Rundskriv

Hovednr. 41 - Nordisk konvensjon om trygd 41-03 Beregning av pensjoner

Utarbeidet av Arbeids-og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret, 14.12.2015

 

Kapittel 3 - Særregler i nordisk konvensjon om beregning av pensjoner

3.1 Generelt

Konvensjonen ble undertegnet 12. juni 2012 og trådte i kraft 1. mai 2014.  Fra samme dato ble Nordisk konvensjon om trygd av 18. august 2003 opphevet. Konvensjonen bygger på prinsippene i forordning 883/2004 som trådte i kraft for Norge 1. juni 2012.

Om ikke annet er sagt i konvensjonen, skal EØS-reglene i forordning 883/2004 og forordning 987/2009 (gjennomføringsforordningen) anvendes for alle personer som omfattes av konvensjonen og som er bosatt i et nordisk land, jf. konvensjonen artikkel 4. Personkretsen som omfattes av konvensjonen er alle personer som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i et nordisk land. Det vil si at konvensjonen i tillegg til de som kommer direkte inn under forordningen også omfatter tredjelandsborgere (statsborgere av land utenfor EØS).

EØS-reglene er kommentert i rundskriv under Hovednr. 45. Reglene om beregning av pensjoner er beskrevet i kapittel 3 for pensjoner. De samme EØS-reglene gjelder for uføretrygd og er beskrevet i kapittel 12.

Konvensjonen har i kapittel 2 enkelte bestemmelser om ytelser ved uførhet, alder og dødsfall, som kommer i tillegg til forordningens bestemmelser. Bestemmelsene gjelder også for personer som er direkte omfattet av forordningen.

Konvensjonen har i artikkel 18 overgangsbestemmelser som gjelder pensjon. Se punkt 3.3 nedenfor og rundskriv under Hovednr. 41- kapittel 19 og 26.

I dette rundskrivet til nordisk konvensjon er bare de spesielle reglene som gjelder for pensjonsberegning for personkretsen i nordisk konvensjon omtalt. Når det gjelder beregning av uføretrygd vises til rundskriv under Hovednr. 41- kapittel 12.

3.2 Beregningsmessige konsekvenser av unntak for Danmark med hensyn til tredjelands­borgere

Regelen i den nordiske konvensjonen artikkel 4 om full likebehandling av tredjelandsborgere gjelder ikke fullt ut for Danmark. Se konvensjonen artikkel 3 nr. 3, vedlegg 3 til administrasjonsavtalen og rundskriv under Hovednr. 41 kapittel 19.

Disse særlige bestemmelsene for Danmark får ingen betydning for Norges og de øvrige nordiske lands anvendelse av den nordiske konvensjonens bestemmelser for tredjelandsborgere. Ved beregning av pensjon til en tredjelandsborger etter nordisk konvensjon og forordningens regler, skal medlemstid i Danmark anvendes på lik linje med medlemstid i de øvrige nordiske land. Medlemstid i EØS-land utenfor Norden skal derimot ikke medregnes, ettersom det bare er gjennom nordisk konvensjon at tredjelandsborgere får rett til pensjon beregnet etter forordningens regler. Denne retten gjelder tredjelandsborgere med pensjonsopptjening i nordiske land.

Eksempel 1

En yrkesaktiv pakistansk statsborger har vært i Danmark i 10 år og deretter i Norge i 30 år fram til han tar ut alderspensjon ved 67 år.

Han har rett til 30/40 norsk grunnpensjon med eventuell opptjent tilleggspensjon og pensjonstillegg. (bare årene t.o.m. siste ferdigliknede år medregnes ved uttaket). Han får ingen grunnpensjon fra Danmark etter konvensjonen på grunn av de danske særreglene for tredjelandsborgere.  Om han kan få pensjon fra Danmark, vil avhenge av danske nasjonale regler.

Eksempel 2

En gift yrkesaktiv filippinsk statsborger hadde vært i Danmark i 5 år og deretter i Norge i 2 år når han dør. Ektefellen bor i Norge, og de har vært gift i mer enn fem år.

Norsk lovgivning krever at avdøde hadde minst tre års medlemskap fram til tidspunktet for dødsfallet. Medlemstiden i Danmark anvendes til sammenlegging, og gjenlevende kan få en pro rata gjenlevendepensjon fra Norge så lenge hun er bosatt i et EØS-land. Medlemstiden i Danmark medregnes i det teoretiske beløpet sammen med framtidig trygdetid, og pro rata brøken for grunnpensjonen blir 2/7, dvs. 24/84 ettersom pro rata brøker skal regnes i måneder.

3.2 Særregler om avkortning av framtidig trygdetid og framtidige poengår

3.2.1 Generelt

Den nordiske konvensjonen har særregler som gjelder beregning av framtidig trygdetid og framtidige poengår, jf. artikkel 9. Tilsvarende bestemmelser har hatt virkning fra 1. januar 1994, og var gitt i tidligere konvensjoner av 18. august 2003 (artikkel 10) og 15. juni 1992 (artikkel 13 og 15).

