Rundskriv
Hovednr. 42 - Trygdeavtale mellom Norge og Chile
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Internasjonalt kontor 22.09.2004
SIst endret 22.06.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Kontor for pensjonsytelser,
se overskrifter med endringsmerking [Endret 6/16]
Kapittel 0 - Om trygdeavtalens innhold og oppbygning
0.1 Generelt om trygdeavtalen
Avtalen ble undertegnet den 3. april 1997 i Oslo og trådte i kraft 1. juni 1998.
Etter en oversikt over områdene avtalen gjelder for, følger rundskrivet kapittelinndelingen i folketrygdloven. På denne måten blir det lettere å finne fram til betydningen av avtalen for de ytelser den omfatter.
0.2 Områder avtalen gjelder for
[Endret 6/16]
Avtalen er en pensjonsavtale som gir koordineringsregler for uføretrygd og alders- og etterlattepensjoner. Uføretrygd er i denne sammenheng som en pensjonsytelse å regne.
I tillegg gir den rett for chilenske og norske pensjonister som bosetter seg i det andre landet, til å bli medlem av ordningen for medisinsk stønad der, på de vilkår som gjelder for landets egne borgere.
Avtalen har derimot ikke bestemmelser om sykehjelp under midlertidig opphold, verken for pensjonister eller andre.
Avtalen har utsendingsbestemmelser som dekker utsending av arbeidstakere i inntil 5 år. For utsendte gjelder bestemmelsene om lovvalg for alle trygdeområder, inklusive familieytelser (barnetrygd). Det vil si at utsendte fra foretak i Chile til Norge er unntatt fra hele folketrygden og barnetrygden. Utsendte fra foretak i Norge til Chile er omfattet av hele folketrygden og har rett til barnetrygd som om de bodde i Norge.
Ettersom avtalen er forhandlet og undertegnet før ny folketrygdlov trådte i kraft, er det for Norges del henvist til de aktuelle deler av den tidligere folketrygdlov av 17. juni 1966, i artikkel 2 om hvilken lovgivning avtalen omfatter.
Som følge av artikkel 2 nr.2, vil imidlertid avtalen uten videre gjelde for de tilsvarende ytelser etter folketrygdloven av 1997. De ytelseskapitler i folketrygdloven som omfattes av avtalen, er kapittel 12 om uføretrygd, kapittel 17 om ytelser til gjenlevende ektefelle, kapittel 18 om barnepensjon og kapittel 19 om alderspensjon (inklusive de tilhørende regler om beregning og forsørgingstillegg i kapittel 3). I tillegg omfattes alderspensjon etter kapittel 20.
Kapittel 6 om grunn- og hjelpestønad var en del av kapittel 8 (§ 8-2) i gammel folketrygdlov. Dette får imidlertid liten praktisk betydning da det ikke er ventetidsvilkår etter folketrygdloven for disse ytelsene i Norge, og artikkel 14 nr.5 uttrykkelig unntar grunn- og hjelpestønad fra utbetaling i utlandet etter artikkel 12, se nærmere om utbetaling i utlandet nedenfor.
Kapittel 1 - Definisjoner
Avtalen har definisjoner i artikkel 1. Merknadene i rundskrivet vil begrense seg til punktene nedenfor.
”Ektefelle” i definisjonen av familiemedlem omfatter også samboere som er likestilt med ektefelle etter folketrygdloven § 1-5.
Chile har ingen generell definisjon av familiemedlem, da den kan variere etter hvilken intern lov det gjelder.
”Kontinentalsokkel” er ikke definert i avtalen. Det har sammenheng med at Chile ikke har sluttet seg til den internasjonale konvensjonen om dette. (Dette har igjen sammenheng med at det ikke er sokkelområde utenfor Chile slik som utenfor Norge og mange andre land.) Dette får ingen betydning for anvendelsen av avtalen på norsk sokkel, da det er presisert i artikkel 7 b at nasjonale regler gjelder fullt ut på sokkelen.
”Flyktning” er heller ikke definert i forhold til Chile da landet ikke har tiltrådt FN’s flyktninge-konvensjon av 1951. I forhold til norsk lovgivning gjelder den nasjonale definisjonen i folketrygdloven § 1-7. Her må man imidlertid huske på at man før 1991 hadde regler som gav Rikstrygdeverket adgang til på skjønnsmessig grunnlag å bestemme hvem som skulle regnes som flyktning. Ble vedkommende regnet som flyktning den gang, har han eller hun fortsatt rett til ytelser etter flyktningereglene. Det gjelder selv om vedkommende er blitt norsk statsborger.
Det samme gjelder for de som har hatt formell flyktningestatus etter FN-konvensjonen/definisjonen i folketrygdloven § 1-7 og er blitt norske statsborgere eller på annen måte har mistet den tidligere flyktningestatusen (f.eks. ved feriereise til hjemlandet).
