Regjeringen i Kongeriket Norge og Regjeringen i Staten Israel, som ønsker å regulere forholdet mellom de to stater på trygdeområdet, er blitt enige om følgende:
1. I denne avtale betyr:
a) “de kontraherende parter”: Regjeringen i Kongeriket Norge og Regjeringen i Staten Israel,
b) “lovgivning”: de lover, bestemmelser og forskrifter vedrørende de kontraherende parters trygdesystemer som er nevnt i artikkel 2 i denne avtale,
c) ”kompetent myndighet”: i forhold til Norge: Arbeids- og sosialdepartementet og Barne- og familiedepartementet, og i forhold til Israel: Sosialdepartementet,
d) “institusjon”: den myndighet eller institusjon som er tillagt ansvaret for gjennomføringen av den lovgivning som er nevnt i artikkel 2 i denne avtale,
e) “kompetent institusjon“: den institusjon som er ansvarlig for gi ytelser etter den lovgivning som kommer til anvendelse,
f) “ytelse”: enhver kontantutbetaling eller annen ytelse gitt etter den lovgivning som er nevnt i artikkel 2 i denne avtale, herunder ethvert tilleggsbeløp, økning eller supplement som utbetales i tillegg til denne ytelse etter en kontraherende parts lovgivning, med mindre annet er fastsatt i denne avtale,
g) “trygdetid”: et tidsrom som ansatt eller selvstendig næringsdrivende, med avgiftsbetaling eller bosetting, som er definert eller anerkjent som trygdetid i den lovgivning et slikt tidsrom har blitt fullført eller ansees å ha blitt fullført under,
h) “bosatt”: i forhold til Norge, en person som er medlem av folketrygden etter folketrygdloven § 2-1, og i forhold til Israel, sedvanlig bosetting som er lovlig etablert,
i) “familiemedlem”: i forhold til Norge, ektefelle og barn under 18 år, og i forhold til Israel, slik som definert i bestemmelsene i den israelske lovgivning som kommer til anvendelse,
j) ”arbeidstaker”: en person som er i tjeneste hos en arbeidsgiver og underordnet dennes instruksjonsmyndighet, samt enhver person som er likestilt med slik person etter den lovgivning som kommer til anvendelse,
k) ”selvstendig næringsdrivende”: enhver person som utfører inntektsgivende arbeid for egen regning, samt enhver person som er likestilt med slik person etter den lovgivning som kommer til anvendelse,
l) ”kontinentalsokkel”: i forhold til Israel, havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som grenser til Israels kyst, men som ligger utenfor israelsk territorialfarvann, i den utstrekning vanndybden tillater utnyttelse av naturressursene i slike områder, og i forhold til Norge, havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg ut over den kontraherende parts sjøterritorium gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet til ytterkanten av kontinentalmarginen, eller ut til en avstand av 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde måles fra, i de tilfeller der ytterkanten av kontinentalmarginen ikke strekker seg ut til denne avstand, men ikke utover midtlinjen i forhold til annen stat,
m) ”territorium”: i forhold til Israel, Staten Israels territorium, og i forhold til Norge, Kongeriket Norges territorium, inkludert Svalbard og Jan Mayen.
2. Andre ord og uttrykk som er brukt i denne avtale, skal ha den betydning de er tillagt i den lovgivning som kommer til anvendelse.
1. Denne avtale får anvendelse på lovgivningen vedrørende:
A. I forhold til Israel: den nasjonale trygdeloven (konsolidert versjon) 5755-1995 i den utstrekning den får anvendelse på følgende trygdeordninger:
a) Alders- og etterlattetrygd,
b) Uføretrygd,
c) Yrkesskadetrygd,
d) Fødselstrygd,
e) Barnetrygd.
B. I forhold til Norge:
1) lov om folketrygd av 28. februar 1997 i den utstrekning den får anvendelse på følgende trygdeordninger:
a) Alderspensjon,
b) Uførepensjon,
c) Etterlattepensjon,
d) Yrkesskadeytelser,
e) Attføringsytelser,
f) Fødsels- og adopsjonspenger
2) lov om barnetrygd av 8. mars 2002.
