Rundskriv
Hovednr. 40 - Kapittel8 - Sykepenger
Utarbeidet av Rikstrygdeverket Sykepenge- og attføringskontoret 15.02.01
Sist endret 19.01.2004, jf overskriftene:
8.6 Sammenlegging av tid for rett til ytelser/I forhold til folketrygdloven kapittel 8 er sammenlegging av tid aktuelt i følgende tilfeller:
8.9.1 Folketrygdloven § 8-47 og tilfeller hvor medlemmet er i arbeid, men ikke fyller vilkåret i § 8-2 om fire ukers opptjeningstid
8.9.2 Sesongarbeidere
8.1 - Innledning
8.1.1 - Generelt
Etter forordning 1408/71 kan folketrygden yte sykepenger til en person som arbeider i Norge mens vedkommende er bosatt og oppholder seg i et annet EØS-land. Ytelsen fastsettes på grunnlag av lovgivningen i det land vedkommende arbeider, det kompetente land. Det er bare noen få bestemmelser i vårt regelverk som må fravikes for å tilfredsstille forordningens bestemmelser. Den viktigste er at trygden i noen tilfeller må eksportere sykepenger til utlandet. Omvendt omfattes personer som arbeider i et annet EØS-land, men som er bosatt i Norge, av trygdeordningen i det landet de arbeider, og opparbeider rettigheter og plikter på lik linje med dette landets borgere.
8.1.2 - Norden
Samtlige nordiske land er medlemmer av EU eller EØS. Nordiske statsborgere omfattes derfor av EF-forordningene på samme måte som statsborgerne i de øvrige EØS-land. Se for øvrig de særlige dokumentasjonsregler i medhold av Nordisk konvensjon om trygd i rundskrivets punkt 8.1.4 om blanketter.
8.1.3 - Hvem foretar utbetaling fra Norge
I de tilfeller da Norge som kompetent land utbetaler sykepenger til en person som er bosatt og oppholder seg i et annet EØS-land, skal utbetalingen foretas av Folketrygdkontoret for utenlandssaker.
Hvis Norge er kompetent land og personen som er bosatt i et annet land oppholder seg i Norge i sykmeldingsperioden, skal det lokale trygdekontoret på oppholdsstedet håndtere saken.
8.1.4 - Blanketter
Følgende blanketter i E-100-serien er aktuelle på sykepengeområdet:
E 001 |
Generell forespørselsblankett |
E 104 |
Attest om sammenlegging av trygde -, arbeids - eller botidsperioder” |
E 105 |
“Attest om arbeidstakerens eller den selvstendig næringsdrivendes familiemedlemmer som skal tas i betraktning ved beregning av kontantytelser ved arbeidsuførhet” |
E 115 |
“Krav om kontantytelser på grunn av arbeidsuførhet”
|
E 116 |
“Legeerklæring vedrørende arbeidsuførhet. (Sykdom, svangerskap og fødsel, yrkesskade, yrkessykdom.)”
|
E 117 |
“Tilståelse av kontantytelser ved svangerskap og fødsel og arbeidsuførhet”
|
E 118 |
“Melding om at arbeidsuførhet ikke er anerkjent eller er opphørt”
|
E 119 |
“Attest for rett til ytelser ved sykdom, svangerskap eller fødsel for arbeidsløse og deres familiemedlemmer” |
Innen Norden er man blitt enige om å begrense bruken av E-blanketter i forbindelse med gjennomføringsforordningen. For nordiske statsborgere og innen Norden kan det i stedet benyttes nasjonale dokumentasjonsrutiner, dvs. blanketter og erklæringer på visse begrensede områder. På sykepengeområdet gjelder dette blankettene E 115, E 116, E 117 og E 118.
Det er også utarbeidet tilsvarende N-blanketter i 100-serien. Disse skal benyttes ved gjennomføringen av den nye nordiske konvensjon for personer som ikke omfattes av forordning 1408/71, men som er bosatt i Norden (f.eks. ikke nordiske statsborgere, ikke arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende eller arbeidsløse). Også for denne personkrets er man blitt enige om at det innen Norden i stedet kan benyttes nasjonale dokumentasjonsrutiner, dvs. blanketter og erklæringer på visse begrensede områder. På sykepengeområdet gjelder dette blankettene N 115, N 116, N 117 og N 118.
Blankettene i E 100-serien skal finnes hos kompetent institusjon i alle EØS-land.
Blankettene i N 100-serien foreligger i trygdekontorene.
Vi kommer nærmere inn på bruk av blanketter i punkt 8.3.1, under omtalen av artikkel 18 i forordning 574/72.
8.2 - Sykepenger under opphold i det kompetente land
8.2.1 - Arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende
Artikkel 21 i forordning 1408/71.
Arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som omfattes av forordningen har under opphold i det land der de arbeider rett til sykepenger etter det kompetente lands lovgivning. Dette gjelder også ved flytting til kompetent stat. Retten til sykepenger tilsvarer den rett de som er bosatt i staten har.