Den som da han eller hun kom til landet hadde eller ble gitt formell flyktningestatus, mister retten til flyktningefordelene i folketrygdloven ved flytting fra Norge når flyttingen også medfører opphør av medlemskapet i folketrygden.
Flytter vedkommende tilbake til Norge etter en slik fraflytting, kan flyktningefordelene ikke påberopes på nytt, med mindre vedkommende er på reell flukt også denne gang.
Kapittel 2 - Omfang/lovvalg
Yrkesaktivitet i det andre landet
Etter artikkel 5 nr. 1 er både arbeidstakere og næringsdrivende underlagt lovgivningen i arbeidslandet, selv om de ikke er bosatt der.
For selvstendig næringsdrivende som utøver sin næring i Norge, medfører dette fravik fra det som gjelder etter folketrygdloven som bestemmer at en næringsdrivende først blir pliktig medlem hvis han bosetter seg i Norge.
Likebehandlingsbestemmelsen i artikkel 3 fører til at vedkommende kan kreve medlemskap på samme vilkår som norske, bosatte næringsdrivende, med de samme avgiftssatser for trygdeavgift.
Artikkel 5 nr. 1 regulerer ikke tilfeller der vedkommende er yrkesaktiv i begge land. I slike tilfeller kan man få parallelt pliktig medlemskap i de to land.
Utsendte arbeidstakere
[Endret 6/16]
Tidsrammen for hva som kan regnes for midlertidig utsending er i avtalen satt til 5 år, i samsvar med det som gjelder etter enkelte bilaterale avtaler og i realiteten også i forhold til EØS-landene via inngåelse av avtaler med arbeidslandet etter någjeldende artikkel 16 i forordning 883/2004.
Ved utsending til arbeid på kontinentalsokkelen gjelder det ingen tidsbegrensning, artikkel 7 A nr. 2.
En arbeidstaker kan bare regnes som utsendt når han i utsendingstiden er ansatt i og lønnes av innberetningspliktig foretak i Norge, jf merknadene til kapittel 23 nedenfor.
Utsendingsbestemmelsen er ikke begrenset til norske og chilenske statsborgere. Også tredjelandsborgere er omfattet når de ellers fyller vilkårene for å regnes som utsendte.
For utsendingstilfellene er det uttrykkelig sagt i artikkel 6 nr. 1 at bestemmelsen gjelder alle områder av lovgivningen om trygd.
Dette betyr at arbeidstakere utsendt fra Norge til Chile er dekket av alle områdene i folketrygden og at de har rett til barnetrygd fra Norge i utsendingstiden, jf også artikkel 6 nr. 4 som sier at medfølgende familiemedlemmer skal behandles som om de var bosatt i landet der den utsendte er medlem av trygden.
Kontantstøtten som er kommet til etter avtalen med Chile, faller utenfor, jf. her også artikkel 2 om ordninger som omfattes av avtalen.
For arbeidstakere utsendt fra Chile til Norge betyr artikkel 6 nr. 1 at de er unntatt fra hele folketrygden og barnetrygden. De er imidlertid ikke unntatt fra kontantstøtte hvis de fyller vilkårene i kontantstøtteloven.
Offentlige tjenestemenn
Tilsvarende regler som for utsendte arbeidstakere gjelder for utsendte tjenestemenn og deres medfølgende familie, se artikkel 6 nr. 2 og nr. 4. Det foreligger dermed rett til barnetrygd for medfølgende barn av tjenestemenn, men ikke rett til kontantstøtte, se foran.
Ambassade- og konsulatansatte
Artikkel 6 nr. 3 er det tatt inn en generell unntaksregel med henvisning til Wien-konvensjonene om diplomatisk og konsulært samkvem.
For ansatte ved chilenske representasjoner i Norge betyr dette at unntaksreglene i folketrygdloven § 2-13 første ledd gjelder fullt ut, men det er mulig å søke om frivillig opptak etter § 2-7.
Chilenske offentlige tjenestemenn er unntatt også fra barnetrygden i Norge, jf. foran og barnetrygdloven § 1 andre ledd.
Innbetaling til chilensk trygd mens man er medlem av folketrygden
Artikkel 15 nr. 3 i avtalen gjør det mulig frivillig å betale inn til pensjonsordningen for selvstendig næringsdrivende i Chile mens man er medlem i folketrygden. Dette gjelder selv om man er medlem av folketrygden som arbeidstaker. Det at vedkommende er med i den chilenske ordningen samtidig med medlemskapet i folketrygden, får ingen betydning for avgiftsplikt eller rettigheter i forhold til folketrygden.