2. Med mindre noe annet følger av nr. 4 i denne artikkel, skal denne avtale også gjelde fremtidig lovgivning som kodifiserer, erstatter, endrer eller utfyller den lovgivning som er nevnt i nr. 1 i denne artikkel.
3. Ved ikrafttredelsen av denne avtale skal de kompetente myndigheter underrette hverandre om deres trygdelovgivning som nevnt i nr. 1. Deretter skal de kompetente myndigheter, innen utgangen av februar hvert år, underrette hverandre om endringer som har funnet sted i lovgivningen i løpet av det foregående kalenderår.
4. Denne avtale skal ikke gis anvendelse på lovgivning som utvider anvendelsesområdet for lovgivningen som er nevnt i nr. 1 av denne artikkel til nye grupper av mottakere, dersom den aktuelle kontraherende parts kompetente myndighet fatter slik avgjørelse og gir varsel om dette i forbindelse med den årlige underrettelse som er nevnt i nr. 3 i denne artikkel.
5. Med mindre noe annet er bestemt i denne avtale, skal anvendelsen av avtalen ikke bli påvirket av noen overnasjonal lovgivning som binder en kontraherende part, internasjonale konvensjoner inngått av de kontraherende parter, eller en kontraherende parts lovgivning som har blitt vedtatt i forbindelse med gjennomføringen av en internasjonal konvensjon.
Med mindre noe annet er bestemt, skal denne avtale få anvendelse på alle personer som er eller har vært omfattet av den lovgivning som er nevnt i artikkel 2 i denne avtale, samt på personer som avleder sine rettigheter fra slike personer.
Med mindre noe annet er bestemt i denne avtale, skal følgende personer, når de er bosatt på en kontraherende parts territorium, ha de samme rettigheter og plikter etter denne kontraherende parts lovgivning som denne kontraherende parts statsborgere:
a) Den annen kontraherende parts stats statsborgere,
b) flyktninger, som nevnt i konvensjonen av 28. juli 1951om flyktningers rettsstilling og den tilhørende protokoll av 31. januar 1967,
c) statsløse personer, som nevnt i konvensjonen av 28. september 1954 om statsløses rettsstilling,
d) personer som avleder rettigheter fra personer som nevnt i bokstav a) til c).
Med mindre noe annet er bestemt i denne avtale, skal ikke pensjoner eller andre kontantytelser bli redusert, endret, suspendert eller trukket tilbake fordi personen er bosatt eller oppholder seg på den annen kontraherende parts territorium.
1. Personer som er omfattet av denne avtale skal kun være omfattet av én av de kontraherende parters lovgivning.
2. En person som er arbeidstaker på en av de kontraherende parters territorium, skal være omfattet av denne kontraherende parts lovgivning, uten hensyn til på hvilken kontraherende parts territorium han er bosatt eller på hvis territorium arbeidsgiveren har sitt registrerte forretningssted, med mindre noe annet er bestemt i denne avtale.
3. En person som er arbeidstaker på begge kontraherende parters territorium, skal være omfattet av den kontraherende parts lovgivning på hvis territorium han er bosatt. Dersom han ikke er bosatt på noen av de kontraherende parters territorium, skal han være omfattet av den kontraherende parts lovgivning på hvis territorium arbeidsgiveren har sitt hovedkontor. Person som nevnt i dette nr. skal behandles som om han utøvde alle sine yrkesmessige aktiviteter på territoriet til den kontraherende part hvis lovgivning han er omfattet av.
4. En person som er selvstendig næringsdrivende på territoriet til en eller begge kontraherende parter, og som er bosatt på territoriet til en av de kontraherende parter, skal kun være omfattet av lovgivningen om pliktig medlemsskap til den kontraherende part på hvis territorium han er bosatt. Person som nevnt i dette nr. skal behandles som om han utøvde alle sine yrkesmessige aktiviteter på territoriet til den kontraherende part hvis lovgivning han er omfattet av.
5. Personer som ikke er i inntektsgivende arbeid, skal være omfattet av lovgivningen til den kontraherende part på hvis territorium de er bosatt, med mindre noe annet er bestemt i denne avtale.
