdloven § 17-3 kan oppfylles gjennom sammenlegging med avdødes medlemstid i Østerrike. Pensjonen skal da beregnes pro rata etter EØS-reglene.

17.4 Eksport av pensjon - artikkel 8

Artikkel 8 gir eksportrett av pensjon til EØS-land for gjenlevende etter

• avdøde som ikke var statsborger i EØS-land, men som hadde vært yrkesaktiv i Norge i minst ett år før utløpet av det året de fylte 69 år, jf. bokstav a,

• ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere hadde vært bosatt i Norge i minst tre år mellom fylte 16 år og utløpet av det året de fylte 66 år, jf. bokstav b.

Bestemmelsen utvider folketrygdlovens regler om eksport av pensjon for denne persongruppen slik at gjenlevendepensjon eksporteres til land innenfor EØS-området selv om både avdøde og gjenlevende har kortere botid i Norge enn 20 år og avdøde ikke hadde opptjent rett til tilleggspensjon.

17.5 Omregning av pensjon

Kapittel 18 - Barnepensjon

I artikkel 10 i trygdeavtalen med Østerrike er det bestemt at barnepensjon skal beregnes etter kapittel 3 i forordning 1408/71 ved eksport av pensjon til personer som er bosatt utenfor EØS-området. For tredjelandsborgere og ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere gjelder dette også når de er bosatt innenfor EØS-området.

Barnepensjon som ytes etter trygdeavtalen med Østerrike til barn av avdøde ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere og til barn av avdøde yrkesaktive tredjelandsborgere, skal alltid beregnes etter kapittel 3 i forordningen. Det er i trygdeavtalen artikkel 5 nr. 3 bestemt at kapittel 8 i forordningen ikke skal anvendes for denne persongruppen.

Barnepensjon etter avdøde som var omfattet av personkretsen i forordning 1408/71 skal beregnes etter kapittel 3 i forordningen ved eksport av pensjon til land utenfor EØS-området. Det er imidlertid en forutsetning for slik eksport at folketrygdlovens vilkår for eksport av barnepensjon er oppfylt, se folketrygdloven § 18-3.

Kapittel 19 - Alderspensjon

19.1 Generelt

Pensjon etter trygdeavtalen med Østerrike skal beregnes etter EØS-reglene i forordning 1408/71, jf. avtalen artikkel 7. Det vil i korthet si at pensjon beregnes

• etter nasjonale regler når vilkårene for dette er oppfylt,

• pro rata når bestemmelsene om sammenlegging av forutgående trygdetid i Østerrike må anvendes.

Beregningsreglene er beskrevet i EØS-rundskrivet nr. 40-03.

19.2 Personkretsen

19.3 Pensjonsrett for yrkesaktive tredjelandsborgere (statsborgere i land utenfor EØS-området) og ikke-yrkesaktive statsborgere i Norge og Østerrike

19.3.1 Generelt

I artikkel 7 i trygdeavtalen er det presisert hvilke vilkår som må være oppfylt for at slike personer skal ha pensjonsrettigheter.

Artikkel 8 i trygdeavtalen begrenser eksporten av norsk pensjon etter trygdeavtalen til bare å gjelde ved bosetting i et EØS-land.

19.3.2 Personer som har krav på pensjon etter norsk lovgivning - artikkel 7 a

19.3.3 Yrkesaktive tredjelandsborgere - artikkel 7 b

Yrkesaktive tredjelandsborgere (statsborgere i land utenfor EØS) kan få rett til alderspensjon dersom de har vært yrkesaktive i Norge i minst ett år før utløpet av det året de fylte 69 år, jf. folketrygdloven § 3-5 tredje ledd.

Kravet om minst ett års yrkesaktivitet betyr at vedkommende må ha vært i arbeid i Norge i minst 12 måneder. Dette kan oppfylles gjennom sammenlegging av flere arbeidsperioder.

Kravet til forutgående trygdetid i folketrygdloven § 19-2 kan oppfylles gjennom sammenlegging med trygdetid i Østerrike. Pensjonen skal da beregnes pro rata etter EØS-reglene.

Folketrygdlovens øvrige vilkår for å få pensjon må også være oppfylt. Det vil si at vedkommende må ha fylt 67 år for å ha rett til alderspensjon.

19.3.4 Ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere - artikkel 7c

Ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere kan få rett til alderspensjon når de har vært bosatt i Norge i minst tre år etter fylte 16 år og før utløpet av det året de fylte 66 år, jf. folketrygdloven § 3-5 andre ledd.

