Rundskriv

Hovednr. 41 - Nordisk konvensjon om trygd 41-26 Overgangsbestemmelser

Utarbeidet 18.12.2015 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret.

Kapittel 26 - Overgangsbestemmelser

26.1 Ikrafttredelse

Den någjeldende nordiske konvensjonen om trygd av12. juni 2012 trådte i kraft 1. mai 2014. Samtidig ble den tidligere nordiske konvensjonen av 18. august 2003, som trådte i kraft 1. september 2004, opphevet.

Konvensjonen bygger på prinsippene i forordning (EF) 883/2004 som trådte i kraft for EFTA/EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein 1. juni 2012.

Overgangsbestemmelser er gitt i konvensjonen artikkel 18. Bestemmelsene er også kommentert i rundskriv til kapitlene om pensjon og uføretrygd under Hovednr. 41.

26.2 Ytelser skal ikke reduseres - Artikkel 18 nr. 1

Anvendelse av konvensjonens regler skal ikke medføre reduksjon av ytelser som løp 1. mai 2014, da konvensjonen trådte i kraft, jf. artikkel 18 nr. 1.

Det innebærer at utbetalingen av garantitillegg til pensjonsytelser som ble gitt etter omregning i henhold artikkel 27 nr. 4 i til den nordiske konvensjonen som gjaldt fra 1. januar 1994 fram til 1. september 2004, videreføres. Det løper fortsatt noen slike garantitillegg til uføretrygd og alderspensjon. Tilleggene skal reguleres årlig. Se punkt 26.6 nedenfor.

26.3 Medlemsperioder før 1994 - Artikkel 18 nr. 2

I konvensjonen artikkel 18 nr. 2 er det bestemt at grunnpensjon for perioder før 1994 da en person har bodd i ett nordisk land (dvs. hatt opptjening av grunnpensjon basert bare på bosetting) og samtidig har arbeidet (dvs. opptjent tilleggspensjon) i et annet nordisk land, skal gis bare fra arbeidslandet. Dersom det var mer enn ett arbeidsland i den aktuelle perioden, skal grunnpensjon anses opptjent bare i det av arbeidslandene som også var bostedsland.

Pensjon

Hvis Norge er det landet som etter denne bestemmelsen skal godskrive trygdetid, beregnes den norske trygdetiden med trygdetid for hele året, dvs. at man legger til grunn regelen i folketrygdloven § 3-5 tredje ledd om at et år da det er opptjent pensjonspoeng skal regnes som et helt års norsk trygdetid.

Bestemmelsen i artikkel 18 nr. 2 regulerer bare samtidige botids- og arbeidsperioder. I tilfeller hvor en person innenfor et kalenderår har bodd og arbeidet i Norge og bodd og arbeidet i annet nordisk land i ulike tidsrom, legger man til grunn folketrygdens regel i § 3-5 tredje ledd, og godskriver et helt års trygdetid for et år med opptjent pensjonspoeng i Norge.

Uføretrygd

Uføretrygd består ikke av grunnpensjon og tilleggspensjon, og bare faktiske medlemsperioder regnes som trygdetid. Bestemmelsen i artikkel 18 nr. 2 har derfor ikke stor praktisk betydning for uføretrygd. Trygdetiden skal i utgangspunktet fastsettes etter folketrygdloven § 12-12. Hvis det er overlappende trygdetidsperioder før 1994 skal trygdetiden likevel godskrives etter reglene i artikkel 18. nr. 2. Hvis Norge var arbeidslandet eller både arbeidsland og bostedsland, skal trygdetid for perioden i utgangspunktet godskrives ved beregning av uføretrygden i Norge. Det må i praksis også tas hensyn til at andre nordiske land anvender bestemmelsen på sine grunnpensjoner.