6. Denne avtale påvirker ikke bestemmelsene i Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem eller de generelle prinsipper i folkerettslig sedvane vedrørende konsulære privilegier og immunitet med hensyn til den lovgivning som er nevnt i artikkel 2, nr. 1.
7. Offentlige tjenestemenn og likestilte personer, samt personer ansatt av en av de kontraherende parters offentlig institusjoner, skal være omfattet av den kontraherende parts lovgivning i hvis administrasjon de er ansatt, såfremt vedkommende person var omfattet av denne kontraherende parts lovgivning forut for ansettelsen.
1. En person som:
a) er ansatt av en arbeidsgiver som har sitt registrerte forretningssted på
territoriet til en av de kontraherende parter,
b) er omfattet av denne kontraherende parts lovgivning, og
c) blir sendt for å arbeide for den samme arbeidsgiver eller et søsterselskap på den annen kontraherende parts territorium for en periode som ikke overstiger fem år;
skal fortsette å være omfattet av den førstnevnte kontraherende parts lovgivning som om han eller hun fortsatt var bosatt og ansatt på denne kontraherende parts territorium.
2. Reisende personell i et transportforetak eller i et flyselskap som opererer på begge de kontraherende parters territorium skal være omfattet av den kontraherende parts lovgivning på hvis territorium foretaket har sitt registrerte forretningssted. Er imidlertid arbeidstakeren bosatt på territoriet til den annen kontraherende part, skal denne kontraherende parts lovgivning komme til anvendelse.
3. En person som er ansatt om bord på et skip som fører en av de kontraherende parters flagg, skal være omfattet av denne kontraherende parts lovgivning forutsatt at arbeidsgiverens registrerte forretningssted befinner seg på denne kontraherende parts territorium. I forhold til Israel gjelder dette også hvor et skip fører et tredjelands flagg, men har en besetning som blir lønnet av et foretak som har sitt registrerte forretningssted i Israel, eller av en person som er bosatt i Israel.
4. Arbeidstakere ansatt på innretninger for undersøkelse etter og utvinning av undersjøiske naturforekomster på en av de kontraherende parters kontinentalsokkel, skal være omfattet av denne kontraherende parts lovgivning, slik den kommer til anvendelse på dens kontinentalsokkel.
5. Bestemmelsene i nr. 1 i denne artikkel skal også komme til anvendelse, uten tidsbegrensning, på en arbeidstaker som er utsendt for å arbeide om bord på skip eller installasjoner som nevnt nr. 3 og 4 i denne artikkel.
De kompetente myndigheter eller de organer som de har gitt slik myndighet kan skriftlig avtale unntak fra bestemmelsene i artiklene 6 og 7 til fordel for enkeltpersoner eller grupper av personer.
1. Familiemedlemmer som følger med arbeidstaker som nevnt i artikkel 7 nr. 1, og som bor sammen med ham eller henne, skal være omfattet av den samme kontraherende parts lovgivning som arbeidstakeren og anses for å være bosatt på denne kontraherende parts territorium.
2. De familiemedlemmer som følger med person som nevnt i artikkel 6 nr. 7, og som bor sammen med ham eller henne, er omfattet av den samme kontraherende parts lovgivning som ovennevnte person.
3. Når det i henhold til artikkel 8 avtales unntak fra bestemmelsene i artiklene 6 og 7, skal personene som følger med arbeidstakeren, og som bor sammen med ham eller henne, være omfattet av den samme kontraherende parts lovgivning som arbeidstakeren.
4. Bestemmelsene i nr. 1, 2 og 3 skal ikke komme til anvendelse dersom familiemedlemmet på basis av hans eller hennes egen ansettelse er omfattet av den annen kontraherende parts lovgivning.
Trygdeavgifter for en person som er omfattet av denne avtale skal betales i henhold til den kontraherende parts lovgivning som han eller hun er omfattet av i henhold til denne avtale.
1. Dersom en person har tilbakelagt til sammen minst åtte uker med trygdetid under en kontraherende parts lovgivning, skal tidligere perioder med trygdetid tilbakelagt under den annen kontraherende parts lovgivning, om nødvendig, medregnes for å fastsette vedkommendes rett til en ytelse, som om disse periodene hadde vært fullført under den førstnevnte kontraherende parts lovgivning.
