Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Internasjonalt kontor/Helsetjenestekontoret 03.12.2003
Avtalen om medisinsk stønad under midlertidig opphold i utlandet mellom Ungarn og Norge ble undertegnet 17. juli 1991 og trådte i kraft 1. juli 1992.
Det er ikke inngått noen gjennomføringsavtale.
Avtalen gir rett til stønad til nødvendig medisinsk behandling ved midlertidig opphold i et av avtalelandene.
Ved Ungarns inntreden i EU, vil reglene om sykehjelp i rådsforordning nr.1408/71 komme til anvendelse for EØS-statsborgere. Avtalen med Ungarn vil ikke gi EØS-statsborgere andre rettigheter til sykehjelp enn det som følger av EØS-reglene om trygd. I EØS-rundskrivet hovednummer 40-05 er EØS-reglene om stønad til helsetjenester omtalt. Avtalen om sykehjelp med Ungarn vil ha betydning for tredjelandsborgere, dvs. statsborgere fra land utenfor EØS-området. Rådsforordning nr. 859/2003 om utvidelse av bestemmelsene i rådsforordning nr. 1408/71 til å omfatte tredjelandsborgere er ikke bindende for EFTA-landene Island, Liechtenstein, Norge og Sveits.
Trygdeavtalen er delt inn i to deler. Første del inneholder bestemmelser om retten til medisinsk behandling, hvem som har denne retten og refusjon av utgifter. Denne delen har administrative bestemmelser og bestemmelser om ikrafttredelse og oppsigelse av avtalen.
Formålet med trygdeavtalen er å gi personer som har rett til stønad til medisinsk behandling etter lovgivningen i det ene landet, rett til stønad til medisinsk behandling ved midlertidig opphold i det andre landet.
I artikkel 1 i trygdeavtalen er det gitt definisjoner av de viktigste ord og uttrykk som brukes i avtalen, jf. punkt a) — g).
• ” territorium” er definert i artikkel 1 nr. 1 punkt b). Kongeriket Norge medregnet Svalbard og Jan Mayen er definert som Norges territorium.
• ”midlertidig opphold” er definert i artikkel 1 nr. 1 punkt c). Med midlertidig opphold menes ethvert midlertidig opphold i Norge eller Ungarn som ikke overskrider 12 måneder. Grensen for midlertidig ved opphold under 12 måneder, har sammenheng med folketrygdloven § 2-1 hvor man kan regnes som bosatt i Norge og pliktig medlem i folketrygden når oppholdet i Norge er ment å vare eller har vart minst 12 måneder.
• ”medisinsk stønad” er definert i artikkel 1 nr. 1 punkt d). Med medisinsk stønad menes at man har rett til dekning av utgifter ved nødvendig behandling ved ulykke, sykdom eller svangerskap. Se kapittel 4.1 for refusjon av utgifter til helsetjenester. Hva som ligger i begrepet nødvendig behandling blir en konkret medisinsk vurdering i hvert tilfelle, men avtalen er ment å dekke behandling som er akutt betinget.
Andre uttrykk som er brukt i trygdeavtalen har den betydning de er tillagt i den Europeiske avtalen.
Den medisinske stønad omfatter slik behandling som er nødvendig i tilfelle av ulykke, sykdom eller svangerskap, jf. artikkel 1 nr. 1 d) og artikkel 2.
Avtalen kommer til anvendelse selv om sykdommen oppstod før man kommer til Norge eller Ungarn, jf. artikkel 2 nr. 2. Dette betyr at folketrygdloven § 5-26 ikke kommer til anvendelse, se rundskrivet til folketrygdloven § 5-26 om stønad ved sykdom som har oppstått i tidsrom uten stønadsrett.
Stønaden omfatter stønad til helsetjenester jf. folketrygdloven kap. 5 og nødvendig sykehusbehandling jf. lov om spesialisthelsetjenesten § 5-3. Det fremgår i § 5-3 at folketrygden skal dekke behandlings- og forpleiningsutgifter for pasient som ikke har bosted i riket dersom vedkommende er stønadsberettiget i henhold til avtale med annet land.
Stønad til medisinsk behandling gjelder ikke omfattende behandling, større tekniske hjelpemidler og proteser, bortsett fra når det er nødvendig for en forsvarlig hjemreise, jf. artikkel 3.