Kapittel 3 - Beregning av pensjoner og uføretrygd
3.1 Generelt
Medlemstid i chilensk pensjonsordning kan anvendes til sammenlegging med medlemstid i folketrygden for å fylle inngangsvilkårene i folketrygdloven om forutgående medlemskap. For rett til sammenlegging kreves det til sammen minst ett års yrkesaktivitet i Norge eller til sammen minst tre års botid i Norge, jf. artikkel 13 nr.1 og folketrygdloven § 1-3 andre ledd. Dette gjelder for alle personer som har opptjening i begge land, uten hensyn til statsborgerskap, jf. artikkel 3.
3.2 Beregningsregler
[Endret 6/16]
Når folketrygdlovens inngangsvilkår er oppfylt, beregnes pensjonen etter folketrygdlovens regler.
Når retten til pensjon bare er oppfylt gjennom sammenlegging av forutgående medlemstid etter artikkel 10 i avtalen, skal pensjon fra folketrygden beregnes pro rata etter avtalens regler. Disse reglene tilsvarer EØS-reglene om pro rata pensjonsberegning.
Folketrygdens beregningsregler for alderspensjon er pro rata-beregningsregler. Det vil si at alderspensjon beregnet etter folketrygdlovens regler gir det samme resultat som en pro rata-beregning med teoretisk og faktisk beløp etter avtalen. Når vilkårene i folketrygdloven § 19-2 om minst tre års trygdetid i Norge ikke er oppfylt, men vedkommende er omfattet av avtalen med Chile fordi han eller hun har hatt minst ett år med inntektsgivende arbeid i Norge og har hatt trygdetid i Chile som kan anvendes til sammenlegging, skal alderspensjon fra folketrygden beregnes etter den norske faktiske trygdetiden. Alderspensjon etter avtalen kan da utgjøre 1/40 eller 2/40.
Ved beregning av fleksibel alderspensjon vil beregnet grunnpensjon og tilleggspensjon utgjøre basispensjonen før levealdersjustering, jf. § 19-5. Ved beregning av fleksibel alderspensjon etter kap. 20 vil garantipensjonen før levealdersjustering kunne bli beregnet på grunnlag av 1/40 eller 2/40 trygdetid, jf. § 20-9 og 20-1
Pro rata beregningen:
• Pensjonen beregnes som en andel av et teoretisk pensjonsbeløp som svarer til den pensjon vedkommende ville fått om all trygdetid i begge land hadde vært trygdetid i Norge, jf. artikkel 13 nr.2 bokstav a.
I gjenlevendetilfeller vil trygdetiden det teoretiske pensjonsbeløp er beregnet etter også omfatte framtidig trygdetid etter norske regler. Medlemstid i Chile vil kunne hindre reduksjon etter 4/5-regelen, se § 3-3.
• Den andel (pro rata) som faktisk skal utbetales som norsk pensjon, kommer en fram til ved å gange det teoretiske pensjonsbeløp med forholdstallet mellom faktisk trygdetid i Norge og summen av faktisk trygdetid i Norge og i Chile, jf. artikkel 13 nr. 2 bokstav b.
• Det skal ikke regnes med trygdetid over 40 år, verken over eller under brøkstreken, jf. artikkel 13 nr. 2 andre ledd.
• Ved beregning av norsk tilleggspensjon etter avtalen, skal det etter artikkel 13 nr. 2 tredje ledd bare tas hensyn til pensjonsgivende inntekt i Norge. År med medlemstid i chilensk trygdeordning skal likevel telle som poengår i beregningen av det teoretiske tilleggspensjonsbeløp, men ikke gis poengverdi.
For eksempler på pro rata-beregning av gjenlevendepensjon se rundskriv til kapittel 3 under hovednummer 45.
3.3 Omregning av pensjoner og uføretrygd til personer med status som flyktning ved flytting fra Norge
3.3.1 Hovedregler
[Endret 6/16]
Trygdeavtalen gjør ikke noe unntak fra regelen om at pensjon eller uføretrygd til flyktning beregnet uten hensyn til trygdetid, bare kan utbetales så lenge personen er medlem av folketrygden, jf. artikkel 14 nr. 4.
Flytter personen fra Norge slik at han eller hun ikke lenger er medlem av folketrygden, skal pensjonen/uføretrygden omregnes til en pensjon/uføretrygd etter vanlige regler om fastsetting av trygdetid. For flyktning med uføretrygd eller gjenlevendepensjon betyr dette at også framtidig trygdetid vil telle med som trygdetid, jf. § 3-23 og § 12-12.
Var vedkommende ufør eller gjenlevende allerede ved ankomsten til Norge, regnes framtidig trygdetid fra det tidspunkt han eller hun ble medlem av folketrygden.