Det vil f.eks. si at en svensk statsborger som tar arbeid i Norge, har rett til sykepenger etter folketrygdloven under opphold i Norge - og omvendt: at en norsk statsborger som tar arbeid i Sverige har rett til sykepenger etter svensk lovgivning under opphold i Sverige.
Når Norge er kompetent land, kommer vi altså til det samme resultat som ved anvendelse av folketrygdlovens regler om sykepenger, idet folketrygdlovens kapittel 8 omfatter alle som arbeider i Norge.
Artikkel 21 har ingen egen gjennomføringsbestemmelse.
8.2.2 - Grensearbeidere
Artikkel 20 og artikkel 1 bokstav b) i forordning 1408/71 og artikkel 9 i forordning 574/72.
Også en grensearbeider kan oppnå ytelser utbetalt i det kompetente land. Det sondres altså ikke mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende på den ene siden (artikkel 21 (1408/71)) og grensearbeidere på den annen side, når det gjelder rett til å motta ytelser i det kompetente land.
Grensearbeider er definert i artikkel 1 bokstav b (1408/71).
Artikkel 20 (1408/71) har ingen egen gjennomføringsbestemmelse når det gjelder kontantytelser, se artikkel 19 (574/72).
8.3 - Sykepenger i utlandet
Folketrygdloven § 8-9 .
Etter folketrygdloven § 8-9 ytes det som hovedregel ikke sykepenger utenfor riket. Etter bestemmelsen kan gjøres det unntak for det tidsrom et medlem er innlagt i helseinstitusjon i utlandet for trygdens regning. Det kan også gjøres unntak for en begrenset periode, etter søknad fra medlemmet, jf. § 8-9 tredje ledd. I hvilke tilfeller dette kan være aktuelt går fram av rundskriv til kapittel 8. artikkel 19 og 22 (1408/71) gir viktige unntak fra hovedregelen i folketrygdloven § 8-9.
8.3.1 - Sykepenger ved sykdom som inntreffer under opphold i bostedslandet
Artikkel 19 i forordning 1408/71 og artikkel 18 i forordning 574/72.
Artikkel 19 (1408/71)
Etter denne bestemmelsen har en EØS-borger, bosatt i et annet EØS-land enn der vedkommende arbeider og er medlem, rett til sykepenger mv. fra det kompetente land utbetalt i bostedslandet dersom vedkommende blir syk under opphold der. Sykepengene ytes etter det kompetente lands lovgivning.
En dansk statsborger som arbeider i Norge (uten å ha flyttet hit), vil således ha rett til sykepenger fra folketrygden utbetalt i Danmark dersom vedkommende blir syk under opphold der og vil fortsette å oppholde seg der i sykmeldingsperioden.
Etter artikkel 19 nr. 1 bokstav b) (1408/71) kan institusjonen i bostedslandet inngå avtale med den kompetente institusjon om å betale ytelsen på vegne av den kompetente institusjon. Slik kan den sykmeldte få sykepengene forskuttert fra institusjonen i bostedslandet, som vil kreve beløpet refundert fra den kompetente institusjonen. For Norges vedkommende er det ikke aktuelt å inngå slike forskutteringsavtaler på sykepengeområdet.
Artikkel 18 (574/72)
Artikkel 18 (574/72) gir anvisning på saksrutinene for ytelser etter forannevnte artikkel 19 (1408/71).
Saksrutiner ved sykmelding
I henhold til artikkel 18 nr. 1 og 2 må en EØS-borger som arbeider i Norge mens vedkommende er bosatt i et annet EØS-land, gi beskjed til institusjonen i bostedslandet innen tre dager, dersom han eller hun blir syk under opphold i bostedslandet.
Tilsvarende gjelder en person bosatt i Norge, som arbeider i et annet EØS-land, når vedkommende blir syk under opphold hjemme i Norge. Rett institusjon i Norge er i dette tilfellet trygdekontoret på bostedet.
Dersom det er fastsatt i det kompetente lands lovgivning eller i bostedslandets lovgivning, må medlemmet framlegge legeerklæring fra sin behandlende lege (i bostedslandet) på blankett E 116. Trygden kan derfor kreve legeerklæring i henhold til bestemmelsene i folketrygdloven § 8-7 fra EØS-borgere som arbeider i Norge, når de blir syke i bostedslandet.
Etter artikkel 18 nr. 3 skal institusjonen i bostedslandet sørge for at medlemmet straks blir undersøkt av lege slik at arbeidsuførheten kan konstateres, dersom behandlende lege i bostedslandet ikke har utstedt legeerklæring.
Institusjonen i bostedslandet skal oversende legeerklæringen (blankett E 116) til den kompetente institusjon innen tre dager etter at legeundersøkelsen har funnet sted. Legeerklæringen sendes samtidig som institusjonen i bostedslandet framsetter krav om sykepenger på vegne av medlemmet på blankett E 115 overfor den kompetente institusjon. På grunnlag av disse to blankettene avgjør den kompetente institusjon om vilkårene for sykepenger er oppfylt. Ved vedtak om tilståelse av ytelse, utsteder den kompetente institusjon blankett E 117. Ved avslag benyttes blankett E 118 i tillegg, som angir grunnlaget for avslaget. Når medlemmet blir arbeidsfør igjen, er det den kompetente institusjon som treffer vedtak om opphør av sykepenger. Når kompetent institusjon treffer vedtaket skal den underrette institusjonen på bostedet med kopi av vedtaket. Her benyttes også blankett E 118.
