Rundskriv

Hovednr. 41 - Nordisk konvensjon om trygd 41-19 Alderspensjon

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret 14.12.2015

 

Kapittel 19 - Alderspensjon

19.1 Generelt

Konvensjonen ble undertegnet 12. juni 2012 og trådte i kraft 1. mai 2014.  Fra samme dato ble Nordisk konvensjon om trygd av 18. august 2003 opphevet. Konvensjonen bygger på prinsippene i forordning 883/2004 som trådte i kraft for Norge 1. juni 2012..

Om ikke annet er sagt i konvensjonen, skal bestemmelsene i forordning 883/2004 og forordning 987/2009 (gjennomføringsforordningen) anvendes for alle personer som omfattes av konvensjonen og som er bosatt i et nordisk land, jf. konvensjonen artikkel 4. For alderspensjon er det forordningen kapittel 5 som kommer til anvendelse, se EØS-rundskrivet under Hovednr. 45 - Kaptittel 3 og 19.

Konvensjonen har i kapittel 2 enkelte bestemmelser om ytelser ved uførhet, alder og dødsfall, som kommer i tillegg til forordningens bestemmelser. For alderspensjon er det artikkel 8 om grunnpensjon ved bosetting i et EØS-land som er aktuell.

Konvensjonen har i artikkel 18 overgangsbestemmelser som gjelder pensjon. Se punkt 19.7 nedenfor og rundskriv under Hovednr. 41- kapittel 26.

Samtidig med konvensjonen ble det også inngått en administrativ avtale (administrasjonsavtalen). Det finnes seks vedlegg til denne.

Nedenfor har vi kommentert de aktuelle bestemmelser i konvensjonen og administrasjonsavtalen. Når det gjelder forordningens regler om alderspensjon viser vi til EØS-rundskrivet under Hovednr. 45 – kapittel 3 og 19.

19.2 Personkretsen

Den nordiske konvensjonen omfatter alle personer som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i et nordisk land. Det vil si at konvensjonen gjelder personer som er omfattet av forordning 883/2004, og tredjelandsborgere (statsborgere av land utenfor EØS-området) som er eller har vært medlem i trygden i et nordisk land. Jf. artikkel 3 nr. 1 og nr. 2 bokstav a og artikkel 4.

Konvensjonen omfatter også familiemedlemmer og etterlatte etter personer som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i et nordisk land, jf. artikkel 3 nr. 2 bokstav b.

Tidligere forordning 1408/71 omfattet bare yrkesaktive personer. Ikke-yrkesaktive personer var omfattet av den nordiske konvensjonen og kunne få pensjon fra et nordisk land etter forordningens regler dersom de hadde minst tre års bosetting i landet. Ikke-yrkesaktive personer er nå omfattet av forordning 883/2004, og får norsk pensjon etter tilsvarende regel om minst tre års bosetting i Norge. Dette står i norsk merknad til forordning 883/2004. Se EØS-rundskrivet under Hovednr. 45- kapittel 19.

 

Forordning 883/2004 gjelder fra 1. januar 2011 også for tredjelandsborgere, men dette gjelder ikke for Norge og andre EFTA/EØS-land. Gjennom nordisk konvensjon kommer forordningens regler likevel til anvendelse for tredjelandsborgere og deres familiemedlemmer, fordi de omfattes av personkretsen som er definert i konvensjonen artikkel 3 nr. 1 og 2. Med tredjelandsborgere menes statsborgere av land utenfor EØS.

 

19.3 Unntak for Danmark med hensyn til tredjelandsborgere

 

Regelen i den nordiske konvensjonen artikkel 4 om likebehandling av tredjelandsborgere gjelder ikke fullt ut for Danmark, jf. artikkel 3 nr. 3. Artikkel nr.1 og 2 om personkretsen gjelder for Danmark bare for statsborgere i et nordisk land når det gjelder følgende bestemmelser: forordningen kapittel 8 om familieytelser, forordningen artikkel 4 om arbeidsløse personer som reiser til en annen medlemsstat og reglene om grunnpensjon. Særreglene og konsekvensene av dem er nærmere beskrevet i vedlegg 3 til administrasjonsavtalen.