For øvrig gjelder EØS-reglene om pensjonsberegning. EØS-reglene om pensjonsberegning er beskrevet i EØS-rundskrivet under hovednr. 45- kapittel 3.

Bestemmelsen i artikkel 9 i nordisk konvensjon gir adgang til avkortning av framtidig tid når mer enn ett nordisk land skal beregne slik tid. Bestemmelsen hindrer at to nordiske land gir pensjon på grunnlag av den samme framtidige tiden. Artikkel 9 er avtalt i henhold til artikkel 54 nr. 2 bokstav b i) i forordning 883/2004 som gir hjemmel for to eller flere medlemsland til å avtale å ikke medregne samme fiktive perioder mer enn en gang.

Artikkel 9 skal bare anvendes når pensjonene er opptjent av samme person. Det betyr at artikkel 9 ikke skal anvendes dersom det ene landet yter uførepensjon/uføretrygd og det andre landet yter pensjon til gjenlevende basert på avdødes opptjening. Reglene beskrevet nedenfor skal anvendes ved beregning av pensjon eller overgangsstønad til gjenlevende ektefelle eller barn etter folketrygdloven kapittel 16 og 17 når det andre landet gir en tilsvarende ytelse basert på avdødes opptjening.

Avkortningen etter artikkel 9 anvendes på grunnpensjon eller tilleggspensjon eller begge deler, avhengig av hvilke deler av ytelsen i det andre landet som beregnes med framtidig tid og skal avkortes tilsvarende.

Unntaksvis kan det i saker der artikkel 9 er anvendt hende at ytelsene fra Norge og annet nordisk land tilsammen blir lavere enn en ytelse beregnet bare etter norsk lovgivning. Dette har skjedd i uføresaker, men antas også å kunne gjelde gjenlevendesaker. I slike tilfeller skal det gis en norsk nasjonalt beregnet ytelse redusert med ytelsen som gis fra annet nordisk land beregnet etter artikkel 9. Anvisning på denne beregningsgarantien ble gitt av Sosial- og helsedepartementet i brev av 30. oktober 2001 til Rikstrygdeverket. Man anså at det var i strid med EØS-avtalen dersom samordningsregler i forordning 1408/71 skulle føre til at stønadstakeren sammenlagt får en lavere ytelse enn vedkommende ville hatt rett til ved anvendelse av bare en av statenes lovgivning. Det ble antatt at det ikke var nødvendig å ta eldre saker opp til vurdering ex officio.

 

3.2.2 Når skal artikkel 9 anvendes for framtidig trygdetid

Artikkel 9 anvendes når

• folketrygdlovens vilkår om forutgående medlemskap er oppfylt uten sammenlegging med trygdetid i andre nordiske land eller i andre EØS-land,

og

• det også blir gitt tilsvarende ytelse etter nasjonale regler fra et annet nordisk land som også beregner framtidig trygdetid i sin pensjonsberegning. Dette kan være aktuelt ved beregning av svenske og islandske grunnpensjoner.

Artikkel 9 skal ikke anvendes når

• norsk pensjon blir beregnet pro rata etter EØS-reglene,

eller

• det andre landets pensjon er beregnet pro rata etter EØS-reglene.

I en pro rata beregnet grunnpensjon er den framtidige trygdetiden allerede avkortet, og vi kan da ikke foreta enda en avkortning.

3.2.3 Avkortning av framtidig trygdetid etter artikkel 9

Avkortningen skal gjøres slik:

Avkortet framtidig trygdetid = Framtidig trygdetid x norsk faktisk trygdetid/samlet faktisk trygdetid i de nordiske land som beregner framtidig trygdetid (maks. 40 år).

Denne avkortede framtidige trygdetiden legges sammen med den faktiske norske trygdetiden. Summen utgjør trygdetid for beregning av den norske grunnpensjonen.

Den framtidige trygdetiden som er utgangspunktet for avkortningen ved beregningen av gjenlevendepensjon beregnes etter reglene i folketrygdloven § 3-7, jf. § 12-12 tredje ledd. Dersom vedkommende har hatt mer enn 1/5 av opptjeningstiden utenfor Norge uten å være medlem i trygden, skal den framtidige trygdetiden reduseres. Denne reduserte framtidige trygdetiden skal deretter avkortes etter nordisk konvensjon artikkel 9.

3.2.4 Når skal artikkel 9 anvendes for framtidige poengår

Artikkel 9 anvendes når

• folketrygdlovens vilkår om forutgående medlemskap er oppfylt uten sammenlegging med trygdetid i andre nordiske land eller i andre EØS-land,

og

• folketrygdens vilkår for rett til framtidige poengår er oppfylt, jf. folketrygdloven § 3-23,

og

• det også blir gitt tilsvarende pensjon etter nasjonale regler fra et annet nordisk land som også beregner framtidige poengår i sin tilleggspensjonsberegning. Dette kan være aktuelt ved beregning av finske og islandske tilleggspensjoner.