I de tilfeller da Norge er kompetent land skal institusjon i bostedslandet sende blankettene til Folketrygdkontoret for utenlandssaker. Finner Folketrygdkontoret at blankettene er korrekt utfylt og vilkårene for rett til sykepenger fra folketrygden er oppfylt, treffer det vedtak om utbetaling av sykepenger til bostedslandet.
Dersom et annet EØS-land er kompetent land, må trygdekontoret på bostedet i Norge være behjelpelig med å innhente opplysninger på blankett E 115 og E 116 og sende dem til den kompetente institusjon i utlandet. Har vedkommende allerede framvist blankett E 106, vil den kompetente institusjon framgå av denne blanketten. Dersom trygdekontoret ikke er kjent med hvem som er kompetent institusjon eller adressen dit, kan det innhente opplysninger fra Rikstrygdeverket eller Folketrygdkontoret for utenlandssaker.
Hvilke krav må den kompetente institusjon i Norge stille til sykmeldingen?
Norge kan ikke uten videre akseptere alle sykmeldinger som kommer fra andre EØS-land. Det må være et krav at legeerklæringen E 116 er fullstendig utfylt og gir tilstrekkelige opplysninger til å kunne treffe vedtak. Den må inneholde en diagnose som godtas som sykmeldingsgrunn i folketrygden, samt opplysninger om forventet varighet av arbeidsuførheten, jf. artikkel 18 nr. 3 (574/72). Som kompetent institusjon må Folketrygdkontoret kunne sende tilbake en mangelfullt utfylt legeerklæring dersom den ikke gir et godt nok vurderingsgrunnlag, eller eventuelt innhente tilleggsopplysninger.
Oppfølging og kontroll av sykmeldte
Etter artikkel 18 nr. 4 er det institusjonen i bostedslandet som medisinsk og administrativt skal fungere som kontrollinstans. Nevnte institusjon er forpliktet til å følge opp medlemmet som om vedkommende var omfattet av lovgivningen i bostedslandet.
Selv om institusjonen i bostedslandet har ansvaret for oppfølging, må Norge kunne foreta den samme oppfølging som for personer som oppholder seg i Norge i den utstrekning oppfølging er et vilkår for fortsatt sykepengerett, bl.a. med særskilt vurdering etter åtte uker og etter 12 uker, jf. folketrygdloven § 8-7 tredje og femte ledd (Sykmeldingsattest II og 12-ukers vedtak). Etter artikkel 19 (1408/71) har vedkommende bare rett til sykepenger etter folketrygdlovens regler.
I medhold av artikkel 18 nr. 5 kan dessuten den kompetente institusjon når som helst kreve at den sykmeldte blir undersøkt av en lege den selv utpeker. Det kan f.eks. være en lege tilknyttet institusjonen i bostedslandet eller en uavhengig lege.
I henhold til artikkel 18 nr. 4 (574/72) er norske trygdemyndigheter pålagt oppfølging av en person som er bosatt her, men som er medlem og arbeider i et annet EØS-land, dersom vedkommende oppholder seg i Norge i en sykmeldingsperiode. Den sykmeldte skal følges opp på samme måte som vår lovgivning krever det overfor personer som er medlem og bosatt i Norge.
Kravblankett for sykepenger
Kravblankett for sykepenger (ID) skal som hovedregel leveres trygdekontoret hver 14. dag. Det kan bli vanskeligere å kreve en tilsvarende legeerklæring like ofte fra utlandet. Dersom Folketrygdkontoret for utenlandssaker som kompetent institusjon og i samråd med trygdekontoret finner det betryggende ut fra sitt kjennskap til medlemmet og den aktuelle diagnosen, kan det etter skjønn godtas en lengre periode, f.eks. hver fjerde uke.
8.3.2 - Sykepenger under opphold i eller flytting til et annet EØS-land
Artikkel 22 i forordning 1408/71 og artikkel 24 i forordning 574/72.
Artikkel 22 (1408/71)
Artikkel 22 omfatter EØS-borgere som fyller vilkårene for rett til sykepenger mv. etter det kompetente lands lovgivning når de blir syke. De har rett til sykepenger mv. fra det kompetente land etter dennes lovgivning under opphold i andre EØS-land i følgende tilfeller:
|
a) |
dersom de har behov for øyeblikkelig ytelse under opphold i et annet EØS-land, eller |
|
b) |
dersom de har fått tillatelse av den kompetente institusjon til å reise tilbake til bostedslandet eller til å flytte til et annet EØS-land, eller |
|
c) |
har fått tillatelse av den kompetente institusjon til å reise til et annet EØS-land for å få hensiktsmessig behandling. |
Til bokstav a
[Endret 12/01.]