Dette spørsmålet er ikke direkte regulert i folketrygdloven, men må følge som en rimelig tolkning av lovens bestemmelser sett i sammenheng:
• Den alminnelige regel om at uføretidspunktet/dødsfallstidspunktet er utgangspunkt for framtidig trygdetid er skrevet for det som er hovedregelen ellers, dvs. at vedkommende må være medlem på uføretidspunktet/dødsfallstidspunktet og ha vært det en viss tid for å ha rett til uføretrygd og gjenlevendepensjon.
Der loven uttrykkelig regulerer tilfeller der uførheten inntrådte mens vedkommende ikke var medlem, jf. i § 12-2 tredje ledd, har den også uttrykkelig bestemmelse om at framtidig trygdetid da skal regnes fra det tidspunkt vedkommende sist ble medlem, jf. § 3-6 fjerde ledd. Med tolkingsstøtte i denne bestemmelse er tidspunktet da medlemskapet begynte det naturlige utgangspunkt for beregning av framtidig trygdetid etter lovens system også ved omregning av flyktningepensjoner.
I vedlegg til dette rundskrivet er det gitt beregningseksempler. Bruk link-funksjonen for å få fram eksemplene.
• For flyktning som kom til landet som gjenlevende ektefelle før 1993, legges avdødes eller den gjenlevendes framtidige trygdetid til grunn etter hva som er gunstigst. Dette er i samsvar med reglene slik de var dengang. Med henvisning til at pensjonsretten her ikke er bygd på avdødes forhold slik som ellers, men helt ut er bygd på den etterlattes eget forhold (flyktningestatus og medlemskap), jf. lovens § 17-3 tredje ledd, må man også for flyktning som har kommet til landet som gjenlevende i 1993 eller senere, kunne legge til grunn den gjenlevendes framtidige trygdetid når avdøde aldri har hatt medlemstid i Norge.
I vedlegg til dette rundskrivet er det gitt beregningseksempler. Bruk link-funksjonen for å få fram eksemplene.
• For barnepensjonister legges til grunn den trygdetiden som anvendes for beregning av den gjenlevendes pensjon. For barn som var foreldreløse da de kom til Norge, må barnets egen trygdetid legges til grunn etter de samme betraktninger som er gjort gjeldende for gjenlevende ektefeller.
3.3.2 Særskilte bestemmelser om omregning av pensjon ved flytting fra Norge - artikkel 14
Vilkåret i bestemmelsen om at ett års arbeid eller fem års botid må være opptjent før stønadstilfellet inntreffer , har vist seg å slå uheldig ut for enkelte chilenske flyktninger med uførepensjon på grunnlag av uførhet ved ankomst til Norge eller kort tid etter, og som derfor har liten eller ingen botid før stønadstilfellet inntrådte.
Problemet er begrenset til de som flytter fra Norge før de har opparbeidet 20 års botid og de som var over 46 år da de kom til Norge. Jf. folketrygdloven § 3-5 åttende ledd.
Som en løsning på dette problemet har Rikstrygdeverket i forståelse med departementet funnet at det ut fra et repatrieringssynspunkt kan legges til grunn at stønadstilfellets inntreden som nevnt i artikkel 14, til personer med pensjon etter flyktningereglene, kan anses å være tidspunktet for flytting til Chile, dvs. når pensjonen skal omregnes etter vanlige beregningsregler.
Denne forståelse er rimelig og vil gi sammenheng i reglene for flyktninger:
• Flyktningereglene gir rett til pensjon uavhengig av inngangsvilkår knyttet til når stønadstilfellet inntrådte.
• Omregningen av flyktningepensjon ved fraflytting medfører ingen omprøving av saken etter de ordinære inngangsvilkår.
Ved tolkingstvil med hensyn til bestemmelser som er etablert med et repatrieringssiktemål, bør formålsbetraktninger tale i favør av en forståelse som gjør bestemmelsene effektive i forhold til uføre og gjenlevende med flyktningestatus.
I vedlegg til dette rundskrivet er det gitt beregningseksempler. Bruk link-funksjonen for å få fram eksemplene.
Kapittel 4 - Stønad under arbeidsløshet
Generelt er trygdeavtalen med Chile begrenset til pensjoner og er derfor uten betydning for kapittel 4.
Som det går fram under kapittel 2 foran, gjelder likevel utsendingsbestemmelsene for alle deler av folketrygden og dermed også med hensyn til kapittel 4.
De som er unntatt fra folketrygden som arbeidstakere utsendt fra Chile, vil derfor også være unntatt fra stønad under arbeidsledighet.
Motsatt vil utsendte fra Norge opparbeide seg grunnlag for eventuelle senere dagpenger fra folketrygden så lenge de er fortsatt med i folketrygden under arbeid i Chile som utsendte arbeidstakere fra Norge.
Kapittel 5 - Stønad ved helsetjenester
Avtalen er i utgangspunktet en pensjonsavtale som bare gir koordineringsregler for uføre-, alders- og gjenlevendepensjoner.