26.4 Ikke rett til ytelser før konvensjonens ikrafttredelse – artikkel 18 nr. 3

Konvensjonen gir ikke rett til ytelser for tidsrom før den trådte i kraft, men slike tidsrom skal medregnes ved fastsettelse av ytelser. Dette er en videreføring av bestemmelser i tidligere nordiske konvensjoner, og i samsvar med overgangsbestemmelser i artikkel 87 i forordning 883/2004.

26.5 Omregning av pensjoner

26.5.1 Generelt om tidligere konvensjoner og någjeldende konvensjon

Etter den nordiske konvensjonen som gjaldt fram til 1. januar 1994 ble grunnpensjon til nordiske statsborgere bare gitt fra bostedslandet på grunnlag av samlet trygdetid opptjent i alle de nordiske land.

Fra 1. januar 1994 blir det gitt pensjon eller uføreytelse fra hvert enkelt av de nordiske land der personen har vært medlem, basert på opptjeningen i hvert av landene. Dette følger av nordisk konvensjon av 15. juni 1992 og senere konvensjoner av 18. august 2003 og12. juni 2012, og er i samsvar med EØS-reglene i forordning 1408/71 og någjeldende forordning 883/2004.

Etter den nordiske konvensjonen av 5. juni 1992 som gjaldt fra 1. januar 1994 til 1. september 2004, kunne nordiske grunnpensjoner omregnes etter EØS-reglene etter initiativ fra institusjonene i landene (ex officio) eller etter krav fra pensjonisten. Dersom delpensjonene for grunnpensjon etter omregningen i sum ble mindre enn tidligere løpende grunnpensjon, ble det gitt et garantitillegg. Disse reglene gjaldt fram til 1. september 2004. Fra 1. september 2004 kan det derfor ikke lenger innvilges garantitillegg. Se punkt 26.6 om behandling av løpende garantitillegg.

En person som mottar pensjon eller uføretrygd omregnet fra uførepensjon, beregnet på grunnlag av reglene i den nordiske konvensjonen som gjaldt fram til 1. januar 1994, kan fortsatt søke om omregning av ytelsen. Pensjonen eller uføretrygden skal da omregnes i sin helhet etter beregningsreglene i forordning 883/2004, dersom dette lønner seg. Dersom slik omregning fører til reduksjon av samlet ytelse, skal omregning ikke foretas. Det er i artikkel 18 nr. 1 bestemt at konvensjonen ikke skal medføre reduksjon av ytelser som utbetales ved konvensjonens ikrafttredelse.

Det vil være tilfeller der en person mottar pensjon eller uføreytelse beregnet på grunnlag av reglene i den nordiske konvensjonen som gjaldt fram til 1. januar 1994, og nå fremmer krav om alderspensjon til nordiske land. Kravet skal også behandles som en søknad om omregning. Hvis det framsettes et krav om alderspensjon i et annet nordisk land, og det utbetales en uføretrygd fra Norge, omregnes den norske uføretrygden fra det tidspunkt det andre landet tilstår alderspensjon.

26.5.2 Praktiske retningslinjer for behandling av omregningssaker

Krav om omregning behandles av NAV Pensjon Oslo (pensjoner) og Nav Internasjonalt (uføretrygd).

Ved krav om omregning skal søkeren på nasjonal kravblankett oppgi bosettingsperiodene i andre nordiske land. For øvrig må de vanlige E-blankettene brukes slik at bokstaven E strykes over og erstattes med bokstaven N og merkes med ”Art. 18 NK”.

Følgende rutine for omregningsaker er avtalt med de andre nordiske land:

Kontaktinstitusjonen sender aktuelle E-blanketter til det/de berørte land. På kravblanketten angis at det er en artikkel 18-sak gjennom å skrive tydelig ”Art. 18 NK” øverst i midten på blanketten.
Berørt land lager en foreløpig beregning av ”sin” pensjon eller uføreytelse og meddeler kontakt-institusjonen resultatet på E 001. E 205 vedlegges.
Kontaktinstitusjonen beregner ”sin” ytelse og sammenlikner den løpende ytelsen med summen av bruttoytelsene fra de berørte landene.
Dersom resultatet etter omregning blir høyere enn den løpende ytelsen, underretter kontaktinstitusjonen institusjonen i det/de berørte land om dette, slik at landene kan gjøre et endelig vedtak. Kontaktinstitusjonen meddeler også fra hvilket tidspunkt den omregnede ytelsen skal utbetales løpende fra de berørte land, og meddeler om kontaktinstitusjonen etter artikkel 72 i forordning 987/2009 krever refusjon i etterbetaling. Berørt land gjør da et endelig vedtak som sendes med E 210 til kontaktinstitusjonen. Nasjonalt vedtak sendes ikke til mottakeren av pensjon eller uføreytelse, bare til institusjonen.

Dersom summen av de omregnede ytelsene blir lavere enn de løpende ytelsene, skal kontaktinstitusjonen kontakte søkeren som da får mulighet til å tilbakekalle sitt krav om omregning. Kontaktinstitusjonen meddeler det/de berørte land om vedkommende tilbakekaller omregningskravet eller ikke. Dette meddeles på E 001.

26.6 Regulering og omregning av løpende garantitillegg gitt etter tidligere nordisk konvensjon

Garantitillegg som er gitt etter artikkel 27 nr. 4 i den nordiske konvensjonen som gjaldt fra 1. januar 1994 til 1. september 2004, skal reguleres pr. 1. januar hvert år. For Norges del er det NAV Internasjonalt som foretar reguleringen av garantitillegg til uføretrygd og NAV Pensjon Oslo som foretar reguleringen av garantitillegg til alderspensjon.

Etter artikkel 14 i administrasjonsavtalen til någjeldende konvensjon skal en institusjon som utbetaler garantitillegg til grunnpensjon gitt etter artikkel 27 i Nordisk konvensjon av 15. juni 1992, etter anmodning, og senest i løpet av januar hvert år, motta opplysninger om pensjonens størrelse fra de institusjoner i andre nordiske land som utbetaler pensjon til vedkommende person. Uføretrygd anses her som pensjon.

Endringer i satsene for pensjon eller uføreytelse i et land skal ikke føre til omregning av garantitillegget. Dette fanges opp av den årlige reguleringen pr. 1. januar. Det samme gjelder for endringer i valutakurser.

Dersom det skjer endringer som påvirker pensjonen eller uføretrygden, skal ytelsen og garantitillegget omregnes samtidig med at ytelsen endres. Dette er aktuelt for eksempel når barn passerer aldersgrensen for barnetillegg, ved inntektsendringer som påvirker uføretrygdens størrelse, ved endring av uføregrad eller grad av alderspensjon, ved endring av sivilstand, når det oppstår rett til alderspensjon mv. Saken skal sendes NAV Pensjon Oslo eller NAV Internasjonalt for ny beregning av uføretrygd eller pensjon og garantitillegg.

Garantitillegget reguleres en gang i året på grunnlag av ytelsesbeløp fra de enkelte land pr.1. januar. Garantitillegget beregnes som differansen mellom det norske garantigrunnlaget og summen av grunnpensjon fra Norge og andre nordiske land. Det gjøres samtidig en etterberegning for foregående år med utgangspunkt i garantigrunnlaget før og etter 1. mai. Eventuelt for lite utbetalt garantitillegg etterbetales. Det foretas ikke tilbakekreving.

Garantigrunnlaget er det norske «grunnpensjonsbeløpet» fra 1.1.1994 beregnet på grunnlag av samlet nordisk trygdetid (fra norsk side definert som grunnpensjon, særtillegg, forsørgingstillegg og ventetillegg), regulert med grunnbeløpet. Tilleggspensjon fra annet nordisk land skal gå til fradrag i særtillegget, jf. artikkel 5 i nordisk konvensjon som gjaldt fram til 1.1.1994, på samme måte som det gjøres fradrag for tilleggspensjon fra folketrygden. Dette skal også være garantigrunnlaget for uføretrygd.