Retten etter bokstav a er uavhengig av årsaken til oppholdet i utlandet. Forordningen utelukker anvendelse av nasjonal e lovbestemmelser som inneholder strengere regler i tilsvarende tilfeller. Bestemmelsen får betydning for en person som er medlem i folketrygden og statsborger i et EØS-land, som er på feriereise eller annet midlertidig opphold i ett av avtalelandene og blir syk i løpet av oppholdet. Vedkommende vil i slike tilfeller ha rett til sykepenger hvis vilkårene for øvrig er oppfylt. Retten til sykepenger gjelder generelt og er ikke avhengig av at vedkommende for eksempel er innlagt i sykehus.
Når det gjelder krav til dokumentasjon av arbeidsuførheten og den administrative saksbehandlingen for øvrig, vises det til Rådsforordning (EØF)574/72 artikkel 24, jf artikkel 18.
Etter artikkel 22 bokstav a kan sykepengene utbetales til utlandet. Det er ikke nødvendig å vente med å få utbetaling til den sykmeldte kommer hjem, slik som praksis har vært i dispensasjonstilfellene etter folketrygdloven.
Til bokstav b
[Endret 12/01.]
Når det gjelder begrepet ”bostedsland” vises til kommentarene til punkt 1.2.4 Artikkel 1 bokstav h ”Bosted”. Her fremgår at man i forbindelse med koordineringsreglene i visse tilfeller må foreta en bredere konkret vurdering i forhold til bostedsbegrepet, som i prinsippet ikke er bundet av nasjonal praksis . Det samme prinsippet må legges til grunn når det gjelder rett til utbetaling av sykepenger.
I forhold til bostedsbegrepet skal således følgende praksis legges til grunn:
Når en arbeidstaker etter nasjonal praksis er vurdert som bosatt i Norge, men har ektefelle og/eller barn eller nære pårørende som han har jevnlig kontakt med i ”hjemlandet”, må vedkommende også kunne få utbetalt sykepenger når han eller hun oppholder seg der. Dette vil være i tråd med den frie bevegelighet for arbeidstakere innenfor EØS-området.
Retten etter bokstav b forutsetter at det blir gitt særskilt tillatelse. Også personer, bosatt i Norge og medlem i folketrygden, kan i medhold av denne bestemmelsen søke om tillatelse til å få utbetalt sykepenger dersom de flytter til et annet EØS-land.
Tillatelse etter bokstav b kan etter artikkel 22 nr. 2 første ledd bare nektes dersom reisen kan forverre vedkommendes helsetilstand eller vanskeliggjøre den medisinske behandling. Mangelfulle kontrollmuligheter kan ikke gi grunnlag for avslag.
I Norge framsettes søknad om slik tillatelse for det lokale trygdekontor og avgjøres av Folketrygdkontoret for utenlandssaker. Det er ikke utarbeidet noen blankett til dette formål. Sykepenger etter bokstav b utbetales av Folketrygdkontoret for utenlandssaker. Tilflyttingslandet må gjøres oppmerksom på at vedkommende person mottar ytelser fra folketrygden.
Til bokstav c
I disse tilfeller, da det er gitt tillatelse til å reise til et annet EØS-land for å få hensiktsmessig medisinsk behandling, yter trygden sykepenger i henhold til folketrygdloven § 8-9 andre ledd. Bestemmelsen vil derfor neppe være aktuell i tilfeller da Norge er kompetent land.
Artikkel 24 (574/72)
Etter artikkel 24 (574/72) må man, for å få sykepenger etter artikkel 22 (1408/71) under opphold i et annet EØS-land, gå fram på samme måte som for artikkel 19 (1408/71), altså slik det framgår av den foran omtalte artikkel 18 (574/72).
Det er imidlertid ikke alle bestemmelsene i artikkel 18 som er relevante, iallfall ikke når sykmeldingstilfellet starter i det kompetente land. I det tilfellet følger saken de nasjonale regler helt til det blir spørsmål om å få reise til bostedslandet eller flytte til et annet EØS-land etter artikkel 22 nr. 1 bokstav b (1408/71), eventuelt også etter artikkel 22 nr. 1 bokstav c (1408/71) dersom vedkommende allerede er sykmeldt når det søkes om behandling i et annet EØS-land. Først etter at reisen eller flyttingen er gjennomført på lovlig vis, er det bostedslandets ansvar å følge opp tilfellet, jf. artikkel 18 nr. 4 (574/72), selv om norsk trygdemyndighet når som helst kan kreve de opplysninger den trenger etter folketrygdloven og etter artikkel 18 nr. 5 (574/72).
8.4 - Beregning av sykepenger
Folketrygdloven kapittel 8 og artikkel 19 og 23 i forordning 1408/71.
Etter artikkel 19 nr. 1 bokstav b skal sykepenger ytes av det kompetente land etter dette lands lovgivning.
Ved fastsetting av sykepengegrunnlaget for arbeidstakere er hovedregelen, etter folketrygdloven § 8-28 , at den gjennomsnittlige arbeidsinntekten pr. uke skal legges til grunn. Denne inntekten skal som kjent, etter nærmere regler, sammenlignes med gjennomsnittsinntekten de tre siste år. Også for selvstendig næringsdrivende er det gjennomsnittsinntekten de tre siste år som er utgangspunktet for fastsettingen av sykepengegrunnlaget, jf. § 8-35 .