Artikkel 9 i avtalen gir imidlertid chilenske og norske pensjonister som bosetter seg i det andre landet rett til å bli medlem av ordningen for helsetjenester der, på de samme vilkår som gjelder for landets egne borgere.
For pensjonister som flytter til Norge med chilensk pensjon medfører dette ikke annet enn det som følger av de vanlige reglene i folketrygdloven. Pensjonistene får rett til dekning av helsetjenester som bosatte i Norge og må betale trygdeavgift etter lav sats som andre pensjonister i Norge.
Pensjonister som flytter til Chile med pensjon fra folketrygden må forholde seg til den chilenske syketrygdordningen. Vedkommende vil normalt ikke ha rett til stønad fra folketrygden til helsetjenester, som mottas i Chile, selv om vedkommende fortsatt er medlem av folketrygden, jf forskrift av 15.april 1997 nr 316 om bortfall av rett til dekning av utgifter til helsetjenester mv på grunn av gjensidighetsavtale med annet land (avskjæringsforskriften) § 2 første ledd første punktum. For nærmere redegjørelse om avskjæringsforskriften, se rundskrivet til folketrygdloven § 5-24.
Det er likevel ikke noe i veien for at pensjonister som bosetter seg i Chile kan tas opp som frivillige medlemmer i ”helsedelen” etter de ordinære vilkår i folketrygdloven §§ 2-8 og 2-9. De vil da ha vanlige rettigheter etter folketrygdens regler.
Under opphold i Norge har pensjonister som er frivillige medlemmer rett til all nødvendig behandling, uten hensyn til hvor behovet for behandling oppstod, forutsatt at de da var medlem, jf. folketrygdloven § 5-26.
Avtalen har ikke bestemmelser om sykehjelp under midlertidig opphold, verken for pensjonister eller andre.
Kapittel 6 - Grunn- og hjelpestønad
Kapittel 6 om grunn- og hjelpestønad er i utgangspunktet omfattet av avtalen med Chile som del av uførekapitlet i gammel folketrygdlov (§ 8-2 i den gamle loven) som avtalen henviser til i artikkel 2.
Dette får imidlertid liten praktisk betydning da det ikke er ventetidsvilkår etter folketrygdloven for disse ytelsene i Norge, og artikkel 14 nr.5 i avtalen uttrykkelig unntar grunn- og hjelpestønad fra utbetaling i utlandet etter artikkel 12, se nærmere om utbetaling i utlandet nedenfor.
Kapittel 7 - 11 - Gravferdsstønad, Sykepenger, Stønad ved barn og andre nære pårørendes sykdom, Arbeidsavklaringspenger, Hjelpemidler.
[Endret 6/16] (kun overskrift)
Avtalen med Chile har ingen betydning for disse stønadsområdene.
Kapittel 12 - Uføretrygd
12.1 Generelt
[Endret 6/16]
For rett til sammenlegging av forutgående medlemstid etter artikkel 10 for å oppnå rett til uføretrygd fra folketrygden, kreves det
• til sammen minst ett års yrkesaktivitet i Norge, jf. folketrygdloven § 1-3 andre ledd, eller
• til sammen minst tre års botid i Norge, jf. artikkel 13 nr.1.
Dette gjelder for alle personer som har opptjening i begge land, uten hensyn til statsborgerskap, jf. artikkel 3.
12.2 Uføretrygd
[Endret 6/16]
Når det bare foreligger rett til uføretrygd etter bruk av sammenleggingsreglene, pro rataberegnes uføretrygden etter denne avtalen på samme måte som uføretrygd etter EØS-forordningen, se kapittel 12.5 i rundskrivet til kapittel 12 under hovednummer 45. Forskrift om beregning av uføretrygd etter EØS-avtalen som er kommentert i rundskrivet omfatter også tilfeller hvor tilsvarende regler kommer til anvendelse etter trygdeavtale Norge har med annet land, jf. forskriften § 1.
12.3 Utbetaling av uføretrygd i utlandet
[Endret 6/16]
Avtalen har bestemmelser om utbetaling av pensjon etter flytting til Chile.
• Om omregning av pensjonen ved flytting til Chile for pensjonister med full pensjon på grunnlag av formell flyktningestatus , se kapittel 3 punkt 3.3 foran.
• Tilleggspensjon til unge uføre etter folketrygdloven §§ 3-21 og 3-22 er ikke omfattet av reglene om utvidet rett til utbetaling av ytelser i Chile, jf. artikkel 14 nr. 5. Dette var i samsvar med bestemmelsen i folketrygdloven § 12-3 fjerde ledd. Uføretrygd etter særreglene i folketrygdloven § 12-13 tredje ledd vil ikke bli utbetalt ved flytting tyil CHile, jf. folketrygdloven § 12-3 tredje ledd.