Disse særlige bestemmelsene for Danmark får ingen betydning for Norges og de øvrige nordiske lands anvendelse av den nordiske konvensjonens bestemmelser for tredjelandsborgere. De andre nordiske land skal anvende trygdeperioder som tredjelandsborgere har opptjent i Danmark og ta dem med for sammenlegging av trygdetid og i pro rata beregning av pensjon etter reglene i forordning 883/2004. Ytelser skal eksporteres til Danmark på samme måte som til andre EØS-land. Dette framgår også av vedlegg 3 til administrasjonsavtalen.

19.4 Vilkår for rett til og beregning av alderspensjon

Sammenlegging av trygdetid

For yrkesaktive personer kreves det etter forordningen minst ett års samlet medlemstid for å få rett til pensjon etter sammenlegging av trygdetid. For yrkesaktive er det aktuelt å gi rett til alderspensjon etter sammenlegging med trygdetid i annet EØS-land.

For ikke-yrkesaktive personer kreves det minst tre års bosetting i Norge for å få rett til pensjon, jf. merknad til vedlegg XI til forordningen, gitt i Vedlegg VI til EØS-avtalen. Dette samsvarer med vilkåret om minst tre års trygdetid i folketrygdloven § 19-2 første ledd. For ikke-yrkesaktive personer er det derfor ikke aktuelt å gi rett til alderspensjon etter sammenlegging med trygdetid i annet EØS-land.

Se nærmere om dette i EØS-rundskrivet under Hovednr. 45 – kapittel 19.

Tredjelandsborgere omfattes bare av konvensjonen og får kun medregnet opptjening i nordiske land ved sammenlegging av trygdetid for rett til alderspensjon.

Beregning av alderspensjon

Alderspensjon skal beregnes etter folketrygdlovens regler, jf. merknad til vedlegg VIII til forordningen, gitt i vedlegg VI til EØS-avtalen, hvor det gjøres unntak for Norge fra reglene om pro rata beregning av alderspensjon. Det er derfor ikke aktuelt å anvende opptjening i andre land i beregningen av alderspensjon. Hvis rett til pensjon er gitt etter sammenlegging, kan det ytes ned til 1/40 alderspensjon.

19.5 Alderspensjon til personer som er mellom 62 og 67 år på uttakstidspunktet

Ved vurderingen av om en person fyller vilkåret om minste pensjonsnivå ved 67 år etter folketrygdloven § 19-11, skal det om nødvendig tas hensyn til opptjening i land Norge har trygdeavtale med som gir rett til pensjon gjennom sammenlegging. Dette gjelder opptjening i EØS-land (inkl. Sveits), USA, Chile, Israel, Australia, Canada, Quebec og India, og fremtidige avtaler som gir rett til pensjon etter sammenlegging av trygdetid. Det samme gjelder dersom søkeren har opptjening etter avtalen med Storbritannia eller Portugal.

Det kreves minst 1 måneds (30 dager) opptjening til sammen i det enkelte avtaleland for at opptjeningstiden i landet skal kunne anvendes ved proratisering av minste pensjonsnivå.

Reduksjonen av minstekravet gjøres ved å proratisere minste pensjonsnivå etter forholdet mellom trygdetid i Norge og summen av samlet trygdetid i Norge og aktuelle avtaleland. Dette gjør det enklere å fylle vilkåret for tidliguttak for personer som har opptjent trygdetid i avtaleland. Regelen virker slik at jo lavere trygdetiden i Norge er i forhold til samlet trygdetid i avtaleland, jo lavere blir kravet til minste pensjonsnivå ved 67 år.

Regelen om proratisering av minste pensjonsnivå er nærmere beskrevet i rundskriv til folketrygdloven § 19-11.