Garantigrunnlaget for alderspensjon etter kapittel 19 beregnet etter reglene som gjaldt fram til 1. januar 2011 vil være som uføretrygd, men regulert etter reglene for alderspensjon under utbetaling i § 19-14. Minstenivåtillegg individuelt, ektefelletillegg og ventetillegg vil også kunne inngå. Tilleggspensjon fra annet nordisk land skal gå til fradrag i særtillegget.

Garantigrunnlaget for en norsk fleksibel alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 vil være beløpet for grunnpensjon, pensjonstillegg og evt. minstenivåtillegg individuelt og minstenivåtillegg pensjonistpar, beregnet på grunnlag av samlet nordisk trygdetid, levealdersjustert og regulert etter reglene for alderspensjon under utbetaling i folketrygdloven § 19-14. Ektefelletillegg etter forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd inngår i garantigrunnlaget dersom det fortsatt inngikk før omregningen. Tilleggspensjon fra annet nordisk land skal gå til fradrag i pensjonstillegg og evt. minstenivåtillegg individuelt og minstenivåtillegg pensjonistpar.

For personer som også har rett til alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20, skal garantigrunnlaget og garantitillegget være det samme som for fleksibel alderspensjon etter kapittel 19. Det vil si at det beregnes ett garantitillegg etter kapittel 19 uten hensyn til fordeling av andeler etter § 19-15.

De andre nordiske landene har også tilleggsytelser tilsvarende særtillegg mv. som ble definert som grunnpensjon i sammenheng med garantitillegget. Hvis det andre aktuelle nordiske landet ikke lenger har grunnpensjon i sin ytelse, må man legge til grunn tidligere satser før regulering. Sverige har f.eks. ikke lenger grunnpensjon i sin uføreytelse, og man bruker da svensk grunnpensjon før den svenske reformen, og regulerer den opp med svensk grunnbeløp.

Til andre nordiske land som utbetaler garantitillegg til personer med uføretrygd, må Norge oppgi beregningsgrunnlaget pr. 31.12. 2014 for uførepensjon konvertert til uføretrygd, slik at de kan beregne en norsk grunnpensjon for regulering av garantitillegget de utbetaler ved grunnbeløpsendringer i Norge.

Særlig om garantitillegg til uføretrygd - tillegg for skatt

Garantigrunnlaget skal fortsatt bestå av grunnbeløpet, særtillegg og forsørgingstillegg, regulert opp med grunnbeløpet fram til omregningen 1. januar 2015. Ektefelletillegg etter forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd inngår i garantien dersom ektefelletillegg fortsatt inngikk i grunnlaget ved omregningen.

For å kompensere for virkningen av skattereglene for uføretrygd, skal det fra 1. januar 2015 beregnes et tillegg for skatt til garantitillegget pr. 31. desember 2014. Dette tillegget skal svare til den prosentmessige økningen i uføreytelsen (uten garantitillegg) ved omregningen fra uførepensjon til uføretrygd fra 1. januar 2015. Dette beløpet reguleres med grunnbeløpet samtidig med garantitillegget hvert år fram til uføretrygden opphører. Den prosentmessige økningen i uføreytelsen beregnes slik:

Uføretrygd pr.1.1.2015 - Uførepensjon pr. 31.12.2014 / uførepensjon pr. 31.12.2014 x 100 = x %

26.7 Eksempel på regulering av garantitillegg

Uførepensjon og uføretrygd

Personen har norsk grunnpensjon og særtillegg beregnet etter 17 års trygdetid. Samlet nordisk trygdetid er 40 år. Fra 1. januar 2015 er uførepensjonen omregnet til uføretrygd.