2. Når en ytelse beregnes i henhold til nr. 1, skal det kun tas hensyn til inntekt opptjent på territoriet til den kontraherende part som utbetaler ytelsen.
Ytelser ved fødsel og adopsjon skal tilstås i henhold til lovgivningen til den kontraherende part hvis lovgivning moren er omfattet av på det tidspunkt hun føder, eller hvis lovgivning en adoptivforelder er omfattet av på adopsjonstidspunktet.
1. Med mindre annet er bestemt i denne avtale, skal de kontraherende parters kompetente institusjoner anvende sin respektive lovgivning ved tilståelse av pensjoner på grunnlag av denne avtale.
2. For anvendelsen av bestemmelsene om sammenlegging av trygdetid i denne avtale (jf. artikkel 14 nr. 1 og artikkel 16 nr. 1), skal perioder hvorunder vedkommende oppebærer pensjon fra en av de kontraherende parter, under de trygdeordninger som er nevnt i artikkel 2, anses som trygdetid under denne parts lovgivning.
1. Dersom en av de kontraherende parters statsborgere eller en person som angitt i artikkel 4 b) til d) i denne avtale, har vært trygdet i Israel i minst tolv sammenhengende måneder, men ikke har tilstrekkelig israelsk trygdetid for rett til alders- eller etterlattepensjon, skal trygdetid tilbakelagt etter norsk lovgivning medregnes i den utstrekning den ikke sammenfaller med israelsk trygdetid. Trygdetid tilbakelagt etter norsk lovgivning før 1. april 1954 skal ikke medregnes.
2. Dersom stønadsmottakeren eller hans etterlatte får rett til ytelse når trygdetid tilbakelagt under begge kontraherende parters lovgivning legges sammen, skal den kompetente israelske trygdeinstitusjon fastsette ytelsen på følgende måte:
a) ved å beregne som et teoretisk beløp den pensjon som ville ha blitt utbetalt hvis vedkommendes trygdetid i Norge hadde vært trygdetid i Israel.
b) trygdeinstitusjonen skal på grunnlag av det ovenfor nevnte teoretiske beløp beregne delytelsen som kommer til utbetaling i henhold til forholdet mellom
lengden av den israelske trygdetid som personen har tilbakelagt under israelsk lovgivning og summen av all trygdetid vedkommende har tilbakelagt under begge kontraherende parters lovgivning.
3. Retten til alderspensjon er betinget av at stønadsmottakeren har vært bosatt i Israel eller Norge umiddelbart før han oppnådde den alder som gir ham rett til alderspensjon.
4. Retten til en etterlattepensjon er betinget av at stønadsmottakeren og den avdøde var bosatt i Israel eller i Norge ved tidspunktet for dødsfallet, eller at avdøde oppebar alderspensjon umiddelbart før han døde.
5. Tilskudd til yrkesmessig trening og livsopphold for enker og etterlatte barn kan bare utbetales til personer som nevnt i nr. 1 dersom de er bosatt i Israel, og kun så lenge de faktisk oppholder seg i Israel.
6. Gravferdshjelp skal ikke utbetales i forhold til personer som døde utenfor Israel og som ikke var bosatt i Israel på dødsdagen.
1. En person som er omfattet av denne avtale, skal være berettiget til en uføreytelse dersom han har vært trygdet som bosatt i Israel i minst tolv sammenhengende måneder umiddelbart før uførheten inntraff.
2. Særskilte tjenester for funksjonshemmede, tilskudd til livsopphold for en trygdet persons funksjonshemmede barn, yrkesmessig attføring for en funksjonshemmet, yrkesmessig trening og tilskudd til livsopphold for hans ektefelle kan utbetales til en person som nevnt ovenfor forutsatt at han eller hun er bosatt i Israel, og kun så lenge han eller hun faktisk oppholder seg i Israel.