Her kommer imidlertid en spesialregel i forordning 1408/71 inn. Det gjelder artikkel 23 nr. 1, som avskjærer en sammenligning med tidligere inntekt dersom den ikke er opptjent i det kompetente land. Av artikkel 23 nr. 1 framgår at i land der sykepengegrunnlaget fastsettes på grunnlag av gjennomsnittsinntekt, skal gjennomsnittsinntekten alene fastsettes på grunnlag av faktiske inntekter opptjent i det kompetente land.
Personer fra andre EØS-land som arbeider i Norge, men som ikke har opparbeidet pensjonspoeng her, kan således ikke få lagt til grunn gjennomsnittet av inntekter opptjent tidligere år i andre EØS-land.
8.5 - Forsikring for tilleggssykepenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere
Etter folketrygdloven § 8-36 og § 8-39 foreligger det en rett for selvstendig næringsdrivende og frilansere til å tegne forsikring for tilleggsykepenger. Når disse gruppene er bosatt i et annet land, men driver sin virksomhet i Norge skal forsikringen tegnes gjennom Folketrygdkontoret for utenlandssaker.
Dette betyr at en som flytter fra Norge, men fortsatt driver næring her må få overført forsikringsordningen til Folketrygdkontoret for utenlandssaker (FFU).
8.6 - Sammenlegging av tid for rett til ytelser
Artikkel 18 nr. 1 i forordning 1408/71
og artikkel 15 og 16 i forordning 574/72.
Artikkel 18 (1408/71)
Etter artikkel 18 nr. 1 skal medlemstid, tid i inntektsgivende arbeid eller botid, opptjent i et annet EØS-land, legges til grunn som om den var opptjent i det kompetente land, dersom det kompetente lands lovgivning krever slik tid for rett til ytelser.
I forhold til folketrygdloven kapittel 8 er sammenlegging av tid aktuelt i følgende tilfeller:
[Endret 1/04]
§ 8-2 : - Fire ukers opptjeningstid for å få rett til sykepenger
§ 8-12 : - Ny opptjeningstid på 26 uker for ny sykepengerett
§ 8-47 : - En måned siden siste arbeid
Artikkel 15 (574/72)
Bestemmelsen om hvordan slik sammenlegging gjennomføres står i artikkel 15. De viktigste reglene om sammenlegging av tidsrom er følgende:
|
a) |
medlemstid, arbeidsperioder eller botid som skal legges sammen, må ikke helt eller delvis falle sammen i tid. |
|
b) |
Tidsrom da man er obligatorisk medlem skal regnes med framfor tidsrom da man er frivillig medlem dersom disse tidsrommene er sammenfallende i tid. |
|
c) |
Dersom medlemstid, arbeidsperioder eller botid er uttrykt i ulike tidsenheter i de ulike EØS-land, er det fastsatt egne omregningsregler som kan benyttes for å få en lik tidsenhet. |
Artikkel 16 (574/72)
Av artikkel 16 framgår at medlemmet, for å få lagt medlemstid, arbeidsperioder eller botid tilbakelagt i et annet EØS-land til grunn ved krav om sykepenger, må framlegge en attest (blankett E 104) overfor den kompetente institusjon som bekrefter slik tid, som er opptjent etter den lovgivning vedkommende sist var omfattet av. Det samme gjelder tidsrom som tidligere er tilbakelagt etter ethvert EØS-lands lovgivning.
I utgangspunktet skal medlemmet selv framlegge en slik attest. Kan medlemmet av en eller annen grunn ikke framskaffe en slik attest, påhviler det den kompetente institusjon å framskaffe den, ved å henvende seg til institusjonen i det eller de EØS-land vedkommende sist var tilknyttet.
Fordi slike opplysninger som regel vil være til gunst for medlemmet, vil det antagelig bare i helt spesielle tilfeller være nødvendig at trygdemyndighetene innhenter opplysningene.
To situasjoner kan foreligge:
|
1. |
Norge er kompetent land Gjelder det grunnlag for sykepenger utbetalt i Norge og medlemmet ikke selv framskaffer blankett E 104, må det lokale trygdekontor eventuelt innhente blanketten fra trygdeinstitusjonen i det EØS-land hvis lovgivning vedkommende sist var omfattet av, eventuelt gjennom Folketrygdkontoret for utenlandssaker dersom adressen til trygdeinstitusjonen ikke er kjent. Skal sykepengene utbetales til et annet EØS-land og medlemmet ikke selv framskaffer blankett E 104, må Folketrygdkontoret for utenlandssaker innhente blanketten fra trygdeinstitusjonen i det EØS-land hvis lovgivning vedkommende sist var omfattet av. |
|
2. |
Norge er bosteds- eller oppholdsland Når det gjelder nordmenn som arbeider i et annet EØS-land, kan vedkommende selv eller den kompetente institusjon i utlandet innhente blanketten fra det lokale trygdekontor, eventuelt gjennom Rikstrygdeverket eller Folketrygdkontoret for utenlandssaker dersom adressen til det lokale trygdekontor ikke er kjent. |
Dersom blankett E 104 ikke skulle være tilgjengelig, må rette trygdemyndighet gi tilsvarende opplysninger i en egen skriftlig attest på medlemstid etter mønster av blankett E 104 . Den kompetente institusjon kan ikke avslå å legge tidligere medlemstid, arbeidsperioder eller botid fra et annet EØS-land til grunn selv om blankett E 104 ikke er framlagt.