Folketrygdlovens øvrige vilkår for å få pensjon må også være oppfylt. Det vil si at vedkommende må ha fylt 67 år for å ha rett til alderspensjon.

19.4 Eksport av pensjon - artikkel 8

Artikkel 8 gir eksportrett av pensjon til EØS-land for

• tredjelandsborgere (statsborgere i land utenfor EØS-området) som har vært yrkesaktive i Norge i minst ett år forut for uføretidspunktet, jf. bokstav a, og

• ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere som har vært bosatt i Norge i minst tre år mellom fylte 16 år og utløpet av det året de fylte 66 år, jf. bokstav b.

Bestemmelsen utvider folketrygdlovens regler om eksport av pensjon for denne persongruppen slik at alderspensjon eksporteres til land innenfor EØS-området selv om vedkommende har hatt kortere botid i Norge enn 20 år og ikke hadde opptjent rett til tilleggspensjon. Garantert tilleggspensjon til unge uføre eksporteres ikke.

19.5 Omregning av pensjon

Kapittel 20 - Administrative organer

Mellom Norge og Østerrike er det bare avtalt én bestemmelse om administrative organer, nemlig kompetent institusjon for oppgjør for utgifter til helsetjenester, jf. trygdeavtalen artikkel 6 bokstav a og refusjonsoverenskomsten artikkel 7.

Vedleggene til forordning 574/72 om diverse administrative organer og de tilføyelser som er gjort for Norges vedkommende i vedlegg VI til EØS-avtalen (trygd) gjelder tilsvarende.

Kapittel 21 - Saksbehandling

21.1 Generelt

Saker etter trygdeavtalen mellom Norge og Østerrike skal behandles etter de samme retningslinjer som EØS-saker. Dette følger av henvisningene i trygdeavtalen til aktuelle bestemmelser i forordning 1408/71 og forordning 574/72. Se derfor EØS-rundskrivet nr. 40-21 når det gjelder saksbehandlingsregler.

Praktiske retningslinjer for saksbehandlingen er beskrevet i de enkelte kapitlene i EØS-rundskrivet.

21.2 Blanketter - dokumentasjon

Det vil ikke bli utarbeidet egne blanketter til trygdeavtalen. For å dokumentere rettigheter og framsette krav har Rikstrygdeverket bestemt at de vanlige EØS-blankettene skal benyttes. Disse inneholder alle de relevante opplysninger. Det må imidlertid markeres tydelig på E-blanketten at det ikke dreier seg om et EØS-tilfelle. For å unngå misforståelser bør N-en i øverste høyre hjørne på E-blanketten strykes over. Ved siden av denne bør det tilføyes en N/A med ring rundt. Dette tegnet gjentas på et merknadsfelt eller på en åpen plass nederst på første side, sammen med følgende merknad:

”Blanketten er anvendt i henhold til trygdeavtalen med Østerrike.”

Retningslinjene for utfylling, utstedelse og oversendelse av blankettene er de samme som for EØS-saker, se EØS-rundskrivet hovednummer 40.

Kapittel 22 - Utbetaling

Trygdeavtalen mellom Norge og Østerrike har ikke egne regler om utbetaling av ytelser. Bestemmelsene i forordning 1408/71 og forordning 574/72 anvendes tilsvarende.

Se merknadene til forordningen og gjennomføringsforordningen i EØS-rundskrivet nr. 40-22.

Kapittel 23-24 - Avgift

23.1 Generelt om avgifter

Trygdeavtalen har ikke egne regler om betaling av trygdeavgift. Avgiftsplikten følger av lovgivningen i det land hvis lovgivning vedkommende er omfattet av. Reglene for hvilket lands lovgivning som skal anvendes, er beskrevet i kapittel 2 i dette rundskrivet.

Når det er fastslått hvilket lands trygdelovgivning en person er medlem av, skal alle trygdeavgifter betales til dette landet og etter dette landets regler og satser. Dersom trygdeavtalens lovvalgsregler bestemmer at en person skal være medlem av folketrygden, skal det betales ordinær trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til trygden. Dette gjelder uten hensyn skal skatteforholdet.

I tilfeller der vedkommende er medlem i folketrygden fordi han arbeider i Norge, skal både medlemsavgift og arbeidsgiveravgift betales her i landet etter norske regler. Dette gjelder selv om vedkommende skulle være bosatt i Østerrike.

I tilfeller der trygdekontoret mottar melding fra Østerrike om at en person skal være omfattet av dette landets trygdelovgivning under arbeid i Norge, er det av betydning at skattemyndighetene og arbeidsgiveren informeres om at det ikke skal betales avgifter til folketrygden, men til det landet hvis lovgivning vedkommende er omfattet av.