Avtalen får heller ikke anvendelse for personer som reiser til den andre avtalepartens territorium i den hensikt å få stønad til medisinsk behandling der, såkalt planlagt behandling jf. artikkel 2 nr. 3.
Trygdeavtalen får anvendelse på personer som har rett til stønad til medisinsk behandling etter en av de kontraherende parters lovgivning. Retten til medisinsk behandling etter avtalen er ikke begrenset til norske og ungarske statsborgere, men gjelder også for andre statsborgere, jf. begrepet ”personer” i artikkel 2.
Artikkel 6 innebærer at bestemmelsene også gjelder for medlemmer av diplomatiske og konsulære representasjoner, og deres familiemedlemmer.
Stønaden til medisinsk behandling som gis i Norge for de som er omfattet av avtalen, skal gis på like gunstige vilkår som gjelder for de som er medlem i norsk folketrygd. Dette betyr at egenandelene vil være de samme.
Tilsvarende gjelder på Ungarns territorium. Personer som er omfattet av avtalen skal ved medisinsk behandling i Ungarn betale de egenandelene som gjelder for ungarske statsborgere i det statlige ungarske helsevesen.
Med unntak av de egenandeler norske og ungarske innbyggere normalt må betale skal utgiftene til stønad til medisinsk behandling dekkes av hver av de kontraherende parter. Det skal ikke foretas noen refusjon partene i mellom, jf. artikkel 7.
Artikkel 9 i avtalen omhandler administrative organer.
Ungarske statsborgere som krever sykehjelp i Norge etter avtalen, skal dokumentere at de har rett til stønad til medisinsk behandling etter avtalen ved å legge frem pass eller trygdebevis utstedt av kompetent institusjon i Ungarn. Det er ikke utarbeidet et felles trygdebevis for Norge og Ungarn i forbindelse med avtalen. Andre personer som etter avtalen har rett til sykehjelp i Norge skal dokumentere retten ved å fremlegge trygdebevis utstedt av kompetent institusjon, jf. artikkel 5 og 10.
Hvis attesten ikke fremlegges eller kompetent institusjon i Ungarn ikke bekrefter at vedkommende person har rett til stønad til medisinsk behandling i Ungarn før behandlingen er avsluttet, må pasienten selv betale de utgifter som påløper. Utgiftene kan i slike tilfeller kreves refundert fra trygdekontoret på oppholdsstedet. Trygdekontoret anvender vanlige takster fratrukket egenandeler.
Norske statsborgere som krever sykehjelp i Ungarn kan legitimere sitt norske trygdeforhold ved å fremlegge pass. Andre personer må få en bekreftelse på at de er medlem i norsk folketrygd utstedt av de lokale trygdekontor i Norge, jf. artikkel 5 og 10.
Ved Ungarns inntreden i EU vil blankett E 111 (helsekortet) kunne anvendes, jf. kapittel 1.1 hvor forholdet til rådsforordning 1408/71 er omtalt.
Folketrygdloven § 5-24 ble endret 1. januar 2003. En person som er medlem etter folketrygdloven §§ 2-1 eller 2-3 har etter endringen ikke rett til stønad til helsetjenester under midlertidige utenlandsopphold.
Forskriften om bortfall av rett til dekning av utgifter til helsetjenester mv. på grunn av gjensidighetsavtale med annet land med hjemmel i folketrygdloven § 5-24 (avskjæringsforskriften) gjelder ikke i forhold til avtalen mellom Norge og Ungarn, jf. forskriften om unntak fra forskrift om bortfall av rett til dekning av utgifter til helsetjenester mv. på grunn av gjensidighetsavtale med annet land § 1 (unntak fra avskjæringsforskriften).
Selv om avskjæringsforskriften ikke gjelder for avtalen med Ungarn, har lovendringen 1. januar 2003 ført til at en person som oppholder seg midlertidig i Ungarn likevel ikke har rett til å få dekket utgifter til helsetjenester fra Norge etter folketrygdloven § 5-24. Kun avtalens regler om dekning av helsetjenester vil gjelde. Personer som er omfattet av avtalen skal ved medisinsk behandling i Ungarn betale de egenandelene som gjelder for ungarske statsborgere i det statlige ungarske helsevesen, jf. artikkel 4.