8.7 - Sammenlegging av tidligere forbruk av sykepenger
Folketrygdloven § 8-12 , artikkel 35 nr. 4 i forordning 1408/71 og artikkel 33 i forordning 574/72.
Artikkel 35 nr. 4 (1408/71)
Etter folketrygdloven § 8-12 yter folketrygden bare sykepenger i til sammen 248/260 dager. Sykepenger som allerede er utbetalt fra et annet EØS-land, før vedkommende begynte å arbeide i Norge, kan etter artikkel 35 nr. 4 telle med blant disse, hvis det er samme tilfelle av sykdom.
Hva som kan være samme tilfelle av sykdom må bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det må blant annet tas hensyn til diagnose samt hvor lang tid det er gått mellom de to sykmeldingstilfellene.
Eksempel 1
En svensk statsborger har vært sykmeldt i Sverige på grunn av benbrudd. Han blir friskmeldt, får arbeid og flytter til Norge. Når han har vært i arbeid i to uker brekker han på nytt benet. Det er her samme diagnose, men allikevel ikke samme tilfelle av sykdom.
Eksempel 2
Artikkel 35 nr. 4 i forordning 1408/71 og artikkel 33 i forordning 574/72.
En svensk statsborger har vært sykmeldt med diagnosen skuldertendinitt i tre måneder i Sverige, han blir friskmeldt, hvoretter han umiddelbart begynner å arbeide i Norge. Hvis han etter å ha arbeidet i to uker i Norge blir sykmeldt med samme diagnose, vil dette regnes som samme tilfelle av sykdom.
Eksempel 3
Som i eksemplet ovenfor har en svensk statsborger vært sykmeldt med diagnosen skuldertendinitt i tre måneder i Sverige, han blir friskmeldt, hvoretter han umiddelbart begynner å arbeide i Norge. Når han har vært i arbeid i to uker, blir han sykmeldt på grunn av lungebetennelse. Det er i dette tilfellet en vesensforskjell på diagnosene, og ikke samme tilfelle av sykdom.
Eksempel 4
Som i eksempel 2, men i dette tilfellet går det tre måneder før han blir sykmeldt på nytt med diagnosen skuldertendinitt. Dette er samme diagnose, men er det samme tilfelle av sykdom, når det har gått tre måneder siden forrige gang han var sykmeldt?
I et slikt tilfelle må trygdekontoret ikke bare se på lengden av perioden mellom de to sykmeldingstilfellene, men på det totale bildet. De medisinske opplysningene må få avgjørende betydning. Hvis trygdekontoret er i tvil om det er samme tilfelle av sykdom, skal de ved vurderingen legge avgjørende vekt på den løsningen hvor resultatet vil bli mest i samsvar med folketrygdloven § 8-12 .
Artikkel 33 (574/72)
I henhold til artikkel 33 kan den institusjon som skal betale ytelsen kreve opplysninger fra et annet EØS-land om for hvilke tidsrom sistnevnte institusjon har utbetalt ytelse for det samme sykmeldingstilfellet. Det foreligger imidlertid ingen egen blankett.
Når det gjelder sykepenger fra folketrygden, må trygdekontoret i hvert enkelt tilfelle vurdere om det er grunn til å innhente opplysninger om tidligere utbetalingsperioder i utlandet.
8.8 - Sykepenger til arbeidsløse
Folketrygdloven § 8-49 , artikkel 25 i forordning 1408/71 og artikkel 26 i forordning 574/72.
En EØS-borger kan motta dagpenger under arbeidsløshet fra det kompetente land under opphold i et annet EØS-land, når oppholdet er godkjent av arbeidskontoret i det kompetente land, jf. artikkel 69 flg. (1408/71). Etter artikkel 25 (1408/71) har vedkommende person rett til sykepenger utbetalt fra det kompetente land, ved sykdom som inntreffer under opphold som arbeidssøker i et annet EØS-land. En person som mottar dagpenger under arbeidsløshet fra folketrygden mens vedkommende søker arbeid i et annet EØS-land, har således også rett til å få sykepenger fra folketrygden utbetalt i oppholdslandet, ved arbeidsuførhet som inntrer under opphold godkjent av arbeidskontoret i Norge.
Ved arbeidssøking i andre EØS-land enn det kompetente land benyttes blankettene i E-300-serien. Arbeidskontorene har ansvar for utfylling av disse blankettene.
Etter artikkel 25 kan det inngås avtale mellom den kompetente institusjon og institusjonen i det land vedkommende søker arbeid om å betale ytelsen på vegne av den kompetente institusjon. For Norges vedkommende er det imidlertid ikke aktuelt å inngå slike forskutteringsavtaler på sykepengeområdet. Oppfølgingen av sykmeldte arbeidsløse følger de rutiner som er omtalt ovenfor under artikkel 18 (574/72).