• Uførepensjon etter særreglene i lovens § 12-2 tredje ledd var omfattet av reglene om utvidet rett til utbetaling i utlandet i trygdeavtalen med Chile og skal dermed utbetales også etter flytting til Chile. Dette gjelder også uføretrygd etter særreglene i lovens § 12-2 tredje ledd.
Kapittel 13 - 15 - Yrkesskade, Ytelser ved fødsel og adopsjon og Stønad til enslig mor eller far
Avtalen med Chile har ingen betydning for disse stønadsområdene.
Kapittel 16 - Ytelser til tidligere familiepleier
Disse ytelser er i prinsippet omfattet av avtalen, ettersom ytelsene var omfattet av etterlattekapitlet (kapittel 10) i den tidligere folketrygdloven av 1966 som det er henvist til i artikkel 2 i avtalen.
På grunn av disse ytelsenes spesielle art får avtalen liten praktisk betydning, men den kan åpne for utbetaling av ytelser etter kapittel 16 etter flytting til Chile, og vil dermed gi utvidede rettigheter i forhold til det som er bestemt i folketrygdloven § 16-2 første ledd.
Kapittel 17 - Ytelser til gjenlevende ektefeller
17.1 Generelt
For rett til sammenlegging for å oppnå pensjon fra folketrygden, kreves det at avdøde hadde
• til sammen minst ett års yrkesaktivitet i Norge, jf. folketrygdloven § 1-3 andre ledd, eller
• til sammen minst tre års botid i Norge, artikkel 13 nr.1.
Dette gjelder for alle personer som har opptjening i begge land, uten hensyn til statsborgerskap, jf artikkel 3.
17.2 Utbetaling av pensjoner i utlandet
[Endret 6/16]
Avtalen har bestemmelser om utbetaling av pensjon etter flytting til Chile.
• Gjenlevende etter avdøde (uansett statsborgerskap), som hadde vært yrkesaktive i Norge i til sammen minst ett år, har etter flytting til Chile rett til å få utbetalt delpensjon (tilleggspensjon med tilhørende grunnpensjon) også på grunnlag av ett eller to poengår, mens minstekravet etter folketrygdloven er tre år. Jf. folketrygdloven § 3-8 andre ledd og § 17-4 andre ledd bokstav a og b og avtalen artikkel 14 nr. 1 bokstav a, artikkel 3 bokstav d og artikkel 12 .
• Gjenlevende etter avdøde norske eller chilenske statsborgere og flyktninger og statsløse som hadde bodd i Norge i til sammen minst fem år, har etter flytting til Chile rett til å få utbetalt grunnpensjon med tilhørende særtillegg, selv om gjenlevende eller avdøde ikke har 20 års botid i Norge slik det kreves i folketrygdloven § 17-4 andre ledd. Jf. artikkel 14 nr. 1 bokstav b og artikkel 12 i avtalen.
• Om omregning av pensjonen ved flytting til Chile for pensjonister med full pensjon på grunnlag av formell flyktningestatus , se kapittel 3 punkt 3.3 foran.
• Stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad til gjenlevende ektefelle etter folketrygdloven § 17-9 var ikke omfattet av reglene om utvidet rett til utbetaling av ytelser i Chile, jf. artikkel 14 nr.5. Dette er i samsvar med folketrygdlovens bestemmelser. Dette gjelder etter lovendringer som trådte i kraft 1. januar 2016 om tilleggsstønader mv. jf. folketrygdloven § 17-9, §§ 15-10-15-11, samt forskrift om tilleggstønader.mv
• Gjenlevendepensjon etter særreglene i lovens § 17-3 fjerde og femte ledd, er omfattet av reglene om utvidet rett til utbetaling i utlandet i trygdeavtalen med Chile og skal dermed utbetales også etter flytting til Chile.
Kapittel 18 - Barnepensjon
Bestemmelsene som gjelder kapittel 17 anvendes tilsvarende for barnepensjon.
Kapittel 19 - Alderspensjon
19.1 Generelt
For rett til sammenlegging for å oppnå pensjon fra folketrygden, kreves det til sammen minst ett års yrkesaktivitet i Norge, jf. folketrygdloven § 1-3 andre ledd , jf. artikkel 13 nr.1. Dette gjelder for alle personer som har opptjening i begge land, uten hensyn til statsborgerskap, jf artikkel 3.
Det alternative vilkåret om minst tre års botid i Norge i artikkel 13 nr. 1 i avtalen får ingen praktisk betydning når det gjelder alderspensjon, ettersom det etter folketrygdloven § 19-2 foreligger rett til alderspensjon når en person har minst tre års trygdetid.
19.2 Utbetaling av pensjoner i utlandet
[Endret 6/16]
Avtalen har bestemmelser om utbetaling av pensjon etter flytting til Chile. Dette gjelder også uføretrygd.