19.6 Eksport av pensjon til EØS-land

19.6.1 Generelt

Om ikke annet er sagt i konvensjonen gjelder forordningens regler for alle personer som omfattes av nordisk konvensjon og som er bosatt i et nordisk land, jf. artikkel 4. Konvensjonen har i tillegg en bestemmelse i artikkel 8 om rett til rett til grunnpensjon opptjent i et nordisk land så lenge personen er bosatt i et EØS-land, på de samme vilkår som gjelder etter forordningen eller som følger av konvensjonen. Alle personer som omfattes av nordisk konvensjon er dermed i praksis sikret den samme retten til eksport av pensjon som følger av EØS-reglene. Se EØS-rundskrivet under Hovednr. 45 - kapittel19 om forordningens eksportregler.

19.6.2 Eksport av grunnpensjon

Bestemmelsen i artikkel 8 innebærer at tredjelandsborgere får eksportert grunnpensjon fra et nordisk land innenfor EØS-området etter de samme reglene som gjelder etter forordningen. Konvensjonen medfører dermed fravik fra kravet om 20 års botid i folketrygdloven § 19-3 andre ledd, på samme måte som forordning 883/2004.

Nordisk konvensjon omfatter også Grønland, Færøyene og Åland, slik at pensjon også eksporteres ved flytting dit.

Eventuelt særtillegg, pensjonstillegg, minstenivåtillegg individuelt og minstenivåtillegg pensjonistpar eksporteres sammen med grunnpensjonen.

Retten til eksport av grunnpensjon omfatter ikke pensjon beregnet etter folketrygdlovens særregler for flyktninger, da dette ikke er en opptjent rettighet. For disse gjelder eksportforbudet i folketrygdloven § 19-3 fjerde ledd. Det samme gjelder for personer som er omfattet av forordningen.

19.6.3 Eksport av garantitillegg

En alderspensjonist som mottar garantitillegg til grunnpensjonen etter artikkel 27 i nordisk konvensjon som gjaldt fra 1. januar 1994, beholder garantitillegget ved senere flytting til et annet nordisk land eller til et EØS‑land utenfor Norden, jf. artikkel 8 i nordisk konvensjon. Se punkt 19.9 nedenfor om garantitillegget.

19.6.4 Eksport av tilleggspensjon

Tilleggspensjon med tilhørende grunnpensjon eksporteres fritt etter folketrygdloven § 19-3 andre ledd bokstav a og b eller forordningen artikkel 7 til EØS-land. Grunnpensjon eksporteres fritt til EØS-land etter forordningen artikkel 7 eller nordisk konvensjon artikkel 8.

Dersom det gis tilleggspensjon basert på bare ett eller to poengår etter nordisk konvensjon og forordning 883/2004, eksporteres tilleggspensjonen fritt innenfor EØS-området.

Tilleggspensjon gitt på grunnlag av rettigheter som ung ufør eksporteres ikke. Se EØS-rundskrivet under Hovednr. 45- kapittel 19. Dette er i samsvar med folketrygdloven § 19-3 fjerde ledd.

Eksempler

Eksempel 1

A er pakistansk statsborger og får som bosatt i Norge 4/40 grunnpensjon og 2/40 tilleggspensjon (etter sammenlegging med poengår opptjent i Sverige). A flytter til Frankrike. A får med seg hele grunnpensjonen fra folketrygden etter artikkel 8 i nordisk konvensjon som åpner for eksport av grunnpensjon til tredjelandsborgere innenfor EØS-området. Tilleggspensjonen er fastsatt etter forordningens regler og eksporteres også etter forordningens regler.

Eksempel 2

B er brasiliansk statsborger og får som bosatt i Norge 15/40 grunnpensjon og 12/40 tilleggspensjon etter folketrygdlovens regler. B flytter til Tyskland. B får med seg hele grunnpensjonen fra folketrygden etter artikkel 8 og tilleggspensjonen etter folketrygdloven § 12-3.