8.9 - Sykepenger i inaktive tidsrom
Folketrygdloven § 8-47 og artikkel 18 nr. 1 i forordning 1408/71.
8.9.1 - Folketrygdloven § 8-47 og tilfeller hvor medlemmet er i arbeid, men ikke fyller vilkåret i § 8-2 om fire ukers opptjeningstid
[Endret 1/04]
En EØS-borger som faktisk har begynt å arbeide i Norge og blir syk uten å fylle vilkåret om fire ukers opptjeningstid i folketrygdloven § 8-2 , kan ved hjelp av sammenleggingsbestemmelsen i artikkel 18 nr. 1 (1408/71) ha rett til sykepenger fra folketrygden som arbeidstaker fra første fraværsdag etter § 8-2, dersom vedkommende har vært medlem med rett til sykepenger i et annet EØS-land umiddelbart før han eller hun tiltrådte arbeidet i Norge. Det samme gjelder selvstendig næringsdrivende som har tegnet forsikring for sykepenger fra første dag, minst fire uker før sykmeldingstidspunktet. Dersom vedkommende ikke har vært medlem med rett til sykepenger umiddelbart før han eller hun begynte å arbeide i Norge, kan det foreligge rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-47 . Det er et vilkår at medlemmet kan godtgjøre inntektstap på vanlig måte og at han har et sykepengegrunnlag som minst tilsvarer grunnbeløpet. Vedkommende må dokumentere at det er gått mindre enn en måned siden han eller hun sist var i arbeid i et annet EØS-land ved hjelp av blankett E 104, se omtalen av rutinene for sammenlegging av tid i avsnitt 8.6.
8.9.2 — Sesongarbeidere
[Endret 1/04]
Artikkel 18 nr. 2 i forordning 1408/71 og artikkel 108 i forordning 574/72.
Artikkel 18 nr. 2 (1408/71) gir en spesialregel for sesongarbeidere. Se definisjonen av “sesongarbeider” i artikkel 1 bokstav c (1408/71), som er relativt snever.
Krever det kompetente lands lovgivning at det ikke er gått lengre enn en viss tid for at tidligere tidsrom kan legges til grunn, kan denne tiden i henhold til artikkel 18 nr. 2 (1408/71), ikke være kortere enn fire måneder. artikkel 18 nr. 2 får betydning for folketrygdloven § 8-47 , som krever at det ikke er gått mer enn en måned siden siste arbeid. En sesongarbeider fra et annet EØS-land som tar arbeid i Norge og blir syk før vedkommende har vært i arbeid i fire uker , har således rett til sykepenger fra folketrygden dersom det ikke er gått mer enn fire måneder siden vedkommende sist var i arbeid et annet EØS-land.
Artikkel 108 (574/72) gir regler om at status som sesongarbeider må bekreftes ved å framlegge arbeidskontrakt.
8.10 - Sykepenger ved yrkesskade
8.10.1 - Sykepenger ved yrkesskade under opphold i det kompetente land
Artikkel 54 og 53 i forordning 1408/71.
Arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende
Artikkel 54.
En person som har vært utsatt for en yrkesskade har, under opphold i det land vedkommende arbeider eller ved flytting til dette land, rett til sykepenger etter det kompetente lands lovgivning. Artikkel 54 nr. 1 og 2 tilsvarer artikkel 21 nr. 1 og 4 (1408/71). Vi viser til merknadene til disse bestemmelsene.
Grensearbeidere
Artikkel 53 (1408/71), jf. artikkel 1 bokstav b) (1408/71)
Artikkel 53 gir en særregel for grensearbeidere. Grensearbeidere kan også få ytelser ved yrkesskade utbetalt i det kompetente land. Bestemmelsen tilsvarer artikkel 20 første og andre punktum (1408/71). Vi viser til merknadene til denne bestemmelsen.
8.10.2 - Sykepenger i utlandet ved yrkesskade
Folketrygdloven § 8-55 bokstav e og artikkel 52 bokstav b) og artikkel 61 i forordning 574/72.
I henhold til folketrygdloven § 8-55 bokstav e, har den som er arbeidsufør på grunn av en yrkesskade som går inn under folketrygdlovens kapittel 13, rett til å få sykepenger utbetalt også under opphold i utlandet.
Sykepenger ved yrkesskade under opphold i bostedslandet
Artikkel 52 bokstav b) i forordning 1408/71.
En arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende bosatt i et annet EØS-land enn det kompetente, som rammes av en yrkesskade eller yrkessykdom, har rett til å få sykepenger utbetalt under opphold i bostedslandet fra det kompetente land etter det kompetente lands lovgivning.
Bestemmelsen tilsvarer artikkel 19 nr. 1 (1408/71), se merknadene til denne bestemmelsen.
Artikkel 61 (574/72)
Artikkel 61 gir anvisning på saksrutinene for ytelser etter forannevnte artikkel 52 bokstav b (1408/71). Artikkelen tilsvarer artikkel 18 (574/72), se derfor merknadene til denne artikkelen.