3. En person som er omfattet av denne avtale, som er bosatt utenfor Israel og som er berettiget til en israelsk uførepensjon, skal fortsette å motta den pensjon han ble tilstått selv om det finner sted en økning i uføregraden hans som følge av at det utenlands skjer en forverring av uførheten hans eller at det tilkommer en ytterligere årsak til uførhet.
1. a) Dersom en person som angitt i artikkel 4 a) til c) ikke har tilstrekkelig norsk trygdetid for rett til alders- eller uførepensjon, skal trygdetid tilbakelagt under israelsk lovgivning medregnes i den utstrekning den ikke sammenfaller med norsk trygdetid. Det er et vilkår at vedkommende har vært trygdet i Norge i minst 36 måneder eller har vært trygdet og yrkesaktiv i Norge i minst 12 måneder forut for stønadstilfellet og innenfor de aldersgrenser som gjelder for pensjonsopptjening etter norsk lovgivning.
b) Med hensyn til uførepensjon kreves det dessuten at vedkommende var trygdet i folketrygden da uførheten inntraff.
2. Dersom en person kun oppfyller vilkårene for pensjon når perioder med trygdetid tilbakelagt under begge kontraherende parters lovgivning legges sammen, skal den norske pensjonen fastsettes på følgende måte:
a) ved å beregne den pensjon som ville blitt utbetalt hvis vedkommendes trygdetid i Israel hadde vært trygdetid i Norge, og
b) ved å multiplisere den ytelse som fremkommer med forholdet mellom vedkommendes faktiske trygdetid i Norge og summen av personens faktiske trygdetid i Israel og Norge.
Dersom trygdetiden i Norge eller summen av norsk og israelsk trygdetid overstiger 40 år, skal det ved denne beregning ses bort fra de overskytende år.
Ved beregning av tilleggspensjon skal det bare tas hensyn til poengår i Norge og inntektsår i Israel. For beregningen av slike pensjoner skal pensjonspoengtallet fastsettes på grunnlag av vedkommendes faktiske poengår i Norge i samsvar med reglene i folketrygdloven for beregning av sluttpoengtallet.
3. For pensjon til etterlatt ektefelle eller barn av personer som nevnt i artikkel 4 a) til c), får bestemmelsene i nr. 1.a) og 2 analogisk anvendelse. Imidlertid må norske eller israelske tidsrom være tilbakelagt av den avdøde for å kunne medregnes ved anvendelsen av nevnte bestemmelser.
1. For så vidt gjelder det nedsatte krav om trygdetid for beregning av full tilleggspensjon til personer født før 1937, får bestemmelsene i norsk lovgivning anvendelse.
2. De særskilte bestemmelsene vedrørende beregning av pensjoner til flyktninger og statsløse personer får bare anvendelse på personer som er bosatt i Norge.
3. Artikkel 5 får ikke anvendelse på attføringsytelser, grunnstønad, hjelpestønad, garantert minste tilleggspensjon til fødte/unge uføre, gravferdshjelp, stønad til barnetilsyn og utdanningsstønad.
Retten til ytelser på grunn av en yrkesskade skal fastsettes i henhold til den lovgivning som stønadsmottakeren er omfattet av på ulykkestidspunktet, slik bestemt i del II.
1. Dersom den trygdede på begge de kontraherende parters territorium har utøvd virksomhet som sannsynlig kan ha forårsaket angjeldende sykdom, er det kun lovgivningen til den part på hvis territorium vedkommende sist har utøvd slik virksomhet forut for at diagnose ble stilt, som skal anvendes, og for dette formål skal det tas hensyn til enhver utøvelse av slik virksomhet på den annen parts territorium.
2. I tilfeller hvor angjeldende sykdom åpenbart kan tilskrives en virksomhet av nevnte art, utøvd på den annen kontraherende parts territorium, skal imidlertid bare sistnevnte parts lovgivning anvendes.
Dersom en kontraherende parts lovgivning eksplisitt eller implisitt bestemmer at det skal tas hensyn til tidligere yrkesskader eller yrkessykdommer ved fastsettelsen av uføregrad, skal denne kontraherende parts kompetente institusjon også ta hensyn til tidligere arbeidsulykker eller yrkessykdommer som er pådratt mens vedkommende var omfattet av den annen kontraherende parts lovgivning, som om den førstnevnte kontraherende parts lovgivning hadde kommet til anvendelse.