Garantitillegg per 1.1.2014

Norsk pensjon per 1.1.2014 (G = 85 245):

Grunnpensjon 17/40: 3 020

Særtillegg 17/40: 3 020

Svensk ytelse per 31.12.2002 (årsbasis):

Svensk grunnytelse 2002: SEK 47 432

Svensk tilleggsytelse 2002: SEK 34 123

Prisbasbelopp 2002: SEK 37 900

Prisbasbelopp 2014: SEK 44 400

Valutakurs 1. kvartal 2014: 92,8307

44 400 / 37 900 x 47432 = 55 566/12 = SEK 4 630

Svensk grunnytelse 2014: NOK 4 298

44 400 /37 900 x 34123 = 39 615/12 = SEK 3 331

Svensk tilleggsytelse 2014: NOK 3 094

Garantigrunnlag: norsk grunnpensjon beregnet etter nordisk trygdetid og særtillegg beregnet etter nordisk trygdetid fratrukket svensk tilleggsytelse.

Garantitillegg: (norsk grunnpensjon beregnet etter nordisk trygdetid + (særtillegg beregnet etter nordisk trygdetid fratrukket svensk tilleggsytelse)) - norsk grunnpensjon og særtillegg beregnet etter norsk trygdetid + svensk grunnytelse)

Særtillegg beregnet etter nordisk trygdetid fratrukket svensk tilleggsytelse: 7 104 – 3 094 = 4 010

Garantitillegg: 7 104 + 4 010 - (3 020 + 3 020 + 4 298) = 776

Garantitillegg per 1.1.2015

Norsk pensjon per 1.1.2015 (G=88 370):

Grunnpensjon 17/40: 3 130

Særtillegg 17/40: 3 130

Svensk ytelse per 2015:

Prisbasbelopp 2015: SEK 44 500

Valutakurs 1. kvartal 2015: 90,565

44 500 /37 900 x 47 432 = 55 691/12 = SEK 4 641

Svensk grunnytelse 2015: NOK 4 203

44 500 / 37 900 x 34 123 = 40 065 /12 = SEK 3 339

Svensk tilleggsytelse 2015: NOK 3 024

Garantigrunnlag: norsk grunnpensjon beregnet etter nordisk trygdetid og særtillegg beregnet etter nordisk trygdetid fratrukket svensk tilleggsytelse.

Særtillegg beregnet etter nordisk trygdetid fratrukket svensk tilleggsytelse: 7 364-3 024=4 340

Garantitillegg: 7 364 + 4 340 - (3 130 + 3 130 + 4 298) = 1 241

Tillegg for skatt:

Norsk grunnpensjon og særtillegg uten garantitillegg per 31.12.2014: 6 260

Uføretrygd uten garantitillegg fra 1.1.2015: 7 762|

Faktor ved beregning av tillegg for skatt: 7 762 / 6 260 =1,2399

Garantitillegget ganges med denne faktoren slik at garantitillegget også får et tillegg for skatt.

Garantitillegg med tillegg for skatt: 1 241 x 1,2399 = 1 538

Tillegg for skatt 2015:1 538 -1 241 = 297

Etterberegning for 2014

Her blir norsk ytelse beregnet med G per 1.5.2014, men svensk ytelse er den samme som ved den opprinnelige beregningen for 2014.

Norsk pensjon fra 1.5.2014 (G=88 370):

Grunnpensjon 17/40: 3 130

Særtillegg 17/40: 3 130

Særtillegg per 1.5.2014 etter nordisk trygdetid fratrukket svensk tilleggsytelse: 7 364 - 3 094 = 4 270

Garantitillegg per 1.5.2014: 7 364 + 4 270 - (3 130 + 3 130 + 4 298) = 1 076

Garantitillegg 1.1.2014 – 1.5. 2014 beregnet med G 85 245: 4 x 776 = 3 104

Garantitillegg 1.5.2014- 1.1.2015 beregnet med G 88 370: 8 x 1 076 = 8 608

Sum etterberegnet garantitillegg: 3 104 + 8 608 =11 712

Sum allerede utbetalt garantitillegg i 2014: 12 x776 = 9 312

Etterberegningsbeløp for 2014: 11 712 - 9 312 = 2 400

Garantitillegg per 1.1.2016

Norsk pensjon pr 1.1.2016 (G 90 068):