• Personer (uansett statsborgerskap), som har vært yrkesaktive i Norge i til sammen minst ett år før uttak av alderspensjon, har etter flytting til Chile rett til å få utbetalt delpensjon (tilleggspensjon med tilhørende grunnpensjon) også på grunnlag av ett eller to poengår, mens minstekravet etter folketrygdloven er tre år. Jf. folketrygdloven § 3-8 andre ledd og § 19-3 andre ledd bokstav a og b og avtalen artikkel 14 nr. 1 bokstav a, artikkel 3 og artikkel 12.
• Norske eller chilenske statsborgere og flyktninger og statsløse som har bodd i Norge i til sammen minst fem år, har etter flytting til Chile rett til å få utbetalt grunnpensjon med tilhørende særtillegg, selv om de ikke har 20 års botid slik det kreves i folketrygdloven § 19-3 andre ledd. Jf. artikkel 14 nr. 1 bokstav b, artikkel 3 og artikkel 12 nr. 1 i avtalen og folketrygdloven § 12-3 andre jf. første ledd.
• Om omregning av pensjonen ved flytting til Chile, for pensjonister med full pensjon på grunnlag av formell flyktningestatus , se kapittel 3 foran.
• Tilleggspensjon/minste ytelse til unge uføre etter folketrygdloven §§ 3-21, 3-22 og 12-13 tredje ledd er ikke omfattet av reglene om utvidet rett til utbetaling av ytelser i Chile, jf. artikkel 14 nr. 5. Dette er i samsvar med bestemmelsen i folketrygdloven § 19-3 fjerde ledd.
Kapittel 20 – Ny alderspensjon
[Tilføyd 6/16]
20.1 Generelt
For rett til sammenlegging for å oppnå garantipensjon fra folketrygden, kreves det til sammen minst ett års yrkesaktivitet i Norge, jf. folketrygdloven § 1-3 andre ledd , jf. artikkel 13 nr.1. Dette gjelder for alle personer som har opptjening i begge land, uten hensyn til statsborgerskap, jf artikkel 3.
Det alternative vilkåret om minst tre års botid i Norge i artikkel 13 nr. 1 i avtalen får ingen praktisk betydning når det gjelder alderspensjon, ettersom det etter folketrygdloven § 20-10 foreligger rett til garantipensjon når en person har minst tre års trygdetid.
20.2 Beregning av alderspensjon etter kapittel 20
Når vilkårene i folketrygdloven § 20-10 om minst tre års trygdetid i Norge ikke er oppfylt, men vedkommende er omfattet av avtalen med Chile, skal garantipensjonen fra folketrygden beregnes etter den norske faktiske trygdetiden.
Alderspensjon etter avtalen kan da utgjøre 1/40 eller 2/40.
Inntektspensjonen beregnes etter folketrygdens regler uavhengig av denne trygdeavtalen.
20.3 Utbetaling av pensjoner i utlandet
Avtalen har bestemmelser om utbetaling av pensjon etter flytting til Chile.
• Personer (uansett statsborgerskap), som har vært yrkesaktive i Norge i til sammen minst ett år før uttak av alderspensjon, har etter flytting til Chile rett til å få utbetalt garantipensjon på grunnlag av ett eller to års trygdetid, mens minstekravet etter folketrygdloven er tre år. Jf. folketrygdloven § 20-10 og avtalen artikkel 14 nr. 1 bokstav a, artikkel 3 og artikkel 12.
• Norske eller chilenske statsborgere og flyktninger og statsløse som har bodd i Norge i til sammen minst fem år, har etter flytting til Chile rett til å få utbetalt garantipensjon selv om de ikke har 20 års trygdetid slik det kreves i folketrygdloven § 20-10 femte ledd jf. artikkel 14 nr. 1 bokstav b, artikkel 3 og artikkel 12 nr. 1 i avtalen.
• Tilleggspensjon/minste ytelse til unge uføre etter folketrygdloven §§ 3-21, 3-22 og 12-13 tredje ledd er ikke omfattet av reglene om utvidet rett til utbetaling av ytelser i Chile, jf. artikkel 14 nr. 5. Dette er i samsvar med bestemmelsen i folketrygdloven § 20-7a tredje ledd.
Kapittel 21 - Saksbehandling
21.1 Hvor krav om ytelser etter avtalen settes frem
[Endret 6/16]
Personer bosatt i Norge kan sette fram krav om uføretrygd eller alders- og gjenlevendepensjon etter chilensk lovgivning eller etter både norsk og chilensk lovgivning, for NAV Internasjonalt, NAV Pensjon eller i Din Pensjon avhengig av hvilken ytelse det gjelder. NAV Internasjonalt eller NAV Pensjon må notere dato for mottak av søknaden da denne vil gjelde som søknadsdato også i forhold til chilensk lovgivning, se artikkel 19 i avtalen.