19.7 Overgangsbestemmelser

 

19.7.1 Medlemsperioder før 1994

I konvensjonen artikkel 18 nr. 2 er det gitt bestemmelser om grunnpensjon for perioder før 1. januar 1994 når en person har opptjent grunnpensjon i mer enn ett nordisk land i samme periode. Bestemmelsen er også kommentert i rundskriv under Hovednr. 41 - kapittel 26.

Dersom en person har opptjent rett til grunnpensjon fra et nordisk land på grunnlag av bosetting i landet i tidsrom før1994, og i samme periode har arbeidet og opptjent rett til tilleggspensjon i et annet nordisk land, skal grunnpensjon for denne perioden bare beregnes i sistnevnte land. Dersom en person i en slik periode samtidig har arbeidet og opptjent tilleggspensjon fra flere nordiske land, hvorav ett også var personens bostedsland, skal grunnpensjon for denne perioden bare beregnes i sistnevnte land.

Hvis Norge er det landet som etter denne bestemmelsen skal godskrive trygdetid, beregnes den norske trygdetiden med trygdetid for hele året, dvs. at man legger til grunn folketrygdens regel om at et år da det er opptjent pensjonspoeng i Norge alltid gir et helt års norsk trygdetid. jf. folketrygdloven § 3-5 tredje ledd. Hvis en annet nordisk land skal godskrive trygdetid, beregnes det ikke norsk trygdetid for dette året.

Bestemmelsen i artikkel 18 nr. 2 regulerer bare botids- og arbeidsperioder innenfor samme tidsrom. I tilfeller hvor en person innenfor et kalenderår har bodd og arbeidet i Norge og bodd og arbeidet i annet nordisk land i et annet tidsrom, legger man til grunn regelen i folketrygdloven § 3-5 tredje ledd, og godskriver et helt års trygdetid for et år med opptjent pensjonspoeng.

Det vil i saker som omfattes av bestemmelsen i artikkel 18 nr. 2 kunne være personer som kun får tilleggspensjon fra Norge eller som får en tilleggspensjon basert på flere år enn det grunnpensjonen er beregnet etter. Når en person bare har rett til tilleggspensjon fra Norge, og ikke grunnpensjon, skal antall poengår i Norge og antall opptjeningsår som yrkesaktiv i andre nordiske land anvendes i stedet for trygdetid ved proratisering av minste pensjonsnivå etter folketrygdloven § 19-11. Uten en slik regel vil disse ikke kunne ta ut alderspensjon før fylte 67 år. Se punkt 19.5 ovenfor.

Hvis grunnpensjonen er basert på færre antall år enn tilleggspensjonen er det trygdetiden for grunnpensjonen som skal ligge til grunn for beregningen av minstenivåtillegg individuelt og minstenivåtillegg pensjonistpar, jf. folketrygdloven § 19-14 femte ledd og § 19-8 niende ledd. En person som kun mottar tilleggspensjon fra Norge vil ikke ha rett til minstenivåtillegg individuelt eller minstenivåtillegg pensjonistpar.

Eksempel 1

A har arbeidet i Norge i 10 år før 1.1.1994. I fem av årene var han bosatt i Sverige der han også arbeidet. Sverige godskriver trygdetid for disse fem årene. Fra Norge får han en tilleggspensjon basert på 10 år og en grunnpensjon basert på 5 år. A har sivilstand enslig. Ved regulering skal det vurderes om A har rett til et minstenivåtillegg individuelt. Samlet pensjon etter regulering må vurderes mot et minstepensjonsnivå høy sats basert på 5 år. Et eventuelt minstenivåtillegg individuelt vil utgjøre differansen.

Eksempel 2

B og C er gift. B mottar alderspensjon beregnet etter en trygdetid på 40 år. C søker om norsk alderspensjon fra 1.4.2012. C har arbeidet i Norge i 11 år før 1.1.1994. I to av årene var hun bosatt i Sverige der hun også arbeidet. Sverige godskriver trygdetid for disse to årene. Fra Norge får hun en tilleggspensjon basert på 11 år og en grunnpensjon basert på 9 år fra Norge.