Grunnpensjon 17/40 x 90 068/12=3 190

Særtillegg 17/40 = 3 190

Svensk (fiktiv) ytelse per 2016:

Fiktivt prisbasbelopp 2016: SEK 44 600

Fiktiv valutakurs 1. kvartal 2016: 0,9542

Svensk grunnytelse 2016: 44 600 / 37 900 x 47 432 = 55 817 / 12 = SEK 4 651

Svensk grunnytelse 2016: 4 438 NOK

Svensk tilleggsytelse 2016:44 600 / 37 900 x 34 123 = 40 155 / 12 = SEK 3 346

Svensk tilleggsytelse 2016: 3 193 NOK

Garantigrunnlag: norsk grunnpensjon beregnet etter nordisk trygdetid og særtillegg beregnet etter nordisk trygdetid fratrukket svensk tilleggsytelse.

Garantitillegg: (norsk grunnpensjon beregnet etter nordisk trygdetid + (særtillegg beregnet etter nordisk trygdetid fratukket svensk tilleggsytelse)) - norsk grunnpensjon og særtillegg beregnet etter norsk trygdetid + svensk grunnytelse)

Særtillegg beregnet etter nordisk trygdetid fatrukket svensk tilleggsytelse:

7506 - 3 193 = 4 313

Garantitillegg: 7 506 + 4 313 - (3 190+3 190+4 438)=1 002

Tillegg for skatt 2016: 297 x (90 068/88 370) = 303

Garantitillegg 2016+tillegg for skatt: 1002+303=1 305

Alderspensjon

Personen er født 1.5.1948 og får alderspensjon fra 1.6.2015. Alderspensjonen beregnes med 17/40 trygdetid. Samlet nordisk trygdetid er 40 år.

Garantitillegg per 1.6.2015

Norsk pensjon beregnet etter norsk og nordisk trygdetid per 1.6.2015 (G 90 068):

Norsk levealdersjustert grunnpensjon: 90 068 x 17/40 / forholdstall 1,025 /12 = 3 112

Levealdersjustert grunnpensjon etter nordisk trygdetid: 3 112 x 40/17 = 7 322

Basispensjonstillegg:

((Minste pensjonsnivå høy sats 175 739 x 17/40 x 1,025) – (basis grunnpensjon 90068 x17/40)) /12 = 3 190

Pensjonstillegg: 3190/1,025 = 3 112

Basispensjonstillegg beregnet etter nordisk trygdetid: 3 190 x 40/17 = 7 505

Pensjonstillegg beregnet etter nordisk trygdetid: 7 505 /1,025 = 7 322

Svensk ytelse per 2015:

Svensk grunnytelse 2015: NOK 4 203

Svensk tilleggsytelse 2015: NOK 3 024

Garantigrunnlaget: norsk levealdersjustert grunnpensjon beregnet etter nordisk trygdetid og norsk pensjonstillegg beregnet etter nordisk trygdetid fratrukket svensk tilleggsytelse.

Garantitillegg: (norsk levealdersjustert grunnpensjon beregnet etter nordisk trygdetid + (pensjonstillegg beregnet etter nordisk trygdetid fratrukket svensk tilleggsytelse)) - (norsk grunnpensjon og pensjonstillegg beregnet etter norsk trygdetid + nordisk grunnytelse):

Pensjonstillegg beregnet etter nordisk trygdetid fratrukket svensk tilleggsytelse: 7 322 – 3 024 = 4 298

Garantitillegg:(7 322 + 4 298) - (3 112 + 3 112+ 4 203)= 1 193

Etterberegning for 2015

Etterberegning for uføretrygd: I perioden 01.01.15 - 30.04.2015 blir det ingen endring, men det gjøres en etterberegning for mai 2015 som vist ovenfor.

Etterberegning for alderspensjon er ikke nødvendig i dette eksemplet, fordi grunnbeløpet er det samme i hele perioden med alderspensjon. For senere år må det foretas etterberegning hvor det tas hensyn til endring i grunnbeløpet og regulering av den norske pensjonen.