21.2 Blanketter
[Endret 6/16]
Fra chilensk side er det utarbeidet en felles pensjonsblankett for søknad om pensjon fra Chile. Den har tekst på spansk og engelsk.
Det er også utarbeidet følgende tospråklige blanketter for utveksling av opplysninger mellom landenes kontaktorganer for enkeltsaker (de norske kontaktorganene er NAV Internasjonalt, NAV Pensjon og NAV Kontroll, medlemskap og avgift.):
NO-CHI/1 Attest for utsendte arbeidstakere/Certificado de desplazamiento
NO-CHI/3 Attest for trygdetidsperioder/Certificado de períodos de seguro
NO-CHI/4 Blankett for medisinske opplysninger/Ficha de informe médico
NO-CHI/5 Melding om vedtak i pensjonssak/Comunicación del resultado del proceso de pensión
NO-CHI/6 Attest om status som pensjonist/Certificado que acredita condición de pensionado
NO-CHI/7 Kommunikasjonsblankett/Formulario de comunicación
Kapittel 22 - Utbetaling
Artikkel 20 nr. 1 i avtalen gir mulighet til utbetaling i amerikanske dollar som et alternativ til egen valuta.
Dette er etter ønske fra chilensk side og antas å ha sammenheng med den turbulente valutahistorie i de latinamerikanske land hvor en i hyperinflasjonstider bruker dollar som verdisikring.
Tilbakekreving av for mye utbetalt
[Endret 6/16]
Artikkel 22 i avtalen åpner for at for mye utbetalt ytelse fra trygdeinstitusjoner som kan kreves tilbake i det landet som har utbetalt for mye, kan trekkes i ytelse som utbetales fra trygdeinstitusjoner i det andre landet når reglene der tillater slik tilbakekreving.
Det er en forutsetning at alle muligheter for tilbakekreving er prøvd i det landet der det er utbetalt for mye, før en sender anmodning om trekk til det andre landets trygdemyndigheter.
Kapittel 23 og 24 - Finansiering og avgift
Yrkesaktive i Norge som er medlemmer av folketrygden, og som tidligere har vært knyttet til det nye fondsbaserte trygdesystemet i Chile, kan etter artikkel 15 nr. 3 i avtalen frivillig betale bidrag til denne ordningen i Chile som selvstendig næringsdrivende samtidig som de er medlem av folketrygden.
Slik parallell frivillig innbetaling til ordningen i Chile, får ingen betydning for rettigheter eller avgiftsplikt i forhold til folketrygden.
Arbeidsgiveravgift for utsendte arbeidstakere fra Norge
Ut fra sammenhengen som er etablert mellom medlemskap og avgifter til folketrygden i utsendingstilfeller, er det en forutsetning for fortsatt trygdemedlemskap som utsendt arbeidstaker etter artikkel 6 nr. 1 i avtalen at den utsendende arbeidsgiver i Norge betaler arbeidsgiveravgift, og arbeidstakeren trygdeavgift (medlemsavgift).
Dette tilsvarer for øvrig det som er lagt til grunn for utsending i EØS-sammenheng.
Kapittel 26 - Overgangsbestemmelser
Stønadstilfeller inntrådt før avtalen trådte i kraft
Avtalens bestemmelser gjelder også for trygdetilfeller som er inntrådt - og trygdeperioder som er opparbeidet - før avtalen trådte i kraft 1.juni 1998. Det kan imidlertid ikke utbetales ytelser etter avtalen for perioder før denne dato.
I tilfeller der et pensjonskrav er avslått på grunn av søkerens statsborgerskap (ikke aktuelt for pensjoner fra folketrygden) eller der en pensjon er holdt tilbake fordi søkeren bor i det andre avtalelandet, kan etter avtalen gis med virkning fra 1.juni 1998.
En pensjon som er gitt tidligere og som fortsatt løper, kan omregnes etter avtalens bestemmelser når dette gir et høyere beløp enn den løpende pensjonen. NAV har adgang - men ikke plikt - til å foreta omregning uten søknad fra pensjonsmottakeren (ex officio).
Avtalen skal gjelde også for tidligere inntrådte trygdetilfeller Derfor gjøres ikke vanlige nasjonale regler om foreldelse og bortfall av rettigheter gjeldende ved søknad om ny vurdering av tilfellet etter avtalens bestemmelser. Forutsetningen er at vedkommende søker innen to år fra ikrafttreden, dvs innen 1.juni 2000. Utbetaling skjer da med virkning fra 1.juni 1998.
Dersom søkeren etter henvendelse til NAV (tidligere trygdeetaten) eventuelt ikke har fått de nødvendige opplysninger for å kunne gjøre sin rett gjeldende tidligere, kan det være aktuelt å gi etterbetaling fra 1. juni 1998 også når søknaden er fremmet senere enn 1.juni 2000.