I tilfelle av forverring av en yrkessykdom som en person har fått eller får en ytelse for under en av de kontraherende parters lovgivning, skal følgende regler gjelde:
a) Dersom vedkommende, mens han har mottatt ytelser, ikke har utøvd et yrke som sannsynlig kan forårsake eller forverre angjeldende sykdom under den annen kontraherende parts lovgivning, skal førstnevnte kontraherende parts kompetente institusjon under hensyntagen til forverringen dekke utgiftene til ytelsene etter bestemmelsene i den lovgivning den administrerer,
b) Dersom vedkommende mens han har mottatt ytelser har utøvd en slik virksomhet under den annen kontraherende parts lovgivning, skal den førstnevnte kontraherende parts kompetente institusjon dekke utgiftene til ytelsene i henhold til den lovgivning den administerer, uten å ta hensyn til forverringen. Den annen kontraherende parts kompetente institusjon skal yte vedkommende et tillegg, som skal svare til differansen mellom det ytelsesbeløp vedkommende har krav på etter forverringen og det beløp han ville ha hatt rett til forut for forverringen, i henhold til den lovgivning som den administrerer, dersom angjeldende sykdom hadde inntruffet under denne kontraherende parts lovgivning.
1. Når en person, som er omfattet av en kontraherende parts lovgivning, trenger øyeblikkelig medisinsk behandling som følge av en yrkesskade eller yrkessykdom som har inntruffet på den annen kontraherende parts territorium, skal slik behandling besørges av sistnevnte kontraherende parts institusjon.
2. Utgiftene til den behandling som er besørget i henhold til nr. 1, skal belastes den institusjon som har besørget den.
1. Barnetrygd skal ytes etter den kontraherende parts lovgivning på hvis territorium barnet er bosatt.
2. Dersom slik ytelse som nevnt i nr. 1, på grunn av anvendelsen av denne avtale, eller en kontraherende parts lovgivning, ikke ville blitt utbetalt av noen av de kontraherende parter, eller dersom den ville blitt utbetalt av begge parter, skal den bare utbetales under lovgivningen til den kontraherende part hvor barnet faktisk er bosatt.
De kompetente myndigheter skal:
a) inngå en administrasjonsavtale om prosedyren for gjennomføringen av denne avtale,
b) utveksle informasjon vedrørende tiltak som er truffet for anvendelsen av denne avtale,
c) utveksle informasjon vedrørende alle endringer i sin respektive lovgivning som kan få betydning for anvendelsen av denne avtale,
d) i administrasjonsavtalen nevnt under a) utpeke kontaktorganer for å fremme gjennomføringen av denne avtale.
1. De kontraherende parters kompetente myndigheter og institusjoner skal bistå hverandre ved gjennomføringen av denne avtale som om de håndhevet sine egne rettsregler. Denne administrative bistand skal ytes uten vederlag, med mindre de kompetente myndigheter avtaler noe annet vedrørende dekning av bestemte utgifter.
2. De kontraherende parters myndigheter og institusjoner kan kommunisere direkte med hverandre og med de berørte personer eller deres representanter. I slik kommunikasjon skal det engelske språk benyttes.
Alle opplysninger vedrørende privatpersoner, som overføres fra en kontraherende part til den annen under anvendelsen av denne avtale, skal være konfidensielle og utelukkende benyttes ved fastsettelsen av de rettigheter og plikter etter denne avtale, som er spesifisert i anmodningen om informasjon, eller som har sammenheng med disse. De kontraherende parter er enige om at enhver utveksling av informasjon skal skje i overensstemmelse med deres nasjonale lover og forskrifter.
1. Dersom en kontraherende parts lovgivning bestemmer at et krav eller dokument helt eller delvis er fritatt fra skatter, stempelavgifter, rettsgebyr eller registreringsavgifter hva gjelder anvendelsen av denne kontraherende parts lovgivning, skal fritaket utvides til også å gjelde krav og dokumenter som er fremsatt etter den annen kontraherende parts lovgivning .