Ved innvilgelse av alderspensjon til C skal pensjonen beregnes etter et minstepensjonsnivå med lav sats basert på 9 år. B sin pensjon blir omregnet etter samme lave sats. Dersom deres samlede pensjon er lavere enn 2 x minstepensjonsnivå ordinær sats redusert for trygdetid skal det beregnes et minstenivåtillegg pensjonistpar. For å beregne 2 x ordinær sats anvender vi 40 års trygdetid for B og 9 års trygdetid for C. Et eventuelt minstenivåtillegg pensjonistpar vil utgjøre differansen.

Ved senere reguleringer vil det gjøres en vurdering i forhold til minstenivåtillegg individuelt.

19.8 Omregning av løpende pensjoner

Den nordiske konvensjonen som gjaldt fram til 1. januar 1994 hadde regler om at grunnpensjon bare skulle gis fra bostedslandet og beregnes på grunnlag av samlet trygdetid i alle nordiske land. Fra 1. januar 1994 fram til 1. september 2004 hadde nordisk konvensjon bestemmelser om omregning av slike grunnpensjoner til delytelser fra hvert enkelt land etter forordningens regler. Det kunne gis et garantitillegg fra bostedslandet dersom summen av delpensjonene etter omregning av grunnpensjonen ble lavere enn den grunnpensjonen pensjonisten tidligere hadde mottatt fra bostedslandet. Senere nordiske konvensjoner har ikke noen bestemmelse om omregning av grunnpensjon. Personer som fortsatt mottar grunnpensjon fra ett land gitt etter reglene før 1. januar 1994, kan fortsatt sette fram krav om omregning, men da må pensjonen omregnes etter reglene i forordning 883/2004. Dette skal bare gjøres dersom det lønner seg for pensjonisten.  Konvensjonen skal ikke medføre reduksjon av løpende ytelser, jf. artikkel 18 nr. 1. Omregning skal alltid vurderes når en person som fortsatt har pensjon beregnet etter konvensjonen som gjaldt fram til 1994 setter fram krav om alderspensjon.

Overgangsregler og praktiske retningslinjer for omregning av pensjoner er nærmere beskrevet i rundskriv under Hovednr. 41 - kapittel 26.

19.9 Garantitillegg til grunnpensjon gitt etter den nordiske konvensjonen som gjaldt fra 1.1.1994

Utbetalingen av garantitillegg som er gitt etter omregning i henhold artikkel 27 nr. 4 i til den nordiske konvensjonen av 15. juni 1992 som gjaldt fra 1. januar 1994 fram til 1. september 2004, skal videreføres. Anvendelse av konvensjonen skal ikke medføre reduksjon av løpende ytelser, jf. artikkel 18 nr. 1.

Overgangsregler og retningslinjer for årlig regulering og omregning av garantitillegg er nærmere beskrevet i rundskriv under Hovednr. 41 - kapittel 26.

19.10 Blanketter som anvendes i alderspensjonssaker

Informasjonsutvekslingen mellom de nordiske landene skal skje på samme måte som i EØS-saker etter forordningen, jf. artikkel 16 i administrasjonsavtalen.  I vedlegg 6 til administrasjonsavtalen fremgår det at E-blanketter kan benyttes i stedet for SED i papirformat i en overgangsperiode. Dette er i samsvar med praksis etter EØS-reglene, jf. EØS-rundskrivet under Hovednr. 45 - kapittel 19.

De nordiske land er tidligere blitt enige om å benytte blankettene i E 200-serien slik at bokstaven E strykes over og erstattes med bokstaven N. I EØS-rundskrivet Hovednr. 45 - kapittel19 er det angitt hvilke blanketter som skal brukes i alderspensjonssaker.

19.11 Praktiske retningslinjer for behandling av alderspensjonssaker

Her gjelder de samme praktiske retningslinjene som for EØS‑saker. Se punkt om praktiske retningslinjer i EØS‑rundskrivet under Hovednr. 45 - kapittel19.