Dersom en person har inntekter fra flere land er det altså slik at det skal betale avgift av de samlede inntekter til det land der vedkommende er medlem. Dette gjelder uavhengig av i hvilket land inntektene skattlegges.

Det kan forekomme at en person blir medlem av trygden i to land, se artikkel 14d nr. 2 i forordningen. I et slikt tilfelle skal avgift betales i de respektive land av inntekt opptjent der.

Når det gjelder avgiftsspørsmål, se merknadene til forordningen i EØS-rundskrivet nr. 40‑23/24.

Kapittel 25 - Forskjellige bestemmelser

25.1 Tiltak for å begrense utgiftene til helsetjenester - artikkel 6 bokstav b

Etter artikkel 6 bokstav b i trygdeavtalen kan de kompetente myndighetene i Norge og Østerrike avtale å iverksette tiltak for å forhindre at en institusjon eller et kontaktorgan påføres ekstraordinære økonomiske byrder som følge av refusjon av utgifter til helsetjenester ved et fast beløp eller refusjonsavkallet.

Slike tiltak er ikke avtalt.

25.2 Uenighet - artikkel 11

Dersom det skulle oppstå uenighet om forståelsen eller anvendelsen av trygdeavtalen, er det bestemt i artikkel 11 i trygdeavtalen at de kompetente myndigheter i Norge og Østerrike skal bli enige om en løsning.

Trygdekontor/fylkestrygdekontor som mener at et organ i Østerrike har anvendt trygdeavtalens bestemmelser galt, kan ta saken opp med Folketrygdkontoret for utenlandssaker, som kan forelegge problemet for Rikstrygdeverket med en nærmere utredning og vurdering

Kapittel 26 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

26.1 Generelt

Avtalens del IV artikkel 12 - 14 inneholder overgangsbestemmelser, bestemmelser om ratifikasjon, ikrafttredelse og oppsigelse, samt overgangs- og sluttbestemmelser.

26.2 Ratifikasjon, ikrafttredelse og oppsigelse - artikkel 13

Trygdeavtalen ble undertegnet 18. oktober 1996 og ratifisert 6. mars 1998. Den trådte i kraft 1. juni 1998 og får anvendelse fra denne dato.

Trygdeavtalen kan sies opp med tre måneders varsel. Ved oppsigelse vil avtalen fortsatt gjelde for opparbeidede rettigheter.

26.3 Opphevelse av tidligere avtale om sosial trygghet mv. - artikkel 14

Ved ikrafttredelsen av trygdeavtalen, dvs. fra 1. juni 1998, oppheves den tidligere avtalen av 27. august 1985 mellom Norge og Østerrike om sosial trygghet med tilhørende sluttprotokoll, samt administrasjonsavtalen av samme dato for gjennomføring av avtalen om sosial trygghet.

26.4 Overgangsbestemmelser - artikkel 12

Overgangsbestemmelsene og mulighetene for omregning av pensjon er de samme som etter EØS-reglene. Se EØS-rundskrivet nr. 40-26. Virkningstidspunktet er 1. juni 1998, da trygdeavtalen med Østerrike trådte i kraft.

Dersom det er satt fram krav om omregning av løpende ytelser innen to år etter at avtalen med Østerrike trådte i kraft, dvs. innen 1. juni 2000, skal virkningstidspunktet settes til avtalens ikrafttredelse, dvs. 1. juni 1998, når vilkårene for øvrig er oppfylt.

For krav som settes fram etter 31. mai 2000, skal virkningstidspunktet følge folketrygdlovens alminnelige regler.

Kapittel 27 - Ordninger utenfor folketrygden

27.1 Barnetrygd

Barnetrygden er ikke omfattet av trygdeavtalen med Østerrike, se begrensningene i artikkel 5 nr. 3 i trygdeavtalen. Barnetrygdlovens regler gjelder dermed fullt ut for den utvidede personkretsen i artikkel 3 nr. 2 i trygdeavtalen, dvs. for ikke-yrkesaktive norske og østerrikske statsborgere og for yrkesaktive tredjelandsborgere (statsborgere i land utenfor EØS-området).

27.2 Pensjonstrygden for skogsarbeidere, fiskere, sjømenn, sykepleiere

Det som er sagt i EØS-rundskrivet nr. 40-28 gjelder tilsvarende etter trygdeavtalen med Østerrike, jf. trygdeavtalen artikkel 2.

27.3 Kontantstøtte, Statens Pensjonskasse, Avtalefestet pensjon (AFP)

Ingen av disse ordningene er omfattet av trygdeavtalen med Østerrike.