Sykepenger under opphold i eller flytting til et annet EØS-land
Artikkel 55 nr. 1 og 2 (1408/71)
Artikkel 55 omfatter EØS-borgere som har rett til sykepenger for en yrkesskade etter det kompetente lands lovgivning. De har rett til sykepenger etter dette lands lovgivning under opphold i andre EØS-land i følgende tilfeller:
|
a) |
dersom de oppholder seg i et annet EØS-land, eller |
|
b) |
dersom de har fått tillatelse av den kompetent institusjon til å reise tilbake til bostedslandet eller til å flytte til et annet EØS-land, eller |
|
c) |
har fått tillatelse av den kompetente institusjon til å reise til et annet EØS-land for å få hensiktsmessig behandling. |
• Til bokstav a
Bestemmelsen gjelder bare dersom vedkommende oppholder seg i et annet EØS-land når yrkesskaden eller yrkessykdommen pådras eller forverres.
• Til bokstav b
Retten etter bokstav b forutsetter at det blir gitt særskilt tillatelse. Slik tillatelse kan etter artikkel 55 nr. 2 bare nektes dersom reisen kan forverre vedkommende helsetilstand eller vanskeliggjøre den medisinske behandling. Bestemmelsen tilsvarer artikkel 22 nr. 1 bokstav b ii (1408/71), se merknadene til denne bestemmelsen.
• Til bokstav c
Bestemmelsen tilsvarer artikkel 22 bokstav c (1408/71), se merknadene til denne bestemmelsen.
Norge er kompetent land
Dersom Norge er kompetent land, foreligger allerede rett til å få sykepenger utbetalt under opphold i utlandet etter folketrygdloven § 8-55 bokstav e. Vi skiller mellom to situasjoner som må behandles på ulike måter:
|
1. |
En person som har rett til sykepenger på grunn av en yrkesskade etter folketrygdloven § 8-55, og som ønsker å oppholde seg midlertidig i et annet EØS-land i mindre enn 12 måneder, har som hovedregel fortsatt rett til å få sykepengene utbetalt fra folketrygden dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. I slike tilfeller kommer forordningen ikke til anvendelse, og trygdekontoret fortsetter å utbetale sykepengene. |
|
2. |
En person som har rett til sykepenger på grunn av en yrkesskade etter folketrygdloven § 8-55, og som reiser tilbake til bostedslandet eller flytter til et annet EØS-land, kan også ha rett til å få sykepengene utbetalt fra folketrygden i bostedslandet eller i det EØS-land vedkommende flytter til dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. For at sykepengene skal kunne utbetales til et annet EØS-land i slike tilfeller, må vedkommende søke Folketrygdkontoret for utenlandssaker om tillatelse i henhold til artikkel 55 nr. 1 bokstav b ii, jf. nr. 2 (1408/71). Slik tillatelse kan bare nektes dersom reisen kan forverre helsetilstanden eller forringe den medisinske behandling. I slike saker er det Folketrygdkontoret som har vedtaksmyndighet og utbetaler sykepengene. Så lenge mottakeren har rett til kontantytelser ved yrkesskade fortsetter Norge å være kompetent land også i forhold til andre trygdeytelser. Tilflyttingslandet må gjøres oppmerksom på at vedkommende person mottar ytelser fra folketrygden. |
Artikkel 64 (574/72)
Etter artikkel 64 må man for å få rett til sykepenger etter artikkel 55 (1408/71) under opphold i et annet EØS-land, gå fram på samme måte som for artikkel 52 (1408/71), altså slik det framgår av den foran omtalte artikkel 61. Bestemmelsen tilsvarer artikkel 24 (574/72). Vi viser til merknadene til denne artikkelen.
8.10.3 - Beregning av kontantytelser ved yrkesskade
Artikkel 58 i forordning 1408/71.
Artikkel 58 (1408/71) tilsvarer artikkel 23 (1408/71), som gjelder sykepenger generelt. Vi viser til merknadene til denne artikkelen.
8.10.4 - Sammenlegging av tidligere forbruk av sykepenger ved yrkesskade
Artikkel 62 nr. 2 i forordning 1408/71 og artikkel 74 i forordning 574/72.
Artikkel 62 nr. 2 (1408/71)
Dersom retten til å motta ytelser etter ett EØS-lands lovgivning er tidsbegrenset, kan den kompetente institusjon ta hensyn til det tidsrom ytelsene allerede er blitt gitt fra et annet EØS-lands institusjon. Bestemmelsen tilsvarer artikkel 35 nr. 4 (1408/71), som gjelder kontantytelser ved sykdom generelt. Vi viser til merknadene til denne artikkelen.
Artikkel 74 (574/72)
Ved gjennomføring av artikkel 62 nr. 2 (1408/71) kan, i henhold til artikkel 74 (574/72), den institusjon som skal betale ytelsene kreve opplysninger fra et annet EØS-land om for hvilke tidsrom sistnevnte institusjon har utbetalt ytelse for det samme sykdomstilfellet. Bestemmelsen tilsvarer artikkel 33 (574/72), se merknadene til denne bestemmelsen.