2. Dokumenter og attester som fremlegges for denne avtales formål skal være fritatt fra autentisering av diplomatiske eller konsulære myndigheter.
1. Krav, meddelelse, klage eller anke som er satt frem for en av de kontraherende parters kompetente institusjon skal anses for å være satt frem for den annen kontraherende parts kompetente institusjon på samme dato.
2. Et krav om en ytelse etter en kontraherende parts lovgivning skal anses for å være et krav om tilsvarende ytelse etter den annen kontraherende parts lovgivning, forutsatt at vedkommende, innen seks måneder etter at søknadsskjema er innlevert i forhold til den førstnevnte kontraherende parts lovgivning, fremsetter krav om en tilsvarende ytelse etter sistnevnte kontraherende parts lovgivning.
3. Dersom det i henhold til en kontraherende parts lovgivning kan komme til utbetaling et tilleggsbeløp på grunn av forsinkelse i behandlingen av et krav om en pensjon eller annen ytelse, skal kravet, hva angår anvendelsen av bestemmelsene i lovgivningen vedrørende dette tilleggsbeløpet, anses for å ha blitt fremsatt på den dato da dette kravet, sammen med alle nødvendige vedlegg, ble mottatt av denne kontraherende parts kompetente institusjon.
Tilbakesøkingskrav
1. Dersom en kontraherende parts institusjon har betalt en stønadsmottaker et beløp som overstiger det denne stønadsmottaker har krav på, kan institusjonen, innenfor de rammer og på de vilkår som fremgår av den lovgivning som kommer til anvendelse, anmode den annen kontraherende parts institusjon om å holde tilbake et beløp svarende til det for meget utbetalte beløp i ethvert beløp som kommer til utbetaling fra sistnevnte institusjon til stønadsmottakeren. Denne institusjons tilbakeholdelse skal være i overensstemmelse med de rammer og vilkår som fremgår av den lovgivning som kommer til anvendelse som om det dreide seg om tilbakekreving av beløp som institusjonen selv har betalt ut for meget. Institusjonen skal overføre beløpet det har holdt tilbake til den institusjon som fremsatte anmodningen.
2. Dersom en kontraherende parts institusjon har foretatt forskuddsutbetaling for en periode da stønadsmottakeren var berettiget til ytelser etter den annen kontraherende parts lovgivning, kan denne institusjon anmode den annen kontraherende parts institusjon om å holde tilbake et beløp svarende til forskuddet fra ytelser som kan komme til utbetaling fra den institusjon til stønadsmottakeren i samme periode. Denne institusjons tilbakeholdelse skal være i overensstemmelse med de rammer og vilkår som fremgår av den lovgivning som kommer til anvendelse, og beløpet det har holdt tilbake skal overføres til den institusjon som fremsatte anmodningen.
3. Dersom sosialhjelp har blitt utbetalt på en kontraherende parts territorium til en stønadsmottaker som for samme periode er berettiget til ytelser etter den annen kontraherende parts lovgivning, kan institusjonen som har ytt sosialhjelp, dersom den har adgang til å kreve tilbakesøkning, anmode den annen kontraherende parts institusjon om å holde tilbake et beløp svarende til sosialhjelpsutgiftene for den samme periode fra det beløp som skal utbetales til vedkommende. Denne institusjons tilbakeholdelse skal være i overensstemmelse med de rammer og vilkår som fremgår av den lovgivning som kommer til anvendelse, og beløpet det har holdt tilbake skal overføres til den institusjon som fremsatte anmodningen.
De kontraherende parters kompetente myndigheter og institusjoner kan ved anvendelsen av denne avtale benytte de kontraherende parters offisielle språk eller det engelske språk, slik det nærmere er angitt i den administrasjonsavtale det vises til i artikkel 24 bokstav a.
1. Utbetaling av ytelser etter denne avtale kan gjøres i valutaen til den kontraherende part hvis kompetent institusjon foretar utbetalingen.
2. I tilfelle det blir satt i verk valutarestriksjoner av noen av de kontraherende parter, skal begge kontraherende parters regjeringer umiddelbart treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre overføringen av de beløp som kommer til utbetaling etter denne avtale.