Artikkel 9 skal ikke anvendes når

• norsk pensjon blir beregnet pro rata etter EØS-reglene,

eller

• det andre landets pensjon er beregnet pro rata etter EØS-reglene.

I en pro rata beregnet tilleggspensjon er de framtidige poengårene allerede avkortet, og vi kan da ikke foreta enda en avkortning.

3.2.5 Avkortning av framtidige poengår etter artikkel 9

Avkortningen skal gjøres slik:

Framtidige poengår x norske faktiske poengår/ samlet antall faktiske poengår i de nordiske land som beregner framtidige poengår (maks. 40)

Dette avkortede antall framtidige poengår legges sammen med faktiske norske poengår. Summen utgjør samlet antall poengår for beregning av den norske tilleggspensjonen.

De framtidige poengårene når en gjenlevendepensjon er utgangspunktet for avkortningen beregnes etter reglene i folketrygdloven, jf. § 3-23 første ledd, jf. § 3-7 og § 12-12.

Sluttpoengtallet beregnes etter folketrygdlovens regler før reduksjonen etter artikkel 9.

Eksempel med opptjening i Finland, Danmark og Norge:

B er født 31.8.1976 og dør i Norge 1.9.2015. Vilkåret om tre års forutgående medlemskap i folketrygloven § 17-3 er oppfylt.

B har følgende faktiske poengår:

Finland:	10 år
Danmark:	3 år
Norge:	5 år
Til sammen	18 år

Både Norge og Finland skal beregne tilleggspensjon med framtidige poengår. Danmark beregner ikke framtidige år.

Vi forutsetter at faktisk trygdetid i Norge er 5 år = 60 mnd. Opptjeningstiden er fra og med måneden etter fylte 16 år til og med måneden før dødsfallstidspunktet er 276 måneder = 23 år. 4/5 av opptjeningstiden = 220,8 mnd. Framtidig trygdetid blir redusert: 480-220,8 = 259,2 = 21,6 år.

Framtidige poengår: = 22 år.

Summen av poengårene i Norge og Finland er 15 år.

Avkortning av framtidige poengår etter artikkel 9:

22 år x 5/15 = 7,33 år = 7 år.

Samlet antall poengår for beregning av tilleggspensjon etter avdøde fra Norge blir da faktiske norske poengår 5 år + avkortet antall framtidige poengår 7 år = 12 poengår. Uten avkortning etter artikkel 9 ville samlet antall poengår blitt 27 år. Avkortningen etter artikkel 9 skal hindre dobbeltytelser for den framtidige delen av tilleggspensjonen.

3.3 Overgangsbestemmelser

3.3.1 Grunnpensjonsrett opptjent før 1994

I nordisk konvensjon artikkel 11 nr. 2 er det bestemt at grunnpensjon for perioder før 1994 da en person har bodd i ett nordisk land (dvs. hatt opptjening av grunnpensjon basert bare på bosetting) og samtidig har arbeidet (dvs. opptjent tilleggspensjon) i et annet nordisk land, skal gis bare fra arbeidslandet. Dersom det var mer enn ett arbeidsland i den aktuelle perioden, skal grunnpensjon anses opptjent bare i det av arbeidslandene som også var bostedsland. Se nærmere om denne overgangsbestemmelsen i rundskriv under Hovednr. 41 – kapittel 19 og 26.

3.3.2 Omregning av løpende pensjoner

Omregning av løpende ytelser kan være aktuelt for nordiske statsborgere som har pensjon med virkningstidspunkt før 1. januar 1994 og opptjening (arbeid eller botid) i et annet nordisk land. Etter den gamle nordiske konvensjonen som gjaldt fram til 1. januar 1994, ble grunnpensjon gitt bare fra bostedslandet og ble beregnet etter samlet nordisk trygdetid. En slik pensjonist kan søke omregning av pensjonen og få pensjon etter opptjening i hvert av de nordiske land der han eller hun har bodd eller arbeidet. Pensjonen skal da beregnes etter reglene i forordning 883/2004. Etter konvensjonen artikkel 18 nr. 1 skal omregningen ikke føre til reduksjon av løpende ytelser. Pensjonen skal derfor ikke omregnes dersom dette ikke lønner seg for pensjonisten. Se rundskriv under Hovednr. 41 – kapittel 19 og 26.

3.3.3 Omregning og regulering av garantitillegg etter artikkel 27 nr. 4 i den nordiske konvensjonen av 15. juni 1992

Etter den nordiske konvensjonen av 15. juni 1992 som gjaldt fra 1. januar 1994 fram til 1. september 2004, kunne det gis et garantitillegg fra bostedslandet etter omregning av grunnpensjonen. Garantitillegg ble gitt dersom summen av grunnpensjonene fra hvert enkelt land etter omregning ble lavere enn den grunnpensjonen personen hadde mottatt fra bostedslandet. Det utbetales fortsatt noen slike garantitillegg til alderspensjon og uføretrygd. Garantitilleggene skal omregnes og reguleres hvert år pr. 1. januar. Se nærmere om dette i rundskriv under Hovednr. 41 kapittel 26.