3. Dersom en person på en av de kontraherende parters territorium mottar en ytelse etter den annen kontraherende parts lovgivning, skal denne kunne utbetales på en hvilken som helst måte som sistnevnte kontraherende parts kompetente institusjon anser passende.
1. Enhver tvist som oppstår mellom de to kontraherende parter vedrørende fortolkningen eller gjennomføringen av denne avtale, skal løses ved drøftinger mellom de kompetente myndigheter.
2. Dersom de kompetente myndigheter ikke skulle være i stand til å oppnå en løsning i henhold til nr. 1 i denne artikkel, skal de kontraherende parter forsøke å løse uenigheten gjennom diplomatiske kanaler.
3. Dersom enighet ikke nås etter nr. 2 i denne artikkel, kan de kontraherende parter skriftlig avtale å legge saken frem for en voldgiftsdomstol, hvis sammensetning og prosedyre skal fastsettes ved avtale mellom de kontraherende parter. Voldgiftsdomstolens avgjørelse skal være bindende og endelig.
1. Denne avtale skal ikke gi rett til å motta utbetaling av en ytelse for noen periode forut for avtalens ikrafttredelsesdato.
2. Ved fastsettelsen av rett til ytelser etter denne avtale skal det tas hensyn til all trygdetid tilbakelagt forut for avtalens ikrafttreden.
3. Denne avtale kan også anvendes på stønadstilfeller som inntraff forut for avtalens ikrafttreden.
4. Ytelser som er tilstått forut for denne avtales ikrafttreden, kan etter søknad fra stønadsmottakeren bli omgjort i henhold til bestemmelsene i denne avtale. Slik omgjøring skal ikke medføre noen reduksjon i stønadsbeløpet.
5. Enhver ytelse som ikke har blitt tilstått eller som har blitt holdt tilbake på grunn av angjeldende persons statsborgerskap eller fordi han er bosatt på den annen kontraherende parts territorium, skal etter søknad fra vedkommende tilstås eller utbetales på nytt etter denne avtale, med virkning fra denne avtales ikrafttredelsesdato, forutsatt at de tidligere fastsatte rettigheter ikke har medført en engangsutbetaling.
6. Dersom søknad som omhandlet i nr. 4 og 5 i denne artikkel blir fremsatt innen to år fra denne avtales ikrafttredelsesdato, skal rettigheter etter denne avtale erverves med virkning fra den dato. Dersom søknad som omhandlet i nr. 4 og 5 i denne artikkel blir fremsatt etter utløpet av toårsperioden etter denne avtales ikrafttredelsesdato, skal rettigheter som ikke er bortfalt eller foreldet erverves med virkning fra den dato da kravet ble fremsatt, med mindre gunstigere bestemmelser gjelder i noen av de kontraherende parters lovgivning.
1. Denne avtale skal være i kraft uten tidsbegrensning.
2. Hver av de kontraherende parter kan til enhver tid si opp denne avtale. Slik oppsigelse skal tre i kraft på den 31. desember minst 12 måneder etter den dato da den annen kontraherende part ble underrettet gjennom de diplomatiske kanaler.
3. Dersom denne avtale blir sagt opp, skal alle rettigheter oppnådd som følge av denne avtale opprettholdes.
Denne avtale skal tre i kraft på den første dag i den tredje måned etter den måned da de kontraherende parter har underrettet hverandre gjennom de diplomatiske kanaler om at de har oppfylt alle internrettslige krav for denne avtales ikrafttreden.
Til bekreftelse på dette har de undertegnede, som er behørig bemyndiget, undertegnet denne avtale.
Utferdiget i Oslo den 23. mai 2006, hvilket svarer til den 25. iyar, 5766, i to originale kopier, i det hebraiske, norske og engelske språk, hvor alle tekster har samme gyldighet. I tilfelle av fortolkningsuenighet skal den engelske tekst legges til grunn.
Miryam Shomrat (sign) Bjarne Håkon Hanssen (sign)
For Regjeringen i For Regjeringen i Kongeriket Norge